NO153215B - Fremgangsmaate for fremstilling av klordioksyd under omvekslende bruk av enten saltsyre eller svovelsyre som sterk mineralsyre - Google Patents

Description

Branrimelder for tidlig varsling av brann.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for avfSling

eller detektering av forutbestemte unormale tilstander i omgivelsene eller atmosfæren, så som nærvær av forbrenningsprodukter i atmosfæren i et rom eller et annet område for derved å varsle om en begynnende brann, og oppfinnelsen er særlig rettet mot en forbedret brannmelder for tidlig varsling innrettet til å detektere en brann 1 sitt begyn-nelses stadium.

Generelt sett oppstår en brann ved å passere gjennom fire stadier i rekkefblge, for det fbrste begynnelsesstadiet hvor bare usynlige forbrenningsprodukter blir avgitt og brannen ikke er merkbar for mennesker fordi det ikke finnes noen rbk, flamme eller merkbar varmeutvikling, for det annet rbkstadiet, for det tredje flammestadiet og for det fjerde varmestadlet som skyldes flammene. Det fbrste eller begynnelsesstadiet har vanligvis lang varighet, dvs. timer, dager el-

ler uker og representerer 1 seg selv praktisk talt ingen risiko for mennesker eller eiendom. Når fbrst brannen går over til rbkstadiet utvikler den seg meget raskt og på minutter eller endog sekunder blir den karakterisert ved rbk, flamme og varmeutvikling, hver av hvilke resulterer 1 en hby grad av risiko, medfbrer bdeleggelse av eiendom og utsetter menneskeliv for fare.

Varmedetektorer eller branndetektorer for det fjerde stadium er velkjente, og disse omfatter vanligvis varmefBlsomme motstander (termlstorer), bimetallelementer (termostater) og lignende. Bbk-detektorer eller brarmdetektorer for det annet stadium er også velkjente, og disse omfatter vanligvis en lyskilde og en fotocelleanord-ning som er beregnet til å funksjonere i henhold til den teori at rbk vil bevirke tilstrekkelig svekkelse eller formbrkelse av lysstrålen til å påvirke fotocellen. Disse detektorer er beheftet med den alvor-lige ulempe at de ikke er i stand til å virke fbr brannen har nådd en hby grad av risiko, og virkelig avstedkommer ødeleggelse av eiendom på grunn av rbk eller på grunn av rbk, flamme og varme, og menneskeliv blir satt i fare eller er gått tapt.

For å unngå bdeleggelse av eiendom, men mer viktig for å forhindre at menneskeliv blir utsatt for fare, skade og dbd på grunn av brann, er det av stbrste betydning å detektere og varsle begyn-nelsen av de stadier av brannen som medfbrer store faremomenter, dvs. rbk, flamme og varme, for disse opptrer. Med andre ord kreves det detektering og varsling av brannen under sitt usynlige eller begynnende stadium»

Forut for denne oppfinnelse var det, såvidt sbkeren kjenner til, bare kjent en.branndetektor som var i stand til å detektere en brann under sitt begynnelsesstadiumo Denne detektor er basert på ionlsasJonsfenomenjter, og anvender radioaktivt materiale i "et lonisa-sjonskammer som tilfores stikkprbver av atmosfæren for å ionisere den luft som passerer gjennom dette. Detektoren arbeider i avhengighet av reduksjonen i ionlsasJonsevne for det radioaktive materiale som fblge av at de usynlige forbrenningsprodukter som avgis av en begynnende brann, har stbrre partikkelstorrelse og beveger seg langsommere enn de luftpartikler som vanligvis danner omgivelsesatmosfæren som kammeret er plassert i» Nbdvendigheten av ionlsasJon og anvendelsen av uskjermede radioaktive materialer medfbrer at denne detektor er en mulig farekilde, fbrer til at denne kommer i konflikt med lovgiv-ningen i mange områder og stater og medfbrer hbye omkostninger ved fremstilling og installasjon av detektoren.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skaffe en forbedret anordning for detektering av en brann i sitt begynnelsessta-dium, hvilken anordning er enkel og billig å fremstille og har forbedrede funksJonsegenskaper som ikke avhenger av rbk, flamme eller varme ( men påvirkes når en eller flere av disse oppstår), og krever ikke ionisasjon av luften eller anvendelse av radioaktive materialer, slik at oppfinnelsen eliminerer alle ulemper ved de tidligere les-ninger mens den har en optimal branndeteksJons- eller varslingsvlrk-ning, spesielt evnen til å detektere en brann fbr denne oppnår et hbyt risikonivå som setter eiendom og menneskeliv i fare.

Oppfinnelsen er basert på det faktum at en brann, selv i

sitt begynnelsestrinn, avstedkommer en meget hurtig bkning i vanndampinnholdet i atmosfæren og likeledes gassformige forbrenningsprodukter som har forholdsvis stor partikkelstbrrelse og beveger seg forholdsvis langsomt, at variasjoner i vanndampinnholdet resulterer i en tilsvarende variasjon i overflatemotstanden av mange materialer og at de forholdsvis store partikler som danner forbrenningsproduktene har en hbyere elektrisk ledningsevne enn luftpartiklene i den normale omgivelsesatmosfære. Det er formålet med denne oppfinnelse å utnytte det ene eller det annet, fortrinnsvis begge, av disse fenomener for å skaffe en anordning for detektering av nærvær av forbrenningsprodukter i god tid fbr en brann har utviklet seg til det stadium som medfbrer rbk, flamme eller varme som er merkbar for mennesker.

oreliggende oppfinnelseVanvendelse av elektriske impedansanordninger som er fblsomme for den elektriske ledningsevne og/eller vanndampinnholdet i atmosfæren for å bevirke brann-deteksjon, og funksjonen er avhengig av den raske bkning i ledningsevne og/eller vanndampinnhold som opptrer etter innledningen av en brann. Da en bkning av vanndampinnholdet vanligvis vil virke til å

bke den elektriske ledningsevne, vil vanndamp i det fblgende bli regnet å omfattes av den her tilsiktede mening av det mer omfattende begrep elektrisk ledningsevne, skjbnt vanndamp i virkeligheten kan være det eneste kriterium eller fenomen som blir avfblt.

