NO154100B - Undervanns bore/ produksjonsmalkonstruksjon for plassering over flere naer hverandre beliggende undersjoeiske broenner. - Google Patents

Abstract

UNDERVANNS BORE/PRODUKSJONSMALKONSTRUKSJON FOR PLASSERING OVER FLERE NÆR HVERANDRE BELIGGENDE. UNDERSJØISKE BRØNNER.

Description

Denne oppfinnelse vedrører en undervanns bore/produksjons-malkonstruksjon for plassering over flere hær hverandre beliggende undersjøiske brønner, av den art som omfatter en malramme som er forankret på havbunnen, som er sammensatt av et antall på rekke anordnede malseksjoner hvor det i hver er anordnet en føring for bore- og produksjonsutstyr, og som bærer en bevelig styrekonstruksjon.

Malkonstruksjoner og verktøystyreinnretninger for under-vannsbrønner er kjent i forskjellige utførelser. Norsk patent 122 967 viser en føringsmal med en brønnboreføring. Malen for-flyttes fra borested til borested etter behov. Norsk patent 142 004 viser en malkonstruksjon med flere verktøyføringer som er fordelt rundt en sentral ledning. Boreføringene er anordnet fast på malkonstruksjonen. Også norsk patentsøknad 77.3978 viser en malkonstruksjon som er utstyrt med flere verk-tøyf øringer. For overføring av verktøyet fra én føring til en annen må en del av føringskonstruksjonen demonteres. I britisk patent 1 089 313 er en anordning for plassering av boreutstyr som befinner seg på et fartøy over et borested omtalt, hvor konstruksjonen har en øvre del og en nedre del som omfatter en vogn med festeinnretninger for en plattform som kan bevege seg i én retning mens konstruksjonens øvre del har en annen vogn med boreutstyret som kan bevege seg i en annen retning.

Hensikten med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en undervanns bore/produksjons-malkonstruksjon av den innledningsvis nevnte art som omfatter flere brønnboringsføringer og som tillater en rask og sikker forflytning av boreverktøyet fra borested til borested når det behøves.

Anordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesent-lige ved at hver malseksjon i malkonstruksjonen omfatter flere ved siden av hverandre på linje anordnede brønnføringer, og at det på toppen av malkonstruksjonen er anordnet en langs mal-konstruks jonen bevegelig bærevogn som strekker seg på tvers av konstruksjonen og bærer en langs vognen bevegelig bæretralle som er utstyrt med utstyr/verktøy-føringer som skal forbindes med det verktøy/utstyr som skal bringes i flukt med en av brønnføringene ved at bærevognen og bæretrallen beveges langs hver sin bevegelsesbane på malrammen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere nedenfor under hen-syntagen til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en undersjøisk boremal og en bevegelig styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et grunnriss av den undersjøiske boremal og den bevegelige styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen, fig. 3 viser et sideriss langs linjen III-III på fig. 2 av en brønnhodemontasje som plasseres i stilling ved hjelp av styringskonstruksjonen ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser et riss langs linjen IV-IV på fig. 2, fig. 5 viser et delgrunnriss av den bevegelige styringskonstruksjonsslede ifølge oppfinnelsen, fig. 6 viser et riss langs linjen VI-VI på fig. 5 av den bevegelige styringskonstruksjonsslede,

fig. 7 viser et riss langs linjen VII-VII på fig. 5 av den bevegelige styringskonstruksjonsslede ifølge oppfinnelsen, fig. 8 viser et detaljriss av primærdrivsystemet ifølge oppfinnelsen, fig. 9 viser et detaljriss langs linjen IX-IX på fig. 8 av rigelanord-ningen for løsgjørbar forankring av ovennevnte slede til boremalen, og fig. 10 viser et detaljriss delvis i snitt langs linjen X-X på fig. 8, hvor skyvelåsanordningen som er forbundet med pri-ntersystemet ifølge oppfinnelsen, er vist i løsgjørbart inngrep med boremalen.

Fig. 11 viser et sideriss av løpekattkonstruksjonen som er montert på sledekonstruksjonen, og av drivsystemet for løpe-kattkonstruks jonens bevegelse i forhold til sledekonstruksjonen, fig. 12 viser et grunnriss langs linjen XII-XII på fig. 11, fig.

13 viser et delsnitt langs linjen XIII-XIII på fig. 11, hvor lås-anordningen som forhindrer bevegelse av løpekattkonstruksjonen i forhold til sledekonstruksjonen, er vist detaljert, fig. 14 viser i forstørret målestokk i forhold til fig. 7 et delsnitt hvor drivsystemet ifølge oppfinnelsen er vist detaljert, fig. 15 viser et detaljriss langs linjen XV-XV på fig. 14 av skyvelåsanordningen

ifølge oppfinnelsen, fig. 16 viser et riss langs linjen XVI-XVI

på fig. 14, fig. 17 viser et detaljriss langs linjen XVII-XVII på fig. 14, fig. 18 viser et skjematisk riss som illustrerer virkemåten av drivmekanismen ifølge oppfinnelsen, og hvor skyvelåsanordningen "befinner seg i låsestilling innen sleden bringes i bevegelse, fig. 19 viser skjematisk riss, hvor sleden i forhold til den låste skyvelåsanordning er ført fra venstre mot høyre, fig. 20 viser et skjematisk riss, hvor skyvelåsanordningen befinner seg i ulåst stilling innen den bringes i bevegelse i forhold til sleden, samt fig. 21 viser et riss som illustrerer bevegelsen av drivmekanismen ifølge oppfinnelsen til den posisjon som er vist på fig.

