NO153529B - Fremgangsmaate og apparatur for vasking av avgasser ved fremstilling av mineralfibermatter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår vasking av avgasser i forbindelse med fremstilling av mineralfibermatter og videre en apparatur for gjennomføring av fremgangsmåten.

Fremstilling av mineralfibermatter eller lignende produkter omfatter en serie operasjoner og spesielt:

Dannelse av fibre,

deres fremføring mot et mottagerelement ved hjelp av gass-strømmer,

liming av fibrene ved hjelp av et bindemiddel ved å bringe dette sistnevnte i form av et finoppdelt preparat til strøm-ningsveiene for fibrene mellom fremstillingen og mottagerelementet,

dannelse av matte på mottagerelementet, vanligvis tildannet av en perforert bærer,

separering av fibrene og bærergasstrømmen ved føring av disse gasser gjennom mottagerelementet og evakuering og/eller til-bakeføring av gasser som gjenvinnes nedstrøms mottagerelementet ,

behandling av fibermatten, belagt med bindemiddel, for å adhere bindemiddelet, eventuelt fulgt av et kjøletrinn, og evakuering av gasser fra adhesjonsbehandling av bindemiddelet og fra avgassene,

overføring av den resulterende matte til ferdiggjort' produkt-form og oppsamling og evakuering av mettet luft fra denne omdanning .

Uansett fremstillingsmåte for fibrene og type benyttet bindemiddel kan avløpsgassene hverken tilbakeføres eller evakueres uten i det minste en minimal behandling på grunn av den forurensningsrisiko som foreligger.

Blant forurensningselementene er de som stammer fra bindemiddelet spesielt uønsket. Spesielt er disse fine dråper som ikke ble holdt tilbake i fibermatten eller de er gasspro-dukter som stammer fra bindemiddelpreparatet. De er også ned-brytningsprodukter som kan slippes ut når et bindemiddel bringes i kontakt med fibrene ved høy temperatur.

Selvfølgelig kommer i tillegg til disse forurensnings- elementer de fibre som ikke er holdt tilbake på mottagerelementet eller som trekkes opp fra matten under omdannings-trinnene.

Disse elementer er ugunstige av flere grunner. Spesielt forurenser bindemiddeldråper og damper hurtig veggene i apparaturen og kanaler som transporterer avløpsgassene. Således har de en tendens til å danne adhesivavsetninger som holder tilbake medrevne fibre eller fiberfragmenter. Rekondi-sjonering av installeringene krever derfor periodisk fjerning av disse avsetninger. I tillegg til det driftsavbrudd dette forårsaker er disse renseoperasjonene arbeidskrevende. Resultatet er en betydelig økning av produksjonsomkostningene.

Den første behandling som utføres på avløpsgassene er vanligvis en vannforstøvning i den hensikt å avkjøle og til å begynne med å fjerne hovedmengden av forurensende elementer. Særlig ved hjelp av denne forstøvning gjøres et for-søk på å fjerne så mye bindemiddel som mulig for å forhindre tilgroing av installeringen, noe som er kjent å utgjøre et betydelig problem ved denne type fremstilling.

Imidlertid forårsaker den effektive anvendelse av denne vannforstøvning visse vanskeligheter.

Den første vanskelighet har forbindelse med den ekstremt store mengde sirkulasjonsgass som foreligger i disse installeringer, og som en konsekvens derav dimensjonene for installeringen selv der disse operasjoner må gjennomføres.

I FR-PS 2 247 346 er det antydet visse volumer for gass, karakteristisk for forskjellige typer fiberproduksjon. Disse 6 6 verdier ligger i størrelsesordenen 0,1 x 10 til 1x10 m 3/time avløpsgass for arbeidet som resulterer i dannelsen av matter. Slik det ses er det vanskelig å oppnå en fin, homogen dispersjon på store slike volumer ved bruk av de tradisjonelle teknikker på dette område.

En annen vanskelighet som har forbindelse med avløps-gassene som kommer fra dannelsen av fibre, ligger i behovet for å forhindre dannelse av avsetninger på gassenes strøm-ningsveier så snart gassene har krysset fibermottagerelementet. Således kan avsetninger som dannes direkte under dette mot tagerelement modifisere tverrsnittet for gassenes strømnings-vei og som en konsekvens disses fremskriden gjennom matten som dannes. En slik modifisering påvirker fibermattens homogenitet .

For å forhindre avsetning av slike avsetninger er det ønskelig å gjennomføre vasketrinnet meget nær mottagerelementet, noe som utgjør en ytterligere vanskelighet fordi fibermatten som dannes ikke må nås av utsprøytet vann under vasketrinnet .

En tredje vanskelighet ligger i det faktum at vannet som benyttes og som blir mettet med forurensende elementer, ikke kan kasseres. Derfor er det vanlig å tilbakeføre det etter at det er renset for en del av medrevne forurensende elementer. For at omkostningene skal kunne være aksepterbare må trinnet eller trinnene som tar sikte på å befri vannet for forurensende elementer, være relativt enkle. F.eks. kunne de involvere en summarisk filtrering eller tilsvarende. Ved slutten av denne behandling inneholder tilbakeført vann vanligvis fremdeles en vesentlig mengde stoffer i suspensjon og av stabile eller ustabile uoppløste produkter. Vannets anvendelse i konvensjonelle forstøvningsapparaturer gir derfor problemer, spesielt med henblikk på tilstopping eller erosjon-korrosjon.

Vanligvis gjennomføres forstøvning av vannet under trykk ved å føre vannet gjennom dyser med små dimensjonen. For den ønskede bruk gir denne metode diverse mangler. For det første er den mengde vann som fordeles gjennom hver for-støvningsdyse og den mengde som effektivt behandles ved denne forstøvning meget begrenset på grunn av dysens meget lille, dimensjon. Selvfølgelig er det mulig å øke antallet dyser tilsvarende, ikke desto mindre er det vanskelig å oppnå en perfekt kontinuitet og en god homogenitet for sjiktet av vanndråper gjennom hele det nødvendige rom. I praksis er det selv ikke med et stort antall dyser av denne type mulig effektivt å behandle hele gasstrømmen, og som en konsekvens å forhindre dannelse av avsetninger på veggene i kammeret eller kanalene. På grunn av dysedimensjonene opptrer for det andre hyppige blokkeringer, og dette om så mer fordi tilbakeført vann er mere mettet med forurensende elementer. Derfor kan selv en god fordeling av dyser i forstøvningsområdet ikke garantere kontinuerlig homogen forstøvning. Disse dyse-blokkeringer krever i tillegg til dette hyppig driftsstans for rensing.