Ved utnyttelse av denne nye impedansanordning for brann-deteksjon og i branndeteksJonsapparater som er tidligere kjent, anvendes det en brokrets som omfatter en fbrste fbleanordning (terml-stor, termostat, fotocelle eller ionlsasJonskammer) som er utsatt for omgivelsesatmosfæren og utgjbr en detekteringsanordnlng, og en annen fbleanordning i likhet med den fbrste, men skjermet fra omgivelsesatmosfæren og utgjbr en anordning for utbalansering eller kompensering av den fbrste fbleanordning eller detekteringsanordnlng med hensyn til visse forutbestemte endringer i atmosfæren eller i det kriterium eller fenomen som er valgt for deteksjonen (varme, rbk eller nedsatt evne til ionlsasjon), idet utgangen av den brokrets som derved dannes er forbundet med en triggerinnretning beregnet til å påvirke en alarm-anordning ved opptreden av en forutbestemt grad av ubalanse mellom detekteringsanordningen og balanseringsanordningen.

En nærmere angivelse av de nye og spesifikke trekk ved denne oppfinnelse er å finne i patentkravene.

Andre trekk og fordeler ved denne oppfinnelse vil fremgå av den fblgende detaljerte beskrivelse.

For at fagfolk på dette område skal kunne utfbre og bruke

den forbedrede brannmelder ifblge oppfinnelsen for detektering av forbrenningsprodukter skal det i tilknytning til tegningene beskrives foretrukne utfbrelsesformer for oppfinnelsen, på hvilke tegninger:

Fig. 1 er et sideriss, delvis i snitt, av en utfbrelsesform for oppfinnelsen. Fig. 2 er et riss sett ovenfra av detektoren med dekselet fjernet for å vise kraftforsyningen og signalanordningen 1 denne. Fig. 3 er et koblingsskjerna for detektoren og dennes kraftforsyning og signalanordning. Fig. b er et koblingsskjema for impedansanordningen for den utfbrelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 1.

Flg. 5 er en grafisk fremstilling av det signal som frembringes av detektoren ifblge oppfinnelsen når denne utsettes for luft som inneholder forbrenningsprodukter. Fig. 6 er et kombinert koblingsskjema og grunnriss av en annen utfbrelsesform for impedansanordningen ifblge foreliggende oppfinnelse. Fig. 7 er et sideriss, delvis i snitt, av en utfbrelsesform for den forbedrede anordning som utnytter impedansanordningen på fig. 6. Fig. 8 er et kombinert koblingsskjerna og grunnriss av en videre utfbrelsesform for impedansanordningen i henhold til denne oppfinnelse. Fig. 9 er et koblingsskJema for en forbedret kraftforsyning og en signalkrets for detektoren. Fig. 10 er et koblingsskJema for en ytterligere forbedret strbmkrets for detektoren ifblge oppfinnelsen.

Det henvises nå til tegningene hvor en utfbrelsesform for

den forbedrede brannmelder er vist i detalj på fig. 1 og 2. I denne utfbrelsesform omfatter detektorenheten et sylindrisk glassrbr 1 som i virkeligheten er en konvensjonell glasskapsel for et vanlig radiorbr. Skjbnt det ikke er nbdvendig kan dette rbr om bnskelig ha et ledende belegg på sin indre overflate og kan være helt eller delvis

evakuert og/eller roret kan være fylt med en særlig utvalgt gass. Den innvendige behandling av roret kan være nyttig i visse tilfelle, men det vesentlige ved detekteringsenheten er den utvendige overflate av rbret og de organer som er anbragt på denne.

Rbret 1 er forsynt med tre utvendige elektroder, nemlig tre innbyrdes adskilte bånd 2, 3 og ^ som omsirkler roret. De bvre og nedre bånd 2 og k er fortrinnsvis dannet ved innbrenning av trukne sblvtråder eller linjer på rorets overflate, og de to bånd har rette kanter som har konstant avstand fra hverandre rundt omkretsen av roret. Den mellomliggende elektrode 3 kan være dannet på samme måte om det bnskes, men det har med hell vært anvendt et korrugert bånd av et sterkt ledende materiale festet rundt rbret i nær kontakt med dette. Elektroden 3 er plassert på rbret midt mellom elektrodene 2 og k med sine mot-stående kanter anbragt med like store avstander fra elektrodene 2 og 4 rundt hele omkretsen av rbret, hvorved den mellomliggende elektrode 3 utgjbr en felles utgangselektrode for to impedansanordninger som henholdsvis består av elektrodene 2 og 3 og den mellomliggende overflate av rbret 1, og elektrodene k og 3 og den mellomliggende overflate av rbret.

Hver av elektrodene 2, 3 og k er ved hjelp av en passende leder forbundet med en konvensjonell sokkel 5 for rbret 1, hvilken sokkel er innrettet til å kunne plugges inn i en konvensjonell holder 6. Som vist på fig. 1, er rbret fortrinnsvis montert i omvendt eller opp/ned-stilling og stikker nedad fra sokkelen 5*

Den bvre impedansanordning, dvs. den impedans som dannes mellom elektrodene 2 og 3 er beregnet som balanserings- eller kompen-seringsimpedans for å forhindre påvirkning av detektoren som folge av normalt opptredende atmosfæriske endringer, så som temperatur, fuktighet og barometrisk trykk, hvilke endringer vanligvis er forholdsvis langsomme. Por å avskjerme denne impedans slik at den vil kompensere for forholdsvis langsomt opptredende endringer, men ikke vil kompensere for hurtig opptredende endringer, anbringes en korrugert skjerm 7 av isolerende materiale på den korrugerte elektrode 3 og denne skjerm fbres fra elektroden 3 et stykke forbi elektroden 2 slik at skjermen fullstendig omslutter elektroden 2 og rbret 1. Videre blir det anordnet en skive 8 av isolerende materiale mellom skjermen 7 og et beskyttende hus 11 slik at atmosfærisk luft kan passere mellom elektrodene 3 og 2 bare gjennom kanaler dannet av korrugeringene på elektroden 3

og skjermen 7» for derved å danne en innsnevret passasje til atmosfæren eller luften i rommet i den hensikt å utbalansere langsomt varle-

rende omglvelsestilstander som skyldes naturlige og kunstige forhold eller årsaker.

Huset 11 som er et beskyttende hus for hele konstruksjonen, omslutter de nevnte detektorelementer. Huset 11 er laget av et passende metall eller av plast og har form av en kapsling som ved sin nedre del er forsynt med en perforert hette eller maskeseksjon som tillater fri'.passasje av atmosfæren eller luften samt av f orbrennings-produkter til det område av rbret 1 som ligger nedenfor den isolerende skive 8;, d.v.s. til den nedre impedansanordning dannet av elektrodene 3 og 4 og til de innsnevrede passasjer som dannes av de korrugerte elementer 3 og 7. Over skiven 8 er huset 11 fortrinnsvis ikke perforert, bortsett fra noen få lufteåpninger nær den bvre del, slik at den avskjermede virkning for kompenserings- eller balanseringsimpedansen blir opprettholdt. Ved sin bvre ende er huset 11 festet til en bokslignende del 12 på hvilken holderen 6 er festet.

