NO154389B - Holder for beholdere. - Google Patents

Abstract

En holderanordning for flasker e.l. som er ordnet i én eller flere rekker omfatter i hovedsaken en hylse-formet holder av arkmateriale og med øvre og nedre vegg (24,20) samt sidevegger (22,26). Den hylseformete holderen blir anbrakt på beholderne ved å føre den ned over disse på en slik måte at de øvre beholderendene passerer gjennom åpninger (28) i den nedre veggen (20) og deretter gjennom åpninger (32) i den øvre veggen (24).eholderne låses til holderanordningen, som for dette formål er forsynt med låsetunger (34) og/eller en låsevegg (18), som blir bøyd oppover som følge av inngrepet med beholderne og som utøver sin låsevirkning på undersiden av beholderflenser eller vulster på beholderkapsler eller ved beholdermunningene, for derved å hindre at beholderne fjernes ved en bevegelse i motsatt retning. Det finnes fortrinnsvis to låse-organ (36,38), som griper om beholderflensene eller -vulstene fra motsatte sider og som forløper skrått i forhold til beholderaksen.Den hylseformete holderen har fortrinnsvis rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt, slik at den kan foldes eller brettes sammen til flattrykt form gjennom bretting om brettelinjer som ligger ved et par motsatte hjørner, for transport.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for fastholdelse av et antall beholdere, omfattende en øvre vegg,

som er atskilt fra en nedre vegg som hver er utformet med åpninger for innføring av en beholders hals som er ført gjennom den nedre vegg og deretter den øvre vegg, samt to sidevegger, samt en løseanordning som omfatter minst én tunge som er forbundet med en sidevegg og er skråttstilt i bruksstilling både i forhold til den øvre vegg og de respektive sidevegger og slik at den rager oppad mot kanten på åpningen i den øvre vegg og er innrettet til å gripe inn under en kant eller vulst på beholderens munning eller en kapsel.

Det er kjent en anordning for samlet fastholdelse av flasker på denne måten. Denne kjente anordning består av en hylse som er beregnet på å anbringes over en gruppe flasker ved å utsettes for en nedadrettet skyvebevegelse, etterfulgt av innbretting av en sidevegg. Skyve- og bretteoperasjonene frem-bringer i fellesskap en kneledds- eller mothake-effekt, som gir opphav til at veggen brettes og griper om undersiden av flaske-vulsten eller -flensen.

En slik anordning må påføres ved hjelp av et særlig på-føringshode som er innrettet til å utføre så vel brette- som skyveoperasj onen.

Anordningen er kjennetegnet ved at diameteren i åpningene

i den øvre vegg er mindre enn den øvre veggs bredde, at låsetungen er fritt hengslet i forhold til den tilstøtende sidevegg til skråstillingen ved anbringelse av beholderen, og at den øvre vegg og låsetungen samvirker slik at beholderens topp låses mot sideveis bevegelse i anordningen.

Anordningen er fortrinnsvis fremstilt fra et udelt, tilskåret og brettet emne av arkmateriale.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan anbringes etter ønske for å holde beholdere samlet i enkle rekker på to, tre eller flere, eller- multippelrekker på to, tre eller flere i hver, for å danne eksempelvis fire- eller sekspakninger av beholdere.

I det følgende beskrives utførelseseksempler på oppfinnelsen under henvisning til medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et planriss av et emne som kan settes opp

til en anordning eller holder ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 viser emnet i fig. 1 brettet og sammenlagt i flattrykt tilstand.

Fig. 3 viser en endedel av holderanordnihgen i fig. 2

i oppsatt utfoldet stilling, sett i perspektiv.

Fig. 4 viser et enderiss av anordningen i fig. 3 etter at den er anbrakt på de beholderne som den er utformet som holder for. Fig. 5 viser et perspektivriss som svarer til fig. 3, men viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 6 og 7 viser perspektivriss av en ytterligere ut-førelsesf orm av oppfinnelsen.

