NO853092L - Vind- og kurskalkulator for navigasjon. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vind- og kurskalkulator for navigasjonsformål, slik at en navigatør

om bord på en båt underveis svært lett kan bestemme den vir-kelige vind (retning, intensitet, kraft), uten avsetting (på sjøkartet) og uten fare for feil som skriver seg fra kursen, seilføringen eller sjødyktigheten, avdriften, båtens

hastighet og hastigheten av den tilsynelatende vind. I tillegg, nemlig i de mest hyppige tilfelle hvor man er utsatt for strøm i sjøen, tillater kalkulatoren også bestemmelse av overflatevinden, den kurs som bør tas for å korrigere for avdrift som skyldes strømmen, grunnkursen så vel som den fremtidige overflatevind som knytter seg til den gradvise forandring av strømmen.

Kalkulatoren ifølge oppfinnelsen kan anvendes om bord på alle skip, men først og fremst på seilbåter generelt og ved konkurranser under seilregattaer spesielt.

Beregning av de ulike parametre blir vanligvis skaffet tilveie ved hjelp av grafiske metoder, hvor det foreligger behov for kartbord, papir eller kart, blyant, transportør (vinkelmåler) og kompass, og hvor det kan oppstå med feil på grunn av manglende oppmerksomhet eller omhu.

Det finnes også vindkalkulatorer som uunngåelig må om-fatte flere over hverandre liggende skiver, hvorav noen bærer en gradert skala, som når den dreies beveger seg i forhold til faste merker, mens andre bærer merker som er bevegelige relativt en fast, gradert skala, idet skivesettet er bevegelig ved translasjon slik at skivene kan bringes i flukt med et fast merke, såsom en gradert skala. Slike kal-kulatorer er kompliserte i konstruksjon som følge av det antall roterbare deler som kreves for driften, idet de dessuten oppviser store vansker når det gjelder avlesningen.

Den foreliggende oppfinnelse sørger for en kalkulator med svært enkel konstruksjon og som følgelig er meget lett å bruke for navigatøren. Den erkarakterisert vedat den omfatter to over hverandre liggende skiver fremstilt av et transparent materiale, nemlig^en bevegelig skive, som bærer et nettverk av konsentriske sirkler svarende til hastighetene og rette linjer som konvergerer mot skivens midtpunkt og svarer til kursens vinkelverdier fra 0° til 360°, og en understøttelsesskive, hvis diameter er større enn den bevegelige skivens og som har et merke som angir kursen eller retningen av strømmen og ved sin omkretsdel, som skyter frem utenfor den bevegelige skive, gradestreker som svarer til vinkelverdiene av båtens seilføring eller sjødyktighet, d.v.s. retningen av båtens lengdeakse med hensyn til vindretningen, en skala av hastigheter som er identisk med nettverket av konsentriske sirkler på den bevegelige skive båret på den radius som er rettet mot angivelsen av kursen og som origo har understøttelsesskivens midtpunkt, idet det på den motsatte side av understøttelses-skiven er festet.en viser som er dreibar om sitt festepunkt og har en løper som glir langs viseren og er forsynt med et styremerke som tjener som avlesnings- og fremvisingspunkt, idet den øvre flate av understøttelsesskiven har to styringer parallelle med den radius som er rettet mot angivelsen av kursen, symmetrisk plassert med hensyn til dens midtpunkt og hvis mellomrom svarer til den bevegelige skives diameter, mellom hvilke styringer nevnte bevegelige skive er anbragt.

I motsetning til de kjente konstruksjoner omfatter kalkulatoren ifølge oppfinelsen bare en enkelt roterbar og forflyttbar skive knyttet til en dreibar viser som bærer en løper, hvilken løper ved hjelp av sitt avlesningdspunkt sørger for fremvisingen og avlesningen av samtlige beregnede parametre.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen danner den bevegelige skives midtpunkt et referansepunkt for plassering av den bevegelige skive i translasjon over den hastighetsskala som bæres av understøttelsesskiven.

Understøttelsesskivens omkretsdel er fortrinnsvis gradert fra 0° til 180° på hver side kursangivelsen, idet et spesielt referansemerke, som angir retningen av strømmen, er plassert på den kant som befinner seg diametralt overfor kursangivelsen.

Viseren kan ved hjelp av en manøverarm strekke seg forbi sitt festepunkt på understøttelsesskiven.