Boksdelen 12 (fig. 2 er en stbpt eller på annen måte frem-stilt isolerende kapsling som opptar detektorens elektroniske og elektriske komponenter og kretser. Spesielt kan boksdelen 12 være hul og åpen på toppen, idet toppdelen er innrettet til å oppta en lbsbar plate eller et deksel (ikke vist) som er utstyrt med elektriske kontakter innrettet til å samvirke med tilsvarende kontakter og en låse- eller festeanordning som letter lbsbar montasje av detektoren på en klemmeboks e.l. montert i taket i et rom eller værelse som skal beskyttes ved hjelp av detektoren.

I boksdelen 12 er det anordnet en transformator 15» en helbblgelikeretter 16, en halvbblgelikeretter 17» en alarmutlbserinn-retning 18, en kondensator 19» faste motstander 20 og 21 og en variabel motstand eller et potensiometer 22. Transformatoren 15

er en isoleringstransformator for elektrisk å isolere helbblgelikeretteren 16 fra strbmforsyningsnettet, idet likeretteren ut-

gjbr en kraftforsyning for pulserende likestrbm for impedansenheten. Halvbblgelikeretteren 17 frembringer likespenningseffekt for å energisere alarm-trlggerinnretningen 18. Kondensatoren 19 glatter den pulserende utgangsspenning fra likeretteren 17. Motstanden 20 har liten verdi og har form av en beskyttende motstand for å beskytte halvbblgelikeretteren 17 mot toppene av strbmstbtene 1 glattekondens-atoren 19. Motstanden 21 er innsatt for å avstedkomme tilstrekkelig strbmstyrke 1 den normale "ikke-alarm" tilstand under drift for å påvirke et overvåkningsrelé på installasjonens hovedtavle. Potensiometret utgjbr en fblsomhetsregulering.

Under henvisning til fig. 3 sees det at likeretteren 17

er en kilde for positiv likestrbm med et potensial tilnærmet lik splssverdien av den signalspenning som tilfores alarmutlbser-innretningen 18. Helbblgelikeretteren 16 og transformatoren 15

er en kilde for pulserende likestrbm isolert fra slgnallednlngene,.

og den positive side av likeretteren er Jordet mens den negative side er forbundet med den nedre elektrode 4 for detekteringsimpedansen. Elektroden 2 for kompenseringsimpedansen er over potensiometret 22 forbundet med den motsatte side av kraftforsyningen. Utgangselektroden 3 for impedansanordningen er direkte forbundet med utlbser-elementet

1 alarmutlbseren 18, og det beskyttende hus 11 er passende Jordet.

Den elektriske spenningsendring som fblger av innfbring av forbrenningsprodukter i detektorhuset 11 og derfor mot detekteringsimpedansen 4-3 leveres av den felles utgangselektrode 3 for å påvirke alarmutlbseren 18. Kraftforsyningen eller forspenningen til impedansenheten kan være pulserende likespenning som vist på fig. 3» like-

strbm som vist på fig. 9 eller vekselstrbm. I avhengighet av arten av kraftforsyningen og det resulterende avgitte signal kan alarm-

eller utlbserinnretnlngen 18 være et gassfylt rbr med glbdekatode eller kald katode, en halvleder-innretning så som en transistor,

eller et vakuumrbr, sålenge bare innretningen har en elektrisk inn-gangsimpedans på i det minste 10^ ohm, og er istand til A påvirkes av en spenningsendring av stbrrelsesorden 25 volt eller mindre, for å avstedkomme en omstilling i utgangskretsen fra en ikke-ledende tilstand til en ledende tilstand, idet den ledende tilstand oppviser tilstrekkelig ledningsevne ved drlftsspennlngen til å energlsere et vanlig alarm-relé på hovedtavlen.

Potensiometret 22 er fortrinnsvis et skrutrekker-Justert selvbærende variabelt motstandselement forsynt med en kalibrert skala med f.eks. avlesninger fra 0 - 10. Motstanden 22 brukes som reguleringsorgan for terskelfblsomheten slik at detektoren kan justeres for å tilpasses lokale omgivelsestilstander.

Som vist på flg. 4 danner sammenstillingen av rbret 1 og elektrodene 2, 3 og 4 (angitt ved punktene 2, 3 og 4 på fig. k)

en impedansebro som omfatter overflatemotstanden av overflaten av rbret mellom de respektive elektroder 2 - 3 og 3 - ' 4. Med et sylindrisk rbr og jevn avstand mellom elektroden 3 og henholdsvis elektrodene 2 og 4, er de to impedanser som er betegnet som R-l og R-2, like og koblet mot hverandre slik at utgangsspenningen e fra bro-

koblingen normalt er 0. Detekteringsimpedansen R-l"er fritt til-gjengelig eller åpen for luftstrbmning, mens balanserings- eller

kompenseringsirapedansen R-2 bare har en begrenset passasje eller adgang for luftstromning, slik som antydet med den strekede linje som representerer skjermen 7 på fig. 4.

Overflatemotstanden av et konvensjonelt radiorbr av glass varierer omvendt proporsjonalt med mengden av fuktighet i det medium som berbrer overflaten av rbret. Ved forholdsvis lav fuktighet er fblgelig overflatemotstanden av roret forholdsvis hby, mens overflatemotstanden av rbret er forholdsvis lav ved hby fuktighet. Den maksimale overflatemotstand av elektrodebæreren, d.v.s. rbret 1, i kretsen på flg. 3 kan ikke være stbrre enn motstanden av utloser-elementet i det gassfylte rbr, som vanligvis har en motstand på omkring 10^ ohm. Således har ved en praktisk nedre grense for den relative fuktighet, bæreren eller underlaget fortrinnsvis en overflatemotstand som ikke overskrider 10 q ohm. En passende nedre grense for den relative fuktighet kan være 5 %■ » °S en passende bvre grense kan forutsettes å være 90 - 95 % for detektorer beregnet for anvendelse i normale oppholdsrom for mennesker. Endringen i overflatemotstanden av en bærer som er passende for å avstedkomme et pålitelig utgangssignal av tilstrekkelig stbrrelse til å utlbse innretningen 18 kan være så lite som 10 megohm av en opprinnelig motstand på 1000 megohm, eller så lite som 1 % av denne hvis overflatemotstanden har tilstrekkelig stor verdi. Som angitt ovenfor er det funnet at vanlige radiorbr av glass har en tilstrekkelig hby overflatemotstand, og en tilstrekkelig endring i overflatemotstanden ved variasjon i atmosfærens vanndampinnhold slik at det på denne måte tilveiebringes en praktisk detektor.

