NO154397B - Fremgangsmaate ved suspensjonspolymerisering av polyvinylkloridhomopolymere og -copolymere av vinylklorid og andre comonomere. - Google Patents

Description

Koblingsanordning til regulering av forsterkningsgraden av flere like transistor-vekselstrømforsterkere.

Den foreliggende oppfinnelse angår en koblingsanordning til regulering av forsterkningsgraden av flere like transistor-vekselstrømforsterkere med regulerings-strømmer som står i en på forhånd bestemt avhengighet av hverandre. Av sluttforster-keren styres en transistor i emitter-j ord - kobling over en detektor. Kollektorstrøm-men for denne transistor er en av disse vekselstrømforsterkeres reguleringsstrøm.

For regulering av en vekselstrømfor-sterkers forsterkningsgrad mater forsterkerens utgangsspenning en likeretter. Efter utfiltrerihg av den høyfrekvente pulsas jon blir denne spenning tilført en likespen-ningsforsterker for impedanstransforma-sjon. Den spenning som fås på denne måte, er proporsjonal med forsterkerens utgangsspenning og er anvendelig som reguleringsspenning. Ved transistoriserte forsterkere blir forsterkningsf aktor en som bekjent ikke regulert på det forsterkende element ved endring av arbeidspunktet slik det er vanlig i rørteknikken, men ved hjelp av et dempningsledd som innvirker i signalveien. Disse dempningsledd er elektrisk styrbare motstander, som f. eks. dioder eller tempe-raturavhengige motstander.

Reguleringsspenningen fra likespen-ningsforsterkeren tilføres et slikt dempningsledd bestykket med dioder. Ved denne anordning har det vist seg at den diffe-rensielle reguleringssteilhet er sterkt av-hengig av reguleringstilstanden, d.v.s. av verdien av den styrte motstand. Denne ulempe blir avhjulpet ved at der i et med dioder bestykket dempningsledd ved hjelp av en reguleringsstrøm blir fremtvunget en strøm. Denne reguleringsstrøm er kollek-torstrømmen for en transistor som drives i basis-jordkobling, og hvis basis er forbundet med Mkespenningsforsterkerens ut-gang, som har lav ohm-verdi. Må flere forsterkere i en forsterkerkjede reguleres, kan reguleringsstrømmen i henhold til kjente anordninger føres gjennom de seriekoblede dempningsledd. Dette medfører imidlertid den ulempe at tilsyns- og jus-teringsarbeidet blir meget mer komplisert når de enkelte ledd av en forsterkerkjede er adskilt i rommet. Ved et radarapparat med fjerntliggende tydningscentral er for-forsterkeren anbragt i antennedelen og hovedforsterkeren og reguleringsstrømge-neratoren i tydningscentralen. Ved kon-troll av apparaturen må innmatningen av prøvesignalene foretas i for-forsterkeren på grunn av seriekoblingen av dempningsleddene. Dermed kan kontrollen ikke len-ger skje med bare én operatør. Dertil kom-mer at der kreves en taleforbindelse mellom de to steder.

Ved seriekobling av flere med dioder bestykkede dempningsledd med koblings-kondensatorer til vekselstrømmessig for-bindelse; av likestrøm-reguilieringskretsen med forsterkerne som skal dempes, inntrer der en forsinkelse av reguleringsvirknin-gen. Grunnen til denne forsinkelse ligger i de utjevningsstrømmer som ved endring av reguleringsstrømmen flyter som følge av potensialvarlasjoner på koblingskon-densatorene. Disse strømmer går likeledes gjennom dempningsleddene og motvirker reguleringsstrømmene..

Disse ulemper blir ved en koblingsanordning av den innledningsvis beskrevne art avhjulpet idet der i emitter kretsen for den som styrt réguleringsstrømkilde vir-kende transistor er innkoblet basis-emitter-strekningen for en med denne transistor komplementær transistor hvis kol-lektorstrøm er reguleringsstrømmen for minst en ytterligere vekselstrømforsterker.

Oppfinnelsen skal belyses nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser en koblingsanordning til regulering av to forsterkere. Fig. 2—4 viser varianter av koblings-anordningen på fig. 1 for regulering av flere forsterkere.

På fig. 2 er der dessuten inntatt en ikke-lineær avhengighet, og på fig. 3 er der vist en samtidig raskt og langsomt re-gulerende reguleringsstrømfordeling med samme réguleringsstrømkilde.