I et forsøk på å overvinne vanskelighetene ble de konvensjonelle dyser erstattet med apparaturer hvori vann-dispersjonen ikke lenger oppnås ved føring under trykk gjennom avleveringsrør med lite tverrsnitt, men ved å sprøyte på et konkavt krummet element (en slags skje eller spatel). Strålen som ble rettet mot dette elementet dannet et flytende sjikt som spredde seg ut og ble sprent opp i et stort antall dråper. Denne forstøvningsmetode ga en betydelig økning av utløpet for hver stråle.Dannelsen av meget fine dråper er imidlertid kun mulig for relativt små utløp. Videre er det en hurtig slitasje av elementene som sørger for vanndisper-geringen. I løpet av noen timer mister den sin glans i strål-ingsveien som er mettet med slipende partikler. I løpet av få dager opptrer det deretter et erosjons-korrosjonsfenomen under disse betingelser, noe som forårsaker deformering av dispergeringselementet som deretter blir mindre effektivt, erstatningen av disse elementer må i typiske tilfeller gjen-nomføres etter to ukers kontinuerlig drift.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er å forbedre den kjente teknikk og oppfinnelsen angår således den innled-ningsvis angitte fremgangsmåte hvori: fibre fremstilles og føres ved hjelp av gasstrømmer til et mottagerelement der de samles og separeres fra bærergas-isen, finfordelt flytende bindemiddelpreparat føres inn i gass- strømmen som bærer fibrene oppstrøms mottagerelementet, fiber.--matten eventuelt behandles, spesielt termisk, for adhesjon av bindemiddelet og undergår omdanninger som fører til den ferdige form,

i vann forstøves i strømningsveien for gassene som har båret fibrene, nedstrøms mottagerelementet og/eller i strømningsveien for gassen fra behandlingstrinn for adhesjon av bindemiddelet og/eller fra omdanningstrinn av fibematten, og denne fremgangs-

måte karakteriseres ved at vannet, som eventuelt kan være resirkulert, renset vann, forstøves ved kollisjon mellom kompakte stråler.

Oppfinnelsen omfatter også en apparatur for gjennom-føring av fremgangsmåten slik som beskrevet nedenfor.

Forstøvning ved sammenstøt mellom stråler er kjent i det vesentlige for å dispergere brennbare væsker i forbren-ningskammere i motorer. I disse anvendelser er utløpet av væske relativt lite, og dispergeringen oppnås i en gass med høy hastighet (i størrelsesorden 30 m/sekund).

Det er også foreslått å forstøve vann ved strålekollisjon i halsen på en apparatur av venturi-typen, en mon-tering som er ment å fjerne fine gasser som støv fra stråle-ovner etterat den sistnevnte har gjennomgått en første vasking. I slike anvendelser gjennomføres dispergeringen i en gass, forutsatt å holdes ved høy hastighet, og ved et punkt der gjennomløpstverrsnittet er trangt.

Dispergeringen av vann ved strålekollisjon ifølge oppfinnelsen skiller seg fra disse tidligere anvendelser på grunn av omgivelsene der denne teknikk brukes såvel som på grunn av de søkte mål eller, slik det beskrives nærmere nedenfor, ved anvendelsesbetingelsene.

Studiene som førte til oppfinnelsen viste at det ved sammenstøt mellom to stråler er mulig å utvikle et utvidet sjikt av dråper sammenlignet med det som er oppnådd ved konvensjonelle midler. En dispergering over store overflater oppnås uten diskontinuitet i romfordelingen av dråpene. Dette representerer en reell fordel i forhold til de tidligere kjente forstøvningsmetoder.

Ved å arbeide på den måte som er beskrevet ifølge oppfinnelsen, selv når behandlingen foretas i meget store kammere, er det mulig kun å bruke et lite antall disperger-ingsapparaturer. Ved egnet valg av parametre for de sammen-støtende stråler og deres lokalisering dekkes hele tverrsnittet av kamrene i installasjoner av angjeldende type uten vanskelighet.

Vanligvis tilsvarer formen av sjiktet av dråper som utvikles ikke nøyaktig formen for kammertverrsnittet, og en del av vannet slynges mot veggene. Veggen i sammenstøtssonen med dråpene blir på denne måte "høvlet". For å oppnå denne rensevirkning for veggene er det imidlertid ikke nødvendig at sammenstøtet er kraftig.

Videre har erfaring vist at vasking av avløpsgassene ved hjelp av homogen vanndispersjoner fremstilt ved sammen-støtende stråler fører til meget rene vegger, selv ut over sammenstøtssonene.

I en viss grad er det foretrukket å begrense sammen-støtskraften for å forhindre erosjon på veggene. Dette oppnås ved å justere formen og utstrekningen av sjiktet av dråper ved å modifisere driftsbetingelsene for strålene på den nedenfor beskrevne måte.

Diverse betingelser bestemmer formen og utstrekningen av sjiktet av dråper som dispergeres.

Hvis de to stråler er identiske på sammenstøtspunktet, dvs. hvis de har de samme dimensjons-, hastighets- og utløps-karakteristika, blir projeksjonen av dråpene som oppnås praktisk talt i ett plan. Dette plan er ortogonalt til det for

strålene og danner et symmetriplan. Gravitet og gasser som passerer gjennom dråpesjiktet forstyrrer dette plan. For relativt lave gasshastigheter og relativt høye strålehastighetér slik som de som er ønsket ifølge oppfinnelsen, reduseres imidlertid denne forstyrrelse. For praktiske formål kan man regne med at sjiktet er plant.

