NO153925B - Anordning ved lunnepanne. - Google Patents

Description

Valseverksanlegg.

Oppfinnelsen angår et valseverksanlegg som er bestemt for produksjon av stangstål, tråd eller bånd og innbefatter kjSleparti og/eller hespelanlegg, og som består av valse-enheter montert for kontinuerlig valsing og i et antall passende for valseoperasjonen.

I hittil kjente valseverkanlegg har man ikke hatt noen praktisk mulighet for å ta ut det ferdige valsegods i det valsestolpar som passet best for den respektive dimensjon,og derefter lede det enten til kjoleparti eller til hespler.

Denne vanskelighet har medfort at man bare kan ferdigvalse i et begrenset antall valsestolpar hvor der finnes tilslutninger for transport av valsegodset enten til kjoleparti eller til hespler. Dette krever store omdreiningstall- og effekt-områder for drivmotorene,da man vil ferdigvalse i de stolpar som ligger nærmest kjolepartiet resp. hesplene. Dette har også medfort forholdsvis lange omstillingstider ved bytning av dimensjon. Riktignok er det kjent i valseverksanlegg å valse ferdig i det valsepar som passer best for dimensjonen, men man har da måttet treffe spesielle forholdsregler for å lede valsegodset til ut-lopsbanen, eller også er lederorene til hesplene blitt meget lange.

Ved den foreliggende oppfinnelse blir disse

ulemper ryddet av veien.

Anlegget ifolge oppfinnelsen er karakterisert ved at de for kontinuerlig valsing monterte valse-enheter er anordnet over en utlopsrullebane tilhorende kjolepartiet,

og/eller parallelt med en rad av hespélgrupper tilhorende hver ferdigvalse-enhet og anordnet efter <y>alselinjen.

Dermed er det lykkes å oppfylle betingelsene for ferdigvalsing i de best passende valsestolpar i full utstrekning og gjort mulig å ferdigvalse i samtlige stolpar som ligger over utlopsrullebanen.

Det samme gjelder for valsegods som ledes til - hesplene, da valsegods kan ledes i korte lederor til de hespler som er bestemt for vedkommende valse-enhet.

Videre medforer arrangementet fordelen av å muliggjore raske skiftninger mellem forskjellige dimen .-ner,da det bare er nodvendig å foreta mindre justeringer av valsegods-kalibrene i et fåtall av de nærmest foregående valse-enheter. Dette gjor anlegget driftsikkert,da hele det forutgående valseprogram normalt er innkjort ved den tidligere valsing.

Ved bytte åv dimensjon og valse-enhet kan den enhet hvor valsingen er avsluttet, .istandsettes med nye valser og lederor,så anlegget, når hele valseprogrammet er ferdigvalset,

er parat til praktisk talt umiddelbart å tas i drift for et nytt valseprogram.

Valse-enhetene kan bestå av hvilken som helst

egnet utrustning.

Det er gunstig om utlopsrullebanen strekker

seg over hele lengden fra forste valsestolpar. Det er da mulig å transportere selv slike dimensjoner som er ferdigvalset i forste valse-enhet, til kjoleparti.

Videre er det gunstig om planet gjennom valseaksene i hver ferdigvalseenhet luter i forhold til vertikalen,

idet det dermed blir mulig å unngå dobbeltkromning av valsegods som overfores til utlopsrullebanen.

Det er fordelaktig om en rad av hespler plaseres parallelt med og ved siden av valselinjen, da der derved mulig-

gjores korte lederorstrekninger til valse-enhetene.

Det er også,hensiktsmessig å anordne hesplene flyttbart langs valselinjen.' Derved minskes antallet av hespler,

noe som er gunstig for anleggets okonomi.

