NO155646B - Sentrifugalapparat for gass/vaeskekontakt. - Google Patents

Description

Anordning for frembringelse av et av belastningen i en heisekupe avhengig signal for heisestyringene.

Oppfinnelsen angår en anordning for frembringelse av et av belastningen i en . heisekupe avhengig signal for heisestyringene.

Ved heiser er det for gjennomføring av

en rasjonell drift nødvendig at styringer tilføres informasjoner eller signaler som angir eller er i avhengighet av størrelsen av belastningen i kupeen, f. eks. blir i de enkleste tilfeller med trykknappstyring for personheiser kallesignalene fra etasjene av-brutt av opptattsignalet så snart det befinner seg minst en person i kupeen. Dermed kan bare denne eller disse personer disponere over heisen, og det kan ikke fore-komme at denne utenfra styres til et ikke ønsket sted. Et annet eksempel er fullast-signalet ved heiser med samlestyring. Denne styringstype er forsynt med en signal-magasinering, og heisen utfører i rekke-følge alle ordrer mottatt fra kupeen eller etasjene som ligger i samme fartretning. Det er nu ikke hensiktsmessig om heisen stopper ved signal fra en etasje hvis heisen allerede er full, og ingen skal ut. Dette vil nemlig bety tidstap og nedsatt kapa-sitet. Styringer for heiser med samlestyring blir derfor ved fullsatt kupe påvirket slik av et fullastsignal at kupeen ikke reagerer på kallesignaler fra etasjene.

Lastmåleanordningens oppgave er nu å frembringe signaler «opptatt», «fullast» eller ytterligere signaler som «overbelastet» eller «brøkdeler av fullast».

Denne oppgave er ikke enkel å løse, da

signalene må avgis uavhengig av hvorledes personene fordeler seg i kupeen, eller i hvilket hjørne der er plassert en last. Slike vanskeligheter opptrer særlig ved store kupeer slik som f. eks. kommer i betraktning for båreheiser, når der ved bare en enkelt person i kupeen skal avgis et opp-tattsignal uavhengig av hvor denne person står. Det er f. eks. kjent en lastemålean-ordning som består av en i kupeen vertikalt bevegelig lagret plattform og av motvekter samt en koblingsanordning. Motvektene er anordnet slik at de trykker plattformen mot et motlager. Svarer belastningen av plattformen til disse motvekter, eller er den større enn disse, senkes plattformen og påvirker en bryter. Ved hjelp av sammen-koblede vektstenger i likhet med en pa-rallellogramføring er det riktignok sørget for at signalgivningen er uavhengig av det sted hvor lasten på plattformen befinner seg, men alt etter størrelsen av motvekten er det bare mulig med ett signal: «opptatt - fri» eller «fullast - ingen fullast». Videre kan det ikke oppnås mellomliggende an-givelser med hensyn til belastningen av kupeen med en slik anordning, slik at de ikke er praktisk brukbare for moderne heiseanlegg.

Andre hittil kjente konstruksjoner li-der av forskjellige ulemper. Således reagerer forskjellige anordninger med forskjellig følsomhet alt etter det sted hvor lasten i kupeen befinner seg. Ved andre konstruksjoner blir hele kupeen trukket inn i lastmålingen slik at følsomheten for relativt små lastendringer er utilstrekkelig.

I andre tilfeller kan lengden av heise-tauet eller hengekabelen ha en innvirk-ning på lastmålingen, slik at følsomheten varierer med det sted hvor kupeen befinner seg i heisesjakten.

Alle disse vanskeligheter kan avhjelpes ved anordningen ifølge oppfinnelsen som er karakterisert ved at plattformen er un-derstøttet av flere over kupegulvet eller en kuperamme fordelte mekaniske, hydrauliske, pnevmatiske eller elektriske måleorganer som reagerer på den lokale belastning av plattformen ved lengdeendring, og som ved hjelp av måleverdiover f ørende kobline-sdeler er sammenkoblet med et sentralt måleorgan som angir middelverdien til alle de understøttende måleorganer og som påvirker en elektrisk signalkrets i avhengighet av denne middelverdi.

Videre trekk og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den utførlige beskrivelse av utførelsesformer som er angitt i det følgende, og av de tilhørende tegninger, hvor

fig. 1 viser en heisekupe i snitt,

fig. 2 viser en mekanisk funksjone-rende utførelsesform for anordningen ifølge oppfinnelsen med et mekanisk signalgiver-element.

Fig. 3 viser en støttefjær for plattformen,

fig. 4 viser et induktivt signalgiver-element, og

fig. 5 illustrerer en hydraulisk funksjo-nerende utførelsesform for anordningen ifølge oppfinnelsen med et induktivt sig-n algiver-element.