Fig. 8 viser et planriss av en del av et emne ifølge

en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 9 viser emnet i fig. 8 i oppsatt, utfoldet tilstand. Fig. 10 og 11 viser i planriss en del av emnet i fig. 9, i to del-oppsettingstrinn for dette. Fig. 12 viser i froskeperspektiv det oppsatte, utfoldete emnet, før innsettingen av beholderne i holderen. Fig. 13 viser et planriss av et tilskåret og brettet emne, som kan settes opp til dannelse av en bærer eller holder for seks beholdere. Fig. 14, 15 og 16 viser de enkelte trinn i oppsettingen av emnet ifølge fig. 13 gjennom bretting og liming i flatgjort panneform. Fig. 17 viser en ende av holderen i fig. 13 etter at den er satt opp fra sin sammenfoldete, flattrykte form og før opptak av beholderne. Fig. 18 er et enderiss av holderen ifølge fig. 13 i oppsatt tilstand og etter begynnende innsetting av beholderne fra holderens underside. Fig. 19 viser et enderiss i tverrsnitt av holderen ifølge fig. 13 og illustrerer beholderne i fullstendig innsatt og fastholdt stilling. Fig. 20 viser et perspektivriss av en ende av holderen ifølge fig. 13 med beholderne i helt innført og fastholdt stilling. Fig. 21 viser et riss som tilsvarer fig. 8 og viser i planriss en del av et emne som kan settes opp til en anordning ifølge enda en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 22 viser et perspektivriss som viser en del av en anordning eller holder somler satt opp fra emnet i fig. 21, med en beholder i omgrepet, fastholdt stilling.

Fig. 23 og 24 viser riss svarende til fig. 21 og 22,

og viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 25 og 26 viser riss som tilsvarer fig. 21 og 22,

og viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 27 viser et enderiss av anordningen som vises i

fig. 26, men i oppsatt tilstand.

Fig. 28 viser en del av et emne som kan settes opp til

en anordning eller holder ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 29 viser et perspektivriss, delvis skåret bort,

av en anordning eller holder som er satt opp på basis av det emnet, som er vist i fig. 28, med fastholdte beholdere. Fig. 30 viser et enderiss av anordningen og beholderne ifølge fig. 29.

Fig. 31 viser en del av et emne som kan settes opp til

en anordning eller holder ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 32 viser, delvis bortskåret, en del av anordningen eller holderen som er satt opp fra emnet i fig. 31, og med en beholder i fastholdt stilling.

Fig. 33 viser et enderiss av anordningen med beholderen

som vist i fig. 32.

Fig. 34 viser i froskeperspektiv emnet ifølge fig. 31

i delvis oppsatt tilstand.

Fig. 35 viser en del av et emne som kan settes opp til

en anordning ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 36 viser i froskeperspektiv en del av en anordning

som er satt opp fra emnet ifølge fig. 35.

Fig. 37 viser et enderiss av anordningen som vist i

fig. 36, med innsatte og fastholdte beholdere.

Under henvisning til fig. 1, så er det viste emne dannet fra tilskåret og brettet arkmateriale såsom kartong eller, papp, og har stort sett rektangulær form. Emnet har tverrgående brettelinjer 10, 12, 14 og 16, som, regnet i retning ovenfra og nedover, avgrenser en låsevegg 18, en bunn eller nedre vegg 20, en første sidevegg 22, en topp- eller øvre vegg 24

og en annen sidevegg 26. Emnet kan settes opp til en anordning eller holder for tre beholdere i en rekke og bunnen 20 er følgelig forsynt med tre ens åpninger 28 med innbyrdes lik avstand fra hverandre og som hver enkelt ligger på langsgående

midtlinjer 30. På de samme langsgående midtlinjer 30 ligger åpninger 32 i toppfeltet 24. Sistnevnte åpninger 32 er angitt av oppbrettingstungepartier 34 og -fremspring 36, som også er sentrert på linjene 30, men som faktisk rager ut fra feltet 22. Liknende fremspring 38 er utformet på den frie kant av låse-feltet 18.

Det skraverte område 40 på feltet 26 er et limparti, og området eller feltet 40 blir i realiteten limt fast til det skraverte området 42 på feltet 18. Grenselinjen 44 på låséfeltet 18 kan faktisk også være en brettelinje.

Til slutt er feltet 20 forsynt med en brettelinje 46, som tjener til å muliggjøre sammenfolding av emnet til den flattrykte stilling som vises i fig. 2, og sammenliming av områdene eller partiene 40 og 42, ved hjelp av vanlig brette- eller folde- og limeutstyr av rekketypen.