18, innen skyvelåsanordningen låses på ny og drivmekanismens syklus <g>jentas.

Det henvises innledningsvis til fig. 1 som viser en bevegelig undervanns boremalanordning for styring av selektiv gjen-nomføring av undervanns bore- og produksjonsprosesser mellom et antall innbyrdes tilgrensende, undersjøiske brønner. En undervanns brønnboremal 1 omfatter flere malseksjoner 4 som er anordnet i en langsgående rekke. Hver av malseksjonene 4 omfatter et antall brønnborføringer 4A/4B/4C som med innbyrdes avstand er plassert i tversgående rekker i forhold til boremalens 1 lengderetning.

Boremalen 1 er forankret i stilling på sjøbunnen ved neddriving av ankerpåler 2 og fastgjøring av monteringsflenser 3 til ankerpålene 2 ved hjelp av tappelementer 3a som er forbundet med monteringsflensene 3. Tappene 3a drives gjennom ankerpålene 2 når monteringsflensene befinner seg i ønsket stilling på den respektive ankerpåle, og forhindrer derved en glidebevegelse av flensen langs ankerpålen etter at boremalen er bragt i vater,

slik det tydeligere vil fremgå ved betraktning av fig. 1 og 2.

Ved hjelp av verktøyføringsmidler som i utførelseseksem-plet ifølge fig. 1 er vist som styrestolper 7 og styrekabler 8, kan et undervanns brønnverktøy eller en brønnhodemontasje 6 styres inn i den valgte av brønnborføringene 4A/4B/4C.

Det er anordnet en slede og midler for bevegelig opplagring av sleden på boremalen 1. Sleden som på fig. 1 er vist generelt ved 9, tjener til bevegelig opplagring av verktøyføringsmid-lene på boremalen 1, for bevegelse i boremalens lengderetning.

Sledeanordningen 9 omfatter f.eks. en sledekonstruksjon 10 og én på denne anordnet løpekattkonstruksjon 70,

slik det tydeligst fremgår av fig. 1. En sledekonstruksjon 10 strekker seg på tvers av boremalen 1 og kan beveges i langsgående retning langs malen. En løpskattkonstruksjon 70 som kan forbindes med verktøyføringsmidlene, er bevegelig montert på sledekonstruksjonen 10 for sidelengs bevegelse i forhold til boremalen 1 og kan plasseres ved de valgte av brønnborføringene 4A/4B/ 4C i valgte boremalseksjoner 4.

Sledeanordningen 9 er opplagret bevegelig på boremalen 1 ved midler som omfatter et føringssystem med styreskinner 21 som er forbundet med boremalen 1 og samvirkende skinnefølgere i tilknytning til sledekonstruksjonen 10. Skinnefølgerne befinner seg i bevegelig anlegg mot styreskinnene 21 og styrer sleden 10 langs skinnene 21. Som det fremgår av fig. 6 og 7 og som vist detaljert på fig. 8 og 9, omfatter føringssystemet nevnte styreskinner 21 i sammenkobling med skinnefølgere, generelt betegnet med 24, slik at den relative bevegelse mellom skinnene 21 og skinnefølgerne 24 begrenses til frem- og tilbakegående bevegelse langs skinnene 21.

I forbindelse med fig. 5,6 og 7 bør det bemerkes at hvis sledekonstruksjonen 10 betraktes som en primær underkonstruksjon av sledeanordningen 9,og løpekattkonstruksjonen 70 betraktes som en sekundær underkonstruksjon av sledeanordningen 9, vil et pri-mærføringssystem forbinde sledekonstruksjonen 10 med boremalen 1, mens et sekundærføringssystem forbinder løpekattkonstruksjonen 70 med sledekonstruksjonen 10.

Primærføringssystemet som forbinder sledekonstruksjonen 10 med boremalen 1, omfatter primærskinnene 21 som er forbundet med boremalen 1, og som understøtter sledeanordningen 9 på boremalen 1, slik det tydeligst fremgår av fig. 8,9 og 10. Primær-skinnefølgerne 24 som er forbundet med sledekonstruksjonen 10, ligger bevegelig an mot primærskinnene 21 og styrer sledekonstruksjonen 10 langs primærskinnene 21.

Primærskinnefølgerne 24 omfatter videre en rigelmekanis-me 25 i tilknytning til sledekonstruksjonen 10, som kan bringes i løsgjørbart anlegg mot primærskinnene 21 i glidbar sammenkobling, og låse sledekonstruksjonen 10 til primærskinnene 21 etter at sledeanordningen 9 er ført ned på boremalen 1. Rigelmekanismen 25 innbefatter parvis motvendte gripeklosser 26a og 26b som i forhold til sledekonstruksjonen 10 er svingbart opplagret på pendel-aksler 27a hhv. 27b som er innført i i skinnefølgerne 24 og fastholdes i disse ved hjelp av aksellå-sere av kjent type, f.eks. splittnagler 28, som tydeligst vist på fig. 8. Gripeklossene 26a og 26b er utstyrt med innbyrdes motvendte og samvirkende utsparinger 126a hhv. 126b som når rigelmekanismen 25 befinner seg i låst stilling på primærskinnen 21, opptar skinneflenspartiet 22 av primærskinnene 21, som særlig vist på fig. 9. Det fremgår tydelig av fig. 9 at gripeklossene 26a og 26b befinner seg i inngrep med skinneflenspartiet 22 av primærskinnene 21 på en slik måte at den innbyrdes bevegelse mellom de-lene begrenses til en frem- og tilbakegående bevegelse i primær-skinnenes 21 lengderetning, når rigelmekanismen 25 befinner seg i låst stilling.