Som det vil forståes vil en endring i den relative fuktighet i en atmosfære skje forholdsvis langsomt under normale betingelser, selv ora endringen skyldes plutselig åpning av en dor, tapping av varmt vann i en kum eller lignende. Denne forholdsvis langsomme endring i fuktigheten vil selvsagt endre overflatemotstanden eller eventuelt overflateledningsevnen, for elektrodebæreren, men da endringen skjer forholdsvis langsomt, tillater skjermen 7 at endringen finner sted i det vesentlige samtidig på begge impedanseområder på bæreren, d.v.s. impedansen mellom elektrodene 2 og 3 og Impedansen mellom elektrodene 3 og 4. Fblgelig forblir de to impedanser R-l og R-2 like og balanserer hverandre slik at utgangsspenningen eg forblir lik 0.

Når imidlertid en brann begynner (begynnelsesstadiura), er

det en overordentlig rask bkning i vanndampinnholdet i luften, og likeledes en meget hurtig bkning i ledningsevnen for atmosfæren på

grunn av at den inneholder ytterligere vanndamp og forbrenningsprodukter. Denne overordentlige hurtige endring påvirker øyeblikkelig detekteringsimpedansen R-l mellom elektrodene 3 og ^t men virkningen på balanseringsimpedansen R-2 mellom elektrodene 2 og 3 blir for-

sinket på grunn av innsnevringene for luftstrbmmen gjennom de korrugerte elementer 3 og 7» d.v.s. kompenseringsdelens skjermanordning. Fblgelig er det et skarpt fall i detekteringsimpedansen R-l, eller eventuelt en skarp bkning i ledningsevnen for den overflate som danner impedansen, hvorved det dannes en skarp puls ved elektroden 3 som utgjbr et signal e s med tilstrekkelig spenning til å trigge innretningen 18. Dette resulterer på sin side 1 .en plutselig strøm-puls gjennom innretningen 18 hvilket frembringer et signal i strom-

eller krafttilfbrselslednlngene til en kraftforsynings- og alarmtavle, hvilket signal blir brukt til å energisere et relé e.l. i den hensikt å igangsette en passende alarm, som f.eks. varsellys, klokker,

sirener e.l.

Det utlbsersignal som frembringes av anordningen ifblge oppfinnelsen, er fortrinnsvis en skarp puls av tilstrekkelig stbrrelse, men av kort varighet, slik som vist på fig. 5« Når elektroden 4 er forbundet med den negative side av helbblgelikeretteren 16 vil den signalspenning som fremkommer ved Inntrengning av forbrenningsprodukter til detektoren, være negativt og har en bblgeform som er vist som funksjon av tiden på fig. 5» hvor det er angitt en fore-

trukken bblgeform. Ved passende formning av komponentene kan selvsagt signalet også være positivt hvis det er Snskellg. Som vist på fig. 5 er detekteringsenhetenes fblsomhet for forbrenningsprodukter i det vesentlige momentan, idet signalet begynner i lbpet av en brbkdel av et sekund efter innfbring av forbrenningsproduktene og frembringer den negative spiss-spenning i lbpet av 5 sekunder. Videre er kompenseringen tilpasset med en slik hastighet at innen 20: sekunder efter lnnfbringen av forbrenningsproduktene er detekteringsenheten blitt fullstendig kompensert og vender tilbake til sin opprinnelige balanserte tilstand.

Brannmelderen og detekteringsanordnlngen ifblge foreliggende oppfinnelse sees således å være 1 hovedsaken.et effektlbst system som ikke ér basert på ionisering og som ikke krever stbrre strbmforbruk eller anvendelse av radioaktive materialer for ionisering. Anordningen er meget enkel og bkonomlsk, men allikevel pålitelig idet den består av et lite antall komponenter som medfbrer en maksimal utnyttelse av de fysikalske eller naturlige fenomener som opptrer når en brann begynner å utvikle seg for å frembringe et forståelig alarmsignal i god tid fbr brannen utvikler seg så langt at den kan foles av de menneskelige sanser og medfbrer bdeleggelser på grunn av rbk, flamme og varme. Hele detekteringsenheten har meget liten stbrrelse og består i sin helhet av de deler som er vist på fig. 1. Tilnærmet hvilket som helst bnsket antall av disse enheter kan kobles i parallell over en to-tråds tilfbrselsledning og alarmkrets som vist på fig. 3 for å avsted-

komme optimal tidlig brannvarslingsvirkning 1 en bygning, en del av en bygning eller en kapsling for maskineri eller elektrisk utstyr e.l..

Den vesentlige del eller komponent i deteksjonssystemet ifblge foreliggende oppfinnelse er som det vil forståes impedansbroen, og skjbnt den impedansenhet av rbrtypen som er vist på fig. 1 har utmerkede driftsegenskaper, er den ikke den eneste lmpedansform som er funnet brukbar. F.eks. kan underlaget eller bæreren bestå av hvilket som helst materiale som har overflatemotstander av den type som er omtalt ovenfor, d.v.s. en hby overflatemotstand som fortrinnsvis er i nærheten av, men ikke er stbrre enn omkring 10^ ohm ved laveste fuktighet, og har en minimal variasjon av overflatemotstanden på omkring 1 % mellom 5 % og 95 % relativ fuktighet ved vanlige romtempe-raturer. Eksempler på slike materialer er forskjellige glasstyper såsom den glasstype som markedsfbres under betegnelsen "Vycor / 7900", eller det material som selges under navnet "Bakelite # 1^0". Mange materialer, og selv isolerende materialer, med passende belegg av en tbrket blanding av 400 deler litiumklorid i 1.000.000 deler kobolt-oksyd, kan likeledes brukes. Det er med hell forsbkt anvendt en bærer bestående av et epoksyfiberglass belagt med en tbrket vandig opp-løsning av natriumkarbonat bestående av en del natriumkarbonat i ti deler vann, men det er på det nuværende tidspunkt ikke mulig å si noe bestemt om levetiden for dette materialet som bærer i denne forbindelse. Generelt kan det sies at detekteringsanordningen ifblge foreliggende oppfinnelse er en hoylmpedansanordning, og bæreren for impedansene bor velges i overensstemmelse med dette.