Fra fig. 1 henvises det nå til fig. 2. For å kunne sette opp emnet ifølge fig. 1, blir det aller først brettet om linjen 46 og deretter om linjen 14, slik at partiene 40 og 42 bringes til å overlappe hverandre som angitt ved strekningen X i fig. 2. Det skal bemerkes at låseveggen 18 er plassert mellom bunnen 20 og sideveggen 26. For å folde ut og sette opp den flatklemte hylsen ifølge fig. 2 fullstendig, foldes denne opp til den stilling, som vises i fig. 3, er nådd. I denne figur skal det legges merke til at låseveggen 18 inntar en skrårettet stilling, som

er symmetrisk med veggens 22 skråstilling, mens veggen 26 sammen med en del av den øvre veggen 24 og veggen 18 danner en triangu-lær profil, som på velkjent måte gir fremragende avstivnings-og fasthetsegenskaper. Åpningene 32 og 28 kommer nå parvis i flukt med hverandre, mens fremspringene 36 og 38 blir motstående og liggende under eller innenfor flikene eller tungene 34. For å anbringe den oppsatte hylsen ifølge fig. 3 i holderstillingen, er det rett og slett bare et spørsmål om å bringe de tre beholdere, som skal fastholdes av holderen, i flukt med hverandre, og så skyve anordningen ned over beholdertoppene, inntil beholdere og holder er brakt i inngrep med hverandre, slik som tydelig vist i fig. 4, hvor fremspringene 38 og 36 griper under beholdervulsten og derved låser den til anordningen. Den triangulære profil, som er dannet av veggen 26, toppen 24 og låseveggen 18 tjener til å holde beholderen fast i holderen, som kan påføres ved en enkel forskyvningsoperasjon.

Ved den anordning som vist i fig. 5 er veggens 26 nedre kant, istedenfor å lime veggen 26 til låseveggen 18, hengslet til en sekundær bunnvegg 27, som er utformet med åpninger 29, som flukter med åpningene 28, og med beholderen innført gjennom de fluktende åpningene 28 og 29 sikres det at veggen blir holdt fast i stilling, for å danne forannevnte avstivningsprofil.

Ved anordningen ifølge fig. 6 er det utformet en firesidet hylse, som omfatter en bunn 60, en første sidevegg 62, en øvre vegg 64, og en ytterligere sidevegg 66, idet feltene er forbundet ved hjelp av en limflik 68. Bunnen 60 er forsynt med hull 70, men materialet som avgrenser åpningene er fjernet selekti-vt, slik at det står- igjen en låseflik 72. Toppveggen 64 er forsynt med fluktende åpninger 74, mens sideveggen 62 bærer låsefremspring 76. Oppbrettingsfliker 78 omslutter åpningene 74. Feltet 66 er lengre enn feltet 62, slik at tverrsnittslengden av feltet 62 pluss tverrsnittslengden av bunnen 60 svarer til tverrsnittslengden av feltet 66 pluss tverrsnittslengden av den øvre veggen64, og hylsen kan derved foldes sammen til flatgjort form om brettelinjene 80 og 82, hvorved en tilleggs-brettelinje såsom brettelinjen 46 er unødvendig. På grunn av .dette geometriske arrangement, befinner den øvre veggen 64 seg i skrårettet stilling når holderen er utfoldet og oppsatt.

Når den hylseformete holderen anbringes på beholderne ved å utøve en nedadrettet skyvekraft på den øvre veggen 64, blir først låsefliken 72 ført oppover til den stilling som er vist i fig. 7, hvor den øvre kanten på låsefliken griper inn under beholderhalsvulsten eller -flensen på tilsvarende måte som fremspringet 76. På samme tid forflyttes det øvre feltet 64 til en stilling, hvor det er parallelt med bunnfeltet 60,

og dette bringer sidefeltet 66 til å bule utover, slik som tydelig vist i fig. 7. De øvre endene på beholderne passerer gjennom åpningene 74, og låsetungene 78 griper inn under beholderhalsvulsten, slik at hylsen fastlåses i stilling, idet den gjenværende utadrettede bøyning eller buling av materialet gir opphav til en spenningsbelastning som virker på hylsen og som søker å holde låsetungene 72 og fremspringet 76 i fastlåst inngrep under beholdervulsten eller -flensen.

Under henvisning til fig. 8-12, er det i fig. 8 vist en del av et emne for oppsetting til en anordning eller holder ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Den viste delen er en endedel og omfatter tilstrekkelig til å angi de deler av emnet som er i stand til å holde én beholder. Det vil imidlertid forstås at det fullstendige emnet, på tilsvarende måte som emnet i fig. 1, er utformet som holder for flere beholdere, og i realiteten er emnet ifølge fig. 8 svært likt emnet i fig.

