NO155515B - Inspeksjonssonde for roerledning. - Google Patents

Abstract

En inspeksjonssonde for rørledning har minst en. elastisk drivhette (2,3) montert rundt sondelegemet (1) for kontakt med innerveggen av rørledningen (6). for derved å frembringe en trykkforskjell over drivhetten, slik at sonden derved drives frem langs rør-ledningen. En ring av kanaler (19) strekker seg gjennom sondelegemet (1) for å slippe fluid forbi drivhetten,. idet hver kanal er utstyrt med en reguleringsventil (20) for regulering av fluidstrømningen gjennom vedkommende kanal (19). Reguleringsutstyr (21) er anordnet for å. åpne og lukke reguleringsventilene (20) i avhengighet av sondens hastighet, for derved å innstille sondens bevegelseshastighet i samsvar med en ønsket hastighetsverdi.. 9 g-, 4 23 3 } té

Description

Elektrisk kobling for et mateapparat

for forbindelse av formstykker og rør

av sveisbart kunststoff.

Ved forbindelse av deler av sveisbart kunststoff kan som kjent den nbdvendige varme til frembringelse av en tilstand hvor forbindelse «r mulig oppnås ved elektrisk motstandsoppvarming av en på forbindelsesstedet anordnet, strbmfbrende ledning. Særlig blir ror av termoplastisk kunststoff,som polyetylen, på denne måte for-bundet med tilsvarende rortilkoblinger eller fittings, idet såkalte og i det folgende betegnet som sveisefittings, blir brukt, hvori er innlagt en varmetråd, som for utforelse av sveisingen blir tilkoblet en elektrisk strbmkilde, fortrinnsvis over en stikkontaktforbindelse,

Det er klart at fremstillingen av en feilfri sveiseforbin-delse forutsetter tilforselen av en innen bestemte grenser holdt energimengde, som, retter seg etter forbindelsesstedets dimensjoner og andre faktorer, så som materialbeskaffenhet, formstykkenes ut-forming osv. Men også varmeytelsen må tilpasses den aktuelle for-Kfr. kl. 39a<2->19/02 bindelse for at den nbdvendige temperatur til frembringelse av den tilstand hvor forbindelse er mulig kan oppnås med sikkerhet, men en skadelig raaterialoveroppheting kan unngås. Det er derfor i bruk hjelpeapparater som tillater en dosering av energitilfbrselen i av-hengighet av tiden og en avtrapping av ytelsen og som for det meste blir drevet av vekselstrbmnettet, eventuelt av et nbdstrbmaggregat. Det er felles for de kjente apparater til dette formål at for en bestemt forbindelsesstbrrelse er strommens varighet gjort avhengig av varmeytelsen på den måte at den ved hver sveiseoperasjon tilforte energimengde alltid er omtrent den samme. Derved blir altså de av-vikelser og svingninger i ytelsen - som kan anta et betydelig omfang - som stammer f.eks. fra nettets spenningssvingninger, tatt med på kjopet. Inndelingen av varmeytelsen i trinn skjer videre ved apparater av kjent utforelse ved hjelp av en trinntransformator, som gjor apparatene uhåndterlig tunge. For fullstendighets skyld skal nevnes at det også er blitt forsbkt ved en gitt stbrrelse av sveiseforbindelsen å arbeide med konstant oppvarmingstid, under hvilken nettets spenningssvingninger ble utlignet ved manuell innstilling av en regulertransformator.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å skaffe et hen-dig apparat som er fri for de tidligere utforelsers mangler og til-fredsstiller kravene i praksis. Den angår således et mateapparat bestemt for tilkobling til vekselstrbmnettet for en dosert energilevering med effekt etter valg for forbindelse av formstykker og ror av sveisbart kunststoff ved elektrisk motstandsoppvarming. Koblingen ifblge oppfinnelsen utmerker seg ved at den til overfo-ring av oppvarmingsstrbmmen fra nettet til forbrukeren tjenende strorakrets for å oppnå en avpasning av oppvarmingseffekten etter sveiseforbindelsens stbrrelse inneholder innstillbare, spennings-stabiliserende effektstyremidler som f.eks. ved fase-tilpasning arbeider med forskjelligartet utnyttelse av den gitte nettspenning, og for avpasning av oppvarmingsenergien står under innvirkning av innstillbare, tidsavhengige kobleraidler som er uavhengige av de elektriske stbrrelser som påvirker oppvarmingseffekten.