Videre tfcrenger ikke bæreren ha form av en sylinder, man kan f.eks. ha form av en eller flere flate skiver eller plater med gittere eller elektroder dannet på disse på forskjellige måter, f.eks. i form av tre konsentriske sirkler.

Under henvisning til fig. 6 og 7 skal det omtales en modi-fisert form for 'Impedansanordningen for anordningen ifblge oppfinnelsen. Som vist på disse figurer er det her anordnet to identiske imped anskomponeriter eom hver består av en tynn flat skive av et bæremateriale utvalgt 1 overensstemmelse med det som er nevnt ovenfor, og er fotsynt med .to gitterlignende elektroder. Kompenseringsimpedansen er sotø; vist dannet av en bæreskive la og to gitterelektroder 2' og 3»i mens detekteringsimpedarf^en består av en bæresklve lb med gitterelektroder 3b og 4'. I en strbmkrets i likhet med den på

fig» 3 viste, er kraftforsyningen eller strbmtilfbrselen forbundet med gitterne 2' og V, og gitterne Ja og 3b er koblet sammen for å

danne en signalutgang for spenningen e s.

Hver av de to impedanskomponenter kan fremstilles ved påfbring av en ledende sblvforbindelse i det valgte gittermbnster på bærematerialet, og innbrenning eller varmebehandling av ele-

mentene for å danne faste sblvelektroder, eller kan dannes ved kjente foto-etseprosesser. Eventuelt kan gltterelektrodene etses i kobberlamlnatet på en plate for trykte kretser, og et belegg, f.eks» natriumkarbonat, kan påfbres bæreren og ovnstbrkes. Endelig kan et passende belegg eventuelt påfbres en bærer av glass eller keramisk materiale på hvilket det bnskede elektrodembnster er avsatt. Bæreren kan passende være 3» 8 - 5*0 cm i diameter og omkring 1,6 mm eller mer tykk. Med gittermbnsteret av den type som er vist på fig. 6 og 8, har de mellom hverandre stikkende fingerlignende deler av de to elektroder en innbyrdes avstand uavhengig av den spenninga som påtrykkes brokretsen, f.eks. omkring 2,5 mm og kan være så liten som 0,4 mm eller mindre. Det er foretrukket å bruke liten avstand i den ut-strekning den kan holdes nbyaktlg i produksjon og Ikke er utsatt for forurensning og elektrode-forskyvning eller -utflytning, da dette forer til stbrre fblsomhet for impedansanordningen overfor de relativt sterkt ledende forbrennlngsprodukter i atmosfæren.

Impedansanordningen på flg. 6 kan passende innbefattes

i en utfbrelsesform av den på fig. 7 viste type. I denne utfbrelsesform er detektorimpedansen lb montert nederst med sine elektroder 3b og V vendende nedad slik at de er fritt utsatt for atmosfæren og luft-strbmningen, og kompenserings- eller balanseringsimpedansen la er montert over impedansen lb med sine elektroder 2' og 3a vendende oppad, slik at de er forholdsvis godt avskjermet mot luftstrbmning. Begge elektroder er fastholdt på hvilken som helst egnet måte 1 forbindelse med den nedre overflate av en hul boks 12', som i hovedsaken er av samme type som boksdelen 12 på fig. 1 og.= 2, og de to impedansenheter er passende innkapslet i et perforert eller med åpninger forsynt hus 11'. På flg. 7 er gltterelektrodene 2".' og 4' vist spesielt for å anskueliggjøre deres anordning henholdsvis vendende oppad og nedad.

Det vil imidlertid forståes at elektrodene ikke i virkeligheten trenger å stikke frem over overflaten av bæreren, eller i det minste ikke i den grad at dette er synlig. Den resulterende konstruksjon har alle fordelene med den tidligere beskrevne utfbrelsesform for oppfinnelsen og medfbrer den ytterligere fordel at enheten "blir av meget liten stbrrelse. Den utfbrelsesform for oppfinnelsen som er vist på

figo 7 kan være bare 7,5 om i diameter og opptil 5 cm lang.

En flat enhetlig impedansenhet som i særlig grad utnytter

de forholdsvis godt ledende forbrennlngsprodukter 1 nærvær av vanndamp i luften, er vist på flg. 8. Denne enhet består av en tynn flat plate av et passende bærermateriale som på sin overflate er forsynt med to 1 hverandre inngripende elektroder 3" og 4" av gittertypen og en elektrode 2" i form av en stav i avstand fra de ' 1 hverandre inngripende gittere eller monstre 3" og 4". Dé mellom hverandre inngripende fingre på gitterne 3" og 4" er adskilt fra hverandre med avstander Innenfor det området som tidligere ble angitt 1 forbindelse med fig. 6, og har fortrinnsvis så liten innbyrdes avstand som det er praktisk mulig. Gitteret 3" omfatter spesielt en ytre finger (den nederste finger på fig. 8) som strekker seg mellom gitteret 4" og elektroden 2" for å skjerme disse to fra hverandre'. Elektroden 2" er passende plassert 1 avstand fra den nevnte ytre eller nederste finger på gitteret 3" med en avstand på 6,8 - 12,7 mm (1/4 - 1/2 tomme). Overflaten av bæreren som ligger mellom den nederste finger av gitteret 3" og elektroden 2" utgjbr komperiserings-lmpedansen for enheten, og overflatene av bæreren mellom de mellom hverandre inngripende fingre av gitterne 3" og 4" utgjbr detekteringsimpedansen for enheten. Som vist blir elektrisk strbm eller spenning tilfbrt elektrodene 2" og 4", og elektroden 3" danner en felles utgangselektrode over hvilken signalet e s blir avgitt.

Under drift er impedansen mellom elektrodene 2W og 3"

lik og har motsatt fortegn 1 forhold til den totale Impedans av kretsen omfattende elektrodene 3" og 4" under normale atmosfæriske tilstander, slik at det ikke blir avgitt noe utgangssignal fra utgangsgitteret 3"« Når det oppstår en brann, vil de forholdsvis store partikler i forbrenningsproduktene forholdsvis lett spenne over den korte avstand mellom de mellom hverandre inngripende fingre på elektrodene 3" og 4" for å redusere motstanden eller oke ledningsevnen for impedansen 3"-4", men forbrenningsproduktene vil Ikke lett springe over (eller i samme grad som ovenfor spenne over) den

-store avstand mellom elektrodene 2" og 3"» hvorved motstanden for denne impedans ikke blir senket i samme grad som impedansen 3"-4'<*>, hvorved brokoblingen blir bragt ut av balanse og elektroden 3"

vil avgi et signal som påvirker alarmkretsen.

