NO152917B - Apparat for paavisning og varsling av kollisjonsrisiko til sjoes - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for påvisning og varsling av kollisjonsrisiko mellom et første skip og minst et annet skip og/eller en hindring, og som ut i fra kurs- og hastighetsinformas joner oppnådd ved et elektronisk system for automatisk radarekko-opptegning og anordnet ombord i det før-

ste skip, gjør det mulig å anvise en faresektor som representerer de farlige verdier av kursretning og hastighet for nev-

nte første skip i forhold til vedkommende øvrige skip og/eller hindring som foreligger, idet nevnte faresektor er av en art som kan fremvises på en fremvisningsinnretning ved hjelp av rette linjestykker som skjærer hverandre i et felles punkt samt oppnås ved respektive skjæringer av to halvlinjer som utgår fra nevnte felles punkt og har betegnelsen henholdsvis "halvlinje for passasje forut" og "halvlinje for passasje akterut", med en sirkel med sentrum i posisjonen for det før-

ste skip samt radius lik den maksimale hastighetsvektor for nevnte første skip, idet nevnte to halvlinjer er fastlagt ut i fra en halvlinje som utgår fra nevnte fellespunkt og bærer betegnelsen "halvlinje for kollisjon" og fremkommer ved en parallellforskyvning over en avstand lik foreliggende hastighetsvektor for det annet skip og/eller hindring, av den foreliggende avstand som skiller posisjonene for det første skip og det annet skip og/eller hindring ved det betraktede tidspunkt, hvorved "halvlinje for passasje forut" sammen med nevnte "halvlinje for kollisjon" danner en vinkel hvis sinus er lik forholdet mellom den valgte sikkerhetsavstand for passasje forut og nevnte foreliggende skilleavstand, og halvlin-

jen for passasje akterut sammen med halvlinjen for kollisjon danner en vinkel hvis sinus er lik forholdet mellom den valgte sikkerhetsavstand for passasje akterut . og nevnte foreliggende ? skilleavstand, idet nevnte "halvlinje for kollisjon" befinner seg mellom de to halvlinjer for passasje henholdsvis forut og akterut.

Apparater av ovenfor angitt art er prinsippielt kjent fra

US-PS 3.725.918. samt en artikkel av J.J. Annen i tidsskriftet "Schiff & Hafen", nr. 7, 1974, og med tittelen "Schiffe bei

Radarfahrt: Antikollision nach der Kollisionsmethode".

Et sådant apparat tillater brukeren ved et blikk på den frembragte informasjon å erkjenne alle sine foreliggende muligheter til å unngå kollisjonsfare ved kursforandring mens den foreliggende hastighet opprettholdes. Men hvis brukeren øns-ker å få kjennskap til hva som kan oppnås ved en hastighets-forandring eller en kombinert forandring av kurs og hastighet, må imidlertid vedkommende først utføre en simuleringsprosess.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å over-vinne denne ulempe og tillate brukeren ved et eneste blikk å erkjenne i sin helhet alle muligheter for å unngå kollisjon ved hensiktsmessig manøvrering, nemlig kursforandring med foreliggende hastighet opprettholdt, fartsforandring med foreliggende kurs opprettholdt, samt kombinert forandring av såvel kurs som hastighet.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at apparatet omfatter et alfanumerisk tastatur for på den ene side å velge blant nevnte øvrige skip og/eller gjenstander hvilke av disse som må tas i betraktning for å frembringe nevnte faresektor, og på den annen side å innføre hastigheten og posisjonskoordi-natene for nevnte første skip, elektronisk databehandlingsutstyr for syntetisering ut i fra de informasjoner som frembringes av nevnte elektroniske system for automatisk radaropptegning og av nevnte tastatur, datasett som fastlegger den eller de faresektorer som er forbundet med foreliggende ett eller flere utvalgte skip og/eller hindringer, samt den foreliggende hastighetsvektor med hensyn til denne eller disse faresektorer, idet nevnte elektroniske databehandlingsutstyr omfatter en første multiplekser hvis innganger er forbundet med nevnte elektroniske system for automatisk radarekko-opptegning gjennom registre for lagring av de informasjoner som avgis fra nevnte elektroniske system med det formål å automatisk tegne opp radarekkoer på fremvisningsinnretningen, en annen multiplekser som er forbundet med det alfanumeriske tastatur gjennom registre for lagring av de data som innføres ved hjelp av nevnte tastatur, en målvelgende krets koblet til første og annen multiplekser og innrettet for styring av et sett kretser for beregning av koordinatene for de punkter som gjelder det valgte mål, mens nevnte sett av beregningskretser i sin tur er forbundet direkte med en tredje multiplekser innrettet for multipleksing av koordinatene for nevnte punkter som angår det valgte mål, og nevnte elektroniske databehandlingsutstyr omfatter minst et sett kretser for å bestemme linjestykker som skal fremvises, og som er tilkoblet den tredje multiplekser samt den første multiplekser, samt er innrettet og anordnet for å styre en vektorgenerator, hvis utgang er forbundet med et katodestrålerør for nevnte fremvisningsinnretning. Det skal nå henvises til de vedlagte tegninger som bare angir utførelseseksempler og hvorpå: Fig. 1 er et diagram som viser den geometriske konstruksjon av de størrelser som er nødvendig for å bedømme risikoen for kollisjon mellom to skip, Fig. 2 viser en geometrisk konstruksjon utført i samsvar med oppfinnelsens fremgangsmåte for å bedømme hvorledes posisjonen av et første skip., som fremgangsmåten tillempes på, forandres i forhold til et annet skip, Fig. 3 viser anvendelse av oppfinnelsens fremgangsmåte med hensyn på flere bevegelige eller faste hindringer som skipet risikerer å kollidere med, Fig. 4 er en planskisse med visse bortskårne avsnitt av en første utførelse av en analoganordning for påvisning og varsling av kollisjonsrisiko i henhold til oppfinnelsen,

Fig. 5 er et oppriss av den viste anordning i fig. 4 og

fig. 5A viser en detalj ved anordningen i fig. 4,

Fig. 6 er en planskisse av en målestav som utgjør en del av anordningen i fig. 4 og 5, og samtidig angir dens bruk. Fig. 7 er en planskisse av en annen utforelse av en analoganordning for påvisning og varsling av kollisjonsrisiko i henhold til oppfinnelsen, Fig. 8 er en skjematisk skisse av et elektronisk apparat for påvisning og varsling av kollisjonsrisiko i henhold til oppfinnelsen, Fig. 9A og 9B danner tilsammen et systemskjema av apparatet i fig. 8, Fig. 10 viser mer detaljert en del av skjemaene i fig. 9A og 9B, og Fig. 11 viser en del av fremvisningsskjermen for apparatet i fig. 8 som gir informasjon med hensyn til den posisjon som eget skip befinner seg i i forhold til vedkommende hindring i et gitt oyeblikk.