1. Forskjellen består i at det er anordnet en ytterligere tunge

28A i hver åpning 28 samt en særlig brettelinje 44. For øvrig er emnet stort sett det samme, og det er benyttet samme henvis-ningstall for ekvivalente deler.

En ytterligere forskjell fra utførelsesformen ifølge fig. 1 består imidlertid i at feltene 20 og 24 har samme bredde,

slik at den oppsatte hylsens resulterende ytre form, som vist i fig. 9, er rektangulær, og hylsen kan overføres til flatklemt form gjennom bretting om et par diagonalt motsatte brettelinjer.

Tungen 28A fungerer som et låseelement ved inngrep under beholderflensen eller -vulsten, nemlig på tilsvarende måte som fremspringet 38 på feltet 18.

For å sette opp emnet ifølge fig. 8, blir aller først tungene 28A bøyd oppover om foldelinjene 12 og ut av emnets plan, hvoretter feltet 18 foldes innover om brettelinjen 44, slik at fremspringet 38, som vist i fig. 10, blir liggende på undersiden av tungen 28A. Dette sikrer at tungen 28A holdes i en slik stilling at den ikke vil gripe forstyrrende inn i den etterfølgende folding av emnet. I det neste trinn av oppsettings-operasjonen foldes emnet om brettelinjen 12 til den stilling, som vises i fig. 11, hvor feltet 18 og feltet 20 er brettet mot feltene 22 og 24. Deretter brettes feltet 26 om brettelinjen 16. slik at dets frie kantparti overlapper det smale partiet mellom brettelinjene 10 og 44 på feltet 18, og nevnte frie kantparti kleber sammen med nevnte smale parti ved hjelp av et passende klebe- eller bindemiddel.

Når den således dannete hylse blir brakt til oppsatt tilstand, som vist i fig. 12, før innføring av en beholder, som skal fastholdes, gjennom åpningen 28, overlapper feltet 18 og dets motstående låsetunge 28A hverandre, slik som vist, men skråner innover. Dette er et resultat av den beskrevne oppset-tingsoperasjon, slik at feltet 18 og låsetungen 28A, når en beholdertopp Eir skjøvet inn i åpningen, avbøyes mot deres natur-lige fjærende elastisitet til den stilling, som vises i fig.

9, hvor de skråner oppover, og hvor de øvre låsekantene 38 og

28B ligger i åpningen 32, inntil låsefremspringene 38 og 28 er låst under beholderflensen eller kapselen, for å låse disse i stilling på en fast og sikker måte. Det fremgår av fig. 9 at den triangulære forsterkningsprofilen dannes på hver side av hylsen, slik at beholderen utsettes for en usedvanlig fast låsevirkning og hindres i å falle ut av hylsens bunn. Det vil forstås at hylsen i praksis vil bli utformet som holder for to eller flere beholdere på tilsvarende måte.

Fig. 13 viser et emne av tilskåret og brettet arkmateriale, såsom papp, kartong, idet skjærelinjene er angitt med fullt opptrukne linjer, mens brettelinjene er stiplet inn.

Emnet har langstrakt, rektangulær form, og tverrgående

brettelinjer 110, 112, 114, 116, 118, 120 og 122 deler emnet opp i åtte tverrgående felter 124, 126, 128, 130, 132, 134,

136 og 138. Hvert av endefeltene 124 og 138 er forsynt med tre låsefremspring 124A og 138A, som er plassert regelmessig og symmetrisk i forhold til emnets lengdeakse.

Feltene 128 og 136 er forsynt med brettelinjer som avgrenser tre tunger 128A og 136A.

Feltet 132 er forsynt med seks regelmessig fordelte åpninger 140, som er ordnet i to rekker på tre hull hver, og i feltet 132 er det skåret ut to fliker 142, som kan bøyes nedover om brettelinjer 144, for å danne inngreps- eller gripeåpninger for tommelen og en finger, slik at den oppsatte holderen med fastholdte beholdere kan løftes.

Hver åpning 140 er avgrenset av et større antall holder-tunger 146, som kan bøyes oppover, slik som senere forklart,

om de omsluttende brettelinjer 148. Åpninger, som er tildannet på en slik måte, er på markedet blitt kjent som "sol-sprengning", fordi tungene 146 søker å bli "sprengt" oppover når beholderne settes inn i holderen, slik det vil forstås.

Endelig er brettelinjen 122 avbrutt ved hjelp av to til-bakeholdingstunger 150, som i realiteten utgjør deler av feltet 136, men som strekker seg inn i feltet 138.