I praksis synes det fordelaktig å ha et opprinnelig plant sjikt som dekker det største tverrsnitt, der de andre strålebetingelser er konstante. Ikke desto mindre er det mulig å benytte stråler med forskjellige intensiteter (ut-løpshastigheter). Det dannes således sjikt med utseende av en mer eller mindre "forstyrret" paraboloid. Et slikt arrangement kan synes fordelaktig når f.eks. for et gitt væske-utløp dispersjonen oppnås i et kammer hvis dimensjoner er relativt små, og når det er ønskelig, å forhindre væske-sjiktet fra å treffe veggene. I dette tilfelle søker man å tilveiebringe et deformert sjikt, trukket i lengderetning av kammeret.

I alle tilfeller har strålene, selv når de er forskjellige, karakteristika som forblir i samme størrelsesorden, slik at det gis en tilfredsstillende dispersjon.

Den generelle form for sjiktet ble bestemt eksperimentelt som en funksjon av vinkelen mellom de to stråler. Dette studium, gjennomført for to identiske stråler, viser

at sjiktet utvikles i sirkulær form når de konvergerende stråler er i linje, dvs. at de danner en vinkel på 180° mellom seg. Hvis vinkelen synker har sjiktet av dråper en tendens til å innta form av en sirkulær sektor hvis vinkel reduseres på samme måte som vinkelen mellom strålene minker. I dette sistnevnte tilfelle tilsvarer sektorsenteret sammen-støtspunktet for strålene.

Det er foretrukket at forstøvningsapparaturen,(også kalt en injektor), ikke utgjør en hindring i strømningsveien for gassen. Med andre ord er denne apparatur fortrinnsvis anordnet nær kammerveggen eller kanalveggen der den er plassert. Under disse betingelser er det en tendens mot å søke å oppnå sjikt i form av en sektor hvis vinkel er nær 180° for å dekke rommet opp til veggen hvorfra forstøvningen gjennom-føres. Det kan også være fordelaktig å lage et sjikt hvis vinkel er større enn 180°, noe som også muliggjør at veggen på hvilken injektoren er festet, blir besprøytet. Hvis apparaturen er anbragt nær et hjørne, kan selvfølgelig en liten sjiktvinkel være å foretrekke. I dette tilfelle blir vinkelen mellom strålene redusert til en mindre verdi.

Ved å følge beskrivelsen gis det eksempler på stråle-vinkler og formen av de tilsvarende sjikt. I vanlig bruk er vinkelen mellom strålene ikke mindre enn 30° og fortrinnsvis mellom 60 og 130°.

Selvfølgelig tilveiebringes sjiktet også med en viss tykkelse fra sammenstøtspunktet og på begge sider av det opp-rinnelige plan. Denne tykkelse forblir relativt liten i forhold til de andre dimensjoner. Vanligvis utgjør den ikke mer enn noen få tiendeler av centimetre. Den er praktisk talt proporsjonal utløpet og er mindre etterhvert som innfalls-vinkelen for strålene er større.

Fordi den generelle form for sjikt hovedsakelig be-stemmes av det faktum at strålene er identiske og av vinkelen mellom disse,er utstrekningen av sjiktet en funksjon av ut-løpet og strålehastighetene.

Slik det er vist er det foretrukket å ha tilstrekke-lig store sjikt til å'forhindre diskontinuitet i fordelingen. Det synes derfor ønskelig å skape et sjikt med dimensjoner slik at hele tverrsnittet dekkes. Denne løsning kan effektivt tilpasses. Ikke desto mindre er bruken av et enkelt sjikt ikke ønskelig i alle tilfeller.

En grunn som kan føre til bruk av flere sjikt kommer fra det faktum at, slik som antydet ovenfor, kraften av vann-projeksjonen på veggene fortrinnsvis må begrenses. Hvis, for å dekke hele overflaten, et enkelt sjikt ble laget som virke-lig strakk seg ut over grensene for kammeret (eller kanalen), ville vannet slynges mot veggene med overflødig kraft, noe som kunne være skadelig på apparaturens riktige drift.

En annen grunn har forbindelse med det faktum at for meget store overflater bør det ben<y>ttes stråler med høy ytelse, noe som er vanskelig å oppnå i industrielle installeringer.

I praksis dannes ved strålekollisjonsteknikken som benyttes ifølge oppfinnelsen dråpesjikt på 45 m<2>brukbar overflate eller mer ganske lett. Av de ovenfor angitte grunner er det foretrukket å danne sjikt hvis dimensjoner ikke er de størst mulige, og å benytte flere injektorer som gir en serie sjikt som overlapper hverandre.

Mengden av vann som hvert strålepar må gi avhenger hovedsakelig av tverrsnittet av gasstrømmen og veggflatene som skal besprøytes. Hva angår forstøvningen ifølge foreliggende oppfinnelse ligger mengdene som oftest benyttes mellom

3

10 og 80 m pr. time.

Omdanning av strålene til fine dråper er en funksjon av sammenstøtskraften og derfor av strålehastighetene. Hastigheten selv er en funksjon av trykket som utøves for å danne strålene. I industrielle installeringer og for vesent lige mengder er det vanskelig å overskride trykk i størrel-sesorden 10 Pa. For den dispergering og proporsjonering som søkes for å oppnå målet for foreliggende oppfinnelse er trykket i størrelsesorden 3 til 6 x 10<5>Pa tilfredsstillende.

Størrelsen på dråpene er en funksjon av hastigheten for strålene og derfor av trykket. Eksperimentelt er det bestemt at jo høyere trykket er, og som en konsekvens jo større kraft strålene har, jo større er tendensen til å danne fine dråper. Imidlertid er denne variasjon relativt langsom. Med andre ord fører store variasjoner i trykket kun til en lett modifisering av dråpestørrelsen. Når trykket ligger i størrel-sesorden, eller større enn 2,5 - 3 x 10^, oppstår det en viss prosentandel ekstremt fine dråper, dvs. der dimensjonene er mindre enn 0,01 mm. På en måte kan nærværet av disse meget fine dråper være gunstige for vaskingen, spesielt ved å sikre en meget kraftig kontakt mellom vannet og avløpsgassene; imidlertid kan den etterfølgende fjerning av disse dråper før frigjøring av gassene, kreve supplementær separering.

Mengdene vann som benyttes ifølge oppfinnelsen er av samme størrelsesorden som de som ble benyttet ved den tidlig-' ere apparatur. På grunn av den mere regulære fordeling av vannet i gassene kan disse mengder eventuelt reduseres.