Under henvisning til diagrammet i fig. 1 antas det at punktene A og B henhv. representerer eget skip og et mål som også utgjores av et skip hvis parametre må fastlegges av navigasjonspersonalet på eget skip med det formål å bedomme posisjonsforholdet mellom de to skip og den videre utvikling av dette forhold. På kursmarkeringen for skipet A er dets hastighet angitt i form av en vektor

VA

I tillegg er punkt A forbundet med punkt B, mens kursmarkeringen for skip B er opptegnet og forlenget til skjæring av kursmarkeringen for skip A.

Nær skjæringen mellom kursmarkeringene for skipene A og B, er skipenes posisjon angitt når de har minst innbyrdes avstand DCPA, som er opptegnet med stiplet linje.

DCPA er så opptegnet ut i fra punkt A og en perpendikulær på dette linjeavsnitt fra punkt B angir da retningen av den relative hastighet V_

Den rettvinklede trekant som derved dannes har som sider avstanden AB, DCPA og produktet VR. TCA.

Med kjennskap til den relative hastiget av skip B i forhold til skip A, som fremgår av radarskjermen ombord på skip A, kan folgelig tidspunktet for minste innbyrdes avstand lett utledes.

De anvisninger som fremgår av konstruksjonen i fig. 1, som er lett å oppnå ombord på hvilket som helst skip som er utstyrt med vanlige navigasjonshjelpemidler, er imidlertid langt i fra tilstrekkelig til å gi navigatoren noyaktige opplysninger angående de mandvrer som bor utfores for å unngå å komme i en vanskelig situasjon etter en viss tid, idet den kurs som folges forandres så lite som mulig.

Den konstruksjon som er vist i fig. 2 gir imidlertid en losning på dette problem.

For dette formål innfores begrepet "faresektor for kurs og hastighet" for eget skip i forhold til en hindring, slik som nærmere forklart nedenfor.

Det antas at hastigheten og kursen for eget skip A er kjent, hvilket vil si vektoren VA , samt hastighet og kurs for skip B, hvilket vil si Vektoren VB<*>(null hvis hindringen er stillestående) og den avstand AB som skiller skipene ved et gitt tidspunkt, som utgjor begynneIsestidspunktet. Hvorledes disse elementer er kjent vil bli beskrevet senere.

La r betegne den minse innbyrdes avstand som navigatoren på eget skip A onsker å opprettholde i forhold til hindringen B. Denne avstand representeres av en verne-sirkel med radius r og med B som sentrunu.

La V ^ r være den relative hastighet av eget skip A i forhold til hindringen B og oppnådd ved vektor-subtraksj onen:

La AAy og AA^være tangentlinjer til sirkelen med radius r omkring hinderet B. Den sektor SABsom er definert ved linjestykkene AAy og AA^markeres halvvert ved linjestykket AB.

Hindringen B vil passere i en minste avstand DCPA fra eget skip A mindre enn r hvis og bare hvis vektoren

AB faller innenfor sektoren S,,,,.

AB

Videre:

hvis V faller mellom AAVog AB, vil hindringen passere bak eget skip A,

hvis V~^g sammenfaller med AB, befinner hindringen B seg på en kollisjonskurs med eget skip A,

hvis V7^ faller mellom AB og AAj^, vil hindringen B passere foran eget skip A.

Faresektoren for kurs og hastighet for skip A i forhold til hindringen B, senere betegnet med M , som utgjor det teoretiske grunnlag for foreliggende oppfinnelse, oppnås ved en vektorforskyvning V R av sektoren S^g.

La B' og B" tilsvare henhv. punktene A og B forskjovet ved forskyvningen Vn ?

Den vektor som forbinder B' og ytterenden 0 av vektoren VA^ er lik den relative hastighetsvektor v'

La B'AT og B'RT tilsvare henhv. linjestykkene AAy og AA^forågovet ved vektorfor skyvningen V

La P være det punkt som oppnås ved nedfelling av perpendikulæren fra punkt B" på retningen B'0.

B"P representerer verdien av DCPA.

Ut i fra den konstruksjon som er vist i fig. 1, oppnås verdien av TCA ved å danne forholdet mellom linjestykket B'P og linjestykket B'0.

Posisjonen PA for eget skip og posisjonen PQ for hindringen B ved minste innbyrdes avstand oppnås ved forskyvning av linjestykket B"P parallelt med seg selv i retningen VB

til skjæring av kursen for eget skip A.

Denne enkle forskyvning av sektoren gjor det mulig

for navigatoren av eget skip A å tolke den foreliggende situasjon ut i fra vurdering ikke bare av relativ hastighet i forhold til hindringen B, men direkte ut i fra hastighetsvektoren for eget skip på den måte som nå vil bli beskrevet.

Forutsatt at hastighetsvektoren for hindringen B ikke vari-erer, vil navigatoren ved betraktning av en opptegning tilsvarende den som er vist i fig. 2 raskt kunne komme til folgende konklusjoner: hvis endepunktet 0 for en hastighetsvektor VA for eget skip befinner seg utenfor sektoren M.»kan man være sikker på at skipet A vil passere i en minste avstand fra hindringen B som er storre enn r.

hvis endepunktet 0 befinner seg innenfor halv-sektoren B"B'AT, vil skipet passere foran hindringen B

med DCPA mindre enn r.

hvisendepunktet 0 befinner seg på linjestykket B'B", vil navigatoren innse at man befinner seg på kollisjonskurs med hindringen B.

hvis endepunktet 0 befinner seg innenfor halv-sektoren B"B'RT, vil skipet A passere bak hindringen B med DCPA mindre enn r.

Ved enkel betraktning av endepunktet 0 og sektoren M^, kan navigatoren for eget skip fastslå om det foreligger risiko for kollisjon med hindringen B, få kjennskap tii verdiene DCPA og TCA, samt i tillegg utlede posisjonene PA for eget skip og PB for hindringen B ved minste innbyrdes avstand.

Det gjenstår da å bestemme den avboyningsmanover som

eget skip A må utfore for å passere hindringen B med en minste innbyrdes avstand storre enn sikkerhets-terskelverdien r.

Vanligvis er manøvreringen av et skip kjennetegnet ved: enten en okning eller senkning av dets hastighet, helt ned til stillstand, uten kursforandring,

eller en kombinert forandring av kurs og hastighet.

La Vj^være den hoyeste hastighet som skipet kan oppnå.

Den sirkelflate, i den matematiske mening av dette uttrykk, som har sentrum på eget skip A og en radius V MA representerer det geometriske sted for endepunktet av hastighetsvektoren for eget skip A hvis den varieres med hensyn til kurs i alle mulige retninger og hvis dens hastighet modifiseres til alle mulige verdier. Denne sirkelflate representerer "manovreringsrommet" PA for eget skip A.