Som det lett vil forståes medfbrer således impedansenheten

ordnes i. meget små detektorhus.

Under henvisning til flg. 9 skal det beskrives en alterna-tiv kraftforsyning og alarmkrets som i like hby grad kan anvendes 1 forbindelse med impedansenhetene på fig. 1, 2 og 6, og koblingen på fig. 9 adskiller seg fra kretsen på fig. 3 i to henseender. For det fbrste leverer kretsen på fig. 9 likestrbm til impedansenheten. For det annet og viktigere er det at kretsen skaffer en forbedret Justeringsanordning for detektorens fblsomhet med hensyn til differens-iering mellom signaler. Som vist blir kompenseringslmpedansen R-2 tilfort likestrbm fra en positiv klemme av en halvbblgelikeretter 25 kombinert med en glattekondensator 26. Denne samme strbmkilde sorger også for strbmtilfbrsel til anoden på en utlbserlnnretning 27 som i hovedsaken er av samme type som den tidligere beskrevne triggerinnretning 17. Det er fortrinnsvis innkoblet en motstand 28 i serie med anoden. Detekteringsimpedansen R-l tilfores strbm fra en strøm-kildes negative pol med en spenning som er tilnærmet lik, men har motsatt fortegn i forhold til den som tllfbres impedansen R-2, fra en halvbblgelikeretter 29 i kombinasjon med en glattekondensator 30, hvorved lmpedansene R-l og R-2 blir påtrykket spenninger som har samme stbrrelse, men motsatte fortegn, slik at deres kombinerte utgangsspenning i punktet 3 normalt er lik 0. Fortrinnsvis er hele strSm-forsyningskretsen forsynt med en ytterligere kondensator 31 for å redusere rippel i utgangsspenningen fra de to likerettere.

Skjbnt utgangsklemmen 3 for Impedansen R-l og R-2 kan

kobles direkte til utlbserelementet i innretningen 27 er det ifblge foreliggende oppfinnelse særlig fordelaktig å innkoble for det fbrste en fblsomhetsregulering og for det annet en signaldifferensiering i denne krets. Med hensyn til det fbrste av disse trekk sees det at eit potensiometer 32 er innkoblet mellom strbmforsyningen og detekteringsimpedansen og er forbundet med den felles returlednlng og utgangen av potensiometeret er over en motstand 33 som har hby verdi, forbundet med utlbserelementet 1 innretningen 27» Potensiometeret 32 utgjbr således et middel til å innstille forspenningen for gassrbret eller en annen utlbserlnnretning uavhengig av den signalspenning som opptrer i punktet 3» Ved passende justering av potensiometeret 32 kan fblgelig utlbserlnnretningen innstilles for omstilling på en signalamplltude som ligger hvor som helst 1 området fra ca. 1 volt opp til utlbser-innretningens målte omstillingsverdl. Dette tillater således på-

virkning fra signalkllder med en indre impedans mellom 10^ ohm og IO<10> ohm. Med andre ord muliggjbr den spesielle kobling av potensiometeret 32 forspenning av utlbserelementet til sin omstilllngs-

spenning.

Den bnskede forspenning blir frembragt ved å påtrykke

en spenning som er stbrre enn utlbserens ometillingsverdi gjennom en meget stor motstand 33 foran utlbserelementet, for på effektiv måte å gl innretningen automatisk forspenning ("seif-bias"). Utlbser-strbmmen blir begrenset til meget liten verdi av motstanden 33 hvor-

ved utladningen begrenses til "Townsend"-området og holdes ved gitter-omstillingsspenningen. UtlSserlnnretningen kan så tennes ved å på-

trykke signal- eller spenningspulsen på utlbserelementet. Det er funnet at en pulsamplltude på 1 volt over hvilken som helst lmpedansverdi mellom 10^ ohm og IO<10> ohm vil tenne utlbserinnretningen. Dette skyldes at den spenning som opptrer mellom gitteret og katoden på Innretningen er summen av forspenningen og pulsspenningen. Således utgjbr potensiometeret 32 en meget fordelaktig fblsomhetsregulering.

På grunn av den ovennevnte mulighet for forspenning av utlbserinnretningen på dennes orastlllin<p>rsspenning er det mulig å

bruke kapasltiv kobling av signalanordnlneen til utlbserinnretningen, og det er på fig. 9 innkoblet en kondensator 3^ mellom punktet 3 og utlbserelementet.

I avhengighet av den påtenkte anvendelse for detektoren,

kan kondensatoren 3^ være fast eller regulerbar. Når anvendelsen, om<g>ivelsene og de tilstander som skal detekteres eller avfbles er kjente, kan det velges en kondensator med fast verdi for å oppnå

de bnskede resultater. Eventuelt kan det brukes en retrulerbar kondensator som innstilles for lettere å kunne oppnå de spesielle formål. Generelt er hensikten med kobllngskondensatoren 3^ å skjelne eller differensiere mellom ubnskede lancsomme signalendringer og de plutselig pulslicrnende si/maler som fremkommer på atrunn av hurtlce endringer som forekommer ved en begynnende brann. Med andre ord blir kondensatoren valgt eller remlert slik at sisrnalspenningspulser som er mindre enn en forutbestemt stbrrelse over en lentrre tid enn en forutbestemt tid (og således indikerer en endrlntrshastichet under en viss «rense) kan elimineres, d.v.s. forhindres fra å omstille utlbserinnretningen, 01? bare sitmaler med en stbrre stbrrelse eller amplitude som anjjlr en stbrre endrinffshastiurhet vil effektivt utlbse innretningen 27 for å frembrinee et si «mal på hoved alarmtavlen.

Koblincskondensatoren 3^ medfbrer således en metret lettere eliminering av signaler som muligens f .eks. kan skrive seg fra en plutselig åpning av en dør mellom to meget forskjellige omglvelses-betingelser, tilstedeværelsen av mange mennesker som røker sigarer eller sigaretter o.s.v.

Når innretningen Ifølge oppfinnelsen blir satt i drift, vil det finne sted en innledende oppladning av kondensatorene 26, 30, 31 og 34 som medfører en viss strømstyrke, men derefter vil detektering san ordningen være 1 det vesentligste et effektløst system som har alle de fordeler som er beskrevet i det foregående. Likesom ved kretsen på fig. 3 VH kretsen på fig. 9 lette sammenkobling av tilnærmet hvilket som helst ønsket antall deteksjonsenheter i parallell over en to-trådsstrømtllførsels- og alarmkrets for å avstedkomme optimal deteksJonsvirkning for forbrennlngsprodukter hvor som helst dette måtte være ønskelig.