Periferi-enden av viseren som bærer en pil, styres fortrinnsvis ved hjelp av et sirkulært spor utformet i under-støttelsesskiven og som holder den an mot nevnte skive.

En stopper som er festet til understøttelsesskiven, bestemmer en bevegelsesgrense for den bevegelige skive og holder sistnevnte konsentrisk med hensyn til understøttel-sesskiven .

Dessuten fastsetter én eller flere stoppere, som er festet til understøttelsesskiven, den annen, motsatte ende av bevegelsesbegrensningsbanen for den bevegelige skive og hindrer den fra å komme bort.

Hver parallell styring for den bevegelige skive kan være tilordnet en flens, som sammen med styringens vegg danner en glidebane hvori den bevegelige skive glir.

Den hastighetsskala hvormed understøttelsesskiven er forsynt, er gradert i knop og svarer til hastigheten av båten eller til hastigheten av strømmen. Den skala av konsentriske sirkler som inngår i nettverket hvormed den bevegelige skive er forsynt, er gradert i knop og svarer til hastigheten av vindene, hastigheten av strømmen og båtens hastighet, hvilke sirkler er gruppert i soner som avgrenser de ulike områder av Beauforts vindskala.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av en som eksempel angitt utførel-sesform, som er vist på tegningene, hvor:

Fig. la er et planriss av den bevegelige skive.

Fig. lb er et planriss av understøttelsesskiven.

Fig. 2,er et snittriss etter linjen A-A i fig. lb, hvor den bevegelige skive er anbragt på understøttelsesskiven.

Fig. 3 er et snittriss etter linjen B-B i fig. lb.

Fig. 4 viser et grafisk eksempel på de vektorer som be-

nyttes ved en beregning.

Fig. 5-1 til 5-11 viser de respektive posisjoner av de

to skiver knyttet til eksemplet ifølge fig. 4.

Den bevegelige skive 1 og understøttelsesskiven 2 er fremstilt av et transparent materiale, såsom et plastmateriale på akrylatbasis.

Den bevegelige skive 1, som har en diameter av ca. 14 . cm, bærer et nettverk av gradestreker fra 0° til 3 60° realisert ved rette linjer som konvergerer mot dens midtpunkt og svarer til verdiene av kursene og av konsentriske sirkler som viser hastighetene i knop. De hastigheter som svarer til de konsentriske sirkler, vedrører ikke bare hastighetene av strømmen og båtens hastigheter, men også vindhastigheten, hvilke konsentriske sirkler i tillegg har vekslende fargede soner som avgrenser de ulike områder av Beauforts vindskala angitt på nettverket ved henvisningene 1 til 7.

Nettverket er med fordel etset inn eller trykket på det transparente, plastmateriale. Skivens 1 midtpunkt 18 danner et referansepunkt for plassering av skiven, ved forskyvning av skiven, i forhold til en fast skala på understøttelses-.skiven.

Understøttelsesskiven 2, som har en diameter av ca. 18 cm, er også fremstilt av et transparent materiale og omfatter angivelser eller tegn. Den er delt i to like deler, nemlig styrbord baut og babord baut, en på hver side av dens akse. Hver av disse deler er dessuten delt i sektorer som svarer til de ulike seilføringer som benyttes ved sjømannsskap. Ved toppen av skiven kan sees angivelsen KURS og STRØM med en pil 5 plassert på dens akse; deretter på hver side angivelsen av seilføringene så vel som tilsvarende vinkelverdier fra 0° til 180° , gradert hver 5°.

Diametralt.overfor angivelsen KURS og STRØM finnes angivelsen STRØM med en pil 6. I midten av skiven er det anbragt en skala 7 av hastigheter uttrykt i knop, hvilken skala er identisk med den bevegelige skives skala og er orientert langs den radius som er rettet mot angivelsen KURS, pil 5, idet null befinner seg i skivens midtpunkt.

Under skiven ved dens midtpunkt er det ved hjelp av en nagle 9 festet en viser som er forlenget med en manøverarm 8 og som ved sin ende omfatter en pil 10 omgitt av tre 1 gradestreker på hver side for å angi de ulike seilføringer og for å perfeksjonere fremvisingen av samme, ved hjelp av to stålstenger 11 hvorover glir en løper 12, hvis lille plate av transparent materiale bærer et merke i form av en prikk 13, som tjener til fremvising av verdier og for å skaffe tilveie de ulike resultater ved enkel avlesning av den bevegelige skives nettverk.