For å kunne folde emnet i fig. 13 sammen til flattrykt form ifølge fig. 16, finner følgende arbeidsgang sted: Først bøyes tungene 128A oppover gjennom svingning omkring hengsellinjen 114, hvoretter feltet 125 foldes rundt hengsellinjen 110, slik at feltet 124 blir liggende under de oppbøyde tungene 128A. Deretter foldes feltet 138 om linjen 122, slik at en oppnår

stillingen ifølge fig. 14. Det skal bemerkes at tilbakeholdings-fremspringene 150 rager oppover fra foldelinjen 122 i den stilling som vises i fig. 14.

I det neste trinn i folde- eller bretteprosessen foldes emnet rundt hengsellinjen 114, slik at feltene 128 og 126 blir liggende øverst som vist i fig. 15, og med feltet 124 liggende mellom feltet 128 og feltet 130.

Til slutt blir emnet, som vist i fig. 16, foldet rundt hengsellinjen 118, slik at feltene 134 og 136 likesom det allerede ombrettede feltet 138 bringes til å overlappe feltet 132 og feltet 126. Klebestoff eller lim blir påført på den ene eller andre flaten av overlappingsområdet som avgrenses av feltet 126 og den del av feltet 138 som befinner seg motsatt feltet 126, idet nevnte klebestoff, som kan påføres ved hjelp av hvilke som helst passende, tradisjonelle midler, sørger for å holde de ombrettede deler av emnet isammen. Fig. 16 viser emnet i en slik sammenfoldet, flatgjort form, mens fig. 17 viser emnet i oppsatt stilling, hvor limsømmen er angitt ved henvisningstallet 142. Fig. 17 viser også hvorledes tungene 128A overdekker feltet 124.

Når den oppsatte holderen inntar stillingen ifølge fig. 17, er den klar til å bli anbrakt over og i inngrep med beholderne, i dette tilfelle flasker, som skal fastholdes av denne.

Fig. 18 viser holderen i enderiss etter innledende anbringelse av holderen over seks flasker, som er ordnet i to rekker med hver tre flasker. Det vil forstås at bare to flasker er synlige i figuren. Flaskene er betegnet med henvisningstallet 145. Holderen blir brakt i fastholdelsesstillingen ved relativ bevegelse av holderen over flasketoppene som vist i fig. 18, slik at

flasketoppene bringes i inngrep med tungene 136A på den ene siden og åpningene som avdekkes ved forskyvningen av tungene 128A på den andre siden, idet fortsatt bevegelse av holderen i forhold til flaskene 145 bringer feltene 124 og 138 og tungene 136A og 128A til ;å rette seg ut som vist i fig. 18, slik at fremspringene 124A og 138A og også ytterendene på tungene 12 8A og 136A bringes i overensstemmelse med åpningene 140.

Fortsatt relativ forskyvning mellom flasken og holderen resul-terer i at de øvre endene av flaskene skyves gjennom åpningen 140, forflytter tungene 146 og presser fremspringene 124A og 130A og også ytterendene på tungene 128A og 136A inn under flasketoppene som tydelig vist i fig. 19, hvorved flaskene blir låst fast i holderen. I denne henseende bør det nevnes at de åpninger, som blir frilagt ved forskyvningen av tungene 128A

og 136A, er dimensjonert etter områdene ved flaskeskuldrene som vil bli brakt i inngrep med holderen, for å garantere et fast og sikkert grep om flaskene. Fig. 20 viser anordningen sett i perspektiv, idet delrisset bare viser to flasker, mens holderen i realiteten vil fastholde seks flasker i to rekker med tre i hver.

Ved hjelp av den beskrevne holderkonstruksjon oppnås det en særdeles fast låsevirkning på flaskene, slik at de holdes sammen i en gruppe inntil de skal tas i bruk, og da kan de brytes løs fra holderen. Holderen kan være utstyrt med hensikts-messig plasserte rivestrimler, for å sikre lett fjerning av beholderne.

Det er lett å innse at den anordning, som er beskrevet under henvisning til fig. 13-20, på en enkel måte kan modi-fiseres slik at den kan fastholde fire beholdere i et kvadratisk mønster.