Det henvises nå til flg. 10 hvor det er vist en krets

som kombinerer de mest ønskelige trekk ved fig. 3 og 9, og representerer det beste arrangement som hittil er brukt for praktisk utførelse og drift av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er her anordnet en likestrømsforsyning og forspenningskobling for utløserlnnretningen av hovedsakelig samme type som den på fig. 9 viste,, en adskilt eller Isolert llkestrømstllførsel for detekterings-og balanserlngsimpedansanordningen, og en impedansbro for denne impedansanordning for å lette nøyaktig utbalanserlng av broen skulle det forekomme variasjoner i lmpedansene R-l og R-2 under kommersiell mas s eproduk s j on.

Som vist på fig. 10 blir anoden i utløseranordningen 27 tilført likestrøm fra en positiv pol av en strømkilde bestående av likeretteren 25 kombinert med kondensatoren 26, over motstanden 28. Llkestrøms-forspenning av negativt potensial blir påtrykket utløser-elementet 1 anordningen 27 fra likeretteren 29 kombinert med kondensatoren 30, potensiometeret 32 og motstanden 33, hvorved utløser-lnnretningen kan forspennes slik at den kan innrettes til å påvirkes av hvilken som helst ønsket signalspenning ved passende innjusterlng av potensiometeret 32. Denne justering letter også tilkoblingen av impedansanordningens utgangsklemme 3 til utløseren ved hjelp av en fast eller regulerbar kondensator 34. Det endelige resultat er en stabil utløserlnnretning-med høy følsomhet som bare påvirkes av forutbestemte signalbetingelser.

Por å energisere impedansanordningen brukes det en isoler-transformator 35 som energlseres fra krafttllførselsledningene, og en halvbblgelikeretter J6 for tilfbrsel av likestrbm av negativ spenning til inngangsklemmen 4 for detekteringsimpedansen R-l0 . Denne kilde tilforer også likespenning av negativt potensial til et potenslometer 37 som er koblet parallelt med impedansene R-l og R-2, og har et inn-stillbart uttak forbundet med den felles returledning. En kondensator 38 er fortrinnsvis koblet over impedansanordningen R-l, R-2

og potensiometeret R-3 for å glatte den likestrbm som tilfbres denne krets. På grunn av potensiometeret 37 blir kompenserings- eller bal-anser lngsimped ansen R-2 tilfbrt likestrbm med positivt potensial for under normale betingelser å utbalansere de to impedanser. Fordelene med en separat likestrbmstilfbrsel til detekterings- og kompenserings-impedansene er mange, bl.a. at en drift av impedansanordningen mot en statisk tilstand eller mot en utlbsertllstand blir forhindret, forbedret stabilitdt for impedansbroen og forbedret tilbakestilling efter deteksjon og utsendelse av et utlbsersignal.

Videre innbefatter anordningen nå potensiometeret 37 i impedansbroen for å lette oppnåelsen av de ovenfor beskrevne fordeler, for å muliggjbre en justering som tilpasser den nbyaktige balanse mellom impedansene R-l og R-2 tiltross for avvikelser mellom disse to på grunn av toleransevariasjoner under masseproduksjon (eller eventuelt for å tillate stbrre toleranser enn ellers mulig), og utgjbr et middel til å påtrykke en forutbestemt forspenning på impedansanordningen hvis dette skulle være bnskelig. Mbnstret glass, såsom bulet glass (pebble glass), radiorbrglass og biologiske glass-plater er funnet stort sett velegnet for bruk i forbindelse med denne oppfinnelse.

En videre fordel med potensiometeret 37 eller en tilsvarende Impedans er at den eliminerer de begrensninger som tidligere ble gjort med hensyn til bæreren for detekterings- og kompenserings-impedansene R-l og R-2. Med koblingen på fig..10 er det spesielt ikke nbdvendig å begrense egnede bærermaterialer til en maksimal overflatemotstand på 10^ ohm. I virkeligheten er det med hell anvendt en glassbærer med overflatemotstand på 10"^ ohm i den fysikalske utformning som er vist på fig. 6 og utmerkede resultater er blitt oppnådd på denne måte...

For eksperiment- og utviklingsarbeide er det foretrukket

å anvende regulerbare potensi.ometere 32 og 37 samt regulerbare kondensatorer Jk for kretsen på fig. 10. Det vil imidlertid, forståes at i en kommersiell konstruksjon kan en eller flere av disse komponenter ha faste verdier. F.eks. kan potensiometeret 32 erstattes

med en motstand som har et fast mldt-uttak for å påtrykke en forutbestemt negativ forspenning på utlbserrbret for å justere dette til nær rorets omstillingsspenning,' potensiometeret 37 kan erstattes med en motstand som har en fast raidtklemme for å påtrykke en positiv eller negativ forspenning innenfor et forutbestemt område på impedansbroen; og/eller kondensatoren kan ha en fast verdi for å bevirke diskriminering eller utvelgning mellom signaler som er sterkere eller svakere enn en forutbestemt amplitude,,

På grunn av de variable faktorer som på denne måte kan innbefattes i koblingen, enten ved passende utvalg eller ved passende Justering av komponentene, kan anordningen ifblge foreliggende oppfinnelse i tillegg til sin evne til deteksjon av forbrennlngsprodukter

1 en atmosfære med varierende temperatur og fuktighet, om bnskelig også anvendes for å detektere tilstedeværelsen av spesielle omgivelses-tilstandero F.eks. vil innretningen detektere torr, hvit (kjemisk frembragt) rbk såvel som vanlig brann, vil detektere nærvær av radioaktive materialer og vil detektere en forut valgt endringshastighet av relativ fuktighet, Idet innretningen kan innstilles for å detektere hvilken som helst eller flere av disse tilstander» Ved å velge eller fremstille et underlag eller en bærer som er fblsom for en gitt gass, kan denne gass detekteres, f.eks. i gruber. Ved å erstatte kompen-ser ingsimped ansen R-2 med en motstand med en fast verdi, ved å an-

vende en bærer for detekteringsimpedansen med en forutbestemt overflatemotstand ved en bestemt grad av relativ fuktighet og ved passende valg og/eller Innstilling av potensiometeret 32, kondensatoren Jh og/eller potensiometeret 37» kan anordningen an_<y>endes for å indikere tilstedeværelsen av en forutbestemt relativ fuktighet når fuktigheten f.ekSo er en viktig stbrrelse 1 en kjemisk eller annen produksjons-prosess e.l. Videre kan kompenserings- eller balanseringslmpedansen R-2 erstattes med et differensieringsnettverk med motstander og kondensatorer for å bevirke en delvis kompensering eller utbalanser-ingseffekt for å lette deteksjon av omgivelsestllstander som ligger utenfor området for den kompensering som differensieringsnettverket er beregnet for. Andre bruksmåter og anvendelser for denne oppfinnelse vil selvsagt være nærliggende for fagfolk på området.

