NO153317B - Fastholdingsanordning, saerlig for til- og fra- luftventiler i ventilasjonskanaler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fastholdingsanordning av det slaget som er nærmere angitt i innledningen til patentkrav 1.

Særlig til- og fraluftventiler skal ofte anbringes i åpninger til ventilasjonskanaler av varierende vidde eller diameter og også av varierende type. Således kan disse åpningene ofte være ujevne, f.eks. i form av vanlige murverksåpninger, eller det kan forekomme svært skiftende uregelmessigheter.

Vanskelighetene øker betraktelig dersom den ventilen e.l. som skal anbringes i og ved en slik åpning, ikke er utstyrt med en sylindrisk stuss e.l. med spesielle ekspanderende organér for å holde fast ventilen e.l. og dersom denne heller ikke skal klistres eller skrues fast.

Disse problemene er velkjente og man har hittil løst dem eksempelvis ved elastiske bøyler som spennes fast ved at de går imot en ujevnhet eller et annet anlegg i åpningen og siden tippes p.g.a. sin elastisitet over i en stilling hvor bøylene eksempelvis drar en ventilflens til å ligge mot veggmaterialet som omgir åpningen.

Slike fastholdingsanordninger er utilfreds-stillende da de er altfor kompliserte, dyre og iblant upålitelige.

Ytterligere kjent teknikk framgår av SE B

391 384 og Fl B 592 99. Herved er en sylindrisk hhv. konisk innsats av ventil é.l. utstyrt med omtrentlig tangentielt anordnete fjærende vinger, som i samsvar med det førstnevnte skriftet virker utelukkende i aksial retning. Også om vingenes frie ender skulle ligge mot veggmaterialet

som omgir åpningen, så ville en inntrengning i fordypninger eller ujevnheter knapt være mulig, ettersom ventilinnsatsen som er skjøvet inn i åpningen selvfølgelig skal fylle den ut i radial retning så langt som mulig, noe som innebærer at vingene avbøyes til tangentialt konturfølgende stilling, slik at bare de helt plane vingeyttersidene virker, hvori-gjennom en effektiv fastholding i de fleste tilfelle blir umulig. Forholdet er liknende i samsvar med det andre skriftet, der man riktignok har avbøyd de frie vingeendene utover, men en slik avbøyning som eneste forholdsregel er ufordelaktig, da den elastiske deformasjonen av vingene ved innsetting skjer til en kant som er motsatt i forhold til vingenes avbøyning, noe som lett kan føre til utmatting og brudd innenfor området for bøyningen. Disse vingenes elastisitet bør også være svært begrenset, om man ikke vil risikere brudd. Framfor alt er man alltid utsatt for det dilemma at man ved mer tangentielt anordnete vinger, noe som nødvendigvis blir tilfellet i trange åpninger, ikke får noen mulighet for inntrengning i mindre hull eller ujevnheter, mens det ved mer radiell innretning av vingene riktignok finnes bedre muligheter for inntrengning i nevnte hull e.l., men i et slikt tilfelle kan det ikke finnes noen tilfredsstillende elastisitet p.g.a. vingenes helt stumpe orientering. Dessuten må det i et slikt tilfelle alltid finnes et betydelig spillerom eller glipp mellom en ventil-innsats e.l og åpningen som omgir denne. Videre kan det ofte forholde seg slik at fordypningen e.l. i åpningsveggen er ujevnt fordelt, slik at t.o.m. en s"piss utførelsesform av den frie vingeenden ikke kan ha fullgod virkning i og for seg, hvorved en mer perifer eller tangential 6tilling for en slik vingeende hvis spiss overhodet ikke kan ha en tilfredsstillende fastholdingsvirkning.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe en ny fastholdingsanordning som er enkel og pålitelig, rask, enkel og billig å tilvirke og anbringe, og som særlig tillater plassering av ventiler e.l. uten sylindriske stusser skjøvet inn i ventilasjonsåpninger. Særlig er det en hensikt med oppfinnelsen å med bare en ut-f ørelsesf oc-tti av fastholdingsanordningen å skape en like fordelaktig fastholdingsmulighet for Åpninger med varierende vidde, beskaffenhet og utførelsesform av åpningsveggen, slik. at det alltid kan skje en like rask og sikker fastsetting og fortrinnsvis også enkel og bekvem borttaking av en anordning i samsvar med oppfinnelsen. Dessuten har oppfinnelsen som formål å på dette området føre teknikkens stand generelt videre.