På fig. 1 er der vist fire forsterkertrinn VI—V4. Innmatnlngen av signaler skjer ved inngangen E, og det forsterkede signal kan tas ut ved utgangen A. Til utgangen A er der koblet en detektor D for avled-ning av en reguleringsspenning. Denne detektor D består på kjent måte av et likerettertrinn, et lavpassfilter og en like-spenningsforsterker. Ved hjelp av reguleringsspenningen ved utgangen fra detektoren D styres en PNP-transistor Tl. I kollektorkretsen for denne transistor går der en strøm som avhenger av reguleringsspenningen. Denne strøm styrer dempningen av forsterkertrinnet V2 med transistoren Tr2, transformatoren LI, diodene Gl, G2 og kondensatorene Kl, K2 og K3. I emitterkretsen for transistoren Tl ligger en transistor T2, som er komplementær med den, altså av NPN-type, så emltterstrøm-men for transistoren Tl går over basis-emltter-strekningen hos transistoren T2. Denne transistor T2, som drives i basis-jordkobling, frembringer en kollektorstrøm som til enhver tid er lik emitterstrømmen. Over skillestedet Cl blir denne kollektor-strøm som' reguleringsstrøm tilført forsterkertrinnet V3 med transistoren Tr3, transformatoren L2, diodene G3, G4 og kondensatoren^ K4, K5 og K6. Forster ker-trinnene VI og V4 kan prinsipielt være bygget opp på samme måte som forsterker - trinnene V2 og V3.

Virkemåten av dempningsleddene er kjent og er f. eks. beskrevet i tysk utleg-riingsskrift nr. 1 116 746. Koplingsanord-ningen i utførelsesformen på fig. 1 har to serlekoblede dioder Gl, G2 resp. G3, G4, som er innkoblet mellom reguleringsstrøm-inngangen og spenningskildens ene pol. Forbindelsespunktet mellom disse dioder er over en kondensator Kl resp. K4 forbundet med kollektoren på transistoren Tr2 resp. Tr3, som i sin tur er forbundet med den ene spole hos transformatoren LI resp. L2. Denne spoles annen tilslutning er forbundet med spenningskildens negative pol. Kondensatorene K2, K3, K5 og K6 tjener til vekselstrømmessig avkobling av like-strømveiene. Da transistoren Tl er en PNP-transistor, må diodene Gl og G2 i forsterkertrinnet V2 ha slik polaritet at spenningskildens negative potensial blir ført til kollektoren. Overensstemmende hermed må forsterkertrinnets dioder G3 og G4 ha den omvenflte polaritet foråt spenriingskildens positive potensial skal bli tilført kollektoren på PNP-transistoren T2.

En fordel ved denne koblingsanordning ligger i at der går samme strøm i kollektorene på de to transistorer Tl og T2, men at strømtilførselen til forsterkeren V2 kan avbrytes på skillestedet Cl uten innvirk-ning på strømtilførselen til forsterkeren V3.

Fig. 2 viser en variant av koblings-anordningen på fig. 1, hvor kollektor-strømmen for transistoren T2 finner anvendelse for flere reguleringer. Ved utgangen A fra en forsterkerkjede i likhet med den på fig. 1 er der tilsluttet en detektor D. Denne detektor inneholder igjen en likeretter, -et lavpassfilter og en likespen-ningsforsterker. PNP-transistoren Tl tjener igjen som styrt réguleringsstrømkilde, i hvis emitterkrets den komplementære PNP-transistor T2 er innkoblet. Kollektoren på transistoreni Tl er ved Jl tilsluttet reguleringsleddet. Kollektoren på transistoren T2 er over en motstand R21 og en dermed seriekoblet diode G21 forbundet med den positive pol på en spenningskilde.

Kollektorkretsen for transistoren T2 kan

som på fig. 1 likeledes være oppdelt ved

et skillested C21. Ef ter skillestedet C21 er flere PNP-transistorer, f. eks. de tre transistorer T21, T22, T23, ved sin basis styrt med kollektorpotensialet på transistoren T2. I emitterkretsene for transistorene T21 og T22 ligger der f. eks. to variable motstander R22 og R23. I emitterkretsen for transistoren T23 er der innkoblet et kjent ikkelineært ledd med diodene G22, G23 og

motstandene R24—R28. Kollektorene på transistorene T21, T22 og T23 er forbundet med reguleringsledd-tilslutninger henholdsvis J2, J3 og J4.

Virkemåten av denne koblingsanordning ligner den for fig. 1, bare benytter man i dette tilfelle for reguleringen ikke direkte kollektorstrømmen for transistoren T2. men det kollektorpotensial som oppstår over motstanden R21. Kollektorstrømmen for transistorene T21 og T22 er proporsjonal med differansen mellom potensialene ved disse transistorers basis og ved spenningskildens negative pol med fradrag av s<p>enningsfallet på disse transistorers basis-emitterdioder. Dioden G21 tjener til kompensasjon av spenningsfallet på basis-emitterdioden hos transistorene T21—T32.