Fig. 1 tjener til å illustrere det problem som ligger til grunn for oppfinnelsen. Når den ■ i en heisekupe 1 på plattformen 3 hvilende last skal bestemmes, må der nød-vendigvis for noenlunde nøyaktige målin-ger sør<g>es for at kupeens vekt ikke kommer i betraktning. Dette kan bare skje derved at lasten veies innenfor kupeen 1 (veies i den videste betydning av dette ord). Dette betinger at plattformen 3 er bevegelig anordnet i forhold til selve kupeen 1. For å tilveiebringe en slik bevegelig anordning kan det anvendes støttefjærer 4. Alle støttefjærer 4 skal ved samme belastning sammentrykkes i samme grad, en betingelse som i praksis kan realiseres uten vanskeligheter. I avhengighet av hvor lasten befinner seg på plattformen fordeler kreftene og dermed også deformasjonen av de enkelte fjærer seg forskjellig. Ved en bestemt last er deformasjonen av fjærene imidlertid uavhengig av om plattformen

forutsettes å være fullstendig stiv, eller om den bøyer seg mer eller mindre. I praksis vil man alltid søke bare å utføre plattformen så stiv som ubetinget nødvendig. Som en vesentlig forutsetning for oppfinnelsen antas at plattformen ved belastning bøyes mer eller mindre, og det stilles den oppgave til tross for denne bøyning og til tross for lokalt forskjellig anordnete belastninger å oppnå en for heisestyringen brukbar belastningsbestemmelse.

Fig. 2 viser en ifølge oppfinnelsen ut-ført anordning med angivelse av de ve-sentlige detaljer. Den lett byggede plattform 3 er ved hjelp av fjærene 4, som alle skal ha samme fjærkonstant, avstøt-tet ved sine fire hjørner mot bunnrammen 2 i kupeen. Disse fire støttepunkter repre-senterer målesteder i hvilke de ved belastning opptredende vertikalendringer av plattformen 3 i forhold til kuperammen 2 bestemmes. De øvre ender av to og to støt-tefjærer 4 er forbundet med hverandre ved hjelp av en stiv tverrstang 6. Midten av de to tverrstaver 6 er videre forbundet med hverandre ved hjelp av en langsgående stang 7. Det forutsettes at hver av de fire støttefjærer 4 er forskjellig tungt belastet. For hvert støttepunkt er derfor avstanden mellom plattform og kuperamme, dvs. fjærhøyden, forskjellig. Da som angitt, to og to støttefjærer 4 er forbundet med hverandre ved hjelp av en tverrstang 6, vil midten av hver tverrstang 6 innta en stilling svarende til middelverdien av høy-dene for de to støttefjærer 4, som er forbundet med vedkommende tverrstang. Disse midtpunkter av de to tverrstenger 6 er videre forbundet med hverandre ved hjelp av en stiv tverrstang 7, slik at midten av denne tverrstang 7 vil ha en avstand fra kuperammen 2 som svarer til middelverdien av alle fire støttefjærhøyder. Dette midtpunkt av den langsgående stang 7 kan opp-fattes som et bevegelig målepunkt 8. Sammenligningspunktet er et fast punkt 9 i kuperammen. Avstanden fra målepunktet 8 til sammenligningspunktet 9 er avhengig

av belastningen, men uavhengig av hvorledes lasten fordeles på de enkelte støtte-fjærer 4. Det er hensiktsmessig å anordne støttefj ærene 4 og stangsystemet 6, 7 sym-metrisk. Midten av stangen 7 ligger da ved midtpunktet av plattformen, og på til-svarende måte brukes midtpunktet for kuperammens bunn 2 som sammenligningspunkt 9.

Avstandsendringen mellom de to punk-ter, målepunkt 8 og sammenligningspunkt 9 må omformes til et elektrisk signal som kan påvirke styringen,

Denne omforming kan f. eks. skje mekanisk. I dette øyemed kan der være anordnet en enarmet vektstang 10 hvis ene ende er dreibart lagret i en i kuperammen 2 innsatt stang 16, og hvis annen ende arbeider i en i signalkretsen innkoblet trykkbryter 11. Målepunktet 8 påvirker vektstangen 10 i et angrepspunkt som hensiktsmessig ligger nær sammenligningspunktet 9, slik at det oppnås en tilstrekke-lig forstørrelse av målestrekningen i om-rådet for trykkbryteren 11. Vektstangen 10 kan ved hjelp av en fjær holdes i sin hvilestilling. Hvilestillingen kan imidlertid også sikres under utnyttelse av egenvekten av vektstangen 10. Stangen 7 bærer f. eks. ved midten en bro 17 i hvilken der er festet en stillskrue som vektstangen 10 ligger an mot.

