NO153024B - Roeykvarsler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en røkvarsler som definert i patentkrav l's ingress. En slik røkvarsler er kjent fra [Bull SEV., 43,. nr. 23 (1952), s. 933-939]. Disse er vanligvis i hengende stilling festet med en sokkeltallerken på et tak.

Ved branndeteksjon kommer det an på å oppdage brannen så tidlig som mulig for ved en rask innsats av slukningsarbei-det å unngå større skader og varsle beboerne i tide. Ved branner i tidlig stadium, dvs. når brannen ulmer, oppstår ofte toksiske gasser og damper som er farlige for menneske-liv allerede før flammene bryter ut.

For oppdagelse av branner i tidlig stadium har røkvarslere vist seg å være velegnet fordi de reagerer på branntegn som opptrer allerede meget tidlig. For å få røkvarsleren til å reagere, er det nødvendig at røk, dvs. fysikalsk ut-trykt et brannaerosol, trenger inn i røkvarsleren. Herved spiller transportproblemene en vesentlig rolle. Røk på brannstedet er ikke tilstrekkelig for å få røkdetektoren til å reagere og utløse alarmen. Det er dessuten nødvendig at en tilstrekkelig mengde røk transporteres inn i røkdetek-torens målekammer. I målekammeret kan derefter på kjent måte påvises røk- eller aerosolpartiklene, f.eks. ved hjelp av sprett lys som opptrer i en fra en lyskilde utgående strålegang (optisk røkvarsler) eller ved hjelp av en forandring av strømmen i et ionisasjonskammer (ionisasjonsbrannvarsler), eller også ved andre metoder, f.eks. målingen av forandringen av lederevnen, av fuktigheten eller romluf-tens ionetetthet. Den energi som er nødvendig for røkens transport inn i målekammeret, leveres i de fleste tilfeller av varmen som oppstår ved oksydasjonen.

I tallrike patentskrifter ble de to hovedsakelig anvendte detektortyper forandret flere ganger for å tilpasse dem de spesielle anvendelsesområder eller spesielle fordringer. Fra disse mange patentskrifter skal det her kun nevnes

CH-PS 264 020, CH-PS 468 683 og CH-PS 508 251 for ionisa-sjonsbrannvarslere og CH-PS 417 405 og CH-PS 592 932 for

optiske røkvarslere.

Ved optiske røkvarslere er målekammeret for det meste lukket for om mulig å koble ut det forstyrrende lysets innflydelse. For å koble ut feilalarm ved lys som trenger inn gjennom røktilførselsåpningene, er det i lysrøkvarsleren ifølge JP-A 52-133 797 anordnet et lokk som lukker automatisk røktil-førselsåpningene, når signalet som avgis av fotodetektoren overskrider en forutbestemt terskelverdi. Hvis signalet er blitt forårsaket av sprett lys, undertrykkes en alarm og røktilførselsåpningene åpnes automatisk igjen for påny å gjøre varsleren klar igjen...

Konstruksjonen av ionisasjons-røkvarsleren hadde i det vesentlige til hensikt å utforme målekammeret åpent mot den omgivende atmosfære for å oppnå en.uhindret tilførsel av brannaerosolen.. For eksempel er målekammeret ved et an-tall kjente konstruksjoner.adskilt fra ytteratmosfæren ved kun en gitterformet hette,eller en hette med relativt store gitterformede åpninger [se (Bull SEV, 43, S. 933 ff)]...

Ved .de der beskrevne ■ lavsp.enningsrøkmeldere...(ca. 220 volt) ble det foreslått en dreibar blenderanordning,til avdekking .av. sideåpningene for å nedsette uønskede effekter ved sterk trykkluft. Ved disse røkvarslere n-ådde da en tilstrekkelig stor røkmengde. gjennom deri kun. ved. et gitter beskyttede -.. ellers fullstendig åpne.bunn av huset til rørkmålekammeret. Ømfindtlighetsinnstillingen av røkvarsleren for tilpassing til ulike omgivels.er fulgte ved forandring av .strålings-intensiteten til den radioaktive kilde, f .eks. ved en hatt-formet blender, ved hvilken en del av strålingsflaten kunne avdekkes.....