Disse formålene virkeliggjøres i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen ved at en fastholdingsanordning av det slaget som er nevnt innledningsvis, er utstyrt slik som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Takket være oppfinnelsen kan f.eks. en ventil t.o.m. uten innsatsstuss e.l. festes sikkert og enkelt umiddelbart i en åpning til en kanal med enten plan eller t.o.m. sterkt uregelmessig åpningsvegg. Oppdelingen av vingen til et forankringsorgan i samsvar med oppfinnelsen i flere tunger medfører den fordelen, at hver tunge kan virke individuelt og tilpasse seg forankringsnærområdet optimalt, hvorved den ved en vinge i og for seg omtrentlige tangentielle tangentielle innretningen av tungene muliggjør en individuell og i samsvar med formålet avbøyning av tungene i radialretning og videre den i den minste tilnærmelsesvis spissformete utformingen av de frie tungeendene og deres awinkling utover i hovedsak radiell innretting medfører en enkel og sikker inntrengning også i små hull i veggen som omgir åpningen eller ved mangel på slike nedsenkninger e.l. muliggjør en punktformig friksjons-fastholding i f.eks. innerveggen til en jevn rørstuss. Slik oppnår man samtidig en effektiv fastholding eller fastlegging mot både aksielle og perifere bevegelser av f.eks. en ventil i nevnte åpning. Man kan også si at forankringsorganet kan utføres med større og jevnere hu 11-kraft i forhold til en tidligere kjent udelt vinge, da tingene kan virke individuelt og hver for seg gir en mindre elastisk motstand.

Ytterligere kjennetegn og fordeler tigd oppfinnelsen framgår av følgende beskrivelse med hen-visning til tegninger, hvor

fig. 1 viser et perspektivriss av en foretrukket utførelsesform av en fastholdingsanordning i samsvar med oppfinnelsen med forankringsorgan i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2-5 viser virkemåten til deler av en fastholdingsanordning i samsvar med oppfinnelsen ved påføring i en åpning med skiftende utseende, egenskaper og diameter,

fig. 6 viser et sideriss av et første noe modifisert utførelseseksempel av et forankringsorgan med omtrentlig like brede tunger,

fig. 7 viser et andre utførelseseksempel av et forankringsorgan med ulike brede tunger,

fig. 8 viser ytterligere et utførelseseksempel av et forankringsorgan med like brede tunger og modifiserte tungespisser,

fig. 9 viser et annet utførelseseksempel av et forankringsorgan med like brede tunger og modifiserte tungespisser,

fig. 10 viser ytterligere et utførelseseksempel av et forankringsorgan med ulike brede tunger og fintannete tungespisser,

fig. 11 viser et annet utførelseseksempel med brede tunger og et flertall tungespisser ved hver tunge,

fig. 12 viser et sideriss av forankringsorganene i samsvar med fig. 1 og 6-11 og

fig. 13 viser ytterligere riss av forankringsorganet i samsvar med fig. 6 og 12 fra ulike sider.

I fig. 1 vises således en komplett fastholdingsanordning 1 i samsvar med oppfinnelsen, innbefattende eksempelvis en ventil e.l. 2 som selvfølgelig kan være hvilket organ eller element som helst med forankringsbehov, og som i det viste tilfellet omfatter en flens 3 med en ytre tilbakeknekket krage 4 og et innvendig ringformet sete 5, som eksempelvis er konvekst på baksiden.