Likeledes vil utfbrelsesformer for oppfinnelsen som ikke

er spesielt omtalt ovenfor, være åpenbare for fagfolk. Uansett den fysikalske utfbrelse medfbrer foreliggende oppfinnelse en meget oko-nomlsk konstruksjon for detektering av brann i sitt begynnelses-stadium, og eliminerer fullstendig behovet for ioniseringsmetoder og

-kilder» Alle de angitte formål og fordeler med oppfinnelsen har så-

ledes her blitt vist å kunne oppnåes på bekvem, bkonomlsk og praktisk måte»

Claims (16)

1. Brannmelder for tidlig varsling av brann 1 overvåkningsrom, omfattende en brokrets, en anordning for detektering av nærvær av forbrennlngsprodukter i atmosfæren, en anordning for kompensering av detekteringsanordningen for langsomt varierende atmosfæriske tilstander, en elektrisk inngang og en utgang for anordningene og en alarmutlbseranordnlng forbundet med utgangen, karakterisert ved at detekteringsanordningen og kompenseringsanordningen omfatter impedanser som påvirkes av romatmosfæren og er fblsomme for endringen i atmosfærens elektriske ledningsevne på grunn av en begynnende brann, og at påvirkningen på kompenseringsanordningens impedans forsinkes i forhold til påvirkningen på detekteringsanordnlngens impedans av endringer i atmosfærens elektriske ledningsevne»

2. Brannmelder ifblge krav 1,karakterisert ved at impedansene energiseres ved et lavere potensial enn ionisasjons-potensialet for den omgivende atmosfære.

3. Brannmelder ifblge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kompen8eringsimpedansen er plassert 1 et kammer med slik begrenset eller Innsnevret adgang for atmosfæren til dette at påvirkningen av kompenseringsanordningens impedans forsinkes ved endringer i atmosfæren.

4. Brannmelder ifblge krav 1 eller 2, karakterisert v e d at detekteringsanordningen vender mot kilden for forbrennlngsprodukter i atmosfæren og kompenseringsanordningen vender bort fra denne kilde.

5. Brannmelder Ifblge krav 1 eller 2, karakterisert v e d at detekterings- og kompenserlngsanordningene omfatter tre adskilte elektroder, hvor Impedansene befinner seg mellom de ytre elektroder og midtelektroden, at den elektriske inngang er forbundet med de to ytre elektroder og utlbser-anordningen er forbundet med midtelektroden.

6. Brannmelder ifblge krav 5, karakterisert ved at inngangsstrbmmen er pulserende.

7. Brannmelder Ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at impedansene er av den art at de er fblsomme for de endringer i vanndampinnholdet av atmosfæren som skyldes en begynnende brann.

8. Brannmelder ifblge krav 5, karakterisert ved at elektrodene som danner to inngangselektroder og en utgangselektrode er anbragt på bæreanordninger hvis overflatemotstand mellom elektrodene er de lmpedanser som varierer i forhold til variasjonene i vanndampinnholdet (elektrisk ledningsevne) av den atmosfære som berbrer bæreanordningene.

9. Brannmelder Ifblge krav 8, karakteriser tll££ee d at overflatemotstanden av bæreanordningen er valgt slik at den/er stbrre enn omkring 10^ ohm pr. cm<2> ved omkring $% relativ fuktighet og har en endring på i det minste omkring 10 megohm i forhold til en basis-motstand på 1000 megohm, over området fra omkring 5% til 95# relativ fuktighet.

10. Brannmelder Ifblge krav 8 eller 9, karakterisert ved at bæreanordningen omfatter to bæreelementer som hvert på sine overflater er forsynt med nærliggende inngangs- og utgangselektroder, hvor bæreelententenes to utgangselektroder er innbyrdes forbundet, om-gitt av et hus og plassert slik at elektrodene på det ene element vender mot og elektrodene på det annet element er skjermet fra den nevnte kilde for forbrennlngsprodukter.

11. Brannmelder ifblge krav 8 eller 9, karakterisert ved at elektrodeanordningen omfatter inngangs- og utgangselektroder som er plassert nær inntil hverandre og er fblsomme for den elektriske ledningsevne av forbrennlngsprodukter i nærvær av vanndamp, og en annen lnngangselektrode plassert i stbrre avstand fra utgangselektrodene for å ha en relativt forsinket påvirkbarhet overfor forbrennlngsprodukter.

12. Brannmelder ifblge krav 8 eller 9, karakterisert ved at bæreanordningen omfatter en sylinder og elektrodeanordningen består av adskilte ledende bånd som omsirkler sylinderen.

13. Brannmelder ifblge krav 12, karakterisert ved en skjermanordning for det ene av båndene som danner en lnngangselektrode, bestående av en korrugert innretning som omgir sylinderen i det minste i området for dette slik at omgivelsesatmosfærens adgang til det nevnte bånd hindres unntatt gjennom de kanaler eller passasjer som dannes av den korrugerte Innretning.

14. Brannmelder Ifblge krav 1, ved hvilken detekteringsanordningen og kompenseringsanordningen sammen utgjbr en slgnalkilde med hby indre impedans, hvilken alarmutlbseranordning omfatter en utlbserlnnretning med en utlbserelektrode forbundet med signalkilden og to utgangselektroder, hvilken utlbserlnnretning er innrettet til å lede strbm mellom sine utgangselektroder ved påtrykning av et signal av en viss amplitude mellom utlbserelektroden og en av utgangselektrodene, og en strbmkilde koblet til utgangselektrodene på utlbserinnretningen, karakterisert ved en forspenningskilde, et potensiometer koblet over forspennlngskilden for levering av en innstillbar forspenning, samt en anordning for påtrykning av den innstillbare forspenning mellom utlbserelektroden og den ene av utgangselektrodene.

15. Brannmelder Ifblge krav 14,karakterisert ved en seriekondensatoranordning som forbinder signalkilden med utlbserelektroden for å samvirke med potensiometeret for eliminering av ikke-kritiske signaler.

16. Brannmelder ifblge krav 14 eller 15, karakterisert ved to likeretteranordninger med motsatt polaritet for tilkobling til en vekselstrbmkilde for å danne henholdsvis den nevnte strbmkilde og den nevnte forspenningskilde.