Det antas at navigatoren på eget skip A blir klar over risikoen for kollisjon med hindringen B ved å utfore konstruksjonen i fig. 2. I dette tilfelle gjelder det å manovrere skipet A mens hindringen B bibeholder sin kurs og hastighet.

Navigatoren kan da velge en hvilken som helst losning

som innebærer forandring av kurs og eller modifikasjon av hastighet som bringer enden av den nye hastighetsvektor utenfor sektoren MABog som befinner seg innenfor manovreringsrommet PA-

Man vil da være sikker på å passere forut for eller

akter om hindringen B med en minste innbyrdes avstand storre enn den fastlagte sikkerhetsterskel r.

Foreliggende oppfinnelse som utgår fra begrepet "faresektor for kurs og hastighet" M^ tillater navigatoren for eget skip A raskt og tydelig å bli klar over risikoen for kollisjon med en hindring B, og angir klart og tydelig alle de manbvrer som vil tillate passering av hindringen B i en minste avstand som er storre enn sikkerhetsterskelen r.

Det er da opp til navigatoren å velge en losning som er

i samsvar med de internasjonale regler som fastsetter fartoyers fartsrettigheter når kollisjonsrisiko foreligger, og gir retningslinjer for tillatte manovrer.

I tillegg kan navigatoren velge passende sikkerhetsterskel som en funksjon av den foreliggende situasjon og også velge forskjellige terskelverdier for en hindring B som passerer forut eller akterut.

Folgende beskrivelse som er angitt som et ikke begrensende eksempel under henvisning til fig. 3, vil forklare hvorledes oppfinnelsen kan utfores i det tilfelle eget skip er omgitt av flere faste eller bevegelige hindringer.

Eget skip A er omgitt av fire hindringer. Hindringene

1, 2 og 3 er bevegelige, mens hindringen 4 er fast.

Det antas at det er nodvendig å holde en sikkerhetsavstand DCPA på 0,1 sjomil i forhold til den faste hindring 4, samt for hindring 1 en sikkerhetsavstand DCPA på 0,3 sjomil hvis skipet A passerer foran hindringen samt en sikkerhetsavstand DCPA på 0,5 sjomil hvis det passerer bak hindringen.

Eget skip A beveger seg med 12 knop og en ekstra polering av.skipets posisjoner for de nærmeste 6 min. tas i betraktning. Lengden AO representerer således den avstand eget skip vil tilbakelegge i lopet av 6 min., hvilket vil si 1,2 sjomil.

Det er imidlertid åpenbart at det ved utovelse av oppfinnelsen overlates til navigatoren å velge rom- og tidsskala.

Navigatoren for eget skip A tegner opp faresektorene for kurs og hastighet med hensyn på hver av hindringene 1-4 på den måte som er angitt under henvisning til fig. 2, og man vil da oppdage: at man for nærværende befinner seg på kollisjonskurs med hindring 2, idet enden av hastighetsvektoren faller på halveringslinjen for sektoren Itø^. I fravær av mottiltak ville kollisjonen finne sted i punktet P , 2,4 sjomil forut etter 12 min.

at det ikke foreligger noen kollisjonsrisiko med de ovrige tre hindringer.

Det antas at navigatoren onsker å umiddelbart unngå faren for kollisjon med hindringen 2, uten at dette medforer risiko for kollisjon med noen av de ovrige tre hindringer. Man må derfor velge en forandring av kurs og/eller hastighet som bringer punktet 0 utenfor de fire faresektorer for kurs og hastighet med hensyn på de fire hindringer.

Man kan f.eks. velge å akselerere til 14 knop og beholde samme kurs (punkt Oj) eller man kan forandre kurs 25° til hoyre uten å forandre hastighet (punkt ). 1 dette eksempel vil en reduksjon av hastigheten med uforandret kurs være farlig, da man ved å unngå hindring 2 vil befinne seg i risiko for kollisjon med hindring 3 og muligens med hindring 1.

Det vil nå bli beskrevet to anordninger, den forste av analog type og den annen av numerisk type, for fremvisning av faresektoren for kurs og hastighet med hensyn til hver hindring rundt eget skip og som gir navigatoren oversikt over de risikoer som foreligger og alle de manovreringer med hensyn til kurs og/eller hastighet som vil gjore det mulig å unngå disse kollisjonsrisikoer uten å frembringe nye risiko, idet hver hindring passeres i en minste avstand som er storre enn den sikkerhetsterskei som er fastlagt med hensyn til hver av dem.

Analoganordningen foreligger i to utforelser hvorav den forste er vist i fig. 4-6.

Denne forste utforelse utgjor et apparat som er beregnet på å festes til radarskjermen for eget skip.

Den består av en fast ring 5 som danner en ramme innrettet for å festes til radarskjermens ramme. Denne ring har på sin indre omkrets to ringformede spor 6 og 7 som danner glidefbring for hver sin gjennomsiktige skive 8 og 9.

I ringen 5 er det montert tannhjul 10 og 11 for å drive

i omdreining hver sin skive 8 og 9 som er utstyrt med omkretsfortanning 12 og 13.

Tannhjulene 10 og 11 er montert i periferiske akselnav

14 og 15 som er dannet i ringen 5, og rager ut fra disse nav således at de kan drives av operatorens fingre.

Andre tannhjulpar 16 og 17 (fig. 5A) samarbeider med tannhjulene 10 og 11 i innbyrdes vinkelavstand på 120°

og er anordnet for å lette foringen av skivene 8 og 9 i sine respektive spor.

I foreliggende utfdreise er de gjennomsiktige skiver drevet av tannhjul, men det er også mulig å anvende friksjonsruller, og i dette tilfelle er omkretsen av skivene 8 og 9 glatte.

Den forste gjennomsiktige skive kalles retningsskiven.

Den annen gjennomsiktige skive kalles kursforskjellskiven.

På retningsskiven er en radius markert ved en pil 18,

som kalles retningsarmen, idet skivens overflate er gradert i linjer parallelt med den diameter som danner retningsarmen 18.

Retningsarmen er gradert for å kunne bestemme avstanden til en hindring som funksjon av den valgte radarmålestokk.

På kursforskjellskiven er en radius markert ved en pil

20 som kalles kursforskjellarmen, og overflaten av skiven er gradert ved linjer parallelt med den diameter som danner kursforskjellarmen 20.

Kursforskjellarmen 20 er gradert for å kunne bestemme hastigheten av en hindring som funksjon av den valgte

radarmålestokk og tidsmålestokk.

Den resulterende sammenstilling er dekket av en gjennomsiktig skive som danner et deksel festet til ringen 5.

Dekselskiven 22 har et graderingssystem som angir skipets kursmarkering 23, idet sirkelen 24 angir skipets storste hastighet og sirkelen 25 som er konsentrisk med den forste sirkel, er beregnet på å angi forskjellige hastigheter skipet kunne ha ved et gitt tidspunkt.

