NO154680B - Anordning ved anlegg for fiskeoppdrett. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved anlegg for fiskeoppdrett av den art som består av en nettpose som er nedsenket i vann og fastholdt ved sin øvre kant i flytelegemer.

Oppdrett av fisk i landbaserte bassenger har foregått i lange tider. Det har imidlertid da vært tale om typiske fersk-vannsfisk, og det har vært drevet i mindre målestokk, f.eks.

i forbindelse med en restaurant eller lignende. Først etter at man tok i bruk anlegg for fiskeoppdrett der en nettpose henger ned i sjøen og fastholdt ved sin øvre kant i flytelegemer, har det blitt industrielt interessant. Slike anlegg blir selvfølgelig langt billigere med hensyn til anleggsom-kostninger enn landbaserte anlegg, slik at det kan drives i stor målestokk. I mange henseender er den norske kysten meget velegnet for fiskeoppdrett i anlegg av den ovennevnte art. Kysten er lang, og det er et utall av fjorder, fjord-armer og viker som er egnet for anlegg av denne art, da det finnes relativt smult farvann og god vannfornyelse. Den negative faktoren er imidlertid vanntemperaturen. Den fisken som oppdrettes i disse anleggene kommer fra settefiskanlegg og settes ut som smolt. Smolt er et stadium mellom fiske-

yngel og voksen fisk, et stadium da laksefisk vandrer fra elven hvor de er klekket og ut i saltvann. Det er uten videre klart at fisken er mest tander og ømfintlig i tiden etter at den settes ut fra settefiskanlegget til oppdrettsanlegget.

Ved store deler av den norske kysten kan derfor utsetting

av fisk bare foregå i tiden juni/juli, da man har såpass varmt vann at ikke dødeligheten blir uakseptabel. Dette skaper imidlertid et stort problem for settefiskanleggene som får smoltifisert fisk hele året med den teknikk som er utviklet på dette området. Problemet ved settefiskanleggene er at hvis smoltifiseringen kommer for langt i ferskvann, er fisken tander og dødeligheten blir stor. Med de oppdrettsanlegg man har i dag, må da den smoltifiserte fisken anbringes mørkt og vente på høyere temperatur i sjøen. Dette er selv-

følgelig en svært fordyrende faktor.

Den lave gjennomsnittstemperatur i sjøvannet ved norskekysten bevirker også en lang veksttid. Normalt er vekst-tiden i norske anlegg fra smoltstadiet til slaktevekt, ca.

4 kg, fra 24 - 32 måneder.

En faktor som innvirker meget ugunstig på dødeligheten, er at ekskrementer og foravfall som faller ned fra anlegget på havbunnen vil råtne, og frembringe gass som stiger opp i anlegget som gassbobler. Dette har vist seg å ha en meget ugunstig virkning på fisken, og er særlig fare for fisken i den kalde årstiden. I tillegg til denne gassen strømmer det stadig opp gass fra selve havbunnen som kommer av at slam på bunnen, som oppstår på grunn av nedfall av naturlig fore-kommende vekst i vannet, råtner og avgir gass. Denne gass-dannelsen bevirker at oppdrettsanlegg av den ovennevnte art ikke kan plasseres i små, rolige poller og viker med grunt vann. Dette ville selvfølgelig av andre årsaker være en meget gunstig plassering for anleggene.

Det har også vist seg at saltgehalten har stor innvirkning på fiskeveksten. Store deler av Norskekysten tilføres friskt havvann som har en saltgehalt på 3-4%. Med så høy saltgehalt blir veksten redusert i forhold til en saltgehalt mellom 2 og 3%, og dette har selvfølgelig en meget stor innvirkning på anleggenes økonomi. I dag vil derfor anleggene først og fremst bli anbragt der det er en viss tilførsel av ferskvann. Alle disse faktorene tilsammen gjør at det til tross for den lange kysten ikke er så mange steder som er velegnet til plassering av fiskeoppdrettanlegg.

Fra norsk utlegningsskrift nr. 150.741 er det kjent å anordne isolerte vegger rundt en mær. I tillegg til dette er det anordnet isolert topp og bunn over mæren. Ved hjelp av denne innretningen vil man kunne regulere både temperatur, salt-innhold og oksygeninnhold i vannet. Videre kan man i bunnen oppsamle ekskrementer og uoppspist for og samtidig forhindre - - at gass fra bunnen stiger opp i anlegget.