Rigelmekanismen 25 kan selektivt låses og løsgjøres ved hjelp av styremidler i tilknytning til rigelmekanismen 25. Styremidler som er forbundet med den første av de parvis og innbyrdes motvendte gripeklosser 26a og 26b, bevirker svingning av klossen i forhold til sledekonstruksjonen 10, og midler som funksjonsmes-sig sammenkobler de parvis og innbyrdes motvendte gripeklosser 26a og 26b, bevirker svingning av den andre av klossene under påvirkning av svingningen av den første kloss.

I utførelseseksemplet ifølge fig. 8 og 9 omfatter styre-midlene en hydraulisk sylinder 29 som i den ene ende er svingbart forbundet med en flens 30 og en monteringsaksel 30a med splittnagler 30b i tilknytning til den rørformede rammedel 11 av sledekonstruksjonen 10, og i den annen ende er svingbart forbundet med en monteringsflens 31 og en monteringsaksel 31a med splittnagler 31b i tilknytning til gripeklossen 26a. Når den effektive lengde av den hydrauliske sylinder 29 forkortes i forhold til stillingen ifølge fig. 8 og 9, vil gripeklossen 26a svinges stort sett i urviserens retning om pendelaksen 27a, som vist på fig. 9, i forhold til sledekonstruksjonen 10. En giranordning 32 i tilknytning til gripeklossen 26a befinner seg i inngrep med og driver en giranordning 33 som er forbundet med gripeklossen 26b. Gripeklossen 26b vil i forhold til sledekonstruksjonen 10 dreies mot urviserens retning om pendelakselen 2 7b under påvirkning av den svingende gripekloss 26a som styres av den hydrauliske sylinder 29. Når gripeklossene 26a og 26b således dreies generelt i retning fra hverandre, vil de motsatt beliggende utsparinger 126a og 126b likeledes dreies generelt i retning fra hverandre og bringes i ulåst stilling, slik St skinneflenspartiet 22 ikke lenger befinner seg i inngrep med gripeklossene 26a og 26b. I denne ulåste tilstand kan sledeanordningen 9 løftes fullstendig bort fra primærskinnene 21, og den relative bevegelse mellom sledekonstruksjonen 10 og primærskinnene 21 er ikke lenger begrenset til en frem- og tilbakegående bevegelse i skinnenes 21 lengderetning.

I motsetning til virkemåten av primærføringssystemet ifølge fig. 8,9 og 10 kan det sekundærsystem ifølge oppfinnelsen som forbinder løpekattkonstruksjonen 70 med sledekonstruksjonen 10, ikke løsgjøres slik at lø<p>ekattkonstruksjonen skilles fra sledekonstruksjonen. Av fig. 14,15 og 16 fremgår det tydeligst at sekundærføringssystemet som forbinder løpekattkonstruksjonen 70 med sledekonstruksjonen 10, omfatter sekundærskinnefølgere 84 som er sammenkoblet med sekundærskinnene 121 på en slik måte at den relative bevegelse mellom nevnte deler begrenses til frem- og tilbakegående bevegelse i skinnenes 121 lengderetning. Sekundær-skinnef lensen 122 opptas i en T-formet utsparing 184 i sekundær-skinnefølgeren 84,hvorved det opprettes et gjensidig inngrep som tydeligst vist på fig. 16.

Skinnefølgerne har styreruller 35, som vist på fig. 5,6,14 og 16. Rullene 35 er opplagret i skinnefølgerne 24 og 84 ved hjelp av monteringsflenser 36 som er forbundet med en monteringsaksel 36a som tjener til dreibar opplagring av rullen 35 i skinne-følgeren. Monteringsakselen 36a fastholdes i monteringsflensene 36 ved hjelp av splittnagler 36b. Rullene 35 ligger an mot sidepartiene 2 3 av primærskinnene 21 og sidepartiene 12 3 av sekundærskinnene 121 og samvirker med disse til styring i sideretning og nedsettelse av friksjonen under delenes innbyrdes bevegelse i langsgående retning. Denne sideinnstillingsfunksjon vil forhindre at skinnene og skinnefølgerne låses sammen under skinnefølgernes bevegelse i skinnenes lengderetning.

Det er anordnet drivmekanismer for bevegelse av sledekonstruksjonen 10 i forhold til boremalen 1 og for bevegelse av løpekattkonstruksjonen 70 i forhold til sledekonstruksjonen 10. Det er videre anordnet styremidler for regulering av drivmekanis-menes funksjon fra et sted i avstand fra boremalen. Et slikt fjerntliggende sted kan f.eks. være en boreplattform eller et bo-refartøy på overflaten.

