NO154477B

NO154477B - Signaliseringsapparat til utsendelse av en sekvens av signaler.

Info

Publication number: NO154477B
Application number: NO782871A
Authority: NO
Inventors: David Elmer Nelson
Original assignee: Hydroacoustic Inc
Priority date: 1977-08-29
Filing date: 1978-08-23
Publication date: 1986-06-16
Also published as: GB2003604B; NO782871L; DE2837641C2; JPS5446101A; FR2402258B1; SE7809058L; US4188610A; JPH0226193B2; CA1119707A; DE2837641A1; NO154477C; NL7808692A; DK345078A; FR2402258A1; IT7827119A0; GB2003604A; IT1098766B; ZA784106B

Abstract

SIGNALISERINGSAPPARAT TIL UTSENDELSE AV EN SEKVENS AV SIGNALER.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av lysfarvede kautsjukvulkanisater.

Ved fremstilling av vulkanisater av

naturkautsjuk eller syntetiske elastomere

dispergeres findelte faste stoffer i råtalan-dingene, hvilket i betydelig grad bestem-mer det ferdige vulkanisats fysikalske

egenskaper ved vekselvirkning med poly-merisatets molekyler. Da visse av disse

uoppløselige og usmeltbare faste stoffer

forbedrer sluttproduktets tekniske egenskaper, taler man også om aktive eller forsterkende fyllstoffer.

I gummiindustrien foretrekkes som

fyllstoff fremfor alt sot, og anvendes i me-get store mengder. Ved siden av sin gode

forsterkende virkning, har imidlertid soten

den store ulempe at det har en sort egen-farve som utelukker dets anvendelse for

mange anvendelsesformål. I den nyere ,tid

er det kommet til et antall av for det meste

anorganiske faste stoffer, hvilket ofte i

korthet betegnes «hvite fyllstoffer», slik

som kiselsyre, kiselsyregel, aluminiumsili-kater, kalsiumsilikater, leirjordgel, kalsium-karbonat, kaolin, leire, kritt, glimmermel,

illit, gips, sinkoksyd og magnesiumoksyd.

Disse stoffer har en relativt høy spesifikk

vekt, hvilket for mange konstruktive for-mål er en ulempe. Dessuten har mange av

disse bare liten forsterkningsvirkning, og

selv de mest aktive representanter for disse

hvite fyllstoffer kan ikke likestilles med

gode sotsorter i forsterkningsvirkning.

Det ble funnet en fremgangsmåte ifølge

hvilken man får en ny klasse findelte uopp-løselige, usmeltbare fyll- og bærestoffer

med en innvendig overflate på mere enn

10 m<2>/g, og som er karakterisert ved at

man av en vandig oppløsning av melamin og formaldehyd i et molforhold på mellom 1,5 og 6 ved temperaturer mellom 20 og 100°C og ved pH-verdier mellom 6 og 0 danner en fast fase, befrir denne i det minste for største delen for anorganiske salter, avvanner ved temperaturer mellom 30 og 160°C og oppdeler til en midlere par-tikkelstørrelse på mindre enn 5

Ved de vanlige fremgangsmåter til fremstilling av melamin-formaldehyd-kondensasjonsprodukter sørges det som re-gel for, ved hjelp av egnede forholdsregler, f. eks. ved for tidlig avbrytning av har-piksdannelsen eller ved omsetning av be-standdelene i et pH-område på mellom 5 og 10, for at det fås produkter som er opp-løselige eller uoppløselige, men i det minste ennå smeltbare, og derfor kan utherdes i et etterfølgende trinn. I motsetning til dette dreier det seg ved de ifølge oppfinnelsen fremstilte uoppløselige, usmeltbare produkter om utherdete harpikser som man ikke lenger kan herde under formgivning.

Overraskende nok ble det funnet at man får lysfarvede teknisk verdifulle vulkanisater når man vulkaniserer naturlig eller syntetisk kautsjuk i nærvær av uopp-løselige og usmeltbare findelte aminoplaster med en innvendig overflate på mere enn 10 m<2>/g og en midlere partikkelstørrelse på mindre enn 5 [ i.

Fremstillingen av findelte aminoplaster ligger ikke innenfor rammen for foreliggende oppfinnelse.