For å unngå kantnineer og forskyvnin-ger kan tverrstengene 6 være forbundet med støttefjærene ved hjelp av kuleledd 5: og stangen 7 kan være forbundet med tverrstengene 6 ved hjelp av kuleledd 18 Plattformen 3 støtter seg bare på støtte-fjærene 4, og kan være bygget meget lett. da dens eventuelle bovninger ikke innvir-ker på måleresultatet. Det er selvfølgeli<g>1 at det istedenfor to tverrstenger 6 og en langsgående stang 7 kan benyttes to f. eks. diagonalt anordnede tverrstenger som krys-ser hverandre.

Fig. 3 viser en støttefjær 4 i snitt. Til kuperammen 2 er festet et nedre hylse-legeme 19. oe plattformen 3 bærer en øvre hylse 20. De to hylser 19 og 20 danner til-sammen et hulrom i hvilket støttef i æren 4. som ved hjelp av skruen 17 står under for-spenning, er anbragt. Den øvre hylse 20 griper over den nedre hylse 19 slik at det mellom de to hylseveeger 19. 20 dannes et ringformet mellomrom 22. Dette mellomrom er nødvendig for å kunne oppta og samtidig begrense de horisontale forskyv-ninger som kan opptre ved ensidig belastning av kupeen.

Fortrinnsvis benyttes der to grense-verdier for lasten. Den nedre grenseverdi skal f. eks. svare til den minste belastning av kupeen, f. eks. vekten av en person, og den øvre verdi til heisens maksimale til-latte belastning. Den minste belastning kan f. eks. settes til 40 kg, mens den maksimale belastning kan utgjøre 2—3 tonn. Fjærer som ved en belastning på 2—3 tonn gir en maksimal fjæring f. eks. på 5 mm, som kan være ønskelig av hensyn til nivellerin-gen og gulvet, vil ved en minimumsbelast-ning på 40 kg nesten ikke reagere merk-bart. Det er derfor hensiktsmessig å ut-føre støttefjærene todelt. En indre lengre fjær med mindre fjærkonstant er f. eks. omgitt av en annen ytre fjær med større fjærkonstant. Den indre fjær reagerer på den minimale belastning, og har f. eks. for den minimale belastning en sammentryk-ning på f. eks. 1 mm. Ved større belastning vil praktisk talt bare den ytre fjær være virksom, og der står for denne en sam-mentrykning på 4 mm til disposisjon for maksimal last. På denne måte kan store og små belastninger bestemmes med tilstrek-kelig nøyaktighet for heisestyringene.

En annen mulighet for å omforme distanseendringen mellom målepunktet 8 og sammenligningspunktet 9 til et elektrisk signal er illustrert på fig. 4. Ved målepunktet 8 for stangen 7 festes et dykkeanker 12 som griper inn i en dykkespole 13 som er festet til kuperammen 2 ved dens midtpunkt 9. Induktiviteten av dykke-spolen 13 angir et mål for neddyknings-dybden av dykkeankeret 12 og dermed et mål for forskyvningen av målepunktet 8 i forhold til kuperammens midtpunkt 9.

En ytterligere mulighet for dannelse av middelverdien av alle fire støttefjær-defor-meringer er illustrert på fig. 5. Støttefjær-ene 4 er forbundet med hydrauliske sylindre 14. Alle disse sylindre er forbundet med hverandre ved hjelp av trykkledninger 23, 24, og munner ut i en volumboks 15, hvis lengde er proporsjonal med voluminnhol-det. Den av alle sylindre 14 fortrengte væske medfører en proporsjonal forlen-gelse av måleboksen 15. Bevegelsen av den-nene kan nu ved hjelp av de allerede be-skrevne anordninger, f. eks. et dykkeanker 12 og en dykkespole 13 overføres til et elektrisk signal, og angir middelverdien, res-pektive summen av alle f jærdef ormas joner og derved et mål for belastningen.

Likeledes kan der istedenfor den hydrauliske sylinder anvendes det allerede be-skrevne dykkeanker 13, hvorunder middel-verdiene dannes på elektrisk vei. Det er også mulig å erstatte det som sentralt måleorgan tjenende dykkeanker med en spole med en strekningsmålestrimmel.

Den tekniske utformning av denne og videre konstruktive modifikasjoner ligger innenfor rammen av en gjennomsnittfag-manns kunnskaper, og trenger derfor ikke her å beskrives i detalj.

Med disse ifølge oppfinnelsen utførte anordninger kan de i heisekupeen fore-kommende belastninger bestemmes med en for heiseanleggets styring fullstendig til-strekkelig nøyaktighet uavhengig av hvor lasten på plattformen befiner seg, og uavhengig av om gulvet i kupeen bøyes ned.

Herunder blir forholdsvis små belastninger

registrert likeså sikkert som maksimale belastninger.