På den nedre flate av skiven er det utformet et sirkulært spor 14 i selve skiven og hvori pilen 10 styres og som holder viseren presset an mot den nedre flate av skiven.

Den øvre flate av skiven 2 bærer to styringer 3 som er parallelle med skalaen 7 av hastigheter og er symmetrisk plassert med hensyn på dens midtpunkt. Mellomrommet mellom styringene 3 svarer til den bevegelige skives 1 diameter, slik at den bevegelige skive kan styres mellom disse ved forskyvning.

En stopper 4 er festet til toppen av understøttelses-skiven 2 og er plassert slik at den bevegelige skive, når den med sin nedre kant støter an mot denne stopper, med sitt midtpunkt 18 faller sammen med understøttelsesskivens midtpunkt .

Hver styring 3 er tilordnet en flens 17, som sammen med styringens flate danner en glidebane hvori den bevegelige skive kan gli uten å kunne komme bort fra

understøttelsesskiven.

På den øvre flate av understøttelsesskiven er det festet to stoppere 16, som hindrer at den bevegelige skive kommer fri i retning oppover.

I beskrivelsen av kalkulatorens ulike anvendelser, vil det bli benyttet de begreper som er kjent av navigatører og som er definert i det etterfølgende: Vindens retning er den retning hvorfra den kommer, mens retningen av strømmen er den retning hvori den beveger seg.

Den tilsynelatende vind er den vind som mottas om bord på båten når denne er i bevegelse.

Overflate- eller "bakkevind" (vind nær vannflaten) er den vind som mottas av en gjenstand som flyter fritt på vannflaten, slik at den utsettes for virkningen av strømmen.

Den sanne vind er den vind som mottas av et punkt som er stasjonært i forhold til sjøbunnen.

Den fremtidige overflatevind er den overflatevind som har tilknytning til den gradvise forandring av strømmen.

Den tilsynelatende kurs er retningen av båtens lengdeakse .

Den sanne kurs er den tilsynelatende kurs korrigert med hensyn til den avdrift som skyldes vinden.

Overflatekursen er den vektor som til retning har den sanne kurs og til intensitet (størrelse) har båtens hastighet.

Grunnkursen er den vektor som svarer til båtens kurs på draftet.

Grunnretningen er grunnkursens retning.

I det tilfelle hvor det ikke finnes noen strøm eller dersom strømmen kan neglisjeres, vil bare hastighets- og retningsparametrene for den sanne vind eller for den fremtidige overflatevind bli beregnet, ettersom de øvrige parametre ikke vil eksistere. I det tilfelle hvor det foreligger strøm, vil de følgende parametre bli beregnet ved valg: Den sanne (kurs)retning, grunnkursen, overflatevinden og den sanne vind; overflatevinden, den sanne vind og den fremtidige overflatevind.

Fig. 4 viser grafisk samtlige vektorer som benyttes ved beregninger som kan foretas ved hjelp av kalkulatoren ifølge oppfinnelsen.

De data som tilveiebringes ved hjelp av båtens instru-menter er den tilsynelatende vinds hastighet, dens retning med hensyn til båtens akse (trim; styrlastighet; kantset-ting), avdriften, båtens hastighet og retning, mens strøm-mens karakteristika kan skaffes tilveie ved hjelp av draft-tet, avhengig av tidspunktene for tidevannet. Ved hjelp av disse data kan de i fig. 4 viste vektorer beregnes i rekke-følge, nemlig for vindene: overflatevind, sann vind, fremtidig overflatevind; og for kursen: den sanne retning og

grunnkursen.

,Den tilsynelatende vind er vektorsummen av overflatevinden og den relative vind frembragt av overflatekursen.

Overflatevinden er vektorsummen av den sanne vind og

den relative, vind frembragt av strømmen.

Den fremtidige overflatevind er vektorsummen av den sanne vind og den relative vind frembragt av den fremtidige strøm.

Grunnkursen er vektorsummen av overflatekursen og

strømmen.

Før hver operasjon plasseres den bevegelige skive konsentrisk på understøttelsesskiven ved hjelp av stopperen 4.

