NO152182B - Anordning for pumping av tofasefluider - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for pumping av tofasefluider, dvs. fluider som før pumping og under de hers-kende trykk- og temperaturforhold består av en bladning av en væske og en gass som ikke er oppløst i væsken, idet væsken kan være mettet eller ikke mettet med gass.

Pumping av tofasefluider, f.eks., men ikke utelukkende, en tofase-petroleumstrøm bestående av en blanding av olje og gass, innebærer problemer med en vanskelighetsgrad som øker med økende verdi av det volumetriske gass/væske-forhold under de termodynamiske betingelser som hersker i tofasefluidet før pumping.

Det volumetriske gass/væske-forhold, som i det følgende

for korthets skyld benevnes "volumforholdet" er som kjent definert som forholdet mellom fluidets volum i gasstilstand og i væsketilstand. Verdien av dette forhold avhenger av tofasefluidets termodynamiske betingelser.

Uavhengig av den type pumpe som anvendes (stempelpumper, rotasjonspumper eller strålepumper) oppnås gode resultater når verdien av volumforholdet er lik null, ettersom fluidet da opp-fører seg som en væske. Disse anordninger kan be-

nyttes sålenge deres driftsbetingelser ikke kan føre til til-stander som tillater fordampning av en større del av gassen som er oppløst i væsken, eller sålenge verdien av volumforholdet ved pumpeinnløpet ikke er høyere enn 0,2. Erfaringen har vist at utover denne verdi vil anordningenes virkningsgrad avta hurtig, slik at de i praksis ikke lenger er brukbare.

For oppnåelse av bedre resultater med de eksisterende anordninger skiller man gassfasen og væskefasen før pumpeopera-sjonen og behandler de to faser i separate pumpekretser. Bruk av slike separate pumpekretser er ikke alltid mulig, og i alle tilfeller kompliseres pumpeoperasjonene.

Av denne grunn har man søkt å utvikle pumpeanordninger som ikke bare er egnet til å øke tofasefluidets totale energi, men som også kan frembringe en tofasefluid hvis volumforhold ved anordningens utløp har en lavere verdi enn verdien før pumping.

Det er således beskrevet en rekke profiler for løpehjul-skovler, f.eks. i US patentskrifter 3 299 821 og 3 951 565 og i franske patentsøknader nr. 2 157 4 37 og 2 333 13 9.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en pumpeanordning som ved bruk av spesielle skovler muliggjør øket pumpeevne for tofasefluider hvis volumforhold er større enn 0,2, og dette formål oppnås ifølge oppfinnelse ved en anordning som nærmere angitt i de medfølgende patentkrav. Spe-sielt muliggjør anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse behandling av tofasefluider med et volumforhold som kan være lik;eller større enn 1,2, med en virkningsgrad som kan være større enn 60 %.

Det synes ikke mulig å gi noen teoretisk forklaring på hvorfor den patentsøkte innretning gir bedre virkningsgrad enn andre pumper ved pumping av væske/gass-blandinger. Man kan bare konstatere at de resultater som oppnås under driftsforhold som svarer til industrielle behov viser dette.

Ved drift av en pumpe under følgende ulike driftsbetingelser:

1) pumping av et fluid bestående av en væske

2) pumping av et tofase fluid i form av væske + gass vil pumpens mekaniske virkningsgrad være gitt ved uttrykkene hhv.:

Forsøksresultater basert på driftsforhold som tilsvarer industrielle behov har vist at pumpens mekaniske virkningsgrad vil være i samme størrelsesorden i de to ovennevnte tilfeller dersom man anvender en pumpe ifølge-oppfinnelsen, i motsetning til hva man vil finne ved bruk av en kjent pumpe.

Dessuten vil man ved bruk av en pumpe ifølge oppfinnelsen finne at den trykkøking denne pumpe gir meget nær følger de samme lover som gjelder for maskiner for pumping av énfase-fluider, dvs. at trykkøkingen er tilnærmet proporsjonal med den gjennomsnittlige densitet til fluidet som pumpes.

Pumpen ifølge oppfinnelsen muliggjør en trykkøking som svarer til industrielle behov, når den anvendes for pumping av væske/gass-blandinger. Denne pumpe, som arbeider i henhold til de klassiske lover, gjør det mulig å oppnå den ønskede trykkverdi ganske enkelt ved å øke pumpens turtall, og derved løse det i industrien ofte forekommende problem i forbindelse med pumping av væske/gass-blandinger.

