NO153858B - Anlegg for fremstilling av sot. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår.et anlegg.for fremstilling av sot, omfattende en sylinderformet eller parallellepipedisk utformet reaktor med et reaksjonsrom for dannelse av sot på hvis lokk et blanderom er anordnet - som oppviser blandekammere hvortil innretninger for dosert tilførsel av luft fra et luftoppvarmings-anlegg og for tilførsel av hydrocarboner fra et oppredningsanlegg er anordnet, og hvor det efter reaksjonsrommet er anordnet en eller flere varmevekslere på reaktorens utløpsside for å senke temperaturen for såvél avgassene som forlater reaktoren som for den fremstilte sot., idet efter varmeveksleren et filteraggregat er anordnet hvori soten skilles fra avgassene.

Anlegg av forskjellige utførelsesformer for fremstilling av

sot er kjent. Ifølge' en kjent utførelsesform dannes brenselgasser adskilt i en reaktor og blandes med hydrocarboner som inn-sprøytes på et annet sted av reaktoren, for å sette igang reak-sjonsforløpet. Hydrocarbonene spaltes og en svak dannelse av sot begynner allerede ved temperaturer av 700-800°C og når sitt optimum ved ca. 1100-1400°C i avhengighet av den sotkvalitet som skal fremstilles. •

Forskjellige varianter av denne kjente utførelsesform med brenselgasser som innføres i reaktoren adskilt fra hydrocarbonene,

er kjente. Disse angår fremfor alt anordningen av forbrennings-dysene for dannelse av brénselgassene og anordningen av dysene for innføringen av hydrocarbonene.for fremstillingen av soten. Dessuten tilsettes•ytterligere en bærergass. For å kontrollere temperaturen tilsettes dessuten vann på forskjellige måter, hvorved imidlertid et anleggs virkningsgrad blir lavere.

Ved de ovennevnte utførelsesformer av anlegg for fremstilling av sot er det.forholdsvis vanskelig og dessuten omstendelig å fremstille forskjellige sotkvaliteter. Dette béror fremfor alt på at forskjellige driftsvariable må avpasses i forhold til hverandre. På den ene side må nemlig brensel- og luftmengdene for fremstillingen, av brenselgassene og på den annen side hydrocarbon-mengdene.og dessuten eventuelt mengdene av bærergass og vann reguleres og avpasses i forhold til hverandre. Dersom en bærergass eller vann hhv. vanndamp tilsettes, vil ytterligere reak-sjoner med de andre komponenter inntreffe. Av denne grunn kan bare få sotkvaliteter fremstilles på økonomisk måte ved anvendelse av den. kjente utførelsesform av et anlegg for fremstilling av sot. Dette innebærer imidlertid en vesentlig ulempe da det er ønsket

å kunne fremstille'den sotkvalitet som er efterspurt.

Det er. derfor nærliggende å redusere antallet av dé driftsvariable som må reguleres. Således er en ytterligere gruppe av anlegg for fremstilling av sot kjent, hvor de samme hydrocarboner anvendes for dannelsen både av reaksjonsvarmen og også av soten, hvorved allerede fås en vesentlig forenkling av driften (US patent-skrifter nr. 2643182 og nr. 2144971). Med denne forenkling er imidlertid en.hurtig tilpasning av driften av sotanlegget for fremstilling av forskjellige sotkvaliteter enhu ikke blitt løst. For fremstilling av forskjellige-.sotkvaliteter må som kjent forskjellige driftsbetingelser overholdes, i første rekke et bestemt forhold hydrocarbon:luft. Dannelsen av sot finner alltid sted i en reduserende atmosfære, dvs. under mangel på luft.'

Da det for fremstilling av sot med tiltagende finhet er nød-vendig med;en tiltagende- større luftandel, stiger også den termiske belastning av reaktoren med fremstillingen av sotkvaliteter med øket finhet og begrenser derfor området for de sotkvaliteter som kan fremstilles i anlegget. På den annen side blir det frie oxygen som innføres i reaktoren, ikke fullstendig bundet med en util-strekkelig blanding av de to komponenter luft og hydrocarbon. Dette fører imidlertid til at istedenfor den ønskede sotkvalitet fås en annen dårligere sotkvalitet.