En slik ventil, ventildel e.l. skal plasseres på en vegg e, i, 6 i nar. li eller. i. åpningen 7 av en eksempelvis en ventilasjonskanal for til- eller fraluft. 6 og 7 kan også betegne deler av en stuss.

Til dette formålet er ventilen e.l. 2 utstyrt med eksempelvis to forankringsorganer 9 av f.eks. fjoerstål og/eller plast, hvilke forankringsorganer i det viste tilfellet er festet med en sokkel 9 på baksiden av setet 5, f. eks. ved sveising, klistring, nagling eller på annen måte. Sokkelen 9 kan være omtrentlig rektangulær og plan eller vinklet eller konkav/konveks i og for bra f.eks. konturfølgende anlegg mot underlaget. Fra sokkelen og der-med fra setet e.l. 5 skyves det ut en mellomdel 10, som i det viste tilfellet fortrinnsvis er triangulær, hvorved den ene triangelsiden grenser til og går over i sokkel, mens den andre, fortrinnsvis hypotenusen, grenser til og går over i en senere beskrevet vinge 11, mens den resterende triangelsiden er fri og vender mot seteåpningen. Mellomdelen og sokkelen omfatter fortrinnsvis en større vinkel

o o

enn 90 , f.eks. omtrent 120 . Selvfølgelig kan denne vinkelen være mindre enn 90°, f.eks. ned til 60° og den vokser ved belastning av vingen.

Vingen 11 er fortrinnsvis omtrentlig rektangulær og er oppdelt i tunger 12 ved oppslissing fra den frie enden ved slisser 13 i retning mot, men fortrinnsvis ikke helt fram til mellomdelen 10. På denne måten overføres påkjenninger på tungene til et større anleggsområde av vingen og således ikke primært til det følsomme, f.eks. knekte eller bøyde overgangsområdet mellom vinge og mellomdel. Den frie enden av vingen 11 eller tungene 12 er fortrinnsvis utformet som tungespisser 14, hvilke dessuten hensikts-messig er vinklet utover i f.eks. 30 til 60°'vinkel på vingplanet i retning bort fra setet 5. Også vingen 11 og mellomdelen 10 omfatter fortrinnsvis en vinkel med hverandre, som passende er større enn 90° f.eks. omtrent 120°.

Mellomdelens ytre triangelside, dvs.

anleggslinjen for vingen er passende i det minste parallell med ventilaksen eller fortrinnsvis svakt hellende mot denne i retning mot den frie ytre triangelspissen og således er hele vingen parallell med eller noe hellende i retning mot ventilaksen bort fra setet 5, hvorved en linje som går gjennom tungespissene fortrinnsvis løper omtrent parallelt med den nevnte siden eller anleggslinjen, inne-bærende at en slik fastholdingsanordning lettere kan inn-føres i en åpning 7. Videre er ved plasseringen av flere forankringsorganer disse passende vendt mot samme side i omkretsretning, slik det framgår av fig. 1, slik at man lett kan både skyve og skru inn hhv. ut en slik fastholdingsanordning. Ved plassering av en slik fastholdingsanordning ligger vingespissene 14 lenger bort fra ventilens sentrumsakse enn vingebasene, f.eks. 5-10 mm lenger bort,

slik at forankringsorganene med den mindre elastiske vinge-sokkelen kan trenge inn i åpningen 7, fortrinnsvis uten omfattende elastisk deformasjon av mellomdelen i forhold til sokkelen mens vingene og særlig deres spisser skal trykkes elastisk sammen i retning mot ventilens sentrumsaks°e, slik det framgår av fig. 2-5. Takket være oppslissingen og også tilspissingen ved den frie enden, trenger de enkelte tungene 12 med idet minste tilnærmelsesvis radialt inn-rettete spisser lett individuelt inn i de dypeste ujevn-hetene i åpningen 7, slik at bra og sikker forankring av hele anordningen automatisk garanteres. Vingens plan ligger i en mellomposisjon mellom radial og tangential stilling i forhold til åpningen, hvorved påkjenninger av-bøyer vingen sterkere i retning mot en tangential stilling.