Fordelene ved anordningen ifølgé^oppfinnelsen, som er av en enkel, robust og billig konstruksjon, vil fremgå av føl-gende beskrivelse i forbindelse med tegningen, hvor: Figur 1 skjematisk viser et lengdesnitt av en utførings-form av anordningen ifølge oppfinnelsen for oppumping av et tofasefluid fra en brønn,

Figur 2 viser et perspektivriss av et løpehjul,

Figur 3 er et utfoldet riss av skjæringslinjen mellom et skovlblad og en sylindrisk flate, Figur 3A viser vinkelforløpet langs den innvendige og utvendige skovl-overflate,

Figur 4 og 5 viser en strømningsretter, og

Figur 6 viser en annen utføringsform av en finne i strøm-ningsretteren.

I det følgende betegner "fluid" enten en væske i

hvilken en gass er fullstendig oppløst, eller et tofasefluid som inneholder en væskefase og en gassfase.

Figur 1 viser skjematisk et lengdesnitt av en spesiell ut-føringsform av anordningen ifølge oppfinnelsen (oppfinnelsen er ikke begrenset til denne utføringsform) for pumping av en tofase-petroleumstrøm.

Denne anordning er beregnet på bruk i forbindelse med eksisterende boreutstyr og den kan innføres på bunnen i en produse-rende petroleumbrønn.

Pumpeanordningen omfatter et hult hus 1 som i den viste utføringsform er sylindrisk for lett innføring i en brønn. Huset 1 er utformet med minst én innløpsåpning 2 for tofasefluidet og én utløpsåpning 3 som kommuniserer med det pumpede fluids utstrømningskrets, hvilken krets er skjematisk vist som et rør 4 til hvis ene ende huset 1 er festet på hensiktsmessig måte, f.eks. ved hjelp av gjenger 5.

I eksemplet vist på figur 1 består innløpsåpningene 2 av hull utformet i veggen til huset 1 og pumpeanordningen omfatter i høyde med disse åpninger en ledeinnretning 14 forbundet med huset 1 for avbøyning av fluidet etter at det har trengt inn i huset og for å gi fluidet en vesentlig aksielt rettet hastighet, dvs. parallelt med pumpeaksen.

Innvendig i huset er anordnet en rotor som omfatter en aksel 6 som bringes til å rotere ved hjelp av drivorganer 7, f.eks., men ikke utelukkende, en elektromotor hvis strømfor-syningskabler ikke er vist, og eventuelt en transmisjonsinnret-ning, er skjematisk vist ved 8 for tilpasning av motorakselens rotasjonshastighet til den hastighet med hvilken akselen 6 skal rotere.

Innretningen 8, som kan innbefatte et tannhjul, er ikke nærmere beskrevet da dens konstruksjon hører inn under kjent teknikk.

Akselen 6 holdes i stilling ved hjelp av minst to adskilte lågere 9 og 10'.

Det første av disse lågere, beliggende ved siden, av motoren 7, omfatter minst ett aksiallager såsom et aksial-kulelager, istand til å oppta aksialkreftene som virker på pumpeanordningen, og minst én sentreringsinnretning, f.eks. et kulelager, eller et konisk eller sylindrisk rullelager.

Lageret 10 er festet i huset 1 ved hjelp av radialarmér 11, slik at fluidstrømmen kan passere i mellomrommene mellom disse radialarmér i den med pilen F viste retning. Fortrinnsvis er et kulelager 12 anordnet mellom akselen 6 og lageret 10. Inner-ringen til dette kulelager er aksielt fiksert til akselen 6, mens ytterringen kan forskyves aksielt i forhold til lageret 10 for å tillate lengdeendringer i akselen 6 f.eks. på grunn av varmeutvidelse.

Avhengig av arten av det pumpede fluid kan kulelageret 12 eventuelt være et avtettet eller forseglet kulelager, men det er mulig å bruke et vanlig kulelager ved å anordne tetningsflenser på begge sider av lageret 10, idet lageret ved montering er fylt med et smøremiddel såsom fett.

Lageret 9 omfatter videre en tetningsinnretning 13 og kommuniserer med en smøreinnretning 15 som f.eks. omfatter en oljebeholder med en vegg hvorav i det minste en del er deformerbar for utligning av oljetrykket og det hydrostatiske trykk på det sted hvor pumpeanordningen er plassert.

Eventuelt kan om nødvendig en annen oljebeholder 16 være anordnet for smøring av motoren 7 og/eller transmisjonsinnret-ningen 8.

Drivenheten er festet i forlengelse av huset 1, f.eks. ved hjelp av en festeflens 17a.