Det tas derfor ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe et anlegg av den ovenfor beskrevne type for fremstilling av sot,

slik at det ikke foreligger begrensninger hva gjelder fremstillingen av sotkvaliteter av forskjellig finhet, og slik at'spesielt en termisk overbelastning av reaktoren i innløpssonen for de to komponenter hydrocarbon og luft unngås.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at en i det vesentlige på tvers, av avgassenes gjennomstrøinningsretning gjerinom-strømroet kanal er utformet rundt blanderommets blandekammeré og . sammen med blandekamrené er. bygget' inri i lokket mot hvilket påmatningsenheter som er tilknyttet blandekamrené, er avstøttet. Derved oppnås at når det til kanalen tilføres et fluidum, kan drifts-betingelsene,.spesielt de temperaturer som er gunstige for blandingen av komponentene luft og hydrocarbon, holdes tilnærmet konstant så lenge som ønsket i blanderommet..

Oppf innelsen, er nærmere vist på tegningene i form av utfør*-elseseksempler som er beskrevet nedenfor. Av tegningene viser ;fig.l skjematisk et vertikalsnitt gjennom en reaktor for et anlegg for fremstilling, av sot, ;fig. 2 skjematisk et vertikalsnitt gjennom dekseldelen for reaktoren ifølge fig. 1, men med et blanderom som er forandret sammenlignet med fig. 1, ;fig. 3 skjematisk et horisontalriss av dekseldelen for en reaktor ifølge fig...1 med en symbolsk vist lufttilførselsanr-ordning, ;fig. 4 og 5 skjematisk et vertikalsnitt av to påmatningsenheter tatt langs linjen IV-iV ifølge fig. 3, ;fig. 6 skjematisk et vertikalsnitt gjennom en påmatningsen-* het og

fig. 7 skjematisk et horisontalsnitt gjennom en reaktor med

en kjølekanal som eir innebygget i reaktorveggen.

På fig.1 er vist en. opprettstående reaktor i for .et anlegg for fremstilling av sot..Reaktoren kan imidlertid også være anordnet i liggende stilling.. Anlegget.for fremstilling, av sot pg hvorav reaktoren 1 utgjør den vesentlige.del, består av flere ytterligere deler, dvs. et.oppredningsanlegg for hydrocarboner, et :iuftoppyarmingsanlegg for.å forvarme reaksjonsluften, en. kjøler for. å avkjøle de dannede reaks jonsprodukter,,- et. f ilter--aggregat hvori.sot skilles fra avgassene, en sotoppsamlings- og pakkeinnretning og et styreanlegg for å styre de -drif tsvariable. som er nødvendige for en forstyrrelsesfri drift. Disse deler av anleggene er ikke beskrevet da de ikke er av vesentlig betydning for en forståelse av oppfinnelsen. Det kan isteden vises til kjente utførelsesformer, f.eks. som beskrevet i US patentskrift nr. 3369870.

Reaktoren 1 har et reaktorldkk eller -deksel 2, et reaksjonsrom 3 og en varmeveksler 4. I reaksjonsrommets 3 vegg og som består av en ytre vegg 5 og en innvendig utmuring 6, er forvarmings-brennere 7, som er vist skjematisk, innebygget som benyttes under oppvarmingsperioden for reaktoren 1, men som er utkoblet ved normal drift ved fremstilling av sot.' I utmuringen 6 og i den ytre vegg 5 er en åpning (ikke vist) anordnet som kan lukkes med et spjeld, men som kan åpne seg dersom overtrykk skulle oppstå.