Ved betraktning av det utførelseseksempel av oppfinnelsen som er vist på fig. 1,3,4,6 og 7, vil det fremgå at boremalen utgjør en tilgrensende og underliggende konstruksjon i forhold til sledekonstruksjonen 10, mens sledekonstruksjonen 10 utgjør en tilgrensende og underliggende konstruksjon i forhold til løpekatt-konstruks j onen 70.

Skyvelåsanordningene 41 og 141 i tilknytning til sledekonstruksjonen 10 hhv. løpekattkonstruksjonen 70 kan reguleres mellom låste og ulåste stillinger og kan selektivt beveges glidende langs den respektive, tilgrensende og underliggende konstruksjon når de befinner seg i ulåst stilling. Hver skyvelåsanordning vil i låst, ikke-glidbar tilstand i forhold til den respektive, underliggende konstruksjon danne et fiksert referansepunkt for den tilhørende konstruksjon i forhold til den respektive, underliggende konstruksjon.

Som det tydeligst fremgår av fig. 8 og 14, er skyvelåsanordningene 41 og 141 utstyrt med gjennomgående utsparinger 4 3 hhv. 14 3 for opptakelse av et samvirkende parti av den underliggende skinne. Integrerende anleggsflater 44 og 144 i utsparingene 43 og 143 vil, når skyvelåsen befinner seg i låst stilling som vist på fig. 8 og 14, bevirke at den samvirkende skinne kiles fast i utsparingen, slik at relativ bevegelse mellom skinnen og utsparingen forebygges.

Hvis drivmekanismen i tilknytning til sledekonstruksjonen 10 for bevegelse av sledekonstruksjonen 10 i forhold til boremalen 1 betraktes som primærmekanismen,og drivmekanismen i tilknytning til og for bevegelse av løpekattkonstruksjonen 70 i forhold til sledekonstruksjonen 10 betraktes som sekundærdrivmekanismen, vil det fremgå at skyvelåsanordningen 41 i tilknytning til primærdrivmekanismen er forbundet med en rigelinnretning som løs-gjørbart griper om et parti av primærskinnen 21 som er forbundet med boremalen 1. Som vist tydeligst på fig. 10 omfatter rigelinnretningen i tilknytning til primærskyvelåsanordningen et par ri-gelelementer 42a og 42b som er bevegelig montert i forhold til hverandre og reversibelt betjenbare mellom en låsestilling i inngrep med primærskinnen 21 og en ulåst stilling ute av inngrep med primærskinnen 21, slik at når rigelinnretningen i tilknytning til primærføringssystemet og primærdrivmekanismen frigjøres, vil primærskinnen 21, på samme måte som tidligere beskrevet i forbindelse med primærføringssystemet, ikke lenger fastholdes av disse elementer,og sledeanordningen ifølge oppfinnelsen kan derved løf-tes ut av inngrep med den undersjøiske boremal 1.

Den viste versjon av rigelinnretningen ifølge oppfinnelsen styres under drift ved hjelp av en drivstang 45 som strekker seg utad fra den hydrauliske stempel- og sylinderanordning 46a som er forbundet med rigelelementet 42a,til en monteringsdel 46b som er forbundet med rigelelementet 42b.Drivstangen 45 er fastgjort til monteringsdelen 46b ved hjelp av låsemuttere 145a og 145b. Stempel- og sylinderanordningen 46a betjenes gjennom trykklednin-ger 47a og 47b under påvirkning av styresignaler fra boreplattfor-men eller borefartøyet.

Når drivstangen 45 strekkes ut fra stempel- og sylinderanordningen 46a,blir rigelelementet 42b tvunget generelt i retning fra rigelelementet 42a.En innrettingsstang 48 som strekker seg gjennom innrettingskanaler 49a og 49b,hindrer rigelelementene 42a og 42b i å henge fast på skinneflenspartiet 42 når skyvelåsanordningen 41 løsgjøres.Anslagsknaster 149a og 149b i innrettingskana-lene 49a hhv.49b bringes i anlegg mot endehetter 148a hhv.148b som er fastgjort til endepartiene av innrettingsstangen 48 og derved forhindrer at rigelelementene 42a og 42b skyves fullstendig bort fra endene av innrettingsstangen 48.En supplerende innrettingsstang 50 som strekker seg gjennom slisser 51a og 51b i den øvre ende av rigelelementene 42a hhv.42b,forløper stort sett parallelt med innrettingsstangen 48.Endeskivene 150a og 150b er festet til stangen 50 og ligger an mot anslagsknaster 151a og 151b for begrensning av rigelelementenes 42a og 42b bevegelse i forhold til stangen 50. Det er anordnet låsetapper 52a og 52b som forhindrer at den supplerende innrettingsstang 50 forskyves vertikalt ut av slissene 51a og 51b som det tydeligst fremgår av fig. 10.

Når rigelinnretningen i tilknytning til skyvelåsanordningen 41 befinner seg i ulåst stilling,er rigelelementene 42a og 42b atskilt fra hverandre i forhold til primærskinnen 21 slik at utsparingene 142a og 142b i rigelelementene 42 ikke lenger griper om flenspartiet 22 av primærskinnen 21,og skyvelåsanordningen 41

i tilknytning til primærdrivmekanismen følgelig kan løftes vertikalt opp fra primærskinnen 21.