For forstøvning av vann i strømningsveien for av-løpsgasser fra installering for fremstilling av fibermatter, er det vanligvis ansett at et vannvolum i størrelsesordenen

3 3 3

0,5 til 2 m pr. 10 ra gass gir tilfredsstillende resultater. Disse verdier er åpenbart ikke imperative. De er en funksjon av tallrike faktorer og spesielt av avløpsgassene, spesielt disses bindemiddelinnhold og arten av bindemiddelet, tempera-turen, men også vannkvaliteten. Således bør det, når det gjelder den siste tas med i betraktning at den vanligvis til-bakeføres etter en mer eller mindre kraftig rensing, jo mindre'det tilbakeførende vannet er mettet, jo mere effektiv er behandlingen og jo mindre vann er nødvendig.

Mengden vann som benyttes kan også settes i forbindelse med tverrsnittet av kammeret eller kanalen hvori dispergeringen gjennomføres. Fordelaktig ligger denne mengde mellom 2 og 20 m 3 pr. m 2 pr. time. Utløpet pr. flateenhet avhenger åpenbart av utløpet av avløpsgasser som passerer gjennom denne flate.

Ifølge et annet trekk direkte i forbindelse med de nettopp beskrevne mengder synes det ifølge oppfinnelsen fordelaktig å utføre behandlingen på et punkt i strømningsveien for avgassene der den midlere hastighet for disse er mindre enn 10 m pr. sekund og sogar mindre enn 5 m pr. sekund. Dette er kun en hypotese, men det synes som om at når hastigheten for gassen er lavere og derav kontakttiden med dråpene er større, inntrer det bedre utbytting mellom gassene og det dispergerte vann.

Disse foretrukne betingelser for hastighet er vanligvis tilstede, spesielt ved begynnelsen av strømningsveien for avløpsgassene, enten dette er i kammere som er plassert direkte nedstrøms fibermottagerelementet eller det er fra emissjon av avløpsgasser fra andre arbeidstrinn gjennomført på fibermatten. Fordi det er så meget mere fordelaktig er det foretrukket å bevirke forstøvning av vann så snart som mulig for å forhindre avsetninger som kan dannes oppstrøms forstøvningen. Forstøvningen ved strålesammenstøt er derfor fortrinnsvis gjennomført akkurat nedstrøms fibermottager-overflaten og/eller direkte ved utløpet av kammeret for behandling og kondisjonering av fibermatten.

Mens det synes foretrukket å gjennomføre vaskingen så hurtig som mulig i veien for avløpsgassene, kan det også være fordelaktig å gjenta denne vasking på forskjellige punkter i denne strømningsvei. Selv om den vesentlige andel av forurensende elementer som er tilstede i gassene som et resultat av kvaliteten av vaskingen ved sammenstøtende stråler, gjenvinnes ved dråper fra det første sjikt, blir en viss mengde vann ført med av gassene. Dette vann som er av større mengde jo finere dispersjonen er, har en tendens til å avsette seg på veggene langs strømningsveien. Hvis gassene ikke er mettet med fuktighet kan det dannes avsetninger, riktignok mindre enn i den første del av strømningsveien, men ikke desto mindre kan de være problemrike. For dette lormål kan sekundærvaskinger knyttes til hovedvaskingen, fortrinnsvis gjennomført som den første ved sammenstøtende stråler .

Vannet som sprøytes mot veggene renner langs disse

og gjenvinnes under kammeret hvori forstøvningen gjennomføres.

Det forstøvede vann som rives med i avgassene separeres fra disse før de frigjøres til atmosfæren. Vanligvis gjennomføres en første separering i forstøvningskammeret.

De største dråper, eller de som dannes fra flere dråper, separeres fra gassene uten noe spesielt arbeid og gjenvinnes i den nedre del av apparaturen der vannet renner ned på veggene.

Når det gjelder de meget fine dråper som føres med

av gassene kan tradisjonelle metoder for separering av væske og gass benyttes.

Vannet som gjenvinnes tilbakeføres fordelaktig. Det kan på forhånd underkastes rensingsprosedyrer som er vanlige i disse omgivelser. Den minimale rensing før tilbakeføring består av dekantering for å fjerne i det minste en del av faststoffene i suspensjon.

Andre fysikalske eller kjemiske metoder kan komplet-■v re rensingen. Spesielt kan en avgassing av vannet gjennom-føres.

Uansett den eller de rensemetoder som gjennomføres, er det fordelaktig at det tilbakeførte vann ikke inneholder mer enn 4% tørrstoff.

Som nevnt ovenfor angår oppfinnelsen også en apparatur for gjennomføring av den ovenfor nevnte fremgangsmåte og denne apparatur omfatter: et element for dannelse av fibre, midler for å frembringe en eller flere gasstrømmer som transporterer fibrene, midler for å bringe en findispergert flytende bindemiddel-blanding inn i gasstrømmen som bærer fibrene, et mottagerelement på hvilket fibrene samles i form av en matte og separeres fra gasstrømmen,

eventuelt midler for behandling, spesielt termisk, av fibermatten og omdanning av matten for å oppnå den i sin ferdige form,

kammere (eller kanaler) (5, 9, 11, 17, 18, 22) som fører gassene som passerer nedstrøms fra mottagerelementet, og/ eller gasser fra behandling eller omdanning av fibermatten, midler for forstøvning av vann i disse kammere (eller kanaler) i gassenes strømningsvei, og apparaturen karakteriseres ved at midlene for forstøvning av vannet omfatter minst to rør som er utformet og rettet slik at det dannes kompakte, konvergerende vannstråler som ved kollisjon danner et område av forstøvet vann som ligger på tvers av gassenes strømningsvei.

I apparaturen ifølge oppfinnelsen utgjøres midlene for forstøvning av vann av minst en injektor omfattende to konvergerende stråler.

Injektoren er plassert i kammeret (eller kanalen) som transporterer avgassene, slik at sjiktet av vann som fremstilles strekker seg på tvers av gassenes strømningsretning og fortrinnsvis i en retning i det vesentlige ortogonal på denne vei.

Injektoren omfatter to rør hvis akser befinner seg i samme plan. Munnstykker for kalibrering av strålene som slippes ut er festet.til de "frie" sluttender av disse rør.