Oppfinnelsen vil bli belyst nærmere i det

folgende i forbindelse med utforelsesformer som er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 viser skjematisk en utforelsesform av valseverkanlegget ifeige oppfinnelsen sammen med forvalseverk, kjSleparti og hespler. Fig. 2 og 3 viser andre utfSrelseseksempler, og fig. 4_7 viser eksempler på valse-enheter.

Der skal fSrst gis en kort beskrivelse av gangen

av valsingen i valseverkanlegget.

A betegner varmeovn, B forvalseverk, C ferdig-valseverk, D stussesakser, E delesaks, F og G hespler, H båndhespler, K trådvalsebane, L utlopsrullebane, M kjoleparti, N koldsaks, 0 ultlastningsanordning og P lederor til trådhespler.

Samtlige deler som inngår i anlegget, kan være

av en hvilken som helst egnet utforelse. Antallet av enheter som inngår i anleggene, kan selvsagt varieres, f.eks. antall valse-

par, hespler, kjolepartier etc. Forvalseverket B består består her av et eneste stolpar 1, men kan selvsagt utfores med flere stolpar på linje eller i kontinuerlig oppstilling. Forvalse-

verket kan samtidig være et ferdigvalseverk'for grovere dimensjoner. Ferdigvalseverkets stolpar 2-23 kan være flere eller færre. Foran eller i ferdigvalseverket. kan der innsettes In eller flere åpne strekninger for dannelse av lengre sloyfer.

Et emne som er opphetet i ovnen A, valses i forvalseverket B til onsket dimensjon og ledes så eventuelt via utlopsrullebanen L til kjolepartiet M eller til et grovere kjoleparti med kappeanordning, som ikke er vist på tegningen, men som hensiktsmessig kan plaseres mellem forvalseverket B og ferdigvalseverket C. Ved fortsatt valsing til mindre dimensjon over-

fores emnet fra forvalseverket B til ferdigvalseverket C.

I utforelsene på fig. 1 og 3 kommer emnet

forst til stolpar 2 i ferdigvalseverket C. Fra stolpar 2 fores emnet fortrinsvis under eller ved siden av stolpar 4 gjennem lederor 30 (jfr. fig. 4-7) og eventuelt gjennem omforere 31

(fig. 4-7) til stolpar 3 og derfra i et lederor eller eventuelt en omforer 32 til stolpar 4 o.s.v. inntil den onskede dimensjon er oppnådd.

I utforelsen på fig. 2 går emnet forst gjennem stolpar 2, hvorfra det fores under eller ved siden av stolpar 3 gjennem lederor eller eventuelt omforer til stolpar 3 o.s.v. på analog måte som i utforelsesformen på fig. 1 og 3.

Det ferdige materiale ledes derefter til utlopsrullebanen L for transport til kjolepartiet M. Materiale som vanskelig kan overfores i lederor eller omforere,valses hensiktsmessig i valselinjen 2-4-6 (fig. 1 og 3) eller 2-3-5 (fig. 2) o.s.v., kontinuerlig. Selvsagt er det også mulig, ved anvendelse av oppfinnelsen, å plasere en utlopsrullebane under valselinjen 2-3-5 (^g. 2) eller 3-5-7 (fig- 1 og 3). -

Materiale som skal hesples,ledes via lederor P,

fig. 1, til trådhespler F eller G eller, når det gjelder bånd,

til båndhespler H. Hesplenes antall kan være storre eller mindre,

og de kan hensiktsmessig også være flyttbare langs valselinjen.

Fra hesplene F, G, H utlastes materialet eventuelt via en transporter R til trådvalsebanen K. Valsestolparene i ferdigvalsedelen C kan selvsagt monteres for rent kontinuerlig valsing. Materiale som ledes på utlSpsrullebanen L,deles i kj51epartilengder i delesaksen E.

Fraskillelse av avklipp skjer hensiktsmessig

på kjent måte ved at hastigheten av utlopsrullebanen L er storre enn valsehastigheten. Kjolepartilengdene utkastes på kjent måte til kjolepartij- hvor de kjeles. Kjolepartilengdene transporteres derefter på koldsaksrullebane M-^ til koldsaks N, hvor materialet kappes opp til onsket lengde og utlastes i utlastningsanordningen o.

