NO314282B1 - Skjellsamleranlegg - Google Patents

Description

SKJELLSAMLERANLEGG

Oppfinnelsen vedrører et skjellsamleranlegg av den art som settes ut i sjøen for å fange opp skjellyngler i deres pelagiske livsfase, hvor ynglene følger vannets bevegelser for etter en tid å slå seg ned på et fast voksested for der å vokse videre. I dette tilfelle består det faste voksested av én eller flere skjellsamlere som til sammen utgjør et kombi-nert skjellyngelinnfangingsanlegg og skjelloppdrettsanlegg. Skjellsamleren består av en grovmasket flettverksnot/nett som er innrettet for maskinell bearbeiding av både skjellene og nettet mens anlegget er anbrakt i vannet.

Skjellsamleranlegg av angjeldende art tjener således til bruk ved oppdrett av diverse skjellslag, eksempelvis blåskjell. Startgrunnlaget for oppdrettet er eggene og ynglene, som fanges opp og "samles" i den frie natur.

En annen oppdrettsform for skjell er kjent fra Japan. Små kamskjell som er klekket ut i landbaserte dammer eller sanket på egnede steder på sjøbunnen, festes i innbyrdes like av-stander langs et stort antall tau som henger ned i sjøen fra flottører. Kamskjellene livnærer seg på byttedyr i form av mikroorganismer og andre næringsstoffer som driver forbi. Felles for disse kjente japanske skjelloppdrettsanlegg og skjellsamleranlegg er at de til oppdrett av skjellene, utnyt-ter næringsrikt og oksygenrikt vann som strømmer igjennom/forbi den faste vokseplass.

Et skjellsamleranlegg av den foreliggende type settes ut i vannet/sjøen i respektive skjelltypes gyteperiode for å fange opp skjellyngler i deres pelagiske leveperiode. I denne peri-ode driver ynglene fritt rundt i vannet og følger dets bevegelser. Til slutt blir de sittende fast på en passende sta-sjonær vokseplass, i dette tilfelle en skjellsamler av den foreliggende type. Skjellsamleren utgjør derved en slags stengsel som pelagisk skjellyngler støter mot og fester seg til. Deretter bli skjellynglene sittende fast på vedkommende skjellsamleranlegg og tar til seg oksygen og næring, for ek-sempel små byttedyr, alger etc, fra vannet som til enhver tid strømmer forbi og gjennom anlegget. Avhengig av næringsverdi-en i de forbistrømmende næringsorganismer, vokser de påfestede skjellyngler i løpet av et antall måneder til en størrelse som anses gunstig for høsting. På hver skjelloppdrettslokali-tet er det naturlig at det foreliggende skjellsamleranlegg

omfatter flere slike skjellsamlere.

Den kjente teknikk omfatter også andre oppdrettsformer for skjell. Én utførelse består av en meget enkel, men mindre effektiv, skjellsamler i form av tau som enten henger vertikalt ned i sjøen fra overliggende flottører, eller som henger ned i buktform mellom to festepunkter nær vannflaten. Ved en annen utførelse anvendes strimler av flettverksnot/nett i ste-det for tau. Ved en tredje utførelse er et tau trædd igjennom garnmasker langs hver notstrimmel for å begunstige festearea-let overfor skjellynglene. Dette gir en noe forbedret effek-tivitet, men det har vist seg umulig å utnytte vekstpotensia-let på en oppdrettslokalitet ved hjelp av skjellsamlere av denne type.

Det har også vært forsøkt å bruke en finmasket not som skjellsamler. Små maskeåpningene har derimot ført til at skjellsamleren på kort tid har grodd helt tett av de voksende skjellyngler. Den finmaskede skjellsamleren blir derved nær-mest ugjennomtrengelig for tilstrømmende vann. Dette fører åpenlyst til sterkt redusert tilgang på næringsstoffer for de påfestede, ikke-utvokste skjellyngler. En slik igjengrodd skjellsamlernot danner dessuten en nesten tett og ugjennom-strømbar blokkeringsvegg i vannet. Derved blir noten ytterst sårbar, særlig overfor vannstrømninger. Selv moderate vann-strømninger kan utsette skjellsamleren og dens festeanord-ninger for store påkjenninger. En grovmasket skjellsamlernot er derimot vanngjennomstrømbar, selv når skjellynglene er ferdigvokst. Den grovmaskede skjellsamlernot danner derfor ikke en tett eller nesten tett blokkeringsvegg i vannet. Noten utsettes derved for vesentlig mindre vannstrømnings-belastninger enn en finmasket not.