I følgende beskrivelse og i påstandene har uttrykket amirioplast den i f agverdenen vanlige vide betydning. Det omfatter fremfor alt kondensasjonsprodukter av aldehyder, særlig formaldehyd, eventuelt i for-bindelse med andre aldehyder, slik som. acetaldehyd, butyraldehyd, benzaldehyd, salicylaldehyd, glyoksal, akrolein, furfurol og krotonaldehyd, med aminoplastdannere, slik som urinstoff, tiourinstoff, cyanamid, dicyanamid, aminotriaziner, uretaner, gua-nidin, ammoniumrhodamid, metallrhoda-nider, slik som kalsium- eller aluminium-rhodamid, guanyltiourinstoff og andre urinstoffderivater, henholdsvis deres me-tylolforbindelser. Egnede urinstoffderivater er f. eks. alkyl- eller arylurinstoffer og

-tiourinstoffer, alkylenurinstoffer eller -diurinstoffer, slik som etylen- og propylen-urinstoff, dihydroksyetylenurinstoff <1> og acetylendiurinstoff. Som triazinkomponenter kommer ved siden av melamin som viktigste represen-tant også N-substituerte melaminer, slik som N-butylmelamin, N-fenylmelamin, N-tolylmelamin, N,N-diallylmelamin og N-tert.-oktylmelamin på tale, samt melam, melem, ammelin, ammelid, 2,4-diamino-6-fenylamino-l,3,5-triazin, med allyloksy-grupper substituerte aminotriaziner, gua-naminer, slik som formoguanamin, aceto-guanamin, kaproguanamin, kaprylguana-min, lauroguanamin, stearoguanamin, li-noleoguanamin, A<3->tetrahydrobenzoguana-min, heksahydrobenzoguanamin, benzogua-namon, o-, m- og p-toluguanamin og di-guanaminer, f. eks. slike med den gene-relle formel

hvor y er et helt lite tall, slik som adipo-guanamin.

Hydroksylgruppeholdige rester i kon-densasjonsproduktene, slik som metylol-grupper, kan også være helt eller delvis foretret med metylalkohol, etylalkohol, n-propylalkohol, isopropylalkohol, n-butylal-kohol, isobutylalkohol, metylcykloheksanol, borneol, isoborneol og/eller andre mettede alkoholer. For foretring kan det også anvendes umettede alkoholer, slik som allyl-alkohol, metallylalkohol eller 2-buten-l-ol, abietinol samt partielt foretrede to-verdige eller flerverdige alkoholer, slik som alkoksy-etanoler, alkoksypropanoler osv. Kondensater med fri hydrokyslgrupper kan og-så være foretret ved omsetning med alky-lenoksyder, slik som etylenoksyd, 1,2-pro-pylenoksyd, 1,2-butylenoksyd osv., hvorved man stabiliserer addisjonsproduktene ved blokering av endegruppene. Egnede uretaner er fremfor alt. de lavere alkyluretaner, slik som metyluretan, etyluretan, butyl-uretan samt deres metylolderivater, slik som f. eks. metylolbutyluretan. Aminoplast-harpiksene som kan anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse kan også inneholde modifiserende tilsetninger, eller være behandlet med svovel. Hertil hører tilsetning av fenol, kresoler* xylenoler, butylfenoler, oktylfenoler og nonylfenoler og videre sali-sylsyre, særlig i form av for-kondensater på formaldehyd-fenol, -kresol-, eller -xyle-nol-basis, idet metylolforbindelsene eller høyere kondenserte novolakker kan tilsettes på et vilkårlig kondensasjonstrinn. Videre tilsetninger omfatter proteiner, slik som syrekasein, alkydharpikser, anilin og alkyl-aniliner og deres formaldehydharpikser, karbonsyreamider, slik som acetamid, hek-sametylentetramin, etyleniminpolymerisa-ter, slik som naturharpikser, slik som ko-lofonium eller kopalharpiks. Svovelbehand-lingen foregår for det meste ved tilsetning av svovel eller svovelavgivende stoffer, slik som svovelhydrogen, disvoveldi-klorid, ammoniumsulfid og polysulfider,

idet det oppnådde svovelinnhold kan utøve en gunstig innvirkning på vulkaniseringen

og forbedrer dannelsen av hovedvalenser mellom fyllmiddel og kautsjuk. Ved inn-bygning av merkaptaner ved metylolgrup-pene i de nitrogenholdige harpikskompo-nenter, kan det samtidig oppnås virknin-ger som akselererer vulkaniseringen, f. eks. ved hjelp av den i og for seg kjente tilleiring av merkaptobenztiazol til metylolmelami-ner.