Det gjennomsiktige material som anvendes i dekslet 22 tillater operatoren å tegne direkte på dekslet ved anvendelse av farvestifter som senere kan viskes ut.

Apparatet omfatter også en målestav 26 for avlesning og opptegning og som kan fritt beveges over dekslet 22 samt vil bli nærmere beskrevet under henvisning til fig. 6.

Målestaven 26 omfatter en forste del 27 av sektorform som går over i en annen del 28 som har form av en del av en sirkel.

I sektoren 27 er det på hver side av halweringslinjen 29 angitt forskjellige faresektorer for kurs og hastighet tilsvarende forskjellige verdier av faresoner som ligger innenfor sirkeldelen 28.

Faresektorene dannes av slisser 30 i den sektorformede del 27 av målestaven 26 som utgjor tangenter til de tilsvarende konsentriske sirkellinjer 31 som er trukket innenfor delen 28 av målestaven.

De verdier av DCPA som representeres av linjene 31 uttrykkes som en prosentandel av den avstand som skiller eget skip fra hindringen.

Målestaven har også sirkelbuer 32 med sentrum i topp-punktet 33 av den sektorformede del 27 og som danner en

avstandsgradering.

Sirkelbuene 32 skjærer halvveringslinjen 29 i punkter 34 som sammen med topp-punktet 33 for sektoren 2 7

definerer tilsvarende antall diametre for sirkelbuer 35 som tangerer sirkelbuene 32.

Punktene slik som P hvor sirkelbuene 3 5 skjærer slissene 30, danner endepunkter for linjestykker hvis lengde gir et mål for den minste innbyrdes avstand DCPA, idet begynnelsespunktet for disse linjestykker befinner seg i skjæringspunktene 34 for sirkelbuene 35 med halvveringslinjen 29.

Målestaven 26 som er fritt bevegelig over dekslet 22, tjener til avlesning av verdiene for DCPA og TCA, for å bestemme posisjonene ved minste innbyrdes avstand samt til å tegne opp på dekselet 22 faresektoren for kurs og hastighet med hensyn til hver av hindringene omkring eget skip A.

Disse arbeidsoperasjoner utfores ved anvendelse av apparatet i henhold til oppfinnelsen på folgende måte:Navigatoren for eget skip A har ved hjelp av en velkjent prosess vært i stand til å tegne opp hastighetsvektoren Vg for hindringen B på dekslet 22 for apparatet. Ved anvendelse av tannhjulet 10 beveger operatoren retningsarmen slik at den bringes til den foreliggende posisjon for hindring B.

Ved anvendelse av tannhjulet 11 beveges kursforskjellskiven 9 således at kursforskjellarmen 20 forloper parallelt med V_.

Graderingssystemet 19, 21 som dannes av de to skiver 8, 9 tillater navigatoren å frembringe det parallellogram AB, B<1>, B" som er angitt i fig. 2 (idet man er oppmerksom på at AB' = BB" = VB).

Navigatoren plasserer enden 33 av målestaven på B' og bringer halvveringslinjen 29 for målestaven til å sammen-falle med den rette linje gjennom B' og B".

Med hensiktsmessig farvestift opptegnes den faresektor med hensyn til kurs og hastighet som tilsvarer den minste innbyrdes avstand som er valgt for å unngå hindringen. Dette valg er gjort ved anvendelse av en av sirkelene 31 på delen 28 av målestaven.

Ved anvendelse av samme prosess for hver av de omgivende hindringer, frembringer navigatoren på dekslet en opptegning av sektorer tilsvarende den som er vist i fig. 3, således at han kan tolke situasjonen ved den fremgangsmåte som er beskrevet under henvisning til sist-nevnte figur.

For en hindring B, er DCPA gitt på målestaven av segmentet B"P, hvor P er det punkt som er beskrevet ovenfor.

TCA oppnås ved å ta forholdet mellom avstandene B'P og B'0, som kan måles ved å anvende de avstandsgraderinger som er avmerket på linjen B'P.

Posisjonene ved minste innbyrdes avstand oppnås ved å forskyve målestaven 26 parallelt med seg selv i retningen BB" inntil punktet P befinner seg på kursmarkeringen (fig. 6). P representerer da posisjonen PA for eget skip, mens P" angir posisjonen Pg for hindringen B ved minste innbyrdes avstand.

Det apparat som er vist i fig. 7, likesom det som er angitt i fig. 4 - 6, er beregnet på festes til radarskjermen i eget skip.

Det omfatter hovedsakelig en gjennomsiktig skive 40 som kalles bakgrunnen, samt er innrettet for anbringelse på radarskjermen og er utstyrt med en sentral omdreinings-tapp 41.

På omdreiningstappen 41 er det for dreining anordnet et deformerbart parallellogram 42, som i det foreliggende eksempel har rombeform.

Parallellogrammet dannes av to målestaver 43 og 44 av en lengde som er halvparten av radarskjermens radius og folgelig også av apparatets bakgrunnskive, idet begge disse armer kan dreies om dreietappen 41, samt to ytterligere armer 45 og 46 som på den ene side er dreibart forbundet med målestavene 43 og 44 og på den annen side innbyrdes med hverandre.

På hver av sidene 43 - 46 for romben 42 er det montert en bevegelig loper 47-50 med en dreietapp 51 - 54.

På dreietappene for de to lbpere som er anordnet på to motsatte sider av romben 42 er det montert en gradert sektor 55 som likesom målestaven 26 i fig. 6 omfatter en sektorformet del 56 som går over i en sirkelformet del 57.

Sektoren 55 har i sitt topp-punkt 58 og i sentrum 59 for den sirkulære del 57 hull som dreietappene på lbperne 48 og 50 passer inn i.

Sidene 43 - 46 av romben 42 er gradert.

Den resulterende sammenstilling er dekket av en gjennomsiktig skive 60 som danner et deksel, hvorpå en målestav 61 av samme art som beskrevet under henvisning til fig. 6 fritt kan forskyves.

Sidene 43 og 44 av romben 42 kalles henhv. styrbord- og

babords retningsarm.

Armene 45 og 46 er kursforskjellsarmer for henhv. styrbord

og babord side.

Forlengelsene 62 og 63 som utgjor deler av målestavene 43

og 44 er av en lengdeutstrekning lik halvparten av radarskjermens radius.

Formen av romben 42 kan således forandres uten at den

noen gang kommer utenfor radarskjermen.

Den sentrale dreietapp 41 representerer posisjonen av eget

skip A.

Retningsarmene 43 og 44 er gradinndelt for å bestemme

avstanden til hindringen som en funksjon av den valgte radarmålestokk.

Kursforskjellsarmene 45, 46 er gradinndelt for å tillate bestemmelse av hindringens hastighet som en funksjon av den valgte radarmålestokk og den valgte tidsmålestokk.

På sektoren 55 er det markert linjer 64 som danner de forskjellige faresektorer for kurs og hastighet

tilsvarende forskjellige verdier for faresoner som kan velges av navigatoren som en funksjon av arten av den hindring som skal unngås.