Den viste versjon av skyvelåsanordningen i tilknytning til sekundærdrivmekanismen ifølge oppfinnelsen omfatter ikke ri-gelelementer som er forbundet med skyvelåsanordningen 141, slik det fremgår av fig. 15. I likhet med sekundærskinhefølgeren 84

er skyvelåsanordningen i tilknytning til sekundærdrivmekanismen forsynt med en T-formet sliss som opptar og bringes i sammenkob-

lende inngrep med flenspartiet 122 av sekundærskinnen 121.

Skyvelåsanordningene 41 og 141 kan reguleres mellom låst og ulåst stilling ved hjelp av en betjeningsanordning som er vist ved 55.

Som det tydeligst fremgår av fig. 14,15 og 17, er skyvelåsanordningen svingbart opplagret i forhold til det avflatede endeparti 6 7a av drivstangen 67. En monteringskloss 5 3 med en åpning 54 for opptakelse av det avflatede endeparti 67a er forbundet med dette endeparti ved hjelp av en tversgående svingtapp 61

som er ført inn gjennom innbyrdes fluktende åpninger 61a som

strekker seg gjennom såvel monteringsklossen 53 som det avflatede endeparti 6 7a. Etter først å være sammenføyet med det avflatede endeparti 67a forbindes monteringsklossen 53 med en av skyvelåsanordningene 41 eller 141 ved opprettelse av sammenkoblende inngrep mellom en fals 62 i monteringsklossen 53 og en sinketapp 63 i

skyvelåsanordningen, som tydeligst vist på fig. 15 og 17.

Skyvelåsanordningene 41 og 141 kan ved hjelp av en betjeningsanordning som er angitt ved 55 på fig. 14, reguleres mellom en låsestilling i forhold til skinnene 21 hhv. 121 som vist på fig. 14, og en ulåst stilling som fremgår av fig. 20 og 21. Betjeningsanordningen 55 omfatter en hydraulisk sylinder 56 med til-hørende stempel 56a som styrer drivstangen 58 under påvirkning av trykkvariasjoner på motsatte sider av stemplet 56a. Nevnte trykkvariasjoner kan reguleres selektivt gjennom hydrauliske ledninger 57a og 57b. Drivstangen 58 som strekker seg gjennom en åpning

58a i skyvelåsanordningen, er forbundet med en tverrtapp 59 som er fastgjort i drivstangen 58 ved hjelp av splittnagler 59a og 59b på den side av skyvelåsanordningen som er vendt fra betjeningsanordningen 55. Tverrtappen 59 er forbundet med ruller 60a og 60b som forhindrer sammenlåsing mellom tverrtappen 59 og skyvelåsanordningen, når betjeningsanordningen 55 regulerer skyvelåsanordningen mellom låst og ulåst stilling.

Ved løsgjøring av skyvelåsanordningene 41 og 141 skyves stemplet 56a fra høyre mot venstre, som vist på fig. 14, og rullene 60a og 60b bringes i anlegg mot skyvelåsanordningenes ytter-flate. Når trykket gjennom den hydrauliske ledning 5 7b øker i forhold til trykket gjennom den hydrauliske ledning 5 7a, vil stemplets bevegelse fra høyre mot venstre fortsette, slik at skyvelåsanordningen tvinges til å dreie om svingtappen 61 stort sett i urviserens retning helt til skyvelåsanordningen, idet stemplet 56a befinner seg i den venstre ende av sylinderen 56, er skjøvet i en stilling som vist på fig. 20 og 21.

I den ulåste stilling ifølge fig. 20 og 21 er anleggs-flatene 144 bragt ut av berøring med flenspartiene 122 av skinnene 121, slik at kilevirkningen mellom skyvelåsanordningen 141 og skinnen 121 i utsparingen 143 er opphørt. I denne stilling er utsparingen 143 bredere enn skinneflenspartiet 122, og skyvelåsanordningen 141 kan uhindret beveges langs skinnen 121.

Ved betjening av drivstangen 67 fastholdes skyvelåsanordningen 141 i ulåst stilling av rullene 60a og 60b under skyve-låsanordningens 141 bevegelse i forhold til skinnen 121. Når skyvelåsanordningen 141 er bragt i en forutvalgt stilling i forhold til skinnen 121, tvinges stemplet 56a fra venstre mot høyre i sylinderen 56 ved at trykket som overføres gjennom den hydrauliske ledning 5 7a, økes i forhold til det hydrauliske trykk i ledningen 5 7b. Derved vil rullene 56a og 56b bringes ut av berøring med skyvelåsanordningen 141, slik at skyvelåsanordningen 141 kan dreies til den vertikale stilling ifølge fig. 14 ved en lett til-baketrekning av drivstangen 6 7 fra høyre mot venstre, som er vist på fig. 14, og som vil finne sted når de midler for frembringelse av relativ bevegelse mellom skyvelåsanordningen 141 og den til-knyttede konstruksjon, som er beskrevet i det etterfølgende, er i funksjon.