Til oppdrift av de kjente skjelloppdrettsanlegg benyttes bøy-er, pongtonger og/eller flottører. Slike oppdrettsanlegg kan også omfatte bærestenger som holder skjellsamleren utstrukket i vannet. Når skjellyngler vokser på skjellsamleren, øker skjellsamlerens totalvekt betydelig. En betydelig oppdrift er derfor nødvendig for å hindre at anlegget synker under skjellynglenes vekstperiode. Det er tidligere erfart at skjellanlegg som er basert på oppdriftsbøyer/-pongtonger, er blitt ustabile i vann når ynglene vokser seg store, og at slike anlegg til slutt har gått til bunns ved store skjell-vekter.

En annen ulempe med kjente skjelloppdrettsanlegg er at en-keltvise skjellsamlere må heises ut av vannet for å kunne be-arbeides, deriblant for å plukkes rene for høsteferdige skjell. En slik fremgangsmåte vanskeliggjør også røkting av skjellene. Fremgangsmåten er derved arbeidskrevende og lite effektiv, og slike skjelloppdrettsanlegg gir ikke grunnlag for maskinell bearbeiding av skjellene og noten når denne står i vann.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen har derfor vært å skaffe til veie et skjellsamleranlegg som bevirker sikker oppdrift og stabilitet av skjellsamleranlegget i vannet, og som gir grunnlag for maskinell bearbeiding av skjellene og den grovmaskede flettverksnot mens anlegget er anbrakt i vannet. På en oppdrettslokalitet unngår man derved å måtte ta skjellsamleranlegget ut av vannet. Samtidig kan man anvende det samme anlegg til både innfanging og oppdrett av pelagiske skjellyngler.

Det foreliggende anlegg er for øvrig innrettet med ekstremt stort festeareal for skjellynglene, hvilket bevirker et optimalt påslag av skjellyngler på noten. Dette oppnås ved å be-nytte ekstremt stor masketråddiameter i flettverksnoten. Trå-den som nettmaskene er laget av, har en diameter i området 5-12 millimeter.

Det grovmaskede flettverk tilfører dessuten noten et stort vanngjennomstrømningsareal som sikrer at anlegget gjennom-strømmes av vann under skjellynglenes helhetlige vekstperiode, selv når skjellene er store og tettsittende. Skjellynglene sikres derved vedvarende tilførsel av vann, slik at vannets næringsstoffer og oksygen utnyttes optimalt. Flettverks-notens maskestørrelse er på mellom 150 og 400 millimeter.

Den grovmaskede flettverksnot/nett kan med fordel ha en maskestørrelse på ca. 200 millimeter, og en tråddiameter på ca. 8 millimeter. Dette representerer et nett med ekstremt stor maskevidde og ekstremt stor masketråddiameter, som i begge tilfeller vesentlig overstiger dimensjoner ved kjente småmaskete nøter for lignende anvendelsesformål.

Oppfinnelsens formål oppnås ved trekk som angitt i følgende beskrivelse og etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at det foreliggende skjellsamleranlegg er tilordnet et oppdriftslegeme i form av et flyte-rør eller en flyteslange. Dette oppdriftslegeme er strukket over i det minste skjellsamlernettets fulle lengde i vannet. Dette bevirker sikker oppdrift og stabilitet av skjellsamleranlegget samt gir grunnlag for maskinell bearbeiding av skjellene og nettet mens anlegget er anbrakt i vannet.

I det etterfølgende illustreres oppfinnelsen ytterligere gjennom et ikke-begrensende utførelseseksempel, og under hen-visning til følgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av et skjellsamleranlegg ifølge oppfinnelsen, idet anlegget er utstrekt i bruksstil-ling i sjøen; og Fig. 2 viser et forstørret utsnitt av et parti av skjellsamleranlegget ifølge Fig. 1. Fig. 1 viser et skjellsamleranlegg ifølge oppfinnelsen. Anlegget er strukket ut og henger ned i sjøen omtrent som et vanlig fiskegarn som er forsynt med en overteln med flottø-rer/ flytemidler, en underteln med søkker og et mellomliggende garnbuss. Overtelnen kan befinne seg i vannskorpen, mens undertelnen kan befinne seg på sjøbunnen. I utførelseseksemplet er "skjellnettet" betegnet med henvisningstallet 10, overteln med henvisningstallet 12, overtelnforlengelsestykker (for ek-sempel liner) med henvisningstallene 12a og 12b samt underteln med søkker/synkemidler med henvisningstallet 14.