Linjene 64 og halveringslinjen 65 som er felles for de forskjellige sektorer er gradert i avstand, idet begynnelsespunktet for graderingen er topp-punktet av sektoren.

Disse graderinger dannes på den ene side av sirkelbuer

66 med sentrum i topp-punktet 58 av sektoren 55, samt på

den annen side av sirkelbuer 67 med respektive diametre tilsvarende linjestykker fastlagt av nevnte topp-punkt 58

og skjæringspunktene av sirkelbuene 66 med halverings-

linjen 65.

Apparatets deksel 60 hviler på den sentrale dreietapp 41

og på bærerne 68 som er anordnet langs omkretsen av bakgrunnsskiven 40.

En av disse bærere tjener som en hengsel som tillater

dekslet 60 å foldes tilbake uten å forandre dets sentrering.

Dekslet omfatter et system av graderinger i azimuth og

som konsentriske sirkler (ikke vist for klarhetens skyld)

som gjor det mulig å måle forandringer i kurs og hastighet for skipet.

Likesom i den viste utforelse i fig. 3-6, er dekslet 60 utfort i et material som det kan tegnes på ved anvendelse av hensiktsmessige farvestifter som kan utviskes.

Ved anvendelse av en velkjent prosess har navigatoren

vært i stand til å tegne opp hastighetsvektoren VQ^ for hindringen B på bakgrunnsskiven 40 for apparatet.

Den tilsvarende retningsarm forskyves til den

foreliggende posisjon for hindringen B. Videre forskyves kursforskjellsarmen slik at den forloper parallelt med Vnmens sektoren 55 fores til sådan stilling at halvveringslinjen 65 (eller dens forlengselse ) bringes til ytterenden av vektoren VQ (fig. 6).

Navigatoren legger så på dekslet 60 og ved anvendelse av målestaven 61 som legges ovenpå sektoren 55 tegner han opp med passende farvestift den faresektor for kurs og hastighet som tilsvarer den verdi av minste innbyrdes avstand som han har valgt for å unngå hindringen.

Ved anvendelse av samme prosess for hver av de omkringliggende hindringer, frembringer navigatoren på dekslet en tegning av sektorer av samme art som angitt i fig. 3 og som kan benyttes for å tolke den foreliggende situasjon på den måte som er beskrevet ovenfor.

Når det gjelder målestaven 61 er denne av samme art som beskrevet under henvisning til fig. 6. I tillegg tillater den utvidet virkning av sektoren 55 når mål som opptrer på skjermen utenfor retningsarmene 43 og 44 skal undersbkes. Avlesning av minste innbyrdes avstand DCPA og tidspunktet for minste avstand TCA likesom bestemmelse av posisjonene ved minste avstand utfores på samme måte som ved det apparat som er beskrevet under henvisning til fig. 3-6.

Ved radarsystemer for relativ bevegelse vil tillegg av en anordning i gjennomsiktig material som tillater bestemmelse av hastighetsvektoren Vnut i fra en opptegning av den relative hastighet av hindringen B, prinsipielt ikke hindre utforelser i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Videre kan graderingssystemene tilpasses de verdier som opptrer i praksis og må være i samsvar med den nbyaktighet som radaranlegget har.

De analoge anordninger som nettopp er beskrevet er ganske enkle og kan lett tilpasses skjermene for eksisterende radarutstyr ombord i skip. Disse anordninger medfbrer også meget lave omkostninger.

Sådanne anordninger krever imidlertid aktiv medvirkning av operatoren, som kanskje ikke alltid har den nbdvendige tid som kreves for å utfore opptegningene.

Videre kan det være av verdi å frembringe med byeblikkelig virkning på en skjerm som er opprettet for formålet, en plan over de forskjellige hindringer rundt eget skip såvel som alle anvisninger med hensyn til faresektorer for kurs og hastighet med hensyn på hver av disse hindringer.

Det numeriske apparat for fremvisning av faresektorer for kurs og hastighet som nå vil bli beskrevet under henvisning til fig. 8 - 11, gjor det mulig å oppnåd dette resultat.

Dette apparat er et apparat av numerisk type som kan installeres på broen av eget skip.

Som vist i fig. 8 omfatter apparatet en terminal 70 med et a-numerisk tangentbrett 71, en fremvisningsskjerm 72 og en innretning 72a som utgjores av en kule anordnet for å styre forskyvningen av en markering på skjermen 72. Terminalen omfatter også et sett hukommelseskretser og regnekretser, hvis koblingsskjema er vist i fig. 9 A og 9B.

Terminalen 70 er koblet til et automatisk elektronisk system for opptegning av ekkosignaler fra det radaranlegg som eget skip er utstyrt med.

Den krets som er vist i fig. 9A og 9B omfatter systemet 73 hvis utgangssignaler gir de folgende data med hensyn til et gitt mål B: -

- hastigheten V for eget skip A

- hastigheten Vg for målet B

- kursen 0n for målet B

- kartesiske koordinater Xg og Yfifor målet B

- avstanden D ti som skiller eget skip A fra målet B

- identifiseringskode N for målet B

- minste innbyrdes avstand DCPA som vil opptre mellom eget skip A og målet B - den tid TCA som går med til DCPA er oppnådd.

Hver av disse utgangssignaler tilfores et skipsregister 72 - 82 for lagring av de tilsvarende data.

Utgangene for registerne 74 - 82 er koblet til

tilsvarende innganger for en inngangsmultiplekser 83 hvis utgangssignaler, som vist i fig. 9A over en enkelt leder tilfores tilsvarende innganger for en målvelgerkrets 84 som mottar de data som kommer fra registerne 79 til 82.

Velgerkretsen er også koblet til en multiplekser 85 tilordnet tangentbrettet 71 (fig. 9B).

Utgangen for velgerkretsen 84 er koblet til inngangen for et sett 86 av kretser innrettet for beregning av koordinatene for de punkter som utgjor endepunktene av de rette linjestykker som anvendes for å opprette faresektorene for kurs og hastighet.

Settet 86 er også direkte koblet til inngangsmultiplekseren 83 og til tangentbrett-multiplekseren 85.

Utgangene fra settet 86 er koblet til de tilsvarende innganger for en punkt- eller mellom-multiplekser 87 som er forbundet med et sett av kretser 88 for dannelse av de linjestykker som skal fremvises med arbeidsmodus kontinuerlig eller avbrudt (fig. 9B), idet dette sett også er forbundet med inngangsmultiplekseren 83.

Utgangene fra settet 88 for dannelse av de linjestykker

som skal fremvises er koblet gjennom registere 89 - 92

til en generator 93 for kontinuerlige eller stiplede vektorer.

Registerne 89 - 92 omfatter ytterligere innganger koblet til et sett 94 av manoverkretser tilordnet kulen 72a

(fig. 8).