Det ikke-lineære ledd med spenningsdeleren R27, R28 mellom spenningskildens poler, spenningsdeleren R24, R25 og R26 mellom emitteren på transistoren T23 og spenningskildens positive pol, dioden G22 mellom forbindelsespunktet mellom motstandene R24. R25 og spenningskildens negative pol samt dioden G23 mellom forbindelsespunktet mellom motstandene R25, R26 og forbindelsespunktet mellom motstandene R27, R28 tjener som eksempel til å belyse innbygningen av slike komponen-ter for den spesielle ikke-lineære regulering, som f. eks. kan finne anvendelse ved modulasj onskompressorer.

Også på fig. 3 er detektoren D mellom utgangen A fra en forsterkerkjede og basis på PNP-transistoren Tl forsynt med en likeretter, et lavpassfilter og en likespen-ningsforsterker. I emitterkretsen for denne transistor Tl ligger basis-emitterstrek-ningen for en NPN-transistor T2 i basis-jordkobling. Transistorens kollektor er over motstanden R31 og de seriekoblede dioder G31 og G32 forbundet med den negative pol på en spenningskilde. Ved reguleringsledd-tilslutningen Jl ligger dempningsleddet for forsterkningsregulering av et forsterkertrinn. Dette dempningsledd leder samtidig den negative spenning til kollék-toren. Kollektoren på transistoren T2 er ennvidere også tilkoblet basis på f. eks. to ytterligere transistorer TH31 og TH32, som arbeider i emitter-følgekobling og styrer skilletransistorene T31 og T32 ved deres basis. I emitterkretsen for disse sistnevnte transistorer ligger to regulerbare motstander henholdsvis R32 og R33.1 kollektorkretsen for transistoren T31 ligger et lavpassfilter med induktiviteten L31 og de to kondensatorer C31 og C32. Begge transistorene T31 og T32 får den negative kollektorspen-ning over reguleringsledd-tilslutningene henholdsvis J2 og J3. Diodene G31 og G32 ti ener til kompensasjon av basis-emitter-diodene hos transistorene T31 og TH31, resp. T32 og TH32. Virkemåten av denne kobling er den samme som ved de foregå-ende eksempler. Emitterfølgetransistorene TH31 og TH32 har til oppgave å avlaste kol-lektorstrømmen for transistoren T2 når mange reguleringskretser skal tilsluttes.

I monopuls-radarapparater er det f. eks. ønskelig at enkelte forsterkertrinn i mottagningskanalene ikke skal påvirkes av enhver vilkårlig rask endring i regulerings-strømmen. For å oppnå dette kan der i kollektorkretsen være anbragt et lavpassfilter så bare langsomme endringer i regulerings-strømmen blir ledet videre. Et slikt lav-nassfilter er f. eks. anordnet for regule-ringsleddtilslutningen J2.

På fig. 4 er der vist en koblingsanordning som utelukkende er bestemt for raske reguleringer. Fra detektoren D styres basis nå NPN-transistoren Tl, hvis emitterkrets igjen inneholder en NPN-transistor T2. I kollektorkretsen for transistoren Tl er der som variant til de tidligere beskrevne endringer vist en innretning som kan kobles inn for måling av reguleringsstrømmen. I den viste stilling av bryteren S41 tas kol-lektorstrømmen direkte fra spenningskildens negative pol over kollektormotstanden R45. Ved åpen bryter S41 går kollektor-strømmen over motstanden R44 og et am-peremeter M41. Det kollektorpotensial som oppstår på transistoren T2 via motstanden R41 og dioden G41, blir tilført en samle-skinne over en impedansomformer GV med fast referansepotensial i forhold til spenningskildens positive pol. Over avkoblings-nettverk TP41 og TP42 til avkobling av forsterkerens høyfrekvente strømmer blir reguleringsspenningen ført til basis på en transistor T41, hvis kollektor krets inneholder dempningsleddet for en forsterkerkrets Tr41 og L41. Dempningsleddet består igjen av to dioder G42 og G43 og kondensatorer K41, K42 og K43. Motstanden R42 er av-slutningsmotstanden for avkoblingsnett-verket TP41, og motstanden R43 er emit-termotstanden for transistoren T41, sva-rende til motstanden R22 på fig. 2.

Istedenfor å forbinde basis på transistoren T2 direkte med jord er det mulig på kjent måte å oppnå en forskyvning av arbeidspunktet med en basis-forspenning.

Claims (1)

1. Koblingsanordning til regulering av forsterkningsgraden av flere like transistor-vekselstrømforsterkere (V2, V3) med reguleringsstrømmer som står i en fastlagt avhengighet av hverandre, samtidig som der fra en sluttforsterker (V4) over en detektor (D) styres en transistor (Tl) som er anordnet i emitter-jord-kobling, og hvis kollektorstrøm er en av disse vekselstrøm-forsterkeres (V2) reguleringsstrøm, karakterisert ved at der i transistorens (Tl) emitterkrets er innkoblet basis-emitter-strekningen for en med denne transistor (Tl) komplementær transistor (T2), hvis kollektorstrøm er reguleringsstrømmen for minst én ytterligere vekselstrømfor-sterker.