; . Reaktorlokket 2 som med fordel kan bestå av stål, f.eks. av rustfritt stål> er i det vesentlige en hulkonstruksjon med forskjellige innebyggede og påbyggede deler. På lokkets 2 overside 8 er en rekke påmatningsenheter 12 påbygget. Påmatningsenhetene 12 tjener for tilførsel av hydrocarbonene og reaksjonsluften til reaksjonsrommet 3 .På den ifølge Fig. 1 viste utførelses-form er en stuss. 13 tilknyttet til hver påmatningsenhet 12, og stussen strekker seg helt til et.blanderom 22 og kan være utformet f.eks. som en kjegle. Påmatningsenhetene 12 og stussene 13 strekker seg i samme retning som .reaktorens 1 lengdeakse. I lokket 2 er eri kanal 14 utformet som løper i det vesentlige på tvers av reaktorens 1 lengdeakse og som er forsynt med en innløpsstuss 15 og én utløpsstuss.16.. Kanalen 14 omgir blanderommet 22 og avgrenser dette ved vegger 10, , 11. (Fig. 1 og .2)". Påmatningsenhetene 12 er ikke omgitt av kanalen 14 da de er.anordnet utenfor lokket 2 på dets overside 8. Det er imidlertid også.mulig å la stussene 13 og/ eller påmatningsenhetene 12 rage inn i kanalen 14.. •I ethvert tilfelle befinner blanderommet 22.og eventuelt.stussene 13 og/eller ytterligere deler av påmatningsenhetene 12 seg i.kanalen 14 og kan avkjøles eller oppvarmes ved hjelp av et fluidum som strømmer gjennom kanalen, for derved under.den samlede driftstid å kunne overholde den temperatur som er egnet for driften.

Det fremgår'av, fig..'1; . 2,'-3 og .4 at påmatningsenhetene 12 kan være forbundet med hverandre ved' hjelp av ledninger 18, 19, og dé munner ut i blanderommet 22 som i reaktorens gjennomstrømnings-retnihg er anordnet foran reaksjonsrommet 3. Ifølge fig. 2 er påmatningsenhetene 12 ikke tilknyttet til stusser og munner direkte ut i blanderommet .22.

Reaksjonsrommet 3 kan ha et hvilket som helst ønsket tverrsnitt og kan være f.eks. sirkelformig. eller firkantformig. For reaktoren 1 er det antatt at reaksjonsrommet 3 med to rekker av påmatningsenheter 12 har et firkantformig tverrsnitt (Fig. 3). Blanderommets 22 tverrsnitt svarer tilnærmet til reaksjonsrommets 3 tverrsnitt.

Blanderommet 22 kan eventuelt være oppdelt ved hjelp av delkanaler 11' (Fig. 5) som er anordnet i samme retning som kanalen 14. Påmatningsenhetene 12 er da anordnet i rekke eller konsentrisk på lokkets 2 overside 8. Oppdelingen av blanderommet 22 ved hjelp av delkanalene 11' gjøres bare i den grad dette er nødvendig for å opprettholde gunstige betingelser for blandingen av komponentene.

Varmeveksleren 4 består av enkelte varmevekslerdeler som er uavhengige av hverandre og som ikke er nærmere vist eller beskrevet. Varmeveksleren 4 er anordnet efter reaksjonsrommet 3, og gjennom varmeveksleren strømmer reaksjonsproduktene, dvs. den fremstilte sot og brenselgassene, hvorved deres temperatur senkes. Efter at reaksjonsproduktene har strømmet gjennom varmeveksleren

4, kommer de over i en ledning 24 og fra denne til filteraggregatet (ikke vist). Ved det dypeste punkt av varmeveksleren 4 er en sotuttømningssluse 25 anordnet for uttømning av sot som allerede er blitt skilt ut på dette sted.

Innløpsstussen 15 for kanalen 14 kan med fordel være forbundet med varmeveksleren 4 via en ledning 26 som tjener som til-førselsledning for fluidum. Til tverrstrømningskanalen 14 kan da eventuelt oppvarmet luft tilføres og blanderommet 22 holdes på en tilnærmet konstant temperatur som ligger mellom 500 og 700°C, fortrinnsvis ved ca. 600°C. For at også blanderommet 22 skal kunne avkjøles er en kald-lufttilkobling (ikke vist) anordnet på ledningen 26.

Ifølge fig. 3 tilføres reaksjonsluft til påmatningsenhetene 12. Påmatningsenhetene 12 befinner seg på reaktorlokket 2 i to rekker som er anordnet parallelle med kanalen 14. Blanderommet 22 er vist stiplet som et langt rom med avrundede hjørner og er omgitt av kanalen 14 og kan dessuten være oppdelt ved hjelp av delkanaler 11'.

Reaksjonsluften for påmatningsenhetene 12 fås fra en symbolsk vist transportinnretning 28 som transporterer den av transportinnretningen oppsugede luft til et fordelerhus 30 via en ledning 29 og via en ikke vist del av varmeveksleren 4, idet fordelerhuset 30 er anordnet utenfor reaktoren 1. Ved hjelp av et måleapparat 31 som er anordnet i fordelerhuset 30, kan trykket som dannes på grunn av transportinnretningen 28, måles.