Settet 94 er forbundet med to registere 95 og 96 for lagring av de koordinater som overforer forskyvningene av

kulen 72a.

Denne styrer en a-numerisk fremvisningskrets som den er koblet til gjennom registerne 92 og 99. Denne fremvisningskrets 97 er forbundet med en tegngenerator 100 gjennom kretsene 101 til 104. Kretsen 97 er også koblet til inngangen for multiplekseren 83.

Tegngeneratoren 100 er innrettet for å styre fremvisningen av tegn på katodestråleroret 72, som også er koblet til vektorgeneratoren 93 samt videre til en sirkelgenerator 105 styrt av en regnekrets gjennom kretsene 107 - 109.

Kretsen 106 er koblet til tagentbrett-multiplekseren 85.

Registerne 107a, 109a og 110 til 118 er tilordnet tangentbrett-multiplekseren for lagring av de data som slås inn på tangentbrettet.

Til disse registere, som ved registerne 74 - 82 for lagring av inngangsdata, er det henhv. tilkoblet registere 119 og 120 for anvendelse under utvidet anvendelse av apparatet til en landstasjon.

Settet 86 av koordinatberegningskretser vil nå bli beskrevet mer detaljert i form av en krets for beregning av koordinatene for punktene b' og b" som utgjor ytterendene av de linjestykker som på skjermen i fig. 11 bestemmer avstanden mellom eget skip A og et mål B. Som det vil fremgå av fig. 10, omfatter denne krets registere 121 - 128 for lagring av data angående punkt B, hastigheten av målet B, bevegelsesretningen for målet, og hvorved koordinatene for punktene b' og b" kan beregnes.

Registeret 121 er koblet til en forste inngang for en addisjonskrets 129.

Registeret 122 er koblet til en forste inngang for en addisjonskrets 130.

Registerene 123 og 124 er koblet til hver sin inngang for en multiplikator 131, hvis utgang er koblet til en forste inngang for en annen multiplikator 132, idet den annen inngang for denne multiplikator er forbundet med utgangen for registeret 125. Utgangen for multiplikatoren 132 er koblet til en inngang for multiplikatoren 133, hvis annen inngang er koblet til utgangen for en cosinus-funksjonsgenerator 134. Inngangen for denne generator er koblet til utgangen for registeret 126, som også er forbundet med en sinus-funksjonsgenerator 135. Utgangen for generatoren 135 er tilsluttet en inngang for multiplikatoren 136, hvis annen inngang er koblet til utgangen for multiplikatoren 132.

Utgangen for multiplikatoren 133 er koblet til en inngang for addisjonskretsen 129 samt til en inngang for addisjonskretsen 130, mens utgangen for multiplikatoren 136 er koblet til en inngang for hver av de to addisjonskretser 137 og 138, hvis annen inngang er henhv. koblet til kretsene 139, 140 og 141, 142 for lagring av vedkommende koordinater.

Kretsen 86 omfatter naturligvis kretser av tilsvarende art som de kretser som nettopp er blitt beskrevet, for beregning av koordinatene for andre linjeender.

I det som nettopp er blitt beskrevet, er generatorene 93, 100 og 105 såvel som katodestråleroret kommersielt tilgjengelig. Den grafiske konsoll CIT Alcatel, modell VG 1610 omfatter blant annet: -

et firefarvet sirkulært katodestrålerbr med avsbkningsmodus

en oppdatert ferritkjerne-hukommelse som gir en billedoppfriskning i en takt på 30 - 15 Hz en sirkelgenerator i maskinvare som tilsvarer

generatoren 105

en numerisk vektorgenerator med kontinuerlig eller stiplet arbeidsmodus tilsvarende generatoren 93

en tegngenerator som gir fire storrelser av fremviste tegn og som kan utgjore generatoren 100

et a-numerisk tagentbrett med funksjonstangenter av den type som er egnet for foreliggende anvendelse en rullekule av samme art som kulen 72a i fig. 8.

I tillegg omfatter dette konsoll en grafisk generator som er egnet for dialogstyring og for styring av den hukommelse som er tilordnet katodestråleroret.

De regnekretser som er blitt beskrevet, omfatter multiplikatorer, divisjonskretser, addisjonskretser og trigonometriske kretser av vanlig type.

De apparat som nettopp er beskrevet under henvisning til fig. 9A, 9B og 10 virker på folgende måte.

Det elektroniske system for automatisk opptegning av radar-ekkosignalene, hvilket er et apparat av kjent type, gjor det mulig å fremvise på radarskjermen ombord i skipet ekkosignaler fra radarmålene B omkring eget skip, identifiseringskodene Nn som tilsvarer disse mål, samt hastighetsvektorene Vn 13 for disse mål.

De data som frembringes periodisk av systemet for automatisk opptegning av radarekkoer og som anvendes av apparatet i henhold til oppfinnelsen er folgende data: - - hastighet (VA) for eget skip A (i knop)

- hastighet (VQ) for målet B (i knop)

- kurs (Og) for målet B

- kartesiske koordinater (Xg) og (Yg) for målet B

- avstanden (Dn) som skiller eget skip A fra målet

B

- identifikasjonskode (Ng) for målet B

- den minste avstand som kommer til å skille eget skip A fra målet B (DCPA) - den tid som er gått når DCPA er oppnådd (TCA)

Disse data lagres i registerne for apparatet i henhold til oppfinnelsen.

Ved anvendelse av det a-numeriske tangentbrett 71 (fig. 2) forer operatoren inn de data som skal anvendes for å fremvises som avbildning på skjermen.

Dette er folgende data:

målestokken for det bilde som skal opptegnes (E) tidsskala for frembringelse av hastighetsvektorer

for eget skip A og for de valgte mål

storste hastighet V^ som eget skip A kan oppnå

(i knop)

- koordinatene for posisjonen av eget skip A på skjermen, EX, EY i tilfelle avstand fra sentrum (EX = EY = 0 hvis eget skip anbringes midt på

skj ermen)

arbeidsmodus for valg av mål, nemlig manuelt

eller automatisk.

I manuell arbeidsmodus bestemmer operatoren ved hjelp av tangentbrettet: kodene Cn for de mål som man onsker å fremvise (etter betraktning av fremvisningsskjermen for skipets radaranlegg, hvorpå målene og deres

identifikasjonskoder er anvist

den sikkerhetsterskel rQsom operatoren onsker å

garantere med hensyn på hvert mål som er valgt.

Tangentbrettet tillater i det minste innforing av 10 mål på denne måte. For dette formål omfatter det sett av registere som er tilordnet tangentbrettet så mange registerpar av samme art som registerparet 113, 114 som det foreligger mål som kan velges.