Mens det i fig. 2 vises en jevn vegg rundt åpningen 7 til en ventilasjonskanal, viser fig. 3-5 ulike slags ujevnheter, spor e.l. i åpningen eller rørstussen 7 til ventilasjonskanalen. Herav framgår tydelig hvordan de enkelte tungene 12 individuelt trenger inn i de dypere ned-senkningene e.l.

Et forankringsorgan i samsvar med oppfinnelsen kan lett framstilles ved enkle stansnings- og/eller knekkingsoperasjoner hhv. ved formsprøyting og festningen blir heller ikke noe problaem. Utformingen kan variere alt etter behov og individuelle ønsker og bare noen utførelses-muligheter framgår av fig. 6-17. Herigjennom kan man velge og styre ulike egenskaper, eksempelvis de elastiske, inn-før ingsegenskapene , ulike dybdevirkninger og varierende puntfastholding ved f.eks. valg av antallet tungespisser m.m.

Mens forankringsorganene i samsvar med fig. 1 oppviser tre omtrentlig like brede tunger 12, viser fig. 6 et forankringsorgan 15 med en vinge 35 med fire tunger, hvilket kan gi en enda bedre forankring. Herved kan særlig ytterkanten av yttertungen som vender fra sokkelen løpe skrått, slik at respektive tungeanlegg først trenger inn i åpningen 7, hvilket letter innføringen.

Av fig. 7 framgår et forankringsorgan 16, hvis vinge 18 er utstyrt med to bredere tunger 19 og en smalere 20, hvorved de bredere tungene 19 er utstyrt med to tungespisser 17 hver og den smalere med en tungespiss 14.

Én modifisert forankringsorgan 21 vises i fig. 8 med fem f.eks. like brede tunger til en vinge 36, hvilke tunger likeså er atskilte ved slisser og ved sine frie ender oppviser asymmetriske,

eksempelvis ensidig skrådde ender 22. I et slikt tilfelle kan f.eks. stanseverktøyet utføres enklere.

Fig. 9 viser forankringsorgan 23 med en vinge 37 og ved slisser atskilte tunger, som er omtrent like brede og har svalahaleliknende tungespisser 24. Også i dette tilfellet i samsvar med krav 7 har hver tunge to anleggs-punkter, som forbedrer fastholdingsegenskapene. 1 samsvar med fig. 10 finnes det hos et for-ankr ingsorgan 25 med en vinge 38 to relativt brede, men ikke like brede tunger 26,27 og en relativt smal tunge 12. Tungespissene 28,29,30 som er plassert ved samtlige tunger, er plassert i serie og sikrer herigjennom flerfoldige anlegg av hver tunge 12,26,27 ved åpningsveggen. De bredere tungene har relativt stive materilalegenskaper og gir således større holdkrefter like overfor de nevnte smalere tunger. Fig. 11 viser et forankringsorgan 31, hvis vinge 39 har to relativt brede tunger 32,33, hvis frie ender har f.eks. to asymmetriske tungespisser 34 hver. De brede tungene 32,33 har stor materialstivhet, mens tungespissene 34 på flere steder ligger punktformig an mot åpningsveggen. Den av den indre tungens ytterkant som ligger nær sokkelen løper skrått, slik at forankringsområdet begynner lenger inn i åpningen 7, mens det samtidig gis mer plass til delene 2-5. Fig. 12 er et sideriss av forankringsorganene 11,15,16,21,23,25,31 og særskilt tydelig blir de av-vinklete tungespissene like overfor tungenes plane utstrekning. Samtlige tungespisser er således fortrinnsvis avvinklet på denne eller en annen måte.