Som tydeligst vist på fig. 14 er skyvelåsanordningen 41 gjennom drivstangen 6 7 forbundet med stemplet 66a som kan beveges i begge retninger i den hydrauliske sylinder 66 under påvirkning av opptredende trykkforskjeller på motsatte sider av stemplet 66a som reguleres ved hjelp av de hydrauliske ledninger 68a og 68b. Etter at rullene 60a og 60b er bragt ut av berøring med skyvelåsanordningen 141 ved hjelp av drivstangen 58, kan skyvelåsanordningen 141 dreies relativt fritt om svingtappen 61. Ved økning av trykket i kammeret 64b i forhold til trykket i kammeret 64a, vil stemplet 66a føres generelt fra høyre mot venstre, som vist på

fig. 14. Når stemplet 66a og den dermed forbundne drivstang 67 skyves fra høyre mot venstre ifølge fig. 14, vil skyvelåsanordningen 141 tvinges inn i den vertikale stilling som er vist på fig.

14. På dette tidspunkt vil styreskinnen 121 kiles fast i utsparingen 143 under innvirkning av anleggsflaten • 144, hvorved skyvelåsanordningen danner et fiksert referansepunkt for den tilhø-rende konstruksjon, i dette tilfelle løpekattkonstruksjonen 70, i forhold til den underliggende styreskinne 121 som er forbundet med sledekonstruksjonen 10. Ved fortsatt økning av trykket i kammeret 64b, vil løpekattkonstruksjonen 70 tvinges fra venstre mot høyre ifølge fig. 14, og vil således beveges i forhold til skyvelåsanordningen 141 og styreskinnen 121 som er forbundet med den underliggende sledekonstruksjon 10.

Ved hjelp av konstruksjonslås som er vist generelt ved 14 på fig. 7,11 og 13 kan sledekonstruksjonen 10 forankres i forhold til boremalen 1 og løpekattkonstruksjonen 70 i forhold til sledekonstruksjonen 10. Som detaljert vist på fig. 13 er kon-struks jonslåsen 14 ved hjelp av et monteringselement 15 forbundet med en rørformet ramme 11 på den konstruksjon som skal låses fast i stilling. Under styring av en hydraulisk sylinder 16 med til-hørende stempel 16A kan en låsetapp 17 beveges mellom stillinger i inngrep og ute av inngrep med den ønskede åpning av en rekke låseåpninger 17A i styreskinnen 21. Når låsetappen 17 befinner seg i inngrep med nevnte åpning 17A, er konstruksjonen forankret i stilling i forhold til styreskinnene 21 eller 121 og den respektive, underliggende konstruksjon. Sylinderen 16 tilføres hydraulisk trykk gjennom ledningene 18a og 18b.

Virkemåten av drivmekanismen er be-

skrevet i det etterfølgende. Det bør bemerkes at drivmekanismen for bevegelse av sledekonstruksjonen og drivmekanismen for bevegelse av løpekattkonstruksjonen har samme virkemåte. Drivmekanismen i tilknytning til løpekattkonstruksjonen er spesielt vist på fig. 18,19,20 og 21, og for korthetens skyld er bare denne driv-mekanisme beskrevet i det etterfølgende. Det påpekes imidlertid at beskrivelsen likeledes gjelder drivmekanismen for sledekonstruksjonen. Løpekattkonstruksjonen og den tilhørende drivmeka-nisme er på fig. 18 vist umiddelbart forut for løpekattkonstruk-sjonens bevegelse fra venstre mot høyre i forhold til den underliggende styreskinne 121. Skyvelåsanordningen 141 ved hver ende av løpekattkonstruksjonen befinner seg i vertikal, låst stilling, og danner derved fikserte referansepunkter for løpekattkonstruk-sjonen i forhold til den underliggende styreskinne 121. Etter at disse fikserte referansepunkter er opprettet, føres løpekattkon-struksjonen fra høyre mot venstre mellom de fikserte referansepunkter som er opprettet av skyvelåsanordningene 141 til den posisjon som er vist på fig. 19.

Idet løpekattkonstruksjonen har nådd posisjonen ifølge

fig. 19, blir skyvelåsanordningene 141 ved hjelp av betjeningsmekanismen 55 regulert fra den låste stilling som er vist på fig.

19, til den ulåste stilling ifølge fig. 20. I den ulåste stilling kan skyvelåsanordningene 141 føres glidende langs styreskinnene 121 fra stillingene ifølge fig. 20 til de posisjoner som er vist på fig. 21, ved selektiv drift av stemplet 66a i den hydrauliske sylinder 66.

Når skyvelåsanordningen 141 igjen er plassert i stil-

ling i forhold til styreskinnen 121 som vist på fig. 21, bringes betjeningsmekanismen 55 i funksjon slik at skyvelåsanordningen 141 under innledningen av stemplets 66A innledende bevegelse i forhold til den hydrauliske sylinder 66 føres til den vertikale, låste stilling i forhold til styreskinnen 121, som er vist på fig. 18, hvoretter denne prosessyklus kan gjentas til løpekattkonstruk-sjonen befinner seg i ønsket posisjon i forhold til den underliggende styreskinne 121 som er forbundet med sledekonstruksjonen 10.