Ved en foretrukket utførelsesform anvendes harpikser, ved hvis utherdning,

henholdsvis kondensasjonen, det var til-stede overflateaktive stoffer, hvor det

kommer på tale både ikke ionogene og også ionogene representanter av denne stoffklasse, slik som f. eks. ikke ionogene polyalkyleneter eller naturstoffer, slik som tragant, gummi arabicum, anion-aktive fettalkoholsulfonater, alkyl-arylsulfonater, isomerisert abietinsyre, salter av sulforav-syreestere, eller kvationaktive kvaternære ammoniumbaser. De siste er f. eks. da av fordel når man vil oppnå særlig god tålbar-het med de mest negativt oppladete la-texpartikler.

De utherdete findelte aminoplaster kan innarbeides i kautsjuken på valser eller settes direkte til latexen.

Den tilsatte mengde aminoplastpulver kan ligge mellom 1 og 80 pst., beregnet på totalblandingen, fortrinsvis tilblandes 5— 35 pst.

Uttrykket kautsjuk har i foreliggende beskrivelse og påstander den i gummiindustrien vanlige vide betydning, som omfatter både de elastiske olefinpolymerisater og de kautsjukaktige polykondensater og poly-addukter. Ved siden av naturkautsjuk og derivater, slik som klorkautsjuk, cyklokaut-sjuk og kationaktivt behandlet latex, skal fremfor alt nevnes polymerisatene og blandingspolymerisatene av butadien, iso-pren og kloropren, slik som normalt atak-tisk polybutadien, syndiotaktisk og iso-taktisk 1,2-polybutadien, cis-l,4-polybutadien, trans-1,4-polybutadien, poly-2,3-di-metylbutadien, cis-l,4-polyisopren, butylkautsjuk, klorert butylkautsjuk, blandings-polymerisater av butadien og styrol eller metylstyrol, akrylnitril, 2-metyl-5-vinylpyridin, vinylpyridin, metakrylat, akrylater, dialkylakrylsyreamider, kj ernehalogenerte styroler. Til disse hører videre klorert og sulfoklorert polyetylen, blandingspolymeri-sater av vinylklorid og etylen, vinyliden-fluoridblandingspolymerisater med trifluor-etylen, henholdsvis heksafluorpropylen, etylen-buten-1 og etylen-propylen-bland-ingspolymerisater, slik som etylenpropylen-terpolymerisater med dicyklopentadien, 1,4-heksadien, 2-metylen-norbornadien etc. som tredje komponent, silikonkautsjuk, fluorert silikonkautsjuk, uretankautsjuk, tetrafluoretylen-trifluornitrosometan-blandingspolymerisater, tiokolkautsjuk og polyfosfornitrilklorid og dens derivater, hvori kloratomene er erstattet med alkyl-, aryl-, alkoksy- eller aryloksyrester, samt deres blandinger eller blandingspolymeri-sater.

Ved siden av tilsetningen av findelt aminoplastfyllstoff ifølge oppfinnelsen, kan de for vulkanisering bestemte blandinger inneholde alle de i gummiindustrien vanlige tilsetninger og tilslag, dvs. ved siden av vulkaniseringsmidler hvortil det også hører aktinisk og korpuskular stråling, kan det tilsettes akselleratorer, aktivatorer, re-tarderende midler, aldringsbeskyttelsesmid-ler, klebriggj ørere og andre hvite fyllstoffer. Videre kan det tilsettes farvestoffer og farvepigmenter. Blandingene kan også inneholde anorganiske oksyder, termo-plastiske harpikser, slik som polyvinylklorid og epoksyharpikser som tilslag.

På grunn av deres lyse farve kan de ifølge oppfinnelsen vulkaniserbare blandinger fremfor alt anvendes der hvor sotens sorte farve forstyrrer, f. eks. ved fremstilling av hvite eller lysfarvede kau tsj ukar - tikler for teknikk og husholdning, slik som de ønskes i husholdningsartikler, leketøy og kjøretøy-hjuldekkindustrien.