For beregning av overflatevindens retning og hastighet

er prosedyren som følger.

Enden 10 av viseren anbringes på skalaen over seilfør-inger (Pantsettinger; styrlastigheter) svarende til retningen av den tilsynelatende vind med hensyn til den tilsynelatende (kurs)retning (fig. 5-1, 50° babord baut-trim). Til denne verdi adderes avdriftens verdi (fig. 5-2, 5°).

Løperen 12 forskyves langs viseren slik at avlesningspunktet 13 plasseres på den konsentriske sirkel som svarer til hastigheten av den tilsynelatende vind (fig. 5-3, 20 knop). Den bevegelige skive 1 dreies slik at den sanne retnings vinkelverdi (fig. 5-4, 35°) befinner seg like overfor retningens merke 5. Deretter forskyves den bevegelige skive mens den styres ved hjelp av styringene 3 slik at dens midtpunkt vil befinne seg på den numeriske verdi av skalaen 7 som angir båtens hastighet (fig. 5-5, 7 knop). Punktets 3 posisjon med hensyn til de konvergerende rette linjer på den bevegelige skive angir overflatevindens retning, mens dets posisjon med hensyn til den bevegelige skives konsentriske sirkler angir denne vinds hastighet.

I det i fig. 5-1 til 5-5 viste tilfelle er seilføringen 50° på babord baut, avdriften er 5° , den tilsynelatende vind er 20 knop, den sanne (kurs)retning er 35° , og båtens hastighet er 7 knop. Den beregnede vind er orientert ved 320° med hensyn til geografisk nord og dens hastighet er 17 knop.

Når strømmen kan neglisjeres, gir den samme operasjon som er praktisert ovenfor den sanne vind.

For beregning av den sanne vind ved en strøm som ikke er ubetydelig, dreies den bevegelige skive først av alt slik at den vinkelhastighet som svarer til strømmens retning

(fig. 5-6, 110°) kommer like overfor (kurs)retningens merke. Deretter dreies viseren slik at punktet 13 plasseres på den verdi av den skala, hvormed den bevegelige skive er forsynt, og som svarer til retningen av overflatevinden (320°) og løperen 12 forskyves slik at avlesningspunktet 13 kommer på den konsentriske sirkel på den bevegelige skive som svarer til denne vinds hastighet (fig. 5-7, 320° og 17 knop). Den bevegelige skive forskyves under opprettholdelse av sin vinkelorientering (110°), slik at dens midtpunkt plasseres på den numeriske verdi av skalaen 7 som angir strømmens hastighet (fig. 5-8, 4 knop). Ettersom den bevegelige skive har beveget seg med hensyn til avlesningspunktet 13, avleses retningen for den sanne vind ved å iaktta at avlesningspunktet 13 befinner seg på den konvergerende rette linje på den bevegelige skive som svarer til vinkelen 315°, idet den sanne vinds hastighet avleses ved å iaktta at dette punkt befinner seg på den konsentriske sirkel på den bevegelige skive som svarer til 2 0,5 knop; i tillegg angir de ulikt fargede soner at det dreier seg om en vind med styrke 6 på Beauforts vindskala (fig. 5-8, 315°, 20,5 knop, styrke 6).

For beregning av den fremtidige overflatevind, angis først av alt den fremtidige strøms retning ved å dreie den bevegelige skive med hensyn til merket 6 nederst på under-støttelsesskiven, idet den bevegelige skive holdes i posisjon mens den sanne vinds retning og hastighet angis ved hjelp av punktet 13; til slutt angis den fremtidige strøms hastighet ved hjelp av den bevegelige skives midtpunkt 18 mens orienteringen opprettholdes. Punktet 13 angir den fremtidige overflatevinds retning, hastighet og styrke på den bevegelige skive.

Under kursberegninger som innebærer tilstedeværelsen av en' strøm, er prosedyren som følger.

For beregning av den sanne (kurs)retning, angis strøm-

mens retning like overfor merket 5 ved dreining av den bevegelige skive, den bevegelige skive holdes i posisjon og grunnretningen, som er den ønskede kurs, angis ved hjelp av punktet 13. For en klarere fremvising bringes punktet over på den siste sirkel.

Strømmens hastighet angis ved hjelp av midtpunktet 18

på den bevegelige skive ved å bevege denne under opprettholdelse av dens orientering.