Fig. 21 og 22 illustrerer en anordning ifølge oppfinnelsen som kan benyttes i forbindelse med flasker som oppviser et rela-tivt langt og smalt halsparti. En slik flaske 150 er vist i fig. 22, som også viser anordningen ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen i oppsatt tilstand, mens fig. 21 viser en endedel av emnet som kan settes opp til dannelse av anordningen eller holderen. Det fremgår særlig av fig. 21 at emnet, som består av papp, kartong, omfatter et rektangulært ark med tverrgående brettelinjer 152, 154, 156, 158, 160, 162, 164,

som avgrenser felter 166, 168, 170, 172, 174, 176, 178 og 180. Kantfeltet 16 6 er forsynt med låsefremspring 182 og danner et låsefelt eller -vegg, slik det tydelig fremgår av fig. 22, mens feltet 170 er forsynt med tunger 184, som er dannet gjennom innsnitt 186 i feltet 170 for å avgrense åpninger ved opptak av flaskehalsen, slik det igjen fremgår av fig. 22. Feltet 174 er utformet med flaskehals-opptaksåpninger 188, mens feltet 178, som danner det øvre feltet i holderen, er utstyrt med åpningen 190 omgitt av tunger 192. I dette tilfellet omslutter fire tunger 192 hver åpning 190.

Foldingen av emnet ifølge fig. 21 til oppsatt stilling forklares best med henvisning til fig. 22. Feltet 180 danner en ytre vertikal sidevegg, som fører oppover til toppveggen 178. Feltet 176 danner den andre ytre sidevegg, som strekker seg nedover fra den øvre veggen til en annen nedre vegg 174, som omfatter åpningene 188. Veggen 172 er plassert på innsiden av veggen 180 og strekker seg oppover, idet veggen 172 er limt fast til veggens 180 innside. Veggen 170 er den horisontale, første bunnveggen, mens veggen 168 strekker seg oppover til innsiden av sideveggen 176 og er limt fast til denne. Endelig strekker låseveggen 166 seg oppover og innover i et skrått forløp, slik at de fremstående tungene 182 griper gjennom åpningene 190 i den øvre veggen 178. Fig. 22 viser flasken 150 i fastholdt stilling, og det vil fremgå at tungene 184

har blitt bøyd oppover, slik at dens endeparti 184A strekker seg inn i åpningen 192 og utøver låsevirkningen under flaskekapselen 150A. Fastlåsingen av flasken i holderen foregår på nøyaktig samme måte som ved de tidligere beskrevne utførelses-former.

Fordelen med denne særlige utførelsesform består i at fikspunktet på låseveggen 166 og låsetungene 184 er hevet til veggens 170 nivå, mens fikspunktet for svingning ved eksempelvis utførelsesformen ifølge fig. 8 ligger ved den nedre veggen, svarende til beliggenheten for veggen 174 i fig. 22. Fig. 22 viser også at tungene 192 er bøyd oppover og låser under flaskekapselen 150A.

Ved en modifisert utførelsesform for oppfinnelsen, som er vist i fig. 23 og 24, er det i hver av bunnveggens åpninger 200 avgrenset to låsetunger 202 og 204, som ifølge fig. 24 låser på undersiden av beholderens kapsel. Ved denne utførelsesform er det ikke nødvendig med noen låsevegg.

Ifølge den anordning, som er vist i fig. 25, 26 og 27,

er låsetungene 206 og 208 utformet i de enkelte sidevegger 210 og 212, idet tungene er brettet oppover som vist i fig. 26 og 27 for å låse på undersiden av flaskekapselen. Ved denne utførel-sesform trengs det ikke noen låsevegg eller låsetunger som er bøyd ut av bunnhullet.

I fig. 28-30 viser fig. 28 en del av et emne, som kan settes opp til en gripehylse-eller holder ifølge fig. 29 og 30. Den viste delen av emnet angir at dette har brettelinjer 250, 252, 254, 256, som avgrenser et sidefelt 258, et toppfelt 260,

et ytterligere sidefelt 262, et nedre felt 264 og en klebeflik

266. Toppfeltet 260 har rent sirkulære åpninger 268, mens bunnfeltet 264 har åpninger 270, som blir avgrenset av innsnitt på en slik måte at det dannes to halvsirkulære låsefelter 272 og 274. Det vil forstås at det fullstendige emnet omfatter flere par åpninger 268, 270. Emnet blir brettet til kvadratisk tverrsnitt med klebefliken 266 på innsiden av feltet 258, idet hylsen med kvadratisk tverrsnittsform blir anbrakt på beholderne 276 som vist i fig. 29 ved å skyve den ned over beholderkaps-lene 2 78 inntil sistnevnte rager ut gjennom åpningene 268, og låseflikene 2 72 og 274, etter å ha blitt bøyd innover og oppover, låser på undersiden av kapslene 278 som tydelig vist i fig. 30. Det fremgår således at emnet og hylsen fungerer etter de samme prinsipper som tidligere angitt, idet låseflikene 2 74 og 2 72 bringes i inngrep med undersiden av kapselen 278, som rager opp gjennom toppfeltet 260. Det blir oppnådd en fast og sikker låseeffekt, og beholderne 276 kan bare fjernes ved å sprenge bærehylsen eller holderen i stykker.

