NO154608B - Fremgangsmaate ved utvinning av petroleum fra et underjordisk reservoar. - Google Patents

Description

Bandasje for interoralt bruk.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å tilveiebringe nye bandasjer for intraoralt bruk, som kan legges på fuktige legemsflater og holde seg festet til disse i lengere tidsrom.

Hittil har ikke tannleger, tannkirurger,

hudleger og andre utøvere av medisinen hatt adgang til bandasjer som kunne brukes lokalt på legemsflater både innvendig og utvendig, enten fuktige eller tørre, over lengre tidsrom. Forsøk på å bruke spesielle klebebånd eller andre lignende bandasjer, især på fuktige legemsflater, har ålment vært mislykket. Den fuktighet som møtes ved påføringen hindrer bandasjen i å klebe. Forsøk på å overvinne disse mangler ved bruk av salver eller andre lignende substanser har også slått feil, på grunn av at den tilstedeværende fuktighet efter kort tid vasker vekk salvene og andre lignende substanser.

Man har nu funnet det mulig å frem-stille en nye slags bandasje som øyeblik-kelig vil feste til legemsflater og fortrinsvis på fuktige legemsflater, og særlig fordel-aktig på innvendige flater i munnhulen. Disse nye bandasjer er myke, bøyelige og lette å legge på, og når de er pålagt, føyer de seg efter krumningen av den flate som de legges på, spesielt når de brukes på innvendige flater i munnhulen. Bandasjen i følge oppfinnelsen har ingen lukt eller smak, og når den først er lagt på den flate som skal behandles, vil den ikke av seg selv flekkes av, flises opp eller falle av, men langsomt nedslites i løpet av et utstrakt tidsrom. Den nye bandasje i følge oppfinnelsen vil holde seg i stilling under all slags aktivitet hos den person som behandles, f. eks. under spising, drikking, søvn, tale, tygging eller biting, uten noen tegn på irritasjon eller giftighet.

Foruten disse enestående klebeegen-skaper har man funnet at de nye bandasjer ifølge oppfinnelsen fremmer helingen av de flater som behandles med dem. Bruken av de nye bandasjer efter oppfinnelsen har vist seg å redusere tildelingstiden fra da-ger til timer, i noen tilfeller av intraoralt bruk.

Denne oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe nye bandasjer som kan legges på legemsflater, enten fuktige eller tørre, og som vil klebe til disse i utstrakte tidsrom.

Et annet formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe en bandasje som kan brukes til å holde på plass et medikament på den behandlede legemsflate.

Ennå et formål er en ny fremgangsmåte til vedholdende terapeutisk behandling av legemsflater med medikamenter.

Et videre formål er å tilveiebringe en ny bandasje som fremmer tilhelingen av den sårflate som bandasjen legges på.

Andre formål ved oppfinnelsen vil fremgå ved videre lesning av den føl-gende beskrivelse.

Man har nu funnet at nye bandasjer som er usedvanlig vel egnet til pålegging på fuktige legemsflater, f. eks. intraorale flater, kan lages av visse kjente materialer som ikke tidligere er blitt brukt til slike formål. I sitt vesen omfatter de nye bandasjer ifølge oppfinnelsen bruk av binde-komposisjoner eller filmer med en enestående klebeevne.

De bindekomposis joner eller filmer som

kan brukes til gjennomføring av oppfinnelsen, er slike som man har funnet vil feste til legemsflater, enten alene eller i kombinasjon med andre lignende kompo-sisjoner.

Den intrarorale bandasje i henhold til

oppfinnelsen omfatter en vannuoppløselig bærefilm, og bandasjen er karakterisert ved at filmens ene overflate er forbundet med en blanding omfattende et vannopp-løselig hydrokolloid kombinert med viskøs naturgummi eller syntetisk gummi.

Som vannoppløselig hydrokolloid kan f. eks. anvendes polyvinylalkohol, pektin-pulver, gelatin, karboxymethylcellulose, høymolekylært karbovoks, karboksymethy-len og andre lignende stoffer, eller blandinger herav.