Avlesning fra den bevegelige skive ved hjelp av punktet

13 gir den sanne (kurs)retning når båtens anslåtte hastighet fremvises ved å forskyve løperen over viseren.

For beregning av grunnkursen, dreies den bevegelige

skive slik at den vinkelverdi som svarer til strømmens retning (fig. 5-9, 110°) plasserer overfor merket 6 (strøm)

på understøttelsesskiven. Viseren dreies slik at punktet 13 plasseres på den verdi av skalaen av den bevegelige skives konvergerende rette linjer som svarer til retningen av den sanne kursretning og løperen 12 beveges for å plassere avlesningspunktet 13. på den bevegelige skives konsentriske sirkel som svarer til båtens hastighet (fig. 5-10, 35° og 7 knop). Den bevegelige skive forskyves slik at dens midtpunkt 18 plasseres på den numeriske verdi av skalaen 7 som svarer til strømmens hastighet (fig. 5-11, 4 knop). Avlesnings-punktets 13 posisjon med hensyn til den bevegelige skives konvergerende rette linjer gir retningen for grunnkursen

(60°) og dens posisjon med hensyn til de konsentriske sirkler gir dens hastighet (9 knop).

Den etterfølgende tabell oppsummerer de foran beskrevne operasjoner i den rekkefølge de utføres. Beregninger av strøm (liknende de øvrige) er blitt tilføyd, men operasjonen er ikke gjengitt i detalj.

hvor AW er tilsynelatende vind, SW er overflatevind, RW er virkelig vind, FWS er fremtidig overflatevind, TW er den sanne vind, AH er tilsynelatende (kurs)retning, TH er sann (kurs)retning, SC er overflatekurs, BC er grunnkurs og BH er grunnretning, slik som tidligere definert.

For samtlige beregninger utenom den for sann (kurs)retning (uten strøm) eller for overflatevind (med strøm) består den første operasjon i å dreie den bevegelige skive for å angi strømmens retning. Den andre operasjon består i ved bruk av punktet 13 å angi på den bevegelige skive retningen for vinden, for kursen eller (kurs)retningen, og ved å forskyve løperen 12 langs viseren slik at punktet 13 plasseres på verdien for vindens eller båtens hastighet. Ved den andre operasjon benyttes således den parameter som skriver seg fra den foregående operasjon, nemlig den parameter som vedrører overflatevinden (SW), den sanne vind (TW), grunnretningen (BH) eller overflatekursen (SC).

Den tredje operasjon igjen vedrører strømmen og består i å forskyve den bevegelige skive for å fremvise' strømmens hastighet ved hjelp av dens midtpunkt 18 på skalaen 7.

For beregning av den sanne vind (TW) uten strøm eller overflatevinden (SW) med strøm, består den første operasjon i å angi seilføringen hvortil avdriften er addert ved hjelp av pilen 10 på understøttelsesskivens skala. De to øvrige operasjoner går ut på å bevege løperen for å angi hastighet en av den tilsynelatende vind (AW) og dreie skiven avhengig av den sanne (kurs)retnings vinkelverdipluss skivens forskyvningsbevegelse for å angi båtens hastighet.

Den hurtige bestemmelse av de forannevnte parametre setter navigatøren i stand til: - i tilfelle stagvending å kjenne (kurs)retningen på den annen baut og også tidspunktet da man skal vende, - hurtig å kjenne (kurs)retningen for å kompensere for avdriften for enhver strømvariasjon, noe som er særlig nyt-tig for redningsbåter, - å kjenne den neste overflatevind som en funksjon av strømvariasjonene, for å være i stand til å modifisere sin kurs og derved befinne seg i den beste posisjon før endring-en av overflatevinden, - å anslå seilføringen og styrken av den tilsynelatende vind som man vil utsettes for ved en gitt (kurs)retning og vind, slik at man er i stand til å klare seilene tilsvarende , - å fastsette den beste "klosshalte seilføring" eller den beste "romskjøts seilføring", - å løse tallrike problemer som møter konkurrenter i seilregattaer, såsom stagvending, den første baut som skal foretas, sikkerhetskonus og andre.