Utførelsesformene som er beskrevet ovenfor og er vist i tegningene, er bare å betrakte som ikke- begrensende eksempel, som kan modifiseres og kompletteres på vilkårlig måte innenfor rammen for oppfinnelsestanken og følgende patentkrav. Slik kan man i stor utstrekning velge og variere vinklene og vinkelforholdene, og man kan i ektrerae tilfeller tenke seg eksempelvis ett så nær som på tungespissene hovedsaklig plant forankringsorgan, særlig for tilnærmelsesvis sylindriske ventildeler e.l., som trenger inn i en åpning. Eventuelt kan den frie vingeenden i et slikt tilfelle forløpe skrått for å avstedkomme en mindre helning i forhold til ventilaksen.

De viste og beskrevne bøyningene eller knekkene og vinklene og også plane forløp kan selvfølgelig erstattes med f.eks. skarpe rundinger. Videre kan forankringsorganene i samsvar med oppfinnelsen også forekomme som integrerte deler ved fastholdingsanordningen. Tungespissene kan utformes på vilkårlig måte, eksempelvis av-rundete. Selvfølgelig kan kjennetegnene for de ulike ut-førelsesformer byttes ut innbyrdes på vilkårlig måte.

Claims (8)

1. Fastholdingsanordning (1) for forankring av en ventil e.l. (2), f.eks. en til- eller fraluftsventil som skal forankres i en åpning (7) eller en rørstuss av en ventilasjonskanal eksempelvis i en vegg (6), omfattende minst ett forankringsorgan (8) i elastisk anlegg mot veggen som omgir åpningen (7) idet forankringsorganet (8) ved nevnte ventil e.l. (2) oppviser sokkel (9), fra hvilken det rager ut en fjærende vinge (11;18;35-39) i åpningens (7) omkretsretning, karakterisert ved at vingen (ll;18;35-39) er oppdelt i tunger (12;19,20;26,27;32,33) og at de frie tungeendene (14;17;22;28-30;34) er spisst formet samt avvinklet utover til hovedsaklig radial innretting i forhold til nevnte åpning (7).

2. Fastholdingsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det mellom sokkelen (9) og vingen (11;18;35-39) er plassert en mellomdel (10), som fortrinnsvis er triangulær, hvorved den ene triangelsiden grenser til og går over i sokkelen, mens den andre triangelsiden, fortrinnsvis hypotenusen, grenser til og går over i vingen, mens den resterende triangelsiden er fri.

3. Fastholdingsanordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at mellomdelen (10) og sokkelen (9) danner en vinkel på 60- 180° med hverandre, fortrinnsvis 90- 120°, og/eller at mellomdelen og vingen (11;18;35-39) danner en vinkel på omtrent 120° med hverandre.

4. Fastholdingsanordning i samsvar med krav 1 karakterisert ved at tungene (12;19,20;26,27;32,33) er atskilte ved slisser (13), som strekker seg fra den frie vingeenden i retning mot sokkel-området, men fortrinnsvis ikke gjennom hele vingen (11,18,35-39).

5. Fastholdingsanordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den som et triangel ut-formete mellomdelens ytre triangelside, som faller sammen med anleggslinjen for vingen (11;18;35-39), er omtrent parallell med ventilens e.l. (2) eller åpningens (7) sentrumsakse eller svakt hellende mot denne i retning bort fra ventilen e.l., hvorved en gjennom tungespissene (14;17;22;28-30;34) gående linje fortinnsvis er approksi-mativt parallell med denne siden eller linjen.

6. Fastholdingsanordning i samsvar med noen av kravene 1-5, karakterisert ved at ved plassering av flere forankringsorganer (8) er disse på i og for seg kjent måte vendt mot samme side i omkretsretning for å muliggjøre inn- og utskyving eller - skruing av fastholdingsanordningen, og at særlig den ytre langsiden av den ytterste, fra sokkelen (9) vendte tungen, løper skrått i retning mot respektive tungespiss ved tilnærming til ventilen e.l. (2), slik at respektive tungeanlegg ved plassering av ventilen e.l. (2) først trenger inn i åpningen (7).

7. Fastholdingsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tungene (12;19,20;26-27;32,33) er utformet med ulik bredde.

8. Fastholdingsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tungespissene (14;17;24;28-30) er symmetrisk anordnet på tungene (12;19,20;26,27).