Mellom pumpeanordningens innløp- og utløpsåpninger og innvendig i huset 1, er anordnet minst ett element eller trinn som er innrettet til å øke fluidets totale energi. På figur 1 er tre elementer betegnet 17 til 19 synlige. Antallet elementer er imidlertid ikke begrenset til tre, men avhenger av den trykk-øking som ønskes oppnådd.

Disse elementer som skal beskrives nærmere i det følgende, er fast forbundet med akselen 6, f.eks. ved hjelp av presspas-ning, idet den innbyrdes avstand mellom elementene opprettholdes ved hjelp av avstandsstykker 20 til 33.

En strømningsretter, såsom strømningsretterne 24 til 26,

er fortrinnvis anordnet ved utløpet av hvert trykkøkingselement, hvilken strømningsretter er fast forbundet med huset 1, f.eks. ved hjelp av festeskruer 27 (angitt med stiplede linjer på figu-ren) .

For klarhetens skyld er klaringene mellom avstandsstykkene og' strømningsretterne, mellom trykkøkingselementene og huset samt mellom trykkøkingselementene og strømningsretterne vist betydelig, overdrevet, men det skal forstås at disse klaringer holdes på den lavest mulige verdi som er forenlig med pumpens drift, slik at fluidlekkasje blir minimal, og slik at tempera-turutvidelsene hos pumpeanordningens forskjellige komponenter ved driftstemperaturen ikke fører til problemer.

Figur 2 viser i perspektiv et eksempel på en utføringsform av et løpehjulelement eller -trinn som i hovedsaken omfatter et på akselen 6 fast anordnet nav 28 som under anordningens drift roterer i retning av pilen r. Navet er utstyrt med minst én skovl hvis egenskaper er omtalt nedenfor. To skovler 2 9 og 3 0 er vist på figur 2, men utføringsformen er ikke begrenset til dette antall. I alminnelighet velger man skovlantallet slik at rotorens statiske og dynamiske utbalansering blir lett å ut-føre. Skovlenes høyde er slik at det volum som avgrenses under deres rotasjon er komplementært med boringen i huset 1 som er sylindrisk i den viste utføringsform.

Skovlene kan være laget for seg og sveiset til navet 28, men de er fortrinnsvis utformet i ett stykke med navet ved stø-ping.

Figur 3 viser den utfoldede skjæringslinje mellom en skovl og en sylindrisk flate med radius R. Som det fremgår av denne figur har en funnet at for å oppnå førnevnte formål med foreliggende oppfinnelse må skovlprofilen ha følgende forløp regnet fra skovlens forkant A mot dens bakkant F:

1. Vinkelen som skovl-ytterflaten E danner med et referanseplan vinkelrett på navets akse er vesentlig konstant og lik en verdi a langs et første parti AB av ytterflaten, som strekker seg over en del 1^ av navet som vesentlig svarer til to tredjedeler av løpehjulets lengde L og parallelt med dets rotasjons-akse . På det resterende parti BF av skovlytterfla-~ ten kan ytterflatens vinkel i forhold til referanseplanet enten være konstant og lik verdien a eller kontinuerlig øke eller avta fra verdien a med en mengde Aa som er høyst lik 20 % av verdien av vinkelen a. 2. Vinkelen mellom skovl-innerflaten I og referanseplanet: a) avtar, enten kontinuerlig eller trinnvis, fra en maksimalverdi ved forkanten A til en verdi y som er

større enn a, over et første parti AC av skovl-innerflaten, som tilsvarer en lengde 1^ langs navet tilnærmet lik en tredjedel av navets totale lengde L, idet denne maksimale verdi er høyst lik 150 % av verdien av vinkelen y,

b) er i det vesentlige konstant og lik verdien. y over et annet parti CD av skovlinnerflaten i forlengelse

av det første parti og tilsvarende en lengde 1^ langs navet på 30 til 40 % av navets totale lengde

L,

c) deretter kontinuerlig avtar fra verdien y til en maksimumverdi høyst lik 2y over et tredje parti

DG av skovl-innerflaten, tilsvarende en lengde 1^ langs navet på 10 til 20 % av navets totale lengde, og deretter

d) er slik utformet langs det øvrige parti av skovl-innerflaten at profilen til skovl-innerflaten og skovl-ytterflaten skjærer hverandre langs skovlens bakkant F,

3. Vinkelen mellom det første parti på skovl-ytterflaten E og det andre parti på skovl-innerflaten I har en verdi 6 mellom 0 og 10° og fortrinnsvis nær 3°, mens halveringslinjen til denne vinkel danner en vinkel med referanseplanet som er definert ved følgende forhold:

der w er navets vinkelhastighet uttrykt i radianer/ sekund, R (i meter) er radien til den sylinder på hvilken skovlens omriss betraktes og Vz (i meter/sekund) er fluidhastighetens komponent langs rotasjonsaksen, eller aksial-fluidhastigheten foran løpehjul-trinnet.