Rørene og munnstykker er fortrinnsvis av sylindrisk form.

For å tilveiebringe identiske stråler som, slik det

er beskrevet ovenfor, er det foretrukne tilfelle, er rør og munnstykker av identisk størrelse og form og avstanden som skiller disse fra konvergeringspunktet er den samme for begge stråler.

Injektorens rør blir på grunn av strålenes kraft under-kastet en betydelig kraftpåvirkning. For rigorøst å bibeholde de geometriske betingelser som til å begynne med defineres, mon-:teres rørene fortrinnsvis stasjonært på en stiv plate.

Denne plate tjener også som beskyttelse mot erosjon som kan utvikles i umiddelbar nærhet av injektoren når denne på grunn av sin konstruksjon fører en stor mengde vann direkte mot den vegg på hvilken den er festet.

j Injektoren er fortrinnsvis plassert nær en vegg i kammeret eller kanalen. Gasstrømmen blir således ikke forstyrret. Fortrinnsvis er injektoren festet på veggen slik at kun rørene rager inn i gassenes strømningsvei. Det er sogar mulig at rørene

anbringes i et hus, avskjermet fra veggen, der kun strålene passerer gjennom munninger for dette formål.

Avhengig av omstendighetene kan en eller flere reflek-torer plasseres oppstrøms av og nær injektoren for å retnings-korrigere projeksjonen av vann når driften av minst en av strålene forbigående forstyrres.

Tatt i betraktning utløpsbetingelsene som ble angitt ovenfor, har injektormunnstykker ifølqe oppfinnelsen vanligvis en åpning på over 8 mm og hyppigere mellom 8mm og 17 mm.

Slik det er forklart kan hver injektor gi et sjikt med stor overflate som er i stand til å dekke hele tverrsnittet av kammeret eller kanalen. Imidlertid er det generelt foretrukket å benytte flere injektorer der hver danner et sjikt som dekker en del av tverrsnittet og der ved siden av hverandre liggende sjikt partielt overlapper hverandre.

Under de foreliggende betingelser for dimensjoner for installeringer er det fordelaktig å plassere en injektor der hver har et overflateareal på 2,5 m 2.

For å forlenge og/eller fullstendiggjøre behandlingen ifølge oppfinnelsen er det mulig å foreta flere forstøvninger i intervaller langs gassenes strømningsvei.

For dette formål er injektorer plassert på forskjellige nivåer i kammeret (eller i kanalen).

Installeringen inneholder også apparaturer for separering av vann som er revet med av gassene. Disse apparaturer er fordelaktig av syklontypen. Denne separering kan lettes ved å understøtte sammensmelting av dråper seg imellom.

For fjerning av de fineste dråper kan koalesens-akselleratorer benyttes,

Flere separasjonssystemer kan benyttes sammen, og en spesiell kombinasjon består av en syklon fulgt av en ultrafiltreringsapparatur.

Vannet som separeres fra gassene føres vanligvis til en dekanteringstank og/eller til filtere for å fjerne i det - minste en del av medrevne faststoffer. Det er også mulig å innarbeide en dekanteringskolonne i installeringen.

Andre apparaturer for behandling av vannet kan kom-pLettere det hele.

Oppfinnelsen skal beskrives i større detalj nedenfor under henvisning til de ledsagende tegninger der: Figur 1 er et skjematisk riss av en del av en apparatur for behandling av gasser som stammer fra en fiber-fremstillingsapparatur,

figur 2 er et skjematisk perspektivriss av vaskesonen nedstrøms fibersamleelementet,

figur 3 er et skjematisk perspektivriss av en metode for gjennomføring av gassvaskingen ifølge oppfinnelsen, an-vendt på en apparatur for behandling av fibermatter slik som

.?n ovn,

figur 4 er et skjematisk riss tilsvarende det i figur som viser en annen anordning av vaskeapparaturen,

figur 5 er et partielt tverrsnitt av apparaturen følge figur 4, som i detalj viser forbindelsene mellom kammeret for behandling av matten og midlene for vasking av gassene,

figur 6 er en spesiell utførelsesform av en injektor

I opp f i nne l sen .

Figur 1 representerer apparaturen hvori de trinn gjennomføres som resulterer i dannelse av fibre og av matten. En serie kammere og kanaler gjennom hvilke gassen som kommer at fra mottageroverflaten sirkuleres, er anordnet under denne installering.

Apparaturen for fremstilling av fibre, f.eks. av sentrifugetypen, er vist ved 1. Denne apparatur gir en ring av fibre hvis trekking fullføres ved en nedoverrettet varm gassringstrøm eller -stråle. Kombinasjonen av denne stråle og de induserte luftstrømmer fra den omgivende atmosfære rettes mot en hette med bevegelige vegger 2. En fibermottagende overflate 3 er anordnet i den nedre del av denne hette langs hele bredden, f.eks. bestående av et perforert transportbelte.

Et bindemiddelpreparat forstøves i fibrenes strøm-ningsvei mellom fiberfremstillingselementet og mottagerflaten, rurstøvningsinnretningene er vist ved 4.

Under mottagerflaten befinner seg et første kammer 5 med et trykk som er noe redusert i forhold til trykket i hetten. Gassene passerer fra hetten gjennom fibermatten 6 og mottagerflaten til kammeret 5.

Kollisjonsstråleinjektorer 7 befinner seg på veggene

av kammeret 5 direkte under mottagerelementet.

De forskjellige karakteristika for injektorene 7 velges slik at sjiktet av dråper strekker seg over hele tverrsnittet av kammeret 5 og helt metter gassmassen.

Kammeret 5 står i forbindelse med et kammer 9 ved hjelp av en passasje 8. Nærværet av passasjen 8 med mindre tverrsnitt gir en aksellerasjon av gassene og favoriserer en gjendispergering av vann som renner ned fra veggene i kammeret 5 og fullfører således vaskevirkningen.

Gassene som kommer inn i kammeret 9 beveger seg lang-sommere, og store dråper i suspensjon felles ut, og vannet evakueres gjennom en rørledning 10.

De vaskede gasser rettes gjennom en kanal 11 mot en separeringsapparatur 12 av syklontypen. I denne syklon avsettes fine medrevne dråper, og disse gjenvinnes i den nedre del, mens de rensede gasser slipper ut gjennom den øvre del gj.ennom en vifte 13.