Ved hjelp av sammenligningsforsøk lar det seg vise at man ved anvendelsen ifølge oppfinnelsen av findelte aminoplaster som fyllstoff får lysfarvet vulkanisert gummi med mekaniske fastheter som tilsvarer helt ut de verdier som man oppnår med gode sot-sorter. Dessuten har kautsjukvulkanisater, som ifølge oppfinnelsen inneholder aminoplastharpikser, slik som f. eks. melamin-formaldehydharpikser, i samme mengder som et sammenlignbart med anorganiske hvite fyllstoffer forsynt vulkani-sat, en lavere spesifikk vekt.

I følgende eksempler betyr, når det intet annet er angitt, deler vektsdeler og pro-senter vektsprosenter. Temperaturen er angitt i Celsiusgrader. Volumdeler og vektsdeler forholder seg til hverandre som milimeter og gram.

For de kautsjukblandinger som er be-skrevet i eksemplene, ble det anvendt føl-gende aminoplast: Fremstilling av uoppløselig aminoplast med

stor innvendig overflate.

Aminoplast A

En blanding av 126 deler melamin med 200 deler av en 30 pst.ig vandig formalde-hydoppløsning, hvis pH-verdi på forhånd ble innstilt på 8,5 med 0,9 volumdeler normal natronlut, ble oppvarmet til 85°C, hvorved melaminet går i oppløsning. Denne oppløsning fortynnes på en gang med en til 94°C oppvarmet blanding av 84 deler av en 6 pst.ig tragantoppløsning og 4000 deler vann. Innen 3—10 min. tilsettes 100 volumdeler 10 pst.ig. svovelsyre under sterk omrøring, hvorved det dannes en hvit utfelling. Man lar det avkjøle til 50°C og filtrerer blandingen hvis pH utgjør 4,45. Filterresten vaskes fullstendig med vann inntil det ikke lenger kan påvises noe sul-fation i filtratet. Den fuktede filterkake underkastes azeotrop destillasjon med benzen inntil det ikke lenger utskilles noe vann. Deretter fjernes hovedmengden av benzenen ved filtrering. Det hvite pulver-formete harpiks befris for benzen i tørre-skap ved 80°C inntil vektskonstans og males deretter i 4 timer i en porselenskule-mølle. Man får 151 deler av et hvitt pulver, som passerer en sikt med en maskevidde på 0,1 mm, og har en volumvekt på 11,5 g/100 ml og en spesifikk innvendig overflate på 76 m<2>/g.

Følgende aminoplaster fremstilles på analog måte:

Aminoplast F

En blanding av 4 deler av en 50 pst.ig vandig oppløsning av en-basisk monoeta-nolaminfosfat og 400 deler vandig 30 pst.ig formaldehydoppløsning innstilles på pH 6,00 med normal natronlut, hvorved det forbrukes 13,5 volumdeler. Man oppvarmer med 126 deler melamin til 60°C. Etter 15 min. oppstår en klar, farveløs oppløsning. For å holde temperaturen på 60°C, må det avkjøles svakt. Melamin-f ormaldehydfor-kondensatet har 30 min. etter tilsetningen av melaminet ved 60°C en pH-verdi på 6,71. Man avkjøler til 20° C, hvorved oppløsnin-gen oppviser en pH-verdi på 6,85, fortyn-ner med en oppløsning på 18,2 deler av en 25 pst.-ig vandig oppløsning av et i handelen tilgjengelig dispergeringsmiddel «Emulphor O», hvilket fås ved kondensasjon av en høyere fettalkohol med etylenoksyd og med 108 deler 50 pst.-ig vandig enbasisk mono-etanolaminfosfatoppløsning i 262 deler vann. Man innstiller på en pH-verdi på 2,70 med 127 volumdeler fortynnet saltsyre (1 volumdel konsentrert saltsyre på 1 del vann) og oppvarmer nå i 6 timer til 45° C og oppdeler deretter den dannede faste hvite gelé ved hjelp av et røreverk med 1100 deler vann og 138 volumdeler konsentrert ammoniakk til en hvit grøt med en pH-verdi på 8,0. Etter 10 timers henstand ved romtemperatur filtreres og utvaskes med vann inntil det ikke lenger kan påvises noe klorion i filtratet. Den fuktige filterkake destilleres azeotropt med benzen inntil det ikke lenger utskilles noe vann. Deretter fjernes hovedmengden av benzenen ved filtrering. Den hvite pulver-formede harpiks befris for benzol i tørre-skap ved 80° C inntil vektskonstans. Man får 191 deler av et hvitt pulver, som deretter males i 4 timer i en porselenskule-mølle. Det erholdte malegods passerer en sikt med en maskevidde på 0,1 mm, og har en volumvekt på 19 g/100 ml og en spesifikk invendig overflate på 260 m-/g.