Idet nå den innstilte varmeeffekt som tilsvarer den forbindelse som skal sveises, på i og for seg kjent måte blir automatisk stabilisert, dvs. blir gjort uavhengig av nettets spenningssvingninger, er opprettholdelsen av de foreskrevne temperaturgren-ser sikret, og tilpassing av oppvarmingstiden til nettets svingninger for nbyaktig dosering av varmeenergien blir overflodig. Effektens inndeling i trinn ved forskjellig utnyttelse av nettspenningen skjer fortrinnsvis uten effekttransformator, særlig ved anvendelse av en "fasesnittstyring" , fweks. ved hjelp av thyratron-ror eller på lignende måte arbeidende styrbare koblelementer. Derved oppnås betydelige vektbesparelser.

Et utfbrelseseksempel på gjenstanden ifblge oppfinnelsen skal forklares i forbindelse med tegningen, som viser et blokkskjema for mateapparatet.

På figuren er 2 en innstillbar effektstyrekobling hvormed den avgitte ytelse (varmeeffekt) ved forskjellig utnyttelse av den gitte nettspenning blir tilpasset sveiseforbindelsen henholdsvis sveisetilkoblingens normalverdier. Varmestrbmkretsen forlbper fra arbeidssiden av en kontaktors 22 kontakter 26, 28 og over kontakt-stiftene 30, til hvilke sveisefittingen 20 er koblet. Effektstyrekoblingen 2 står under innflytelse av en stabiliseringskobling 4, som bevirker at den valgte varmeytelse blir konstant innenfor sne-vre grenser uavhengig av nettspenningens svingninger. En nettdel 6 sorger for den interne mating av de forskjellige strbmkretser.

Ved umagnetisert kontaktor 22, så lenge det ikke består sveiseberedskap, er angjeldende fittings 20 skilt fra varmestrbm-kretsmateledningene 7, dog fortrinnsvis over kontaktenes 26, 28 hvileside og ledningene 17 tilknyttet en utjevningskobling 14. Denne dannes i det vesentlige ved hjelp av en motstandsmålebro med forster-ker for differansespenningen henholdsvis strbmmen i nullgrenen, idet koblingen ved frembrakt utjevning avgir et signal over en ledning 15. Ved en fastsatt rekke av forskjellige stbrrelser av fittings fremstiller varmetrådens motstand et entydig mål for stbrrelsen av de i byeblikket tilknyttede fittings og dermed for den til sveising nbdvendige effekt.

Utligningsorganet 16 for målebroen 14 kan derfor med for-del tilkobles effektstyrekoblingens 2 innstillingsmidler, f.eks. mekanisk ved hjelp av to trinnkoblere med felles aksel (antydet ved den strek-prikk-trukne linje 5). Derved blir den til de foreliggende fittings passende ytelse tvangsmessig fastlagt, alt for sveiseprosessen blir innledet. Utligningen henholdsvis innstillin-gen av effektstyrekoblingen, kan ved anvendelse av en selvutlignende bro også skje automatisk. Under utligningen, altså ved umagnetisert kontaktor 22, står hylsene 30 og angjeldende fittings 20 utelukkende under lav spenning (mindre enn 50 henholdsvis 40 volt og ved elektro-magnetisk sammenkobling skilt fra strbmkilden), hvilket utelukker

at betjeningspersonalet utsettes for fare*

Etter avsluttet utligning, hvilket f.eks. blir antydet

ved en signallampe, er magnetise ringen av kontaktoren 22 fri over ledningen 15 og omkoblingskontaktens 24 hvileside. På forhånd blir den nbdvendige sveisetid fastlagt ved en tidsangiver 10 med innstillingsmidler 12, hvilket f.eks. kan skje ved sammenkobling med den ovenfor beskrevne utligning. Ved betjening av startknappen 32 blir nå den (utlbsningsforsinkende) kontaktor 22 magnetisert, hvor-ved over kontaktenes 26, 28 arbeidsside, angjeldende fittings blir tilkoblet varmestrbmkretsens mateledninger 7, dvs. sveiseprosessen blir innledet. Kontaktoren 22 holdes over kontaktens 24 arbeidsside i en fra tidsgiveren 10 utgående holdestrbmkrets 13. Etter forlbpet av den innstilte sveisetid blir denne strbmkrets brutt i tidsgiveren og dermed avbrytes sveiseprosessen automatisk. Til for tidlig, vilkårlig avbrytelse av sveisingen er det anordnet en stoppeknapp 34.