Hydrokolloider eller blandinger av slike

kan anvendes som foran nevnt kombinert med en viskøs naturgummi eller syntetisk gummi, f. eks. skal nevnes silikongummi, akrylnitrilgummi, polyurethangummi, polyisobutylen, saccharoseacetatisobutylat og ekvivalenter av disse. Den viskøse gummiaktige substans virker som bindemiddel for hydrokolloidpartiklene, og dessuten gjør den den endelige bindekomposis jon elast-isk og bøyelig. Man har fortrinsvis funnet at bruk av polyisobutylen, hvori er innesluttet en pulverisert blanding av pektin, gelatin og carboxymethylcellulose gir de mest tilfredsstillende resultater.

Når de naturlige eller syntetiske vis-køse gummiaktige substanser brukes ved gjennomføringen av denne oppfinnelse, kan det være ønskelig å bruke myknere eller oppløsningsmidler, såsom mineral-olje eller petrolatum sammen med dem for å forbedre adhesjonskarakteristikken og/ eller å gi den ønskede konsistens.

I tillegg til bruken av bindekomposi-sjoner eller filmer i henhold til oppfinnelsen som sådanne, har man funnet at man kan oppnå meget tilfredsstillende resultater hvis det på den ene side av en tynn, bøyelig, vannuoppløselig film er lagt en vesentlig mengde av de klebende binde-midler ifølge oppfinnelsen. Den vannuopp-løselige film som kan brukes ved gjennom-føring av oppfinnelsen er blant annet filmer fremstilt av slike materialer som poly-ethylen, polymere og sampolymere av vi-nylidenklorid, fluorhalogencarbonfilm, kondensasjonsprodukt av ethylenglycol og terefthalsyre, polypropylenfilmer, og andre lignende filmer som er ugjennomtrenge-lige for vann. Mest foretrekker man å bruke en polyethylenfilm ved gjennomføring av oppfinnelsen, selv om andre vannuopp-løselige filmer også gir tilfredsstillende resultater.

Ved gjennomføring av oppfinnelsen kan man tilføre og tilbakeholde medikamenter på de legemsflater som skal behandles ved bruk av de nye 'bandasjer iføl-ge oppfinnelsen. Til disse formål kan medikamentet legges på overflater av den bandasje som skal komme i kontakt med den angrepne flate som skal behandles, eller det kan innføres i bindemiddelkom-posisjonen i bandasjen. Medikamentet kan tilføres til bandasjens overflate ved å drysse det på i støvform, eller ved sprøy-ting eller spredning. Blant de medikamenter som kan brukes kan nevnes insu-lin, antibiotika som for eksempel amphotericin, tetracyklin, bedøvende midler som benzocain, anti-inflammatoriske stoffer som triamcinolonacetonid. Den vannuoppløselige film som kan brukes ved gjennomføring av oppfinnelsen kan ha en tykkelse fra 0,0127 til 0,127 mm,

og fortrinsvis fra 0,0127 til 0,0508 mm. Den

klebende bindekomposis] on som legges på den ene side skal være rikelig nok til å gi fullstendig dekning av det sårede areal som skal behandles. Man har også funnet

at det er mulig å legge en film som er ugjennomtrengelig for vann på de nye bandasjer ifølge oppfinnelsen efter at de er lagt på den overflate som behandles.

Størrelsen og tykkelsen av den vann-oppløselige film som kan brukes i oppfinnelsen avhenger av den flate som behandles og den varighet av behandlingen som ønskes.

Den vannoppløselige film som brukes

i denne oppfinnelse er en slik som kan fåes i tynne bøyelige ark. Tykkelsen av den enkelte film vil nødvendigvis bestem-me hvor lenge behandlingen med en bandasje med vannoppløselig film skal vare. Jo tynnere film, desto kortere varighet av belegget. Med andre ord, jo tynnere film, desto kortere tid tar det for på naturlig måte å oppløse filmen. Man foretrekker å bruke en vannoppløselig film med tykkelse fra 0,00254 til ca. 0,254 mm, skjønt man kan overlate til den erfarne fagmann å velge filmtykkelsen. Ved den utformning av oppfinnelsen hvor det brukes et vann-

uoppløselig dekke, tjener dette til å ned-sette oppløsningshastigheten av den vann-oppløselige film i den sammensatte bandasje.