I Fig. 2 er nettet 10 vist forbundet med et 100 meter langt flyterør 16 i plast, eksempelvis i polyetylen. Nettet 10 sin overteln 12, som er nettet 10 sin bæreline, har fortrinnsvis relativ bevegelsesmulighet i forhold til flyterøret 16. Overteln 12 og dens forlengelsesstykker 12a, 12b tar derved opp strekkbelastninger som skjellsamleranlegget vil kunne utsettes for i sjøen. Dette reduserer fysiske påkjenninger på fly-terøret 16. I utførelseseksemplet oppnås dette ved at overtelnen 12 er opphengt i flyterøret 16 via flere stroppeband 18.

I utførelseseksemplet er skjellsamlernettet 10 sin dybde i sjøen ca. 2 meter. En rørdiameter på ca. 250 millimeter antas nødvendig for å bevirke stabil oppdrift ved denne nettdybde. Ved en nettdybde på ca. 4 meter antas en rørdiameter på ca. 355 millimeter å være nødvendig for å sikre stabil oppdrift av skjellsamleranlegget.

Materialet i plastrøret 16 kan eksempelvis ha en elastisi-tetsmodul i området 590-1080 N/mm<2>, en strekkfasthet i området 10-38 N/mm<2> og en bøyefasthet i området 9-21 N/mm<2>. Overtelnen 12 og dens forlengelsesstykker 12a, 12b, som er fastgjort til ikke viste fortøyninger, er dimensjonert til å ta opp nevnte belastninger.

I en praktisk utførelse har en søkkeline 14 samme lengde som flyterøret 16. Ved en nettlengde på 100 meter kan overteln 12 med forlengelsesstykker 12a, 12b til sammen være ca. 130 meter langt.

Søkkelinen 14 og flyterøret 16 kan utformes etter ønske og behov. Således kan en fald eller langstrakt strømpe fylt med sand langsetter undertelnen, gjøre tjeneste som søkkemiddel. Lodder i rustfritt stål eller jern, vaier eller armeringsjern av karbonstål, kan eventuelt erstatte sandstrømpen. Loddvekt per meter underteln kan eksempelvis være 0,5 kg/meter.

De forannevnte spesifikke dimensjoner, deriblant vektangivel-ser, lengder og dybder etc, er kun eksempelvise. Lengde og dybde på nettet 10, flyterøret 16, overteln og underteln kan derved avvike fra de angitte dimensjoner.

Claims (5)

1. Skjellsamleranlegg til innfanging og oppdrett i vann av pelagiske skjellyngler, hvor skjellsamleranlegget har form av en flettverksnot som er strukket ut og henger ned i vannet, idet flettverksnoten består av en overteln (12), en underteln og et mellomliggende og grovmasket nett (10) som i vannet danner et festeareal og voksested for de pelagiske skjellyngler, og hvor nevnte overteln (12) er forbundet med et oppdriftslegeme og i fortøy-ningsøyemed er forsynt med forlengelsesstykker (12a, 12b), mens nevnte underteln er forbundet med søkker eller synkemidler (14), karakterisert ved at oppdriftslegemet er et flyterør/flyteslange (16) som er strukket over i det minste nettet (10) sin fulle lengde i vannet, hvilket bevirker sikker oppdrift og stabilitet av skjellsamleranlegget samt gir grunnlag for maskinell bearbeiding av skjellene og nettet (10) mens anlegget er anbrakt i vannet.

2. Skjellsamleranlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at flyterøret/flyteslangen (16) er av plast og har en rørdiameter på ca. 250 millimeter ved et nett (10) med en dybde på ca. 2 meter.

3. Skjellsamleranlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at flyterøret/flyteslangen (16) er av plast og har en rørdiameter på ca. 355 millimeter ved et nett (10) med en dybde på ca. 4 meter.

4. Skjellsamleranlegg ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at overtelnen (12) sin for-bindelse med flyterøret/flyteslangen (16) har relativ bevegelsesmulighet, hvorved overtelnen (12) og dens forlengelsesstykker (12a, 12b) tar opp strekkbelastninger for å redusere påkjenninger på flyterøret/flyteslangen (16).

5. Skjellsamleranlegg ifølge krav 4, karakterisert ved at overtelnen (12) er forbundet med flyterøret/flyteslangen (16) via stroppeband (18).