Også i fig. 31-34 er det bare vist et stykke av et emne 280. Det viste emnet er innrettet til å bli satt opp til dannelse av en hylse uten bruk av liming, og den oppsatte hylseformete holder samvirker med beholderne, som skal gripes og fastholdes, for på den ene siden å gripe om samt fastholde beholderne, og på den andre siden å sørge for at beholderne medvirker til å holde hylsen i den oppsatte, utfoldete tilstand. Emnet har folde- eller brettelinjer 282, 284, 286 og 290, som avgrenser felter 292, 294, 296, 298 og 300. Feltet 298 er et toppfelt og er forsynt med åpninger 302 av "oppsprengningstypen", mens bunnfeltet 294 har åpninger 304. Innenfor åpningen 304 er det avgrenset en låsetunge 306 på samme måte som beskrevet i det foregående, mens det på den frie kanten av feltet 30 0 finnes ytterligere låsetunger 308 av samme dimensjon som tungene 306. Åpningen 304 har et profilert kantparti 310 for plassering av låsefliken 308 som ligger i flukt med dette, slik som senere forklart. For oppsettingen av emnet ifølge fig. 31, henvises det til fig. 34, som viser det delvis oppsatte emnet i froskeperspektiv. Feltene 292 og 294 er foldet for å danne rette vinkler, og det samme er tilfelle med feltene 296 og 298, slik at de sammen danner den viste esken med rektangulært tverrsnitt. Det gjenværende feltet 300 er brettet inn til utsiden av feltet 292, og endelig er tungene 308 brettet innover som angitt med pilen 312 i fig. 34, nemlig inntil tungene 306 og 308 blir rettet innover i forhold til åpningen 304. Når beholdertoppen skyves inn i åpningen 304, inntar tungene 306 og 308 de i fig. 33

viste låsestillinger, hvor tungenes øvre ender griper inn under undersiden av beholderens 316 kapsel 314. Feltet 292 blir spent fast mellom den innsvingte tungen 308 og feltet 300, og holder således hylsen i utfoldet tilstand. Fig. 32 viser i perspektiv med bortskårne partier hvorledes tungene 306 og 308 er plassert for fastlåsingen av beholderen 316.

Under henvisning til fig. 35 og 36 er det emne, som er vist i fig. 35, når det er satt opp i hylseform, fungere på omtrent samme måte som holderen ifølge fig. 31-34. Emnet har

brettelinjer som avgrenser et sidefelt 320, et toppfelt 322,

et ytterligere sidefelt 324 og et bunnfelt 326. Ved den frie kant av bunnfeltet 326 finnes det en klebeflik 328, og feltet 326 har åpninger 330 for opptak av beholdere, mens toppfeltet 322 har åpninger 332 med oppsprengbare eller oppressbare tunger, som tjener det allerede omtalte formål. Feltets 320 frie kant har låsetunger 334, og ved fjerning av arkmateriale for åpningene 330 har en sørget for at det står igjen låsetunger 336. Emnet ifølge fig. 35 blir satt opp ved bretting, folding og klebing, idet klebefliken 328 blir limt fast til innsiden av feltet 320 som tydelig vist i fig. 36. Låsetungene 334 blir

brettet slik at de blir liggende tvers over åpningene 330 som vist i fig. 36, hvorved tungene 334 og 336, ved innføringen av beholderen 338 til den i fig. 37 viste stilling, blir bøyd innover til låsestillingen ifølge fig. 37, som svarer til låsestillingen ifølge fig. 33. Utførelsesformene ifølge fig. 31-37 har den fordel at det ikke eksisterer noen mulighet for at den oppsatte, hylseformete holderen skal kunne gå fra hverandre i området for klebefliken 328 ved utførelsesformen i fig. 35-37, eller i området for veggens 229 nedre kant ved utførelses-formen i fig. 31-34, etter som både nevnte vegg 229 og klebefliken 328 er innspent mellom den innsvingte tungen 334 og 308, og sideveggen 320 eller 300.