Det regelmessige forlbp av strommen under sveisetiden over-våkes av en overvåkningsdel 8 på grunnlag av spenningsfallet over en i varmestrbmkretsens mateledninger 7 innkoblet motstand 18. Hvis det opptrer en uforutsett strbmavvikelse, særlig et strbmbrudd, av-bryter overvåkingsdelen sveiseprosessen og vafis,er forstyrrelsen fortrinnsvis ved et optisk signal.

Mateapparatet kan i det vesentlige være konstruert av i og for seg kjente delstromkretser. Særlig lar effektstyringen seg rea-lisere ved forskjellig utnyttelse av den disponible nettspenning ved hjelp av en "fasesnittstyring" (forandring av strbmvinkelen ved hjelp av thyratroner e.l.). Stabilisering av varmespenningen kan derved bli virkeliggjort, idet thyratronets gitterspenning blir gjort avhengig av nettspenningen på den måte at en stigning av nettspenningen henger sammen med en tilsvarende okning av tenningsfor-sinkelsen. På den måte kan den innstilte varmeeffekt holdes konstant på + 2% ved nettspenningssvingninger opp til + 15%. En annen mulig-het for trinnvis effekt består naturlig-vis i anvendelsen av omkobl-bare forkoblingsmotstander. I dette tilfelle anbefales det å av-stemme disse slik i forhold til forbrukermotstandene at det for alle storrelser av fittings alltid foreligger den samme motstands-sum. Ved relativt små varmestrommer kan innflytelsen på varmeeffekten av over- og underspenninger ved apparatinngangen også reduseres på kjent måte ved en forkoblet jernhydrogenmotstand eller lignende.

Takket være den nevnte stabilisering av effektstyremidlene er en korreksjon av varmetiden på grunn av strbmkildens spenningssvingninger unodvendig. Derved minskes omkostningene for tidskoble-midlene tilsvarende. Det kan f.eks. anvendes en enkel mekanisk tids-bryter eller en elektronisk tidsstyrekobling (RC-ledd med variabel tidskonstant),

Det beskrevne mateapparat lar seg særlig på grunn av ute-latelsen av en reguleringstransformator utfore lettere og hendigere enn de tidligere apparater. Varmeeffekten og varmetiden (energien) blir overholdt uavhengig av hverandre. En sveising med feil effekt som ikke er avpasset etter den tilkoblede type fitting, er ikke mulig.

Claims (3)

1. Kobling for mateapparat bestemt for tilkobling til vekselstrbmnettet for dosert energilevering med valgbar effekt for forbindelse av formstykker og ror av sveisbart kunststoff ved elektrisk motstandsoppvarming, karakterisert ved at den for over-foring av oppvarmingsstrbmmen fra nettet til forbrukeren (20) tjenende strorakrets (7) for å oppnå en tilpasning av oppvarmingseffekten til sveiseforbindelsens stbrrelse inneholder innstillbare, spennings-stabiliserende effektstyremidler (2) som f.eks. ved fasetilpasning arbeider med forskjelligartet utnyttelse av den gitte nettspenning, og for tilpasning av oppvarmingsenergien står under innvirkning av innstillbare, tidsavhengige koblemidler (10), som er uavhengige av de elektriske stbrrelser som påvirker oppvarmingseffekten,

2. Kobling ifblge krav 1, karakterisert ved automatisk styrbare koblemidler (22,26,28) for oppvarmingsstrbmkretsen, som ved ikke sveiseriktig innstilling av apparatet adskillér oppvarmingsstrbmkretsen fra effektstyremidlene (2).

3. Kobling ifblge krav 2, karakterisert ved en under lav spenning stående utligningsstromkrets (14) som over koble-midlenes (26,28) hvilestilling er koblet til oppvarmingsstrbmkretsen og hvis utligningsraidler (16) er tilkoblet effektstyremidlene (2).