Ved gjennomføring av oppfinnelsen kan den nye bandasje ifølge oppfinnelsen skjæres opp til passe størrelser for fullstendig å dekke det angrepne område som behandles. Bandasjen kan så ganske en-kelt legges på dette område, idet dettes naturlige fuktighet får den vannoppløse-lige filmkomponent i den tilpassede bandasje til å klebe til den angrepne flate. Der hvor det brukes et vannuoppløselig materiale på en overflate, kan den bandasje som blir igjen efter den ønskede be-handlingstid lett fjernes og kastes, og en ny bandasje av samme type kan isteden legges på. Oppfinnelsen kan illustreres ved de følgende eksempler:

Eksempel 1.

Et stykke polyvinylalkoholfilm med tykkelse 0,0508 mm skjæres til passe stør-relse, større enn den flate som skal behandles. Et tynt lag dihydroxyprogesteron-salve med 0,1 pst. konsentrasjon smøres over overflaten midt på filmen og langt nok til å sikre at hele det område som skal behandles skal bli dekket. Den medi-kamentbehandlede polyvinylalkoholfilm legges over det betente område med salve-siden i kontakt med dette, over den angrepne flate i munnhulens indre. Den del av filmen som ikke er belagt med salve tjener som bandasje og kleber til den fuktige overflate, hvorved medikamentet hol-des på plass over det betente område og hindrer at det vaskes bort.

Hvis man på tilsvarende måte følger den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1, men bruker en ekvivalent mengde methylcellulosefilm istedenfor polyvinylalkoholfilmen, oppnås lignende resultater.

Eksempel 2.

Polyvinylalkohol-film lamineres sammen med en vannuoppløselig film, såsom polyethylenfilm, med polyisobutylen som lamineringsmiddel. Polyisobutylenet løses først i kloroform til en 10 pst. oppløsning som settes under trykk med ni deler freon. Polyvinylalkohol-filmen dusjes så på overflaten med en tynn film av den fremkomne polyisobutylen-aerosoloppløsning. Efter at oppløsningsmidlene i aerosolopp-løsningen er fordampet, lamineres poly-ethylenfilmen på polyvinylalkoholfilmen ved hjelp av valser som ved en vanlig lamineringsprosess. Det fremkomne laminerte materiale kan så skjæres i passende størrelser til fremtidig behandling overensstemmende med oppfinnelsens prinsip-per, som beskrevet ovenfor.

Hvis man på lignende måte følger fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 2, men erstatter polyvinylalkoholfilmen med en ekvivalent mengde methylcellulosefilm, oppnås lignende resultater.

Eksempel 3.

På den film som er laget ifølge eksempel 2, kan legges medikamenter til behandling av angrepne flater. Således kan man legge salver som inneholder antibiotika som neomycin og gramicidin på polyvinylalkohol-overflaten av det laminerte materiale fra eksempel 2, overensstemmende med de fremgangsmåter som er nevnt i det foregående i eksempel 1.

Eksempel 4.

58 gram polyisobutylen ble oppvarmet til 70—80°C. 42 gram av en blanding av pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose ble så blandet med det oppvar-mede polyisobutylen, og blandingen ble av-kjølt, så den dannet en deigaktig substans. Denne deigen ble kjørt gjennom valser for å gjøre den mere ensartet, og deigen ble så flatet ut i en hydraulisk presse til den ønskede tykkelse. Et ark tynn polyetylen-film ble så presset over den ene side, og den fremkomne plate ble skåret i strimler, firkanter eller andre fasonger av den ønskede størrelse.

Eksempel 5.

Fremgangsmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at istedenfor de 58 gram polyisobutylen ble brukt en blanding av 56 gram polyisobutylen og 2 gram petrolatum. På denne måten fikk man en tilfredsstillende bandasje.

Eksempel 6.

Fremgangsmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at istedenfor 58 gram polyisobutylen ble brukt en blanding av 55 gram polyisobutylen og 1 gram mineral-olje, som var blitt forvarmet til 70—80°C. Man fikk en tilfredsstillende bandasje.

Eksempel 7.

Fremgangsmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at det ble brukt 42 gram fint pulver av polyvinylalkohol istedenfor de 42 gram blanding av pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose.

Eksempel 8.

Fremgangmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at 42 gram akasiegummi ble brukt istedenfor blandingen av pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose.

Eksempel 9.

Fremgangmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at det ble brukt en blanding av 30 gram akasiegummi og 12 gram pulverisert blanding av gelatin, pektin og natriumcarboxymethylcellulose. Denne blanding trer istedenfor de 42 gram blanding av pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose, og man fikk en tilfredsstillende bandasje.

Eksempel 10.

Fremgangmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at en blanding av 37 gram blandet pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose ble forenet med 5 gram benzocain før tilsetningen av polyisobutylenet, så man fikke en medikamentholdig bandasje.

Eksempel 11.

Fremgangmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at en blanding av 38 gram pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose, 3 gram amphotericin B og 1 gram tetracyklinbase ble brukt istedenfor den pulveriserte blanding av gelatin, pektin og natriumcarboxymethylcellulose, så man fikk en medikamentholdig bandasje.

Eksempel 12.

Fremgangmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at det ikke ble brukt noen • polyethylenfilm, og den deigaktige bindekomposis jon ble lagt direkte på den flate som skulle behandles.

Eksempel 13.

Fremgangmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at det ble brukt en blanding av 39 gram pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose og 3 gram in-sulin istedenfor den pulveriserte blanding av gelatin, pektin og carboxymethylcellulose, så. man fikk den ønskede medikamen-terte bandasje.

Eksempel 14.

Fremgangmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at det ble brukt 22 gram saccharoseacetat-isobutyrat istedenfor polyisobutylenet, og dertil bruktes 33 gram pulverisert blanding av pektin, gelatin og natriumcarboxymethylcellulose. Den fremkomne bindekomposis jon kan brukes direkte som bandasjer, eller den vannuopp-løselige polyethylenfilm kan legges på den forut for bruken.

Eksempel 15.

Fremgangsmåten i eksempel 4 ble fulgt, når unntas at det ble brukt fluorhalogencarbonfilm istedenfor polyethylen-filmen. Oppfinnelsen kan gjennemføres innen rammen av de etterfølgende påstan-der.

Claims (5)

1. Intra-oral bandasje, omfattende en vannuoppløselig bærefilm, karakterisert ved at filmens ene overflate er forbundet med en blanding omfattende et vannoppløselig hydrokolloid kombinert med viskøs naturgummi eller syntetisk gummi.

2. Bandasje som angitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte blanding av en film omfattende fra 37 til 60 vektprosent av hydrokolloidet og fra 40 til 58 vektprosent av gummisubstansen.

3. Bandasje som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at et medikament som i og for seg kjent er inkorpo-rert i bandasjen.

4. Bandasje som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at hydrokolloidet er en polyvinylalkohol, pulverisert pektin, gelatin, karboksymethylcellulose, høymolekylært karbovoks, karboksypoly-methylen eller blandinger av disse, og den viskøse gummi er kautsjuk, silikongummi, akrylnitrilgummi, polyurethangummi, po-lyisobuthylen eller ekvivalenter av disse.

5. Bandasje som angitt i påstand 1, karakterisert ved en film av poly-ethylen som på den ene overflate er ut-styrt med eller forenet med en komposi-sjon omfattende 42 vektprosent av en blanding av pektin, gelatin, natriumkarboksy-methylcellulose og 58 vektprosent polyisobutylen.