Den beveglige styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen

kan anvendes i forbinfelse med konvensjonell stålledekabelappara-tur for medvirkning ved plassering av boreverktøy og brønnhode-montasjer på styringskonstruksjonen. Som tidligere omtalt kan boreverktøyet eller brønnhodemontasjen føres i stilling i forhold til løpekattkonstruksjonen 70 ved hjelp av stålledekabler som vist ved 8 på fig. 11 og 12. Verktøyet eller montasjen føres langs stålledekablene 8 og over verktøyføringer 7 som er forankret ved monteringsplater 73 til løpekattkonstruksjonen■70. I den viste versjon er monteringsplatene 73 sveiset fast mellom rørformede rammedeler 71 og hjørnestivere 72 på løpekattkonstruksjonen. Når verktøyet eller montasjen er ført ned på verktøyføringene 7, blir samvirkende sokler (ikke vist) som er forbundet med boreverktøyet eller brønnhodemontasjen, bragt i inngrep med de tilsvarende verk-tøyføringer 7, hvorved bore- eller brønnhodemontasjen holdes fast i innrettet stilling i forhold til løpekattkonstruksjonen.

Den undersjøiske boremal og bevegelige styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen kan videre være utstyrt med soniske innrettingsmidler anordnet i tilknytning til den bevegelige styringskonstruksjon og et boreverktøy eller en brønnhodemontasje for sporing av den rommelige avstand mellom den bevegelige styringskonstruksjon og verktøyet eller montasjen som føres ned på sty-ringskonstruks jonen . Ved hjelp av plasseringskontrollmidler som er anordnet på en boreplattform eller et borefartøy i overflaten, ledes boreverktøyet eller brønnhodemontasjen inn på den bevegelige styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen under innvirkning av den mellomliggende, rommelige avstand som spores av de soniske innrettingsmidler.

De soniske innrettingsmidler ifølge oppfinnelsen innbefatter en sonisk emitter i tilknytning til boreverktøyet eller brønnhodemontasjen for avgivelse av lydvibrasjoner med forutvalgt frekvens. Ved hjelp av et reflektorsystem som er forbundet med den bevegelige styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen, reflekteres lydvibrasjonene som i sin tur spores av en sonisk detektor som er innstilt for samme frekvens som den soniske emitter.

Det fremgår tydeligst av fig. 2,3 og 4 at etter at sledekonstruksjonen 10 og løpekattkonstruksjonen 70 befinner seg i stilling og i flukt med den valgte av brønnborføringene 4a/4b/4c, vil omplasseringsprosesser, hvorved forskjellige brønnhodemonta-sjer 6 og boreverktøy demonteres fra og igjen forbindes med valgte brønnborføringer, kunne styres på en overraskende enkel måte ved at soniske reflektorer som vist ved 76 på fig. 2,3 og 4 anbringes stort sett på utsiden av og i flukt med løpekattkonstruksjonen 70. En sonisk reflektor 76 som forankres direkte til løpekattkonstruk-sjonen 70, vil forbli i stilling hele tiden under pågående bore-prosesser. Den versjon av soniske reflektorer 76, som er vist på fig. 2,3 og 4, r w pyramideform, hvilket muliggjør en mer nøyak-tig bestemmelse av den innbyrdes, rommelige avstand mellom den bevegelige styringskonstruksjon på sjøbunnen og brønnhodemontasjen eller boreverktøyet som føres ned på styringskonstruksjonen.

I forbindelse med gjeninnførings- og monteringsprosesser som foregår uten anvendelse av styrekabler for innretting av brønnhodemontasjen eller boreverktøyet og hvor det, som det fremgår av fig. 2,3 og 4, er anordnet et sonisk emitter/sonisk detek-torapparat (ikke vist) i tilknytning til brønnhodemontasjen eller boreverktøyet som føres ned, vil den innledende innretting av brønnhodemontasjen eller boreverktøyet oppnås ved at de utsendte lydsignaler reflekteres av den soniske reflektor 76 og spores av den soniske detektor. Når brønnhodemontasjen eller boreverktøyet befinner seg i umiddelbar nærhet av den bevegelige styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen, blir to store styrekjegler 77 som føres ned sammen med brønnhodemontasjen eller boreverktøyet, ført inn over to store innrettingsstolper på den bevegelige styringskonstruksjon ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de soniske innrettingsmidler, hvoretter den endelige innretting oppnås ved tilpas-set inngrep mellom styrekjeglen 77 og styrestolpen 78.

Claims (16)

1. Undervanns bore/produksjonsmalkonstruksjon (1) for plassering over flere nær hverandre beliggende undersjøiske brønner, av den art som omfatter en malramme (la) som er forankret på havbunnen, som er sammensatt av et antall på rekke anordnede malseksjoner (4) hvor det i hver er anordnet en føring (4a) for bore- og produksjonsutstyr, og som bærer en bevegelig styrekonstruksjon, karakterisert ved at hver mal-seks jon (4) omfatter flere ved siden av hverandre på linje anordnede brønnføringer (4a, 4b, 4c), og at det på toppen av malkonstruksjonen er anordnet en langs malkonstruksjonen bevegelig bærevogn (9) som strekker seg på tvers av konstruksjonen og bærer en langs vognen bevegelig bæretralle (70) som er utstyrt med utstyr/verktøy-føringer (7) som skal forbindes med det verktøy/utstyr som skal bringes i flukt med en av brønn-føringene (4a,4b,4c) ved at bærevognen og bæretrallen beveges langs hver sin bevegelsesbane på malrammen (la) .

2. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at bærevognen (9, 10) er utstyrt med låseinnretninger (14) for å hindre bevegelse av bærevognen (9, 10) i forhold til malkonstruksjonens ramme (la) når føringen (7) er blitt orientert i forhold til en valgt boremalseksjon (4a-c).