For at et slikt anlegg skal kunne fungere i praksis må det settes bestemte krav til de isolerende veggene. Først og fremst må de være så sterke at de kan motstå strøm og vind,

og samtidig bør de være så fleksible at de som en helhet kan formes på en slik måte at de yter minst mulig motstand under sterke strømforhold. Den viktigste forutsetning er imidlertid at veggene på en enkel måte kan rengjøres for groing og lignende.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å gi anvisning til termisk isolerende vegger for et anlegg for fiskeoppdrett,

som tilfredsstiller de ovennevnte kravene.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning ved anlegg

for fiskeoppdrett av den art som består av en nettpose som er nedsenket i vann og fastholdt ved sin øvre kant i flytelegemer, der det omkring posen er anordnet en termisk isolerende vegg, som forløper fra vannoverflaten ned til en dybde som er minst lik dybden på posen, fortrinnsvis noe dypere, og der det under posen er anordnet en tett, stort sett horisontal skjerm, fortrinnsvis i form av en tett duk som har samme eller fortrinnsvis større flateareal enn nettposens horisontale tverrsnittsareal, som er karakterisert ved at de termisk isolerende veggene består av minst to med innbyrdes avstand nedhengende, vektbelastede duker.

Det har under praktiske forsøk vist seg at det oppnås en

meget god isolering ved hjelp av de doble dukveggene ifølge oppfinnelsen. I løpet av meget kort tid kan anlegget ifølge oppfinnelsen omgjøres til et tradisjonelt anlegg ved ganske,_ enkelt å heise opp de doble dukene. Dette kan være aktuelt i tilfelle det blir et alvorlig strømbrudd både på kraft-

nettet og eventuelt nødaggregatet samtidig. Man må da sørge for at fisken får nytt og oksygenrikt vann ganske enkelt ved

å åpne anlegget. Ved rengjøring heises en duk ad gangen opp og rengjøres, slik at det alltid står en duk i vannet og sørger for at det kondisjonerte vannet innenfor veggen ikke vil strømme ut.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under hen-visning til tegningen, der

figur 1 skjematisk viser en utførelsesform for et anlegg ifølge oppfinnelsen sett rett ovenfra,

figur 2 viser et snitt gjennom anlegget ifølge figur 1 etter linjen II-II i figur 1, og

figur 3 er et snitt gjennom anlegget etter linjen III-III i figur 1.

Anlegget ifølge utførelseseksempelet består av en nettpose^_L_ som er opphengt i flytelegemer 2. Oppdrettsfisk 3 befinner seg inne i denne nettposen. Flytelegemene 2 har fortrinnsvis form av en ring eller ramme, slik at hele den øvre, delen av nettposen 1 kan forankres i flytelegemene. Utenf oj^-f lyte-legemene 2 er det anordnet en gangbane 4 som utvendig bæres av en flytende ramme 5. Ved den ene kortenden av nettposen 1 er det anordnet en arbeidsplattform 6, og ved den andre enden en plattform 17, som bærer en slamkum 18 som skal forklares nærmere nedenfor. Rundt nettposen 1 er det anordnet to nedhengende duker 7 og 8. Dukene er av tett materiale, f.eks. plastduk. Dukene henger i avstand fra hverandre, slik at det blir et mellomrom 9 mellom dem. Den indre duken 8 stikker noe dypere enn nettposen 1, og den ytre duken 7

stikker dypere enn den indre duken. Det vil således bli stående stillestående vann i mellomrommet 9 mellom dukene 7

og 8, og på grunn av at duken 8 stikker dypere enn posen,

vil disse to dukene virke som en effektiv termisk isolerende vegg omkring hele nettposen. På grunn av at duken 7 stikker dypere enn duken 8, vil varmt vann ikke ha noen tendens til

å slippe ut under veggen. Dukene 7 og 8 er belastet ved hjelp av vektlegemer 10 ved den nedre kanten.