Det er denne vifte som sikrer opprettholdelse av et redusert trykk i kammeret 5 og gassenes bevegelse gjennom - denne del av apparaturen som befinner seg nedstrøms fibermottagerelementet.

Når meget fine dråper er tilstede i gassene vil det muligens være fordelaktig å fullføre separeringen ved å føre

gassene gjennom en ultrafiltreringsapparatur som er vist ved 14"

I det ovenfor beskrevne diagram blir de benyttede

gasser sluppet ut til atmosfæren.

Det er imidlertid også mulig, som beskrevet i FR-PS

2 247 346, 2 318 121 og 2 368 445, å resirkulere en del av51 den benyttede gass. I dette tilfelle tas f.eks. den resirku-lerte gass ved utløpet av viften 13 og resirkuleres til kammeret der fiberfremstillingen gjennomføres.

Vann som gjenvinnes på forskjellige punkter i sys-temet føres til dekanteringskaret. Sammensetningen av sys-temet av vannledninger og vannbehandlingsinnretninger er ikke vist i figuren.

En total apparatur omfatter vanligvis flere fiber-fremstillingsapparaturer anordnet langs en fellesinnretning for tilføring av materiale som skal fibreres. Transportbeltet 3 som utgjør mottagerelementet befinner seg i langsgående retning under apparaturserien. For å sikre sirkulering av gassene er det vanligvis ønskelig å anordne flere enheter, slik som beskrevet ovenfor, omfattende kammer 5, kammer 9, syklon 12, ventilator 13 osv., dette i det vesentlige for å ta med i betraktning kapasiteten av kommersielt tilgjengelige elementer.

Figur 2 viser i større detalj formen av apparaturen som er representert i figur 1, på vaskenivået.

Denne fremstilling er begrenset til elementene i forbindelse med et enkelt kammer 5. Dette kammer 5 utgjør en del av en serie tilsvarende kammere som strekker seg langs produksjonslinjen.

Anordning av vaskeinjektoren 7 er antydet på den. langsgående vegg av kammeret 5.

De fire injektorer 7 er anordnet to og to i symmetrisk forhold og i den øvre del av kammeret, dvs. nær det ikke viste transportbelte.

Basis for kammeret er skrådd for å lette vannstrømmen nedover.

Kammeret 5 og det ved siden av liggende kammer 9 står i forbindelse langs hele lengden. Forbindelsessonen består av passasjen 8.

Bunnen av kammeret 9 er også skrådd. Den nederste bunndel består av en kollektor 15 som mottar vannet og fører det til rørledningen 10.

Gasser som krysser kammeret 9 føres gjennom kanalen 11 og derfra mot den ikke viste separeringsapparatur.

Diagrammet i figur 3 viser en apparatur inkludert kammeret for evakuering og vasking av gasser som oppstår fra en apparatur for behandling av fibermatte.

Denne apparatur er f.eks. en ovn for herding av har-pikser som utgjør bindemiddelet. Det kan også være en mon-tering for avkjøling ved sirkulering av luft ved romtempera-tur. Det kan også være en apparatur for avsuging av dannede støvpartikler, f.eks. fra skjæring av fibermatten. I alle disse behandlinger eller i enkelte dannes det en gasstrøm som er mettet med forurensende elementer.

Behandlingen gjennomføres i et lukket kammer 16 av hvilket kun en del er vist. Fibermatten 6 passerer gjennom dette kammer. For forenklingens skyld er behandlingsmidlene ikke vist. F.eks. i en ovn er det apparaturer som tilveie-bringer en tvunget sirkulasjon av varme gasser gjennom matten. En slik apparatur er spesielt beskrevet i FR-PS 2 394 041.

De forurensede gasser som dannes under behandlingen passerer fra kammeret 16 til et retningsforandrende kammer 17 som befinner seg i den øvre del av kammeret 16 og deretter til vaskekammeret 18. For å vise dette bedre er frontveggen av midlene som leder gassene fjernet.

Posisjonene for de to injektorer 7 med konvergerende stråler er antydet i den øvre tverrvegg av vaskekammeret 18. Disse injektorer er arrangert slik at sjiktene av dråper dannes på tvers av veien for gassene. Eventuelt kan deflek-torer slik som den ene som er vist i figur 6 forhindre at vaskevann slynges i retning av kammeret 17.

Selvfølgelig er anbringelse og karakteristika for injektorene som benyttes i en slik apparatur valgt av brukeren som en funksjon av de spesifikke betingelser for vaskingen som skal gjennomføres.

Bunnen av vaskekammeret er laget med skrådd vegg 19 som leder avsatt vann mot samleren 20.

Ved utløpet av vaskekammeret omhyller og aksellererer et snevert tverrsnitt 21 gassene som deretter ekspanderer til forbindelsesledningen 22. Denne ledning 22 fører til separatoren 2 3 av syklontypen.

Vann som er avskilt i syklonen 23 fjernes gjennom kollektoren 24.

I tillegg omfatter apparaturen en vifte som ikke er vist og, avhengig av omstendighetene, supplerende filtrer-ingsanordninger.

På figur 4 er visse sider av apparaturen fjernet for bedre å vise den relative plassering av de forskjellige elementer .

Apparaturen ifølge figurene 4 og 5 tilsvarer den fore-gående, imidlertid er gassutløpet fra behandlingskammeret gjennom utløpshullene 25 denne gang anbragt på sideveggene av kammeret 16.

Kraver 26 går inn i det indre av det retningsforandrende kammere17, anbragt på hver side av kammeret 16. Hvert av disse kammere 17 står i forbindelse med et vaskekammer 18. De to kammere 18 er forbundet over kammeret 16. Fra disse kammere slipper de vaskede gasser ut gjennom den felles kanal 27.

På hvert vaskekammer er det punkter 7 for to kolliderende jetinjektorer. I denne apparatur som i den fore-gående er injektorene arrangert slik at sjiktet av dråper strekker seg på tvers av gasstrømmen.

Det dispergerte vann bringes til å strømme langs den skrådde vegg 19 som danner bunnen av vaskekammeret og løper

ned veggene av kammeret 17 og slipper ut gjennom samleren 20. Kravene 26 skiller løpende vann fra innløpet til gasstrømmen til kammeret 17.