I automatisk arbeidsmodus utfores det automatiske valg av mål rundt eget skip i samsvar med tre kriterier: avstanden som skiller eget skip A fra målene rundt skipet må være mindre enn en verdi Do. Operatoren slår således inn verdien av Do på det a-numeriske tangentbrett 71, samt den sikkerhetsterskel r som onskes garantert i forhold til målene.

den avstand som skiller eget skip fra de omgivende mål må være mindre enn en verdi Do og den DCPA som skiller eget skip fra de omkringliggende mål må være mindre enn en verdi ro. Operatoren slår inn verdiene av Do, ro og r på det a-numeriske tangentbrett 71.

avstanden som skiller eget skip fra de omkringliggende mål må være mindre enn en verdi Do, mens den DCPA som skiller eget skip fra målene omkring må være mindre enn en verdi Co, og den TCA som tilsvarer vedkommende DCPA må være mindre enn en verdi to. Operatoren slår inn verdiene av Do, ro, to og r på det a-numeriske tangentbrett.

de tre valgkriterier som er nevnt ovenfor er bare angitt som eksempler og andre kriterier kan også vurderes.

Data-utgangssignalene fra det a-numeriske tangentbrett er lagret i tangentbrett-registerne.

Den siste kilde for inngangssignaler er kulen 72a som tillater operatoren, etter betraktning av den fremviste avbildning på apparatets skjerm, å angi på denne skjerm et punkt 0^som representerer ytterenden av hastighetsvektoren for eget skip, koblet til en manover valgt av operatoren for å unngå en mulig kollisjonskonflikt (fig. 11). De kartesiske koordinater 0IX og 0^ lagres i de to registere 95 og 96 (fig. 3B).

Multiplekseren 85 som er koblet til tangentbrettet 71 aktiverer kretsen 106 og overforer til denne informasjonen

E, T, V^, EX, EY.

Arbeidsfunksjonen 106 er å beregnede kartesiske koordinater (x,y) for sirkelen sentrum i et kartesisk system koblet til eget skip A (se fig. 11) så vel som sirkelens radius p, idet x, y og p lagres i registrene 107, 108 og 109.

Kretsen 106 beordrer så sirkelgeneratoren 105 til å tegne opp sirkelen med sentrum A og med radius V MA på skjermen 72.

Apparatet avventer så mottagelse av data med hensyn til et mål.

De data som tilsvarer opptak av et mål i det elektroniske system 73 for automatisk opptegning av radarekkoer, innfores i inngangsregistrene 74 - 82 i forbindelse med multiplekseren 83. Multiplekseren 83 overforer til velgerkretsen 84 de data Nn, D_, DCPA, TCA som henhv. angår identifikasjonskoden for målet B, den avstand som skiller eget skip A fra målet B, den forventede minste innbyrdes avstand, samt tiden til den minste avstand inntreffer.

Velgerkretsen 84 aktiverer tangentbrettmultiplekseren 85 og mottar fra denne informasjon om velgermodus, og opprettholder i samsvar med denne velgermodus (manuell eller automatisk) do, ro, to, eller (CD, r ) målet med kode N_.

ti

Hvis målet ikke opprettholdes, går apparatet over i beredskapsmodus. Ellers vil kretsen 84 utlose koordinatberegningskretsen 86.

Beregningskretsen for punktkoordinater aktiverer multiplekseren 83 og mottar fra denne informasjonen V"A,

VB, 0B, XQ, DB, DCPA, TCA

- aktiverer multiplekseren 85 og mottar fra denne informasjonen E, AT, r (eller r tn i alt etter den valgte modus), EX, EiT, - beregner i rekkefolge koordinatene for punktene A, 0, B, b",b1, P, Pa, Pb, b.,., b2, b3>b4(fig. 11), - overforer disse koordinater til multiplekseren 87 som aktiverer den krets 88 som danner de linjestykker som skal fremvises.

Kretsen 88 kombinerer for hver av de fremviste linjestykker, koordinatene for linjestykkets begynnelse, for dets ende, angir opptegningsmodus (kontinuerlig eller stiplet) samt i tilfelle stiplet opptegning, den anvendte streklengde L.

Under henvisning til fig. 11, vil det innsees at de linjestykker som skal fremvises på skjermen 72 er: - hastigheten AO for eget skip A som skal vises som kontinuerlig opptegnet linje

hastigheten Bb" for målet B som skal vises som

heltrukket linje

linjestykkene b'b^og b'^ som angir faresektoren for kurs og hastighet for målet B, som fremvises

heltrukket linje

halveringslinjen b'b" for faresektoren som skal fremvises som stiplet linje, for direkte opptelling

av avstanden mellom eget skip og målet linjestykket b"p som angir DCPA opptegnet som

stiplet linje

linjestykket b'p som representerer produktet av den relative hastighet for målet B og TCA og fremvises som stiplet opptegning for direkte

opptelling av TCA

linjestykket Pa Pb som viser den relative posisjon av et skip og målet ved nærmeste innbyrdes avstand, for fremvisning som stiplet opptegning.

For de stiplede linjestykker er tre konstanter I, 1^, 1^anbragt i dode hukommelser som er tilordnet kretsen 88 for anvendelse ved bestemmelse av streklengden L

For å utfore disse arbeidsoperasjoner sorger kretsen 88 for: aktivere multiplekseren 87 og motta fra denne koordinater som gjelder ytterendene av de

påfolgende dannede linjestykker

å aktivere multiplekseren 83 og motta fra denne DCPA og TCA (denne arbeidsoperasjon finner bare sted når linjestykkene b'b", b"p, b,'p og papb

frembringes) for beregning av streklengden

å overfore til vektorgeneratoren 93 informasjon om begynnelsespunkt, endepunkt, modus, og L for å tillate fremvisning av de tilsvarende linjestykker på skj ermen 72.

Dette gjentas for hvert av de linjestykker som skal frembringes. Når utforelsen av det siste linjestykke er fullfort, utloser kretsen 88 den a-numeriske markeringskrets 97.

Denne markeringskrets 97 utloser i sin tur inngangsmultiplekseren 83 og mottar fra denne data Ng, Xg, 'f for identifikasjon og koordinater for målet B - bestemmer koden C, storrelsen T av hver tegn som danner koden N0, samt koordinatene X, Y hvor vedkommende tegn skal plasseres på skjermen - utloser tegngeneratoren 100 og overfeter til denne informasjonen C, T, X, Y for å tillate fremvisning på skj ermen.

Apparatet går så over i beredskapsmodus og venter mottagelse av data som angår et nytt mål.

Når indikatorkulen 72a gjores gjeldende (operatoren angir punktet 0^med koodinatene 0^x og 0^v) finner det sted et avbrudd, og manoverkretsen 94 loses så snart som mulig.

Denne manovreringskrets 94 aktiverer tangentbrett-multiplekseren og mottar data EX, EY, AT, E,

aktiverer vektorgeneratoren 93 og overforer til denne data EX, EY, 01X, 0ly, samt kontinuerlig opptegning for fremvisning av linjestykket A0^

på skjermen

- utforer beregningene av kurs 0A og hastighet V'A tilsvarende den manover som velges av operatoren - aktiverer markeringskretsen 97 og overforer til denne data 0A og V'A-

Kretsen 97 beordrer markering av de frembragte data.