Fra fordelerhuset 30 fører forbindelsesledninger 3 2 til påmatningsenhetene 12. I hver forbindelsesledning 32 er et sperre-organ 33 innebygget som ledningene 32 kan stenges eller også strupes med. For å oppnå en jevn tilførsel til påmatningsenhetene 12 kan strupeanordninger (ikke vist) være innebygget. Det er derved mulig eventuelt også å gi avkall på ledningene 18 og/eller 19 dersom det samtidig sørges for at også den annen komponent, dvs. hydrocarbonet, likeledes doseres nøyaktig for hver påmatningsenhet 12, f.eks. ved hjelp av doseringspumper hhv. doseringsenheter, som i tvunget løp er forbundet med hverandre og således tilfører den samme mengde hydrocarbon til hver påmatningsenhet 12.

På fig. 4 og 5 er et snitt gjennom lokket med to påmatningsenheter 12 vist. Ifølge fig. 4 er en stuss 13 tilknyttet til hver påmatningsenhet 12, mens ifølge fig. 5 påmatningsenhetene 12

er anordnet i blanderommet 22 som er oppdelt ved hjelp av delkanalene 11'. Lokket 2 hhv. kanalen 14 er avstengt mot reaksjonsrommet 3 ved hjelp av et gulv 9. Det er derved mulig å opprette slike betingelser i blanderommet 22 at dette praktisk talt bare tjener for fremstilling av en homogen blanding av hydrocarbonene og reaksjonsluften. Dette sikres ved hjelp av den fluidumstrøm, f.eks. luft eller væske, som ledes gjennom kanalen 14.

Anordningen av ledningene 18, 19 er best vist på fig. 3.

Når påmatningsenhetene 12 er anordnet i to rekker i lokket 2, er disse anordnet slik at de er forskjøvet i forhold til hverandre, og dette letter føringen av ledningene. Antallet av påmatningsenheter 12 kan velges forskjellig. Dersom bare få påmatningsenheter 12, men med tilsvarende størrelse, anvendes, krever det stor innsats å konstruere og vedlikeholde disse, mens på den annen side et stort antall av små påmatningsenheter er økonomisk ugunstig. Antallet av påmatningsenheter 12 vil derfor velges ut fra økonomiske avveininger. Dersom blanderommet 22 holdes fritt for forbrennings-prosesser, kan en homogen blanding av de to komponenter oppnås også ved anvendelse av et forholdsvis lite antall av påmatningsenheter 12, og dette er en forutsetning for den fullstendige binding av

oxygenet i reaksjonsrommet 3.

Hver påmatningsenhet 12 (Fig. 6) omfatter en luftbeholder 4 0 med et sirkel-sylindrisk tverrsnitt og med et tilførselsrør 41

for de flytende hydrocarboner anordnet i luftbeholderens lengdeakse 39. Ved enden av tilførselsrøret 41 er en sprøytedyse 42 anordnet. Tilførselsrøret 41 er festet i et lokk 43 som er anordnet på oversiden av luftbeholderen 40. Tilførselsledningene 32 (Fig. 3) som ved sine ender er forbundet med et luftstuss 44 som er anordnet på luftbeholderens 40 sidevegg, anvendes for til-førsel av reaksjonsluften.

Luftbeholderen har foruten luftstussen 44 en lokkstuss 45

som lokket 4 3 er festet på ved hjelp av svingbare bolter 4 6 som er forsynt med vingemuttere og som muliggjør en hurtig løsning av lokket 43. Tilførselsrøret 41 er regulerbart festet på lokket 43 ved hjelp av en klemmeskrue 48. Klemmeskruen 48 er anordnet i et nav 50 som er forbundet med lokket 4 3 og hvori dessuten en pakning 51 er anordnet for å tette spalten mellom tilførselsrøret 41 og en boring 52 i navet 50. Mellom lokkstussen 45 og lokket 43 er likeledes en pakning (ikke vist) anordnet.