3. Konstruksjon ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den bevegelige montering av bærevognen (9, 10) på konstruksjonens malramme (la) og den bevegelige montering av bæretrallen (70) på bærevognen (9, 10) hhv. omfatter styreskinner (21) på malrammen (la) og skinne-medfølgere (24) på bærevognen (9, 10), samt styreskinner (121) på bærevognen (9, 10) og skinnemedfølgere (84) som er anordnet på bæretrallen (70), hvor de sistnevnte medfølgerne (84) griper bevegelig om den samvirkende skinne (121) for styring av bæretrallen (70) langs skinnene (121) på bærevognen (9, 10).

4. Konstruksjon ifølge krav 3, karakterisert ved at skinnemedfølgerne (24, 84) er utstyrt med ruller (35) for anlegg med de samvirkende skinners (121) sidepartier.

5. Konstruksjon ifølge krav 4, karakterisert ved at skinnemedfølgerne (84) som samvirker med skinnene (121) på bærevognen (9, 10) bare tillater bevegelse i skinnenes

(121) lengderetning.

6. Konstruksjon ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at det er anordnet kontroll-innretninger (55, 57a, 57b) for betjening av malkonstruksjonen fra en beliggenhet fjernt fra boremalen.

7. Konstruksjon ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter låseinnretninger 41, 141) for bærevognen (9, 10) og bæretrallen (70), hvor hver låseinnretning er innstillbar mellom låst og ulåst stilling og forskyvbar langs en del av den samvirkende skinne (21) på malrammen (la) hhv. (121) på bærevognen (9, 10) , betjeningsinnretninger (55) for justering av låseinnretningen mellom låst og ulåst stilling og et organ (67) til å bevege de forskyvbare låseinnretninger (41, 141) i forhold til skinnene (21, hhv. 121) når låseinnretningene er i ulåst stilling.

8. Konstruksjon ifølge krav 7, karakterisert ved at de forskyvbare låseinnretninger (41, 141) har utsparinger (43, 143) for opptaking av den underliggende skinne (21, 121) og anleggsflater (44, 144) i utsparingene som tjener til fastkiling av skinnene (21, 121) i utsparingene for å hindre relativ bevegelse mellom skinnene og låseinnretningen når sistnevnte er i låst stilling.

9. Konstruksjon ifølge krav 7, karakterisert ved at første betjeningsinnretninger (55, fig. 8) er tilordnet bærevognen (9, 10) for bevegelse av vognen i forhold til malrammen (la), og andre betjeningsinnretninger (55, fig. 14) er tilordnet bæretrallen (70) for bevegelse av trallen i forhold til bærevognen (9, 10).

10. Konstruksjon ifølge krav 9, karakterisert ved at låseinnretninger (42a, 42b) er tilordnet den forskyvbare låseinnretning (41) for utløsbart inngrep med mal rammen (la), og at betjeningsinnretninger (46a) er tilordnet låseinnretningene (42a, 42b) for selektiv låsing og frigjøring av samme.

11. Konstruksjon ifølge krav 10, karakterisert ved at låseinnretningen omfatter parvis samordnede låse-elementer (42a, 42b) som er reverserbart bevegelige i forhold til hverandre mellom en låseinngrepsstilling og en fristilling i forhold til skinnene (21) på malrammen (la).

12. Konstruksjon ifølge ett av kravene 3-11, karakterisert ved at skinnemedfølgerne (24) på bærevognen (9, 10) omfatter låseinnretninger (26a, 26b) på bærevognen (9, 10) for frigjørbart låseinngrep med malrammens (la) skinner (21) i en forskyvbar mellomstilling og for låsing av bærevognen på skinnene (21) etter nedsenkning av bærevognen på skinnene, samt betjeningsinnretninger (29) for låsing og frigjøring av låseinnretningene (26a, 26b).

13. Konstruksjon ifølge krav 12, karakterisert ved at låseinnretningen omfatter parvis anordnede gripeblokker (26a, 26b) anordnet svingbart på bærevognen (9, 10) og med samvirkende motsatte utsparinger (126a, 126b) som griper om malrammens skinner (21) når låseinnretningen er i låsestilling på de første skinner. (Fig. 8, 9)

14. Konstruksjon ifølge krav 13, karakterisert ved at gripeblokkene (26a, 26b) låses på malrammens (la) skinner (21) slik at relativ, frem- og tilbakegående bevegelse bare tillates langs skinnene (21) når låseinnretningen er i låst stilling.

15. Konstruksjon ifølge krav 12, 13 eller 14, karakterisert ved at betjeningsinnretningen omfatter en innretning (29) på én av de parvis motsatt anordnede gripeblokker (26a, 26b) til svingning av blokken i forhold til bærevognen (9, 10), og en innretning (32, 33), som forbinder gripeblokkene (26a, 26b) for svingning av den andre (26b) av blokkene som følge av svingning av den første blokk (26a^

16. Konstruksjon ifølge krav 15, karakterisert ved at en hydraulisk sylinder (29) er anordnet for å dreie den første blokk (26a) , og tannhjulinnretninger (32) som er tilordnet den første blokk (26a) er i inngrep med drivtann-hjulene tilordnet den andre blokk (26b).