Under nettposen 1 er det anordnet en tilnærmet horisontal, tett skjerm 11, fortrinnsvis av et tett dukmateriale. Kantene av duken er festet i en rundtgående stålrørsramme 12, og skjermen har større areal enn nettposen 1, slik at den full-stendig skjermer nettposen fra oppstrømmende gassblærer fra bunnen. Omtrent midt i posen er det anordnet en skillevegg 13, som med sin nedre kant ligger i avstand fra bunnen av posen og med sin øvre kant henger i en flytende plattform 14. Plattformen 14 og skjermen 13 er anordnet i avstand fra posens endevegger, slik at vann kan sirkulere rundt i posen. Som det vil fremgå av figur 3, skråner skjermen 11 inn mot midten slik at den får en svak V-form, og det er likeledes fall på skjermen mot slamkummen 18. Nedfallende ekskrementer og foravfall vil således naturlig samle seg ved skjermens laveste del, og en såkalt strømsetter 15 ved den laveste delen av skjermen vil transportere avfallet til slamkummen. Strømsetteren er i dette tilfellet en langsomtgående propell inne i en dyse. Over hele nettet er det anordnet en luft-putehall 16. Denne plasthallen vil tjene flere hensikter, nemlig for det første vil den virke som en varmeisolerende skjerm, skape bedre arbeidsmiljø, da temperaturen vinterstid vil være langt høyere inne i hallen enn utenfor, skjerme personalet mot vær og vind, vil forhindre dampdannelse over det oppvarmede vannet om vinteren, og vil også forhindre for stor tilførsel av ferskvann under kraftige regnværsperioder.

Til nettposen er det anordnet et resirkulasjonsanlegg for vannet. Dette kan være av en hvilken som helst vanlig type, og er derfor ikke vist på tegningen. Resirkulasjonsanlegget har et innløp og et utløp og til anlegget er det knyttet en lufteinnretning for tilførsel av surstoff til vannet og en oppvarmingsinnretning, som ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis består av en varmepumpe som benytter det omgivende saltvannet som energikilde. Det kan også være anordnet filtre av for-

skjellig og nødvendig art.

Det har vært gjort forsøk med et prøveanlegg, og det har vært foretatt temperaturmålinger av vannet. Dersom man holder en temperatur på 11,5°C innenfor veggene 7,8 og det utenfor veggene er en temperatur på 2°C, vil temperaturen mellom veggene etter en tids bruk holde seg på ca. 8°C. Det viser seg da at det blir en relativt beskjeden varmevandring fra det varme vannet til det omgivende, kalde vannet, slik at man får en relativt god varmeøkonomi.

På arbeidsplattformen 6 kan det lagres nødvendig pumpeutstyr, filtre, luftingsinnretning, varmepumpe og lignende.

På grunn av den fullstendige kontrollen med temperaturen i vann innenfor de isolerende veggene 7,8 oppnås det langt raskere vekst ved utsetting av smolt. Anlegget kan for eksempel inndeles i flere mindre avdelinger, slik at hvert utsett av smolt får sin egen pose i anlegget. Derroro man setter ut smolt fra oktober og hver måned frem til juli neste år, vil den fisken som veide 50 g den 1.10.1985 veie 800 g 1.6.1986, mens den fisk som veier 50 g ved utsetting den 1. april 1986 bare vil veie 150 g 1. juni 1986, og disse fiskene bør ikke gå i samme enhet.

Oppfinnelsen kan ikke bare benyttes i forbindelse med øking av temperaturen på lokaliteter der vannet er så kaldt at veksten nedsettes, men kan også benyttes i forbindelse med områder der havtemperaturen er for høy for enkelte fiskearter, f.eks. i Middelhavet. Her kan man hente opp kaldere vann fra større dyp, slik at man kan holde passe temperatur.

Claims (2)

1. Anordning ved anlegg for fiskeoppdrett av den art som består av en nettpose (1) som er nedsenket i vann og fastholdt ved sin øvre kant i flytelegemer (2) , der det omkring posen er anordnet en termisk isolerende vegg (7,8), som forløper fra vannoverflaten ned til en dybde som er minst lik dybden på posen, fortrinnsvis noe dypere, og der det under posen er anordnet en tett, stort sett horisontal skjerm (11), fortrinnsvis i form av en tett duk som har samme eller fortrinnsvis større flateareal enn nettposens (1) horisontale tverrsnittsareal, karakterisert ved at de termisk isolerende veggene består av minst to med innbyrdes avstand nedhengende, vektbelastede duker (7,8).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytre duken (7) stikker dypere enn den eller de øvrige (8), og at den indre duken (8) stikker minst like dypt eller dypere enn nettposen (1).