Luftbeholderen 40 har ved sin bunn en kjegleformig stuss 53 som går over i en sylindrisk ledestuss 54 med mindre diameter enn diameteren for luftbeholderen 40. Ved den frie ende av ledestussen 54 er en skulder 56 anordnet som rages innad, mens en festeflens 57 er anordnet på den ytre omkrets og som anvendes for å feste påmatningsenheten 12 på lokket 2, f.eks. på lokkets overside 8,

på en festeflens 35 ved hjelp av skruer og egnede tetningsmidler.

Dersom påmatningsenheten 12 med ledestussen 54 bygges inn i lokket 2, kan det for dette formål ved overgangen mellom luftbeholderen 40 og den kjegleformige stuss 53 være anordnet feste-flenser 36, 37. I dette tilfelle omstrømmes påmatningsenhetens 12 nedre del som består av stussene 53, 54, likeledes av fluidum-strømmen i kanalen 14.

På skulderen 56 er en luftoppdemningsboks 60 avstøttet som går over i en utløpsstuss 61. Luftoppdemningsboksen 60 er forsynt med trinn 62 i radial retning som bærer et nav 63 i hvis boring 64 tilførselsrøret 41 sammen med sprøytedysen 42 holdes på plass ved hjelp av en reguleringsskrue 65. Over navet 63 understøtter tilførselsrøret 41 et ytterligere nav 63 som er forsynt med en reguleringsskrue 67 og som et hvirvellegeme 70 er festet til. Hvirvellegemet 70 kan være utformet som et hullblikk, se fig. 6, eller også som et styrelegeme med skråstilte trinn.

Det er av vesentlig betydning at tilførselsrøret 41 sammen

med luftoppdemningsboksen 60 og hvirvellegemet 7 0 lett kan skiftes ut ved hjelp av denne anordning ved å løsne lokket 43. Alt efter kvaliteten av den sot som skal fremstilles, monteres den tilsvarende sprøytedyse 4 2 og luftoppdemningsboksen og dessuten hvirvellegemet 70, hvorpå tilførselsrør 41 føres inn i påmatningsenheten 12, lokket 43 festes igjen og klemskruen 48 trekkes til. En ennu hurtigere utskiftning fås dersom fullstendige utstyrsenheter bestående av tilførselsrøret 41, lokket 43, hvirvellegemet 70 og luftoppdemningsboksen 60 fremstilles på forhånd. På denne måte er det mulig hurtig å omstille driften fra fremstilling av sot med en kvalitet til fremstilling av sot med en annen kvalitet.

Påmatningsenheten 12 kan med fordel være fremstilt fra stål-blikk, slik at de enkelte deler sammen med ledningene 18, 19 kan forbindes med hverandre ved hjelp av sveising.

For en økonomisk utformning av det beskrevne anlegg for fremstilling av sot er det fordelaktig at varmen for de avgasser som dannes i reaksjonsrommet 3, kan utnyttes for å oppvarme den reaksjonsluft som tilføres til påmatningsenhetene 12 og det fluidum som anvendes for gjennomstrømningen av kanalen 14, og for dette formål er varmevekslere!4 anordnet, som vist på fig.l. Varmeveksleren 4 må forøvrig også være istand til å avkjøle avgassene som strømmer ut fra reaktorrommet 3, så sterkt at det er mulig å innføre de avkjølte avgasser i filteraggregatet uten at dette beskadiges.

Ifølge fig. 1 er varmeveksleren 4 anordnet straks efter reaks j onsrommet 3. Det er imidlertid også mulig at varmeveksleren 4 og dens deler kan være annerledes anordnet. Varmeveksler-

delene er med fordel anordnet i en vertikal del av anlegget for at tilstoppinger på grunn, av avsetning av sot i rørsystemene mest mulig skal kunne unngås.

På Fig. 7 er en annen utførelsesform av reaksjonsrommet 3 vist. Mellom ytterveggen 5 og innerveggen 6 er en kanal 84 med ledeflater 93 anordnet som kan anvendes for å avkjøle hhv. oppvarme reaksjonsrommet 3. Kjøleluften kommer inn via en stuss 87 og strømmer ut via en stuss 90. Styringen av tilførselen av kjøleluft kan da utføres ved hjelp av termoelementer 91 som er anordnet på reaksjonsrommets innervegg 6.