Det vil innses at oppfinnelsen kan anta mange former og

at det er mulig å foreta andre, ikke beskrevne modifikasjoner innenfor oppfinnelsens rammer.

Claims (11)

1. Anordning for fastholding av et antall beholdere, omfattende en øvre vegg, som er atskilt fra en nedre vegg som hver er utformet med åpninger for innføring av en beholders hals som er ført gjennom den nedre vegg og deretter den øvre vegg, samt to sidevegger, samt en låseanordning som omfatter minst én tunge som er forbundet med en sidevegg og er skråttstilt i bruksstilling både i forhold til den øvre vegg og de respektive sidevegger og slik at den rager oppad mot kanten på åpningen i den øvre vegg og er innrettet til å gripe inn under en kant eller vulst på beholderens munning eller en kapsel, karakterisert ved at diameteren i åpningene (32,74,140,268,302,322) i den øvre vegg er mindre enn den øvre veggs (24,64,132,178,260,298,322) bredde, at låsetungen (18, 28A,72,128A,136A,124,138,166,184,202,204,206,208,272,276,306, 308,330,334) er fritt hengslet i forhold til den tilstøtende sidevegg (22,26,62,66,13 0,134,17 6,180,256,262,238,300,320,324) og svinges til skråstillingen ved anbringelse av beholderen, og at den øvre vegg og låsetungen samvirker slik at beholderens topp låses mot sideveis bevegelse i anordningen.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at låseanordningen omfatter atskilte låsetunger (28A) som ligger i hver sin åpning (28) i den nedre vegg (20) .

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den frie kant (28B) på låsetungen, som er utformet fra materiale som opprinnelig befant seg i den nedre vegg, i bruksstilling er klemt mellom beholderne og kanter (34) som avgrenser åpninger (32) i den øvre vegg (24).

4. Anordning i samsvar med krav 1 for å holde en enkelt rekke fluktende beholdere, karakterisert ved at låseanordningen oppviser innbyrdes atskilte låsetunger (28A) som er plassert i åpningene (28) i den nedre vegg og en felles låsevegg (18) som er klebet fast til innsiden av den ene (26) av sideveggene og som med en fri kant avgrenser frie låsefremspring (38), og at låsetungene (28A) og den felles låsevegg, når anordningen er anbrakt over beholderrekken, blir brakt til å innta skråttstilte låsestillinger gjennom folding i forhold til de respektive sidevegger (22,26), samt at låsetungenes (28A) frie kanter og fremspringene (38) i denne stilling griper inn under flensene eller vulstene.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den er utformet fra ett emne av tilskåret og brettet arkmateriale som omfatter et antall parallelle felter og som ved bretting og liming kan formes til en flattrykt gjenstand, som i oppsatt stilling har rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt.

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at låsetungene (28A) i emnets brettede tilstand ligger bakenfor den felles låsevegg (18) for å motvirke at denne rager ut fra anordningen i dennes brettede og flat-gjorte stilling.

7. Anordning i samsvar med et av kravene 2-6, karakterisert ved at den har en første nedre vegg (170) og en andre nedre vegg (174) som er plassert under den første nedre vegg (170), og at både den første og den andre nedre vegg har åpninger (186,188) for opptakelse av beholderne, idet låseanordningen (166,184) rager fra nærheten av den første nedre vegg (170).

8. Anordning i samsvar med krav 1, utformet som holder for to parallelle rekker av beholdere, karakterisert ved at den nedre vegg (136) og den øvre vegg (132) har parallelle rekker av fluktende åpninger (140,136,128), og at låseanordningen omfatter atskilte låsetunger (128A,136A) i de respektive åpninger (128,136) i den nedre vegg som er brettet oppover og griper inn under flensene på beholderne i hver enkelt rekke, idet låsekantene danner frie kanter som befinner seg i den øvre veggs åpninger i låsestillingen.

9. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at låseanordningen omfatter to felles låsetunger (138,124) som er limt sammen og ligger mellom rekken av beholdere, når disse blir holdt fast i anordningen, idet låsetungene har låsefremspring (138A,124A) som danner frie kanter som griper inn under flensene eller vulstene på kapslene eller beholdermunningene, når beholderne fastholdes i anordningen.

10. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at den er utformet fra et tilskåret og brettet emne av arkmateriale.

11. Anordning i samsvar med et av kravene 2-10, karakterisert ved at låsetungenes (28A,128A,136A) lengde er større enn diameteren i de åpninger (28,128,136) i den nedre vegg som de befinner seg i.