Følgende aminoplaster ble fremstilt på analog måte:

Aminoplast P

200 deler 30 pst.-ig vandig formaldehyd og 2 deler av en 50 pst.-ig vandig enbasisk monoetanolaminfosfat-oppløsning innstilles på pH 8,00 med normal natronlut, hvorved det forbrukes 11 volumdeler. Man blan-der med 126 deler melamin og oppvarmer i 1 time til 70° C. Den dannede klare opp-løsning avkjøles til 20° C og fortynnes med 28,6 deler av en 25 pst.-ig vandig oppløs-ning av det for fremstilling av Aminoplast F anvendte dispergeringsmiddel «Emulphor O», med 181 deler av en vandig 50 pst.-ig enbasisk monoetanolaminfosfatoppløs-ning og med 590 deler vann. Man innstiller til en pH-verdi på 2,22 med konsentrert saltsyre, hvorved det forbrukes 111 volumdeler. Man oppvarmer nå i 6 timer til 45° C og isolerer deretter det dannede aminoplast ifølge det som er angitt for Aminoplast F. Man får 142 deler av et hvitt pulver med en volumvekt på 10 g/100 ml og en spesifikk overflate på 177 m<2>/g.

Aminoplast Q

600 deler 30 pst.-ig vandig formalde-hydoppløsning og 3 deler vandig 50 pst.-ig enbasisk monoetanolaminfosfatoppløsning innstilles på pH 6,5 ved normal natronlut, hvorved det forbrukes 14,8 volumdeler. Man oppvarmer med 126 deler melamin i 30 min. til 50° C og avkjøler den dannede klare, farveløse oppløsning av forkondensater til

20° C. Denne oppløsning fortynnes med 600 deler vann, 26,7 deler av en vandig 25 pst.-ig oppløsning av det for fremstilling av aminoplast F anvendte dispergeringsmiddel «Emulphor O» og 238 deler av en vandig 50 pst.-ig enbasisk monoetanolamin-fosfatoppløsning. Man innstiller på en pH-verdi på 4,5 med fortynnet saltsyre (1 volumdel konsentrert saltsyre på 1 del vann), hvorved det forbrukes 62 volumdeler. Man oppvarmer nå i 6 timer til 45° C og isolerer deretter den dannede aminoplast ifølge angivelsen for fremstilling av Aminoplast F. Man får 202 deler av et hvitt pulver med en volumdel på 10 g/100 ml, og en spesifikk innvendig overflate på 174 myg.

Aminoplast R

60 deler urinstoff oppløses ved romtemperatur i 200 deler av en vandig 30 pst.-ig formaldéhydoppløsning og fortynnes med 31,4 deler av en vandig 25 pst.-ig oppløsning av det for fremstilling av aminoplast F anvendte dispergeringsmiddel «Emulphor O», 109,5 deler av en vandig 50 pst.-ig enbasisk monoetanolaminfosfatoppløsning og 238 deler vann og innstilles deretter med fortynnet saltsyre (1 volumdel konsentrert saltsyre på 1 del vann) ved 20° C til en pH-verdi på 1,0, hvorved det forbrukes 85,6 volumdeler. Man oppvarmer i 6 timer til 45° C og isolerer den dannede aminoplast ifølge angivelsene for fremstilling av aminoplast F. Man får 49 deler av et hvitt pulver med en volumvekt på 11,5 g/100 ml, og en spesifikk innvendig overflate på 73 mVg.