Imidlertid har alle beskrevne konstruksjoner den ulempe at de i sterk grad er utsatt for naturlig tilstøvning. For å unngå denne ulempe er det blitt foreslått å sinke luft-tilførselen til ionisasjonskammeret ved hjelp av egnede mid-ler som bremser eller omstyrer en luftstrømning, for å be-virke sedimenteringen av støv før tilførsel til det egent-lige målekammer. Imidlertid vanskeliggjøres herved også tilførselen av brannaerosolen til målekammeret, noe som fø-rer til en uønsket sensibilitetsforringelse av røkvarsleren.

En vesentlig ulempe ved de hittil kjente røkvarslerne består i at det for hvert anvendelsesområde må utvikles spesielt tilpassede varslere for å oppnå at det for de forskjellige miljøbetingelsene er sikret en optimal tilførsel av brannaerosoler til brannvarsleren. Dette fører til kost-bare fabrikasjonsmetoder, en unødig stor lagerbeholdning og unødig utskiftning av varslerinnsatsene ved forandring av miljøbetingelsene på bruksstedet (når tilstøvningsfaren fal-ler bort eller oppstår, etc.).

Oppfinnelsens oppgave består i å fjerne ulempene ved de hittil kjente røkvarslerne og spesielt å skape en røkvarsler som på enkel måte -ka*i tilpasses de forskjellige miljøbetin-gelsene. Oppfinnelsens oppgave består dessuten i på kon-struktivt enkelt måte å muliggjøre at røkvarslerne under de forskjellige miljøbetingelsene oppnår en optimal tilførsel-av brannaerosol til røkmålekammeret ved samtidig optimalt å forhindre en inntrengning av støv.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en røkvarsler som definert i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er den manuelt justerbare anordning utformet slik at justeringen av lufttilførselsåpningene kun er mulig fra varslerens innerside eller utenifra kun ved hjelp av spesialverktøy.

Ifølge en ytterligere foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er den manuelt justerbare anordning utformet slik at brannvarslerens ytre lufttilførselsåpninger forandres. Ytterligere, likeledes foretrukkede utførelsesformer består i at den manuelt justerbare anordning er utformet slik at de indre lufttilførselsåpninger blir forandret, eller at det ved justeringen av anordningen samtidig forandres røkvars-lerens indre og ytre lufttilførselsåpninger.

En ytterligere foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen består i at den manuelt justerbare anordning er innrettet slik at den kan forandres trinnvis og at anordningens justering kan avleses utenifra på en markering.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av utførelseseksempler i tegningen hvor

fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en røkvarsler hvor de

ytre lufttilførselsåpninger blir forandret,

fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en brannvarsler hvor de

indre lufttilførselsåpninger blir forandret og

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en brannvarsler hvor samtidig de ytre og indre lufttilførselsåpninger kan bli forandret.

Den i fig. 1 viste ionisasjonsbrannvarsler består av en sokkeldel 1 og en varslingsinnsats 2. Sokkeldelen 1 har på,, siden en utsparing som inneholder en alarmanvisningslam-pe 3, f.eks. en lysdiode.

Varslingsinnsatsen 2 har et hus som består av en sylindrisk eller lett konisk hylse , 4 og et nedre lokk 5..Mellom hylsen 4 og lokket 5 er en ringformet sliss 13 for lufttilførselen til husets indre. På lokkets innerside er det anordnet et sylindrisk steg 12 som bremser og styrer luften som.strømmer inn før den ledes til husets indre. På det sylindriske steg 12 befinner det seg en ring 15 som kan ..forskyves. i aksial retning slik at den ringformede sliss 13 som danner de ytre tilførselsåpninger, kan forandres i sin bredde.

I husets indre er det anordnet en bæreplate 6 som består av isolasjonsmateriale, på hvilken samtlige ytterligere bygge-deler er montert. En sentral boring inneholder et metall-stempel 7 som bærer en skiveformet elektrode 8 med et radio-aktivt preparat. På bæreplatens 6 underside er det anordnet en motelektrode 11 som er utformet som trådgitter med tallrike små åpninger, som omgir den indre elektrode 8 og be-skytter den mot berøring. Midtelektroden 8 og motelektroden 11 definerer ionisasjonskammeret 10. Ovenfor baereplaten 6 kan det være anordnet en kjent elektrisk kobling for utnyt-telse av kammerets 10 ionestrømforandring, som kan inneholde et referanse-ionisasjonskammer som er nærmest lukket mot ytteratmosfæren, som på i og for seg kjent måte er koblet i serie med ionisasjonskammeret 10. Husets lokk 5 er for-delaktig utformet avtagbart fra hylsen 4 for å lette rengjø-ringen .