Kalkulatoren ifølge oppfinnelsen tillater lett beregning av alle disse parametre ved bruk av en enkelt skive som er bevegelig ved dreining og forskyvning samt en viser som er knyttet til en understøttelsesskive og har en løper. Oppfinnelsen er ikke begrenset til den som eksempel angitte utførelsesform, men kan underkastes tallrike variasjoner, særlig ved å modifisere de anvendte verdiskalaer.

Claims (10)

1. Vind- og kurskalkulator for navigasjon, karakterisert ved at den omfatter to over hverandre liggende skiver fremstilt av et transparent materiale, nemlig en bevegelig skive (1), som bærer et nettverk av konsentriske sirkler svarende til hastighetene og av rette linjer som konvergerer mot skivens midtpunkt og svarer til kursens vinkelverdier fra 0° til 360°, og en understøttel-sesskive (2) hvis diameter er større enn den bevegelige skivens og som har et merke (5) som angir kursen eller retningen av strømmen og ved sin omkretsdel, som skyter frem utenfor den bevegelige skive, gradestreker som svarer til vinkelverdiene av båtens seilføring eller sjødyktighet, d.v.s. retningen av båtens lengdeakse med hensyn til vindretningen, en skala av hastigheter (7) som er identisk med nettverket av konsentriske sirkler på den bevegelige skive båret på den radius som er rettet mot angivelsen av kursen (5) og som som origo har understøttelsesskivens midtpunkt, idet det på den motsatte side av understøttelses-skive (2) ved dens midtpunkt (9) er festet en viser (10, 11), som er dreibar omkring sitt festepunkt og har en løper (12) som glir langs viseren og har et referansepunkt (13), som tjener som fremvisings- og avlesningspunkt, idet den øvre flate av understøttelsesskiven har to styringer (3) parallelle med den radius som er rettet mot angivelsen av kursen (5), samt symmetrisk plassert med hensyn til dens midtpunkt og hvis mellomrom svarer til den bevegelige skives (1) diameter, mellom hvilke styringer nevnte bevegelige skive er forflyttbart anordnet.

2. Kalkulator ifølge krav 1, karakterisert ved at den bevegelige skives (1) midtpunkt (18) danner et referansepunkt for plassering av den bevegelige skive i translasjon på hastighetsskalaen (7) som bæres av understøt-telsesskiven ( 2) .

3. Kalkulator ifølge krav 1, karakterisert ved at understøttelsesskivens (2) omkretsdel er gradert fra null grader til 180° for hver baut, babord og styrbord, på hver side av kursangivelsen (5), idet et merke (6) som angir retningen av strømmen er anbragt på den kant som befinner seg diametralt overfor angivelsen av kursen (5).

4. Kalkulator ifølge krav 1, karakterisert ved at viseren (10, 11) med en manøverarm (8) strekker seg forbi sitt festepunkt på understøttelsesskiven (2).

5. Kalkulator ifølge krav 1, karakterisert ved at periferi-enden (10) av viseren som har en pil, styres av et sirkulært spor (14) utformet i understøttelses-skiven (2) og som holder den an mot nevnte skive.

6. Kalkulator ifølge krav 1, karakterisert ved at en stopper (4), som er festet til understøttel-sesskiven (2), bestemmer en bevegelsesgrense for den bevegelige skive (1) og holder sistnevnte konsentrisk med hensyn til understøttelsesskiven (2).

7. Kalkulator ifølge krav 1, karakterisert ved at en eller flere stoppere (16), som er festet til understøttelsesskiven (2), avgrenser en motsatt bevegelsesgrense for den bevegelige skive (1) og hindrer at sistnevnte kommer bort.

8. Kalkulator ifølge krav 1, karakterisert ve d at hver parallell styring (3) er tilordnet en flens (17), som sammen med styringens vegg danner en glidebane hvori den bevegelige skive (1) glir.

9. Kalkulator ifølge ett av krav 1 til 8, karakterisert ved at hastighetsskalaen (7) hvormed under-støttelsesskiven (2) er forsynt, er gradert i knop og svarer til hastigheten av båten eller til hastigheten av strømmen.

10. Kalkulator ifølge ett av krav 1 til 8, karakterisert ved at den skala av konsentriske sirkler som inngår i nettverket hvormed den bevegelige skive (1) er forsynt, er gradert i knop og svarer til hastigheten av vindene, hastigheten av strømmen og båtens hastighet, hvilke sirkler er gruppert i soner som avgrenser de ulike områder av Beauforts vindskala.