I beskrivelsen ovenfor er det antatt at fremgangsmåten og apparatet i henhold til oppfinnelsen anvendes ombord i et bevegelig skip.

Det er imidlertid ingen grunnleggende forandring som må gjores hvis apparatet monteres på land. Hvert skip som opptrer i overvåkningssonen er kjennetegnet ved sin posisjon (kartesiske koordinater X, Y i forhold til et valgt referansepunkt), sin kurs 0, sin hastighet V og sin identifikasjonskode.

Disse data frembringes av et elektronisk system for automatisk opptegning av radarekkoer tilsvarende systemet 73, men installert på land. Noen ytterligere registere må da anordnes i apparatet (særlig for data<X>A,<Y>A, 0A). Sådanne registere er vist ved 120 i fig. 9A.

I en landstasjon kan en operator som forutser vanskelig-heter innenfor en gruppe skip, slik som beskrevet ovenfor, velge ut disse skip ved hjelp av det a-numeriske tangentbrett 71 (fig. 8) for å fremvise manbvreringsrommet for hver av disse skip, og derpå informere disse om den situasjon de befinner seg i og de tiltak de kan treffe for å fjerne enhver risiko for kollisjon.

De funksjoner som utfores av kretsene i fig. 9A og 9B

kan også utfores av en datamaskin i forbindelse med en fremvisningskonsoll og som er hensiktsmessig programmert.

Claims (3)

1. Apparat for påvisning og varsling av kollisjonsrisiko mellom et første skip (A) og minst et annet skip og/eller en hindring, og som ut i fra kurs- og hastighets-informasjoner oppnådd ved et elektronisk system (73) for automatisk radarekko-opptegning og anordnet ombord i det første skip (A), gjør det mulig å anvise en faresektor (MAB' som representerer de farlige verdier av kursretning og hastighet for nevnte første skip (A) i forhold til vedkommende øvrige skip og/eller hindring som foreligger, idet nevnte faresektor er av en art som kan fremvises på en fremvisningsinnretning (72) ved hjelp av rette linjestykker (b^-b^;b2~b4) som skjærer hverandre i et felles punkt (b<1>) samt oppnås ved respektive skjæringer (b^,b^;b2,b^) av to halvlinjer . (b'-b^; b'- b^) som utgår fra nevnte felles punkt (b<1>) og har betegnelsen henholdsvis "halvlinje for passasje forut" (b'-b3) og "halvlinje for passasje akterut" (b',b^), med en sirkel med sentrum i posisjonen for det første skip (A) samt radius lik den maksimale hastighetsvektor (Vma) for nevnte første skip, idet nevnte to halvlinjer (b',b^;b',b^) er fastlagt ut i fra en halvlinje (b'-b") som utgår fra nevnte fellespunkt (b') og bærer betegnelsen "halvlinje for kollisjon" og fremkommer ved en parallellforskyvning over en avstand lik foreliggende hastighetsvektor (Vb) for det annet skip og/eller hindring (B), av den foreliggende avstand (A-B) som skiller posisjonene for det første skip (A) og det annet skip og/eller hindring (B) ved det betraktede tidspunkt, hvorved "halvlinjen (b'-b.j) for passasje forut" sammen med nevnte "halvlinje (b'-b") for kollisjon" danner en vinkel hvis sinus er lik forholdet mellom den valgte sikkerhetsavstand for passasje forut (r) og nevnte foreliggende skilleavstand (A-B), og halvlinjen (b'-b4> for passasje akterut sammen med halvlinjen for kollisjon (b'-b") danner en vinkel hvis sinus er lik forholdet mellom den valgte sikkerhetsavstand for passasje akterut (r<1>) og nevnte foreliggende skilleavstand (A-B), idet nevnte "halvlinje for kollisjon" (b'-b") befinner seg mellom de to halvlinjer (b'b3; b'-b4) for passasje henholdsvis forut og akterut, karakterisert vedat apparatet omfatter et alfanumerisk tastatur (71) for på den ene side å velge blant nevnte øvrige skip pg/eller gjenstander hvilke av disse som må tas i betraktning for å frembringe nevnte faresektor (MAB). og på den annen side å innføre hastigheten og posisjonskoordi-natene for nevnte første skip (A), elektronisk databehandlingsutstyr (74-118) for syntetisering ut i fra de informasjoner som frembringes av nevnte elektroniske system (73) for automatisk radaropptegning og av nevnte tastatur (71), datasett som fastlegger den eller de faresektorer som er forbundet med foreliggende ett eller flere utvalgte skip og/eller hindringer, samt den foreliggende hastighetsvektor (VA) med hensyn til denne eller disse faresektorer (s), idet nevnte elektroniske databehandlingsutstyr omfatter en første multiplekser (83) hvis innganger er forbundet- med nevnte elektroniske system (73) for automatisk radarekko-opptegning gjennom registre (74-82) for lagring av de informasjoner som avgis fra nevnte elektroniske system med det formål å automatisk tegne opp radarekkoer på fremvisningsinnretningen (72), en annen multiplekser (85) som er forbundet med det alfanumeriske tastatur (71) gjennom registre (107a-118) for lagring av de data som innføres ved hjelp av nevnte tastatur, en målvelgende. krets (84) koblet til første og annen multiplekser (83, 85) og innrettet for styring av et sett kretser (86) for beregning av koordinatene for de punkter som gjelder det valgte mål, mens nevnte sett av beregningskretser (86) i sin tur er forbundet direkte med en tredje multiplekser (87) innrettet for multipleksing av koordinatene for nevnte punkter som angår det valgte mål, og nevnte elektroniske databehandlingsutstyr omfatter minst et sett kretser (88) for å bestemme linjestykker som skal fremvises, og som er tilkoblet den tredje multiplekser (87) samt den første multiplekser (83) samt er innrettet og anordnet for å styre en vektorgenerator (93), hvis utgang er forbundet med et katodestrålerør (72) for nevnte.fremvisningsinnretning.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert vedat det videre omfatter en målbestemmende kuleinnretning (72a) som er koblet til et sett manøvreringskretser (94), som i sin tur på den ene side er forbundet med nevnte vektorgenerator (93) og på den annen side med en alfanumerisk fremvisningskrets (97) anordnet og innrettet for å styre en tegngenerator (100) til frembringelse av tegn som skal anvises på nevnte katodestrålerør (72), idet nevnte alfanumeriske fremvisningskrets også er koblet til den første multiplekser (83).

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert vedat det omfatter en ytterligere krets (106) som er koblet til den annen multiplekser (85) og er innrettet for å styre en sirkelgenerator (105) til å styre fremvisningen av hastighetssirkler for det første skip på nevnte katodestrålerør.