Andre arrangementer for utløpet av gassene fra behandlingskammeret kan tas i betraktning. Spesielt er det'mulig for visse utførelsesformer å slippe ut gåsene ved bunnen av kammeret. I dette tilfelle kan vaskeanordningen arrangeres på den måte som er beskrevet under henvisning til figurene 1

og 2.

Figur 5 viser spesielt den nedadrettede skrådde posi-sjon av kravene 26 som er ment å forhindre tilførsel av vann til kammeret 16. Figur 6 viser et tverrsnitt av en injektor ifølge oppfinnelsen.

Injektoren består av to sylindrise rør 2 8 som på endene har kalibrerende munnstykker 29. Endene av rørene 28 er gjenget, og munnstykker er skrudd på.

Rørene 2 8 er loddet til en plate 30 som utgjør en vegg av matekammeret 31. Vaskevannet føres til dette matekammer gjennom rørledningen 32. Hele monteringen av kammeret 31, rør-ledningen 32, rør 2 8 og munnstykke 2 9 er anbragt på strengt symmetrisk måte, slik at de dannede stråler er identiske.

Platen 30 som bærer rørene 28 er festet på en andre beskyttende plate 33 festet til veggen 34 og forhindrer den siste fra avslipning.

En pakning 36 sikrer tetthet mellom platene 30 og 33. Midlene for festing av disse plater sammen er ikke vist. De kan f.eks. skrues sammen.

Platen 30 bærer en konisk deflektor 35 som "pakker inn" ett av injektorrørene for å forhindre propagering av den motsatte stråle når ved et uhell den "innpakkede" stråle utilsiktet forstyrres.

Slik det er vist ovenfor er dette arrangement spesielt brukbart når injektoren befinner seg i nærheten av det fibermottagende element og når det er gunstig å beskytte matten som dannes fra mulig kontakt med vann.

Når sammenstøtet mellom strålene forbigående avbrytes, støter strålen som ikke er "innpakket" mot deflektoren 35. Selvfølgelig er injektoren arrangert slik at deflektoren befinner seg på den side av installasjonen som krever beskyttelse .

Eksemp_el_1_

Konfigurasjonen av forstøvede sjikt av vann ble studert i preliminære prøver.

En serie målinger av åpningsvinklene for sjiktet

som hadde for av en sirkelsektor ble således påvist som en funksjon av vinkelen mellom to identiske stråler.

De målte verdier var som følger:

Utløpsverdiene oppnådd for munnstykker på 16 mm og

5 3

8x10 Pa utgjorde 50m pr. time.

5 For munnstykker opptil 16 mm og et trykk på ca. 6 x 10 Pa under en vinkel på 120° var dråpesjiktet som ble dannet over 90 m<2>.

Eksempel 2

Vaskingen ifølge oppfinnelsen benyttes i et vaskekammer og i det nest følgende kammer, nedstrøms fibermottagertrans-portøren i en installering for fremstilling av fibermatter.

Tidligere var 13 skje- eller spatellignende forstøv-ningselementer anbragt i vaskekammeret og 16 i det nest følgen-de liggende kammer.

Disse erstattes av to kollisjonsstråleinjektorer på

de motsatte vegger av vaskekammeret direkte under transpor-tøren (75 cm under denne) og to i det nest følqende kammer som ved hjelp av kanaler førte gassene mot en syklon.

Tverrsnittet for vaskekammeret under transportøren

var ca. 7,5 m .

Mengden gass som passerte gjennom vaskekammeret var

3 3

ca. 54 x 10 m pr. time.

Injektorene plassert i vaskekammeret hadde dyser med diameter 16 mm og de injektorene anbragt i det nest føl-qende kammer hadde en diameter på 11 mm.

Vanntrykket var 5x10 Pa.

Strålene rettes mot hverandre i en vinkel på 120°.

Det benyttede vann var resirkuleringsvann som inne-holdt i størrelsesorden 2,5 vekt-% tørrstoff.

3

I vaskekammeret ble utløpet malt til ca. 36 m pr.

time for hver injektor. Det var 18 m 3 pr. time for hver injektor i det nest følgende kammer oq således tilsammen ca. 108 m 3 pr. time, dvs. en mengde sammenlignbar det som tidligere ble benyttet med de konvensjonelle forstøvere.

Ingen vanskeligheter opptrådde i løpet av et års kontinuerlig drift. Intet avbrudd av driften var nødvendig. Injektorene ble aldri tettet til. Slitasjen på munnstykkene var neglisjerbar. For diameteren var den mindre enn en tiendels millimeter.

Veggene i vaskekammeret, det nest følgende kammer og kanalene var helt rene.

Eksemp_<e>l_3

Ved å følge de resultater som ble oppnådd og som er angitt i eksempel 2 ble to totale produksjonslinjer for fibermatter utstyrt med et system for vasking med kolliderende stråler.

En linje omfattet 8 sentrifugefibreringselementer

som ga tilsammen 140 tonn fibre pr. dag, og mottaket av avgassene under transportbeltene ble sikret av fire vaske-kammere.

Det totale volum gass som passerte i disse vaske-

3 3

kammere var av størrelsesorden 288 x 10 m pr. time.

18 kollisjonsstråleinjektorer er anbragt i vaskekamrene og de nest følqende kamre. De 18 injektorer er identiske. Vinkelen for strålene var 120°. Diameteren for munnstykkene var 13 mm og vanntrykket 5 3 5 x 10 Pa. Hver injektor ydet ca. 26 m pr. time, tilsammen 3

46 8 m pr. time.

Disse 18 injektorer ble innmontert i denne installering som erstatning for 139 skje-lignende forstøvnings-apparaturer.

Etter mer enn 6 måneders kontinuerlig drift viste en undersøkelse av installasjonen fullstendig renhet i hele kretsen for gassene, spesielt vaskekamrene, kanalen, syklon-separatorene og viftene. Med de tidligere vaskeinnretninger var en systematisk stopp nødvendig hver sjette uke.