Den i de etterfølgende eksempler an-førte tilbakeslags elastisitet ble bestemt med et prøveapparat fra Institut Francais du Caoutshouc (fremstillerfirma: Mécani-que Industrielle d'Enghien), ved hvilken en pendel med et arbeidsinnhold på 5 cm.kg (ved 90° utslag) fra 90° utslag slår på 2 over hverandre anbragte skiver, som hver har 4,5 mm tykkelse og 44,6 mm tverrsnitt. Pendelens tilbakeslag uttrykkes i prosent av det gjenvunne arbeidsinnhold. I det statiske forsøk til bestemmelse av hysterese og ettergivenhet utføres forsøkslegeme ifølge den franske norm NFT 43-002 som ring med 52,6 ± 0,2 mm ytre diameter, 44,6 ± 0,2 mm innvendig diameter og 4,5 mm tykkelse. Strekkforsøket for dette ut-føres ifølge den franske norm NFT 46-002, hvorved spenningsutvidelsesdiagrammet inntil 300 pst. utvidelse opptas. Ut fra flate-innholdet for hysteresesløyfen beregnes hysteresen på kjent måte. Ettergivenheten er definisjonsmessig 100 — hysterese (i pst.).

Eksempel 1.

Vulkaniser ing av naturlig kautsjuk i nærvær av aminoplast.

På et 2-valseverk blandes 2 deler stea-rinsyre, 5 deler sinkoksyd, 30 deler av et av de tidligere beskrevne findelte aminoplaster, 3 deler dietylenglykol, 2 deler av et i handelen tilgjengelig mykgjøringsmid-del «Cirolight Process Oil» (som er en naftenisk petrolf raks jon med et flamme-punkt på 165° C og inneholder 19 pst. aro-matiske C-atomer, 40 pst. nafteniske C-atomer og 41 pst. parafiniske C-atomer), 2,3 deler svovel, 0,8 deler av den i handelen tilgj engelige vulkaniseringsakselerator «Santocure» (som består av N-cykloheksyl-2-benzotiazolsulfenamid) og 0,3 deler sink-dietylditiokarbamat. Ifølge den ved 143° C gjennomførte vulkanisering, ble følgende egenskaper fastslått for de erholdte lysfarvede homogene prøvelegemer:

For sammenligning ble naturlig kautsjuk vulkanisert, hvilket ble fylt ifølge en typisk optimal oppskrift med sot, henholdsvis med kieselsyre-aerogel. Det ble anvendt følgende to blandinger:

Blandingene ble vulkanisert ved den optimale temperatur på 143° C. Prøvelegemene viste følgende egenskaper:

<*>) «Vulcan 6» er registrert varemerke for en sotart som er bragt i handelen av

firmaet Cabot.

<**>) «Hisil 233» er registrert varemerke for en kieselsyregel som er bragt i handelen av firmaet Columbia Southern Chemical Corp.

Eksempel 2.

Vulkanisering av styrol- butadien- kautsjuk i nærvær av et aminoplast.

På et to-valseverk ble følgende blanding fremstilt:

Ved 15 minutters vulkanisering ved 150° C erholdtes følgende optimale egenskaper:

Eksempel 3.

Vulkanisering av kloropren- kautsjuk

i nærvær av en aminoplast.

På et 2-valseverk ble følgende kautsjukblanding fremstilt:

For å oppnå en optimal vulkanisering ble blandingen vulkanisert i 50 min. ved 150° C. For de erholdte prøvelegemer ble følgende egenskaper funnet:

Eksempel 4.

Vulkanisering av nitrilkautsjuk

i nærvær av et aminoplast.

På et 2-valse-valseverk ble følgende kautsjukblanding fremstilt:

<*>) «Butacril BT 205» er registrert varemerke for en nitrilkautsjuk som er bragt i handelen av firmaet Ugine.

For de erholdte prøvelegemer ble føl-gende egenskaper målt:

Claims

Patentpåstander:

1. Fremgangsmåte til fremstilling av lysfarvede kautsjuk-vulkanisater, karakterisert ved at man vulkaniserer naturlig eller syntetisk kautsjuk i nærvær av uoppløselige og usmeltbare, findelte aminoplaster med en samlet overflate på mere enn 10 m-/g og en midlere partikkelstør-relse på mindre enn 5 \ i.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man anven- der findelt aminoplast som er gjort uopp-løselig i nærvær av grenseflateaktive stoffer.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man anven-der 1—80 vektsprosent, fortrinnsvis 5—35 vektsprosent, aminoplastfyllstoff beregnet på totalmengden av vulkanisatet.