Fig. 2 viser et utsnitt av et ytterligere utførelseseksempel av en brannvarsler med de samme tekniske fordeler, hvor det på husets 4 innervegg befinner seg et fremspring 16 som sør-ger for en ytterligere omstyring av den innstrømmende luft. For røkvarslerens tilpasning til de forskjellige miljøbe-tingelser er det på stegets 12 innerside anordnet en f<p>r-skyvbar sylinder 17 som enten ved en viss forspenning under trykk sitter fast på innerveggen av det sylinderformede steg 12 eller ved ikke viste fjærer er festet på flere ste-der av omfanget på yttersiden av steget 12. Ved aksial forskyvning av sylinderen 17 forandres røkvarslerens indre tilførselsåpninger 20. For en trinnvis forandring av til-førselstverrsnittet, kan det på innersiden av steget 12

være anordnet noter som griper inn i sylinderens tilsvarende fremspring, eller det kan være anordnet tilsvarende noter på stegets 12 ytterside i hvilke festefjærenes tilsvarende fremspring griper inn.

Fig. 3 viser et utsnitt av tverrsnittet av et ytterligere utførelseseksempel av en brannvarsler med de samme tekniske fordeler, hvor det på hylsens 4 innerside er anordnet et fremspring 16 som bevirker en ytterligere omstyring av den innstrømmende luft. For røkvarslerens tilpasning til forskjellige miljøbetingelser, befinner det seg på stegets 12 ytterside en sylinderring 18 som er forsynt med en flens 19 og som er anordnet aksialt på steget 12. For sylinderringens 18 trinnvise justering er det på steget 12 anordnet riller i hvilke sylinderringens 18 tilsvarende fremspring kan gripe inn. Ved en aksial forskyvning av sylinderringen 18 forandres samtidig den ytre tilførselsåpning 13 ved hjelp av flensen 19 og den indre tilførselsåpning 20 ved hjelp av sylinderringens øvre kant.

Utførelsesformene som i den foregående figurbeskrivelse er beskrevet ved hjelp av ionisasjonsrøkvarslere, kan på analog måte anvendes ved optiske røkvarslere. Ved siden av de ut-førelsesformer som er beskrevet ved hjelp av figurene, kan brannvarsleren utformes med en ytre og indre del som tjener til luftomstyringen, f.eks. brannvarsleren ifølge CH-PS

475 614, slik at enten åpningene av den ytre del eller den indre del av innkapslingen kan forandres ved lijelp av en mekanisk justeringsanordning. Tilførselsåpningenes forandring kan -også skje slik at deler av den ytre og den indre innkapsling som ligger overfor hverandre, berører hverandre og har lufttilførselsåpninger. Åpningene er herved anordnet slik at innkapslingens innbyrdes fordreining betyr en økning eller forminskning av åpningene. Ved siden av disse justerbare åpninger kan en del av åpningene bibeholdes på deler av innkapslingen som ikke berører hverandre.

Claims (5)

1. Røkvarsler med minst ett røkmålekanner (10), ett hus (4,5) som omgir røkmålekammeret (10), hvilket hus har åpninger (13,20) for å slippe omgivende luft inn i røk-målekammeret (10) og en manuell innstillbar anordning (15,

17, 18, 19) for forandring av lufttilgangsåpningene (13,

20), karakterisert ved at lufttilgangsåpningene (13,20) danner en ringformig slisse i husets (4) ytre vegg, og at innstillingsanordningen (15, 17, 18, 19) består av en ring (15, 17, 18, 19) som er forskyvbar i aksial retning, med hvilken bredden av den ringformige sliss (13, 20) forandres for lufttilgangen.

2. Røkvarsler ifølge krav 1, karakterisert ved at den ringformige sliss (13, 20) oppdeles i en innvendig (20) og en utvendig (13) del av et ringformet steg (12) og at innstillingsanordningen (15) forandrer den ytre del av den ringformete sliss (13).

3. Røkvarsler i følge ett av kravene 1-2, karakterisert ved at innstillingsanordningen (15) har organer for trinnvis forandring av lufttilgangen.

4. Røkvarsler ifølge ett av kravene 1 -. 3, karakterisert ved at innstillingsanordningens(15, 17, 18, 19) stilling er avlesbar på en markering.

5. Røkvarsler ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at innstillingsanordningen (15,

17, 18, 19) er slik utformet at den kan forandres ved hjelp av et spesialverktøy.