Claims (27)

1 t Fremgangsmåte for vask av avgasser i forbindelse med fremstilling av mineralfibermatter hvori: fibre fremstilles og føres ved hjelp av gasstrømmer til et mottagerelement der de samles og separeres fra bærergassen, finfordelt flytende bindemiddelpreparat føres inn i gasstrømmen som bærer fibrene oppstrøms mottagerelementet, fibermatten eventuelt behandles, spesielt termisk, for adhesjon av bindemiddelet og undergår omdanninger som fører til den ferdige form, vann forstøves i strømningsveien for gassene som har båret fibrene, nedstrøms mottagerelementet; og/eller i strømningsveien for gassen fra behandlingstrinn for adhesjon av bindemiddelet og/eller fra omdanningstrinn av fibermatten,karakterisertved at vannet, som eventuelt kan være resirkulert, renset vann, forstøves ved kollisjon mellom kompakte stråler.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at strålene er anordnet slik at sjiktet av vann som dispergeres strekker seg på tvers av strømningsveien for gassene.

3.Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat sammenstøtet bevirkes mellom stråler i ett eller flere par identiske stråler for å frembringe ett eller flere i det vesentlige plane sjikt av dråper.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav,karakterisert vedat paret av stråler eller parene av stråler velges slik at sjiktet eller sjiktene av dispergerte vanndråper dekker hele tverrsnittet av gasspassasjen.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de fore-igående krav,karakterisert vedat vanndisper-sjonen bevirkes på strømmende gass med en midlere hastighet på mindre enn 10 m pr. sekund.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav,karakterisert vedat mengden vann i som dispergeres ligger mellom 0,5 og 2 m 3 vann for et gassvolum pa 10 m .

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av "de fore-gående krav,karakterisert vedat vinkelen mellom konvergerende stråler er større enn 30°.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat vinkelen mellom strålene ligger mellom 80 og 130°.

9.Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav,karakterisert vedat det dispergerte vann føres under et trykk på mellom 3 og 6 x 10^ Pa.

10.Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav,karakterisert vedat utløpet av i vann som dispergeres i kammeret (eller kanalen) pr. tverr- snittsarealenhet og pr. time ligger mellom 2 og 20 m 3 pr. time 2 pr. m .

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav,karakterisert vedat disper-jsjonen av vann bevirkes umiddelbart etter at avgassene trer inn i evakueringskretsen.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav,karakterisert vedat det dispergerte vann først separeres fra gassene og underkastes en eller }flere arbeidstrinn for å fjerne i det minste en del av produkter som er dispergert i vannet og at vannet benyttes om igjen for nye vasketrinn.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedat vannet som er separert fra gassene filtreres5for å fjerne i det minste en andel av medrevne faste produkter, idet ombenyttet vann ikke inneholder mer enn 4% tørrstoff.

14. Apparatur for vasking av avgasser i forbindelse med fremstilling av en mineralfibermatte omfattende: et element (1) for dannelse av fibre,Omidler for å frembringe en eller flere gasstrømmer som transport- erer fibrene, midler (4) for å bringe en findispergert flytende bindemiddel-blanding inn i gasstrømmen som bærer fibrene, et mottagerelement (3) på hvilket fibrene samles i form av en matte (6) og separeres 5fra gasstrømmen, eventuelt midler for behandling, spesielt termisk, av fibermatten og omdanning av matten for å oppnå den i sin ferdige form, kammere (eller kanaler) (5, 9, 11, 17, 18, 22) som fører gassene som passerer nedstrøms fra mottagerelementet, og/eller gasser fra behandling eller omdanning av fibermatten, midler (7) for forstøvning av vann i disse kammere (eller kanaler) i gassenes strømningsvei,karakterisert vedat midlene (7) for forstøvning av vannet omfatter minst to rør (2 8) som er utformet og rettet slik at det dannes kompakte, konvergerende vannstråler som ved kollisjon danner et område av forstøvet vann som ligger på tvers av gassenes strømningsvei.

15. Apparatur ifølge krav 14,karakterisertved at rørene (28) har munnstykker (29) som kalibrerer strålene, og at rørene (28) og munnstykkene (29) har sirkulært tverrsnitt.

16. Apparatur ifølge krav 14 eller 15,karakterisert vedat et par likedannede rør (28) med munnstykker (2 9) er anordnet med konvergerende akser idet avstanden som skiller munningen for hvert munnstykke fra konvergeringspunktet for aksene er lik.

17. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 16,karakterisert vedat rørene (28) befinner seg på en plate (30) som igjen er festet til en vegg i kammeret (5, 18) (eller kanalen), hvorved kun røret (28) og munnstykket (29) stikker frem fra veggen til det indre av kammeret.

18. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 17,karakterisert vedat rørene (28) og munnstykkene (29) befinner seg i ly av veggoverflaten, slik at de ikke utgjør noen hindring for gassenes strømningsvei.

19. Apparatur ifølge krav 17,karakterisertved at en deflektor (35) anordnet oppstrøms rørene og munnstykkene utgjør en hindring til tilfeldig blåsing av vann motstrøms gassene.

20. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 19,karakterisert vedat munnstykket (2 9) har en munningsdiameter på over 8 mm.

21. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 20,karakterisert vedat for å danne et sjikt av dispergert vann anordnes det et par rør for hvert overflatetverrsnitt på 2,5 m 2.

22. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 21,karakterisert vedat flere par rør er anbragt på samme nivå i kammeret (eller kanalen) for å danne flere partielt tilstøtende vannsjikt.

23. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 22,karakterisert vedat midlene (7) for behandling av gasser nedstrøms fibermottagerelementer (3) er anbragt så nær dette element som mulig, men uten risiko for fukting av fibrene som utgjør matten (6).

24. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 23,karakterisert vedat en sone med redusert tverrsnitt (8, 21) er anbragt i gassenes strømningsvei ned-strøms vanndispergeringssonen for å aksellerere gassene.

25. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 24,karakterisert vedat den omfatter en kollektor (15, 20) anbragt i bunndelen av sonen hvori dispergeringen gjennomføres, for å motta og fjerne avsatt vann.

26. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 25,karakterisert vedat den nedstrøms kamrene (5, 18) (eller kanalen) hvori vannet dispergeres, inneholder et separeringssystem (12, 23) for de fineste dråper som er revet med av gassene.

27. Apparatur ifølge krav 26,karakterisertved at separatoren (12, 23) utgjøres av en syklon.