Det beskrevne anlegg benyttes som følger:

Efter at foroppvarmingsbrenneren 7.er blitt satt i drift, settes også luftoppvarmingsanlegget og oppredningsanlegget for hydrocarbonene i drift. Efter oppvarmingen tilføres de opparbeidede, flytende hydrocarboner og den forvarmede reaksjonsluft via påmatningsenhetene 12 til blanderommet 22 hvori en intim blanding og forgassing av hydrocarbonene, men ingen forbrenning av disse, finner sted. Den således homogeniserte blanding kommer inn i reaksjonsrommet 3, hvori en del av hydrocarbonene forbrennes for dannelse av reaksjonsvarme og den annen del omvandles til sot. De dannede avgasser og soten føres gjennom varmeveksleren 4 og overføres ved en temperatur av ca. 250°C til filteraggregatet,

hvori soten skilles ut, oppsamles og pakkes.

Ved anvendelse av det beskrevne anlegg oppnås det at tem-peraturforholdene i det område, hvori blandingen av komponentene luft og hydrocarbon finner sted, kan beherskes lytefritt. Derved kan området for de sotkvaliteter som skal fremstilles, utvides uten at forstyrrelser kan oppstå under driften. Den for dette formål nødvendige merinnsats i form av kanalen 14 i lokket 2 er liten sammenlignet med de oppnåelige fordeler. Kanalen 14 virker gunstig for påmatningsenhetenes 12 levealder, spesielt de ømfintlige deler derav, f.eks. sprøytedysene 42. Anvendelsen av kanalen 14 alene sikrer en langvarig drift av anlegget.

Dersom avgassene som forlater filteraggregatet og som er brennbare, må behandles videre, f.eks. renses, kan de innretninger anvendes for dette formål som er kjente ved fyringsanlegg.

Claims (8)

1, Anlegg for fremstilling av sot, omfattende en sylinderformet eller parallellepipedisk utformet reaktor (1) med et reaksjonsrom (3) for dannelse av sot på hvis lokk (2) et blanderom (22) er anordnet som oppviser blandekammere hvortil innretninger for dosert tilførsel av luft fra et luftoppvarmings-anlegg og for tilførsel av hydrocarboner fra et oppredningsanlegg er anordnet, og hvor det efter reaksjonsrommet (3) er anordnet én eller flere varmevekslere (4) på reaktorens (1) ut-løpsside for å senke temperaturen for såvel avgassene som forlater reaktoren som for den fremstilte sot, idet efter varmeveksleren et filteraggregat er anordnet hvori soten skilles fra avgassene, karakterisert ved at en i det vesentlige på tvers av avgassenes gjennomstrømningsretning gjennomstrømmet kanal (14) er utformet rundt blanderommets (22) blandekammere og sammen med blandekamrené er bygget inn i lokket (2) mot hvilket påmatningsenheter (12) som er tilknyttet blandekamrené, er avstøttet.

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at kanalen (14) omfatter delkanaler (11') som gjennom-skjærer blanderommet (22).

3. Anlegg ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at kanalen (14) via en ledning (26) står i forbindelse med varme- .veKsleren (4y som er anordnet efter reaks jonsrommet (3).

4. Anlegg ifølge krav 1-3,karakterisert ved at deler av påmatningsenhetene (12) er anordnet i kanalen (14).

5 . Anlegg ifølge krav 1-4,karakterisert ved at påmatningsenhetene (12) og/eller deres stusser (13) står i forbindelse med hverandre via forbindelseskanaler (18,19)..

6. Anlegg ifølge krav 1-5,karakterisert ved at blanderommet (22) på reaksjonsromssiden omfatter en deikanalfri romdel.

7. Anlegg ifølge krav l-6(karakterisert ved at påmatningsenhetene (12) omfatter en luftbeholder (40) som en ledestuss (54) med mindre diameter er forbundet med og i hvilken et tilførselsrør (41) for tilførsel av flytende hydrocarboner og med en sprøytedyse (42) munner ut, idet et hvirvellegeme (70) og en luftoppdemningsboks (60) med en utløpsstuss (61) er utskiftnings-bart festet til tilførselsrøret.

8. Anlegg ifølge krav 5 og 7,karakterisert ved at forbindelseskanalene (19) er tilknyttet påmatningsenhetene (12) mellom hvirvellegemet (70) og utløpsstussen (61).