Utlopsrullebanen L blir hensiktsmessig innen ferdigvalseverket C utfort med In eller flere kanalseksjoner L^,

Lg. Rullene 40 kan være sylindriske, koniske, forsynt med spor

eller skråttstillede, alt efter hva som passer, og drives av separate motorer 41 eller på annen egnet måte. Utlopsrullebanen L mellem forvalseverket B og ferdigvalseverket C kan være av konvensjonell type. Utlopsrullebanen L efter ferdigvalseverket G utfores i henhold til vedtatte prinsipper for bremsing og over-foring av materiale til kjolepartiet M.

Valsestrekningene i ferdigvalseverket C kan være utfort som vist på fig. 4 og 5 eller på fig. 6 og 7. På fig. 4 °g 5

er det ene pars valser betegnet med 50, 51 og det annet pars valser med 52, 53• Valsene 50, 51 °g 52, 53 kan lagres på konvensjonell måte. Valseparene 50, 51 resp. 52, 53 kan plaseres i forskjellige eller i samme hoyde og også være forskudt i valse-retningen i forhold til hverandre.

Alle eller en del av valsestrekningene i ferdigvalsedelen C kan være utfort som vist på fig. 6 og 7« Forskjellen

er her at det ene pars valser er vertikale.

Ledeanordningene like ved valsene kan være av

konvensjonell utforelse,og likeledes de ovrige overforings-

anordninger. Omforerne 31 °g 32 (fig. 4-7) kan være av kon-

vensjonell utforelse og kan i sin enkleste form bestå av et ror som er boyet omtrent l80°, og som i sloyfepartiet vider seg ut i sloyferetningen.

Ved kontinuerlig valsing overfores emnet

mellem parene hensiktsmessig på konvensjonell måte i renner med eventuelle sloyfeloftere og med organer til avfoling av sloyfe-stillingen. "~

Ved valsing av tynnere bånd er det onskelig

at ferdigvalselinjen i ferdigvalsedelen C utfores som kvarto-

stolpar, og dette lar seg lett gjore ved å bytte hele valse-

innbygningen. Er der tale om flate tverrsnitt som ikke hensikts-

messig kan dreies for kanting i efterfolgende stolpar eller omfores, kan det være hensiktsmessig å sette inn vertikale kant-

valsepar mellem valsestrekningene.

Den ovenfor beskrevne utforelsesform av opp-

finnelsen udmerker seg ved enkelhet og fleksibilitet, og er også Qkonomisk gunstig.

Claims (5)

1. Valseverksanlegg for stangstål, tråd eller bånd, innbefattende kjoleparti (M) og/eller hespelanlegg (F, G, H), med et passende antall valse-enheter som har separat elektrisk drift og er montert for kontinuerlig valsing, karakterisert ved at de for kontinuerlig valsing monterte valseenheter (2, 4, 6> 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22) er anordnet over en til kjblepartiet (M) horende utlopsrulle-

bane (L) og/eller parallelt med en rad hespélgrupper (F, G, H) til- horende hver ferdigvalseenhet, anordnet langs valselinjen.

2. Valseverksanlegg som angitt i krav 1, karakter!--' sert ved at utlopsrullebanen (L) strekker seg over hele lengden fra forste valsestolpar.

3. Valseverksanlegg som angitt i krav 1 eller 2, karak- terisert ved at planet gjennom valseaksene i hver ferdig- valseenhet luter i forhold til vertikalen.

4. Valseverksanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at en rad av hespler (F, G, H) er plasert parallelt med valselinjen ved siden av denne.

5. Valseverksanlegg som angitt i krav 4, karakterisert ved at hesplene er anordnet flyttbart langs valselinjen.