Claims (12)

1. Anordning for frembringelse av et av belastningen i en heisekupe avhengis signal for heisestyringen, ved hvilken den ved belastning optredende forskyvning av den i heisekupeen i vertikal retning beve-

gelig lagrete plattform er anvendt til på-virkning av en elektrisk styrekrets, karakterisert ved at plattformen (3) er understøttet av flere over kunegulvet (2) eller en kuperamme fordelte mekaniske, hydrauliske,, pnevmatiske eller elektriske måleorganer (4, 14) som reagerer på den lokale belastning av plattformen (3) ved lengdeendring, og som ved hjelp av måie-verdioverførende koblinesdeler (6, 7 resn. 23. 25) er sammenkoblet med et sentralt måleorgan (10 reso. 12. 13) som aneir middelverdien av måleverdiene til alle de un-derstøttende måleor<g>aner og som påvirker en elektrisk sienalkrets i avhengighet av denne middelverdi.

2. Anordning som aneitt i påstand 1.karakterisert ved at de understøt-tende måleorganer består av ved de fire hjørnepartier av kuneeulvet (2). resc kuperammen anbragte støttefjærer (4) som har samme fjærkonstant oe at de måle-verdioverførende koblingsdeler danner et vektarms<y>stem som har et beveeelie målepunkt (8) hvis forskyvning i forhold til et fast sammenligningspunkt ved kuneens bunn ansrir middelverdien av støttefj ære-nes vertikale bevegelser.

3. Anordning som angitt i påstand 2.karakterisert ved at de øvre ender av to os to langs samme side av kupegulvet ligeende støttefjærer (4) parvis er forbundet med en tverrstang (6) og at midten av de to tverrstenger (6) er forbundet med en langsgående stang (7), idet midten av den langsgående stang danner det bevegelig målenunkt (8).

4. Anordning som angitt i påstand 2.karakterisert ved at de øvre ender av to og to diagonalt overfor hverandre lig-gende støttefjærer er forbundet med hverandre ved hjelp av kryssvis anordnede stenger, og at midtnunktet av den ene stang er sammenkoblet med midtnunktet av den annen stang, og at det sistnevnte midtpunkt danner det bevegelige målepunkt (8).

5. Anordning som angitt i påstand 3 eller 4, karakterisert ved at sten- gene (6, 7) er forbundet med støttefjærene (4) og med hverandre ved hjelp av kule-' ledd (5, 18).

6. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at hver støttefjær (4) består av et fjærpar omfattende to fjærer med forskjellige fjærkonstanter.

7. Anordning som angitt i påstand 6, karakterisert ved at fjæren med den største fjærkonstant er anordnet ko-aksialt innenfor fjæren med minst fjærkonstant, og aksialt strekker seg noe opp over denne.

8. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at måleorganene som understøtter plattformen (3) består av hydrauliske sylindere (14) som er anordnet ved de fire hjørner av kupebunnen (2) resp! kuperammen, hvorunder deres stempler er forbundet med den av fjærene (4) under-støttede plattform og at de hydrauliske sylindere (14) er forbundet med hverandre ved hjelp av trykkledninger (23, 24) som munner ut i en volumboks (15) som er forbundet med måleorganet som angir middelverdien, hvorunder den fri ende av stempelstangen danner et bevegelig målepunkt (8), hvis forskyvning i forhold til et fast sammenligningspunkt ved kupebunnen angir middelverdien av stempelfor-skyvningene i de hydrauliske sylindere.

9. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de understøt-tende måleorganer består av i de fire hjørneområder av kupegulvet (2), resp. kuperammen anbragte dykkespoler (13), og i disse neddykkende, med den av fjærer (4) understøttede plattform (3) fast for-bundne dykkeankere (12), hvis spoler for dannelse av en middelverdi er koblet i differensialkobling.

10. Anordning som angitt i påstand 1, samt en av påstandene 3, 4 eller 8, karakterisert ved at det sentrale måleorgan som angir middelverdien består av en bryter (11), hvis betjeningsorgan er forbundet med det bevegelige målepunkt (8) ved hjelp av en vektstang (10), som er dreibart lagret på en bæredel på kupebunnen resp. kuperammen.

11. Anordning som an<g>itt i påstand 1 og en av påstandene 3, 4 eller 8, karakterisert ved at det sentrale måleorgan består av en på en bæredel på kupebunnen, resp. kuperammen (2), festet dykkespole (13), i hvilken der dykker ned et dykkeanker (12) som står i forbindelse med det bevegelige målepunkt (8).

12. Anordning som angitt i påstand 1 og en av påstandene 3, 4 eller 8, karakterisert ved at det sentrale måleorgan utgjøres av en mellom det faste sammenligningspunkt ved kupegulvet (2) resp. kuperammen og målepunktet (8) oppspent streknings-målestrimmel.