Kurvene I og II på figur 3A representerer henholdsvis skovl-innerflatens og skovl-ytterflatens vinkelforløp som funk-sjon av navlengden.

Som det fremgår av denne figur kan skovl-innerflatens vinkel variere enten kontinuerlig eller trinnvis over det første parti AC og det siste parti GF.

Likeledes kan vinkelen over skovl-ytterflatens siste parti BF avta, være konstant, eller lik a, eller øke.

Fortrinnsvis drives navet med en omdreiningshastighet som er slik at tiltross for variasjonene i fluidets aksielle hastighet Vz ved innløpet til løpehjultrinnet vil verdien av forholdet

variere lite.

Navlengden L er fortrinnsvis mindre enn skovlenes maksimale radius R^ målt i planet gjennom skovlens forkant og vinkelrett på rotasjonsaksen.

Navets 28 diameter kan være konstant, men fortrinnsvis anvendes et nav hvis diameter øker i fluidets strømningsretning, som vist i figur 2, over i det minste 80 % av dets lengde. Diameterforandringen velges slik at verdien av det tverrsnitt som avgrenses av to skovler i et plan vinkelrett på om-dreiningsretningen har en verdi Sg ved inngangen til løpehjulet, dvs. i nivå med forkanten A, og en verdi Sgved løpehjulets ut-gang, dvs. i nivå med bakkanten F, idet disse verdier er slik at forholdet Sg / Sg er minst lik 1, og fortrinnsvis ligger mellom 2 og 3.

Ved utgangen av et løpehjultrinn har fluidhastigheten i det minste en komponent i aksialretningen og en komponent i omkretsretningen. Som det vil forstås av en fagmann vil bruken av en ledeanordning av den art som hovedsakelig består av stasjonære skovler eller finner, plassert ved pumpens utløp, muliggjøre øking av det statiske fluidtrykk, samtidig som fluidets hastig-hetskomponent i omkretsretningen elimineres eller i det minste reduseres. Denne ledeanordning kan være av hvilken som helst kjent type hvis egenskaper er tilpasset løpehjultrinnets egenskaper, slik som angitt nedenfor i forbindelse med figur 4 og 5. Figur 4 viser et lengdesnitt gjennom en enhet som omfatter et løpehjul (vist med brutte linjer) og en ledeanordning (vist med heltrukne linjer). Figur 5' viser skjematisk den utfoldede skjæringslinje mellom et av ledeanordningens blad og en sylindrisk overflate med radius R.

Ledeanordningen består av en hylse 31 som bærer i det minste to blad eller finner 32. En ring 33 som er festet til finnene 32 gjør det mulig å forbinde ledeanordningen med huset 1, f.eks. ved hjelp av skruer skjematisk vist med 27.

Hylsens 31 utvendige diameter avtar gradvis fra innløpet til utløpet over første parti MN som utgjør i det minste 30 % av ledeanordningens totale lengde målt i aksialretningen, idet denne totale lengde igjen er lik minst 30 % av gjennomsnitts-diameteren Dm til finnene ved ledeanordningens innløp. Fluid-kanalens tverrsnitt øker således i henhold til en lov av første eller annen grad, når ledeanordningen er slik som antydet med pilene.

Finnene 32 har en profil som er egnet for regulering av strømningsretningen. Ved ledeanordningens innløp er denne profil vesentlig tangential til fluidstrømmen, mens finnenes profil ved enden av det første parti MN er vesentlig tangential med et plan som løper gjennom innretningens akse, idet skråvin-kelen forandrer seg gradvis langs dette første parti.-

For å lette fremstillingen av ledeanordningen har finnenes første parti MN en konstant krumningsradius.

Det gjenværende parti NP av finnene er aksielt orientert og navet er sylindrisk over dette parti.

Ledeanordningens innløpstverrsnitt Sg er større enn løpe-hjultrinnets utløpstverrsnitt Sg beliggende oppstrøms av strøm-ningsretningen, slik at forholdet Se / Ss har en verdi mellom 1 og 1,2 og fortrinnsvis mellom 1,1 og 1,15, mens forholdet Sg / Sg for tverrsnittene ved henholdsvis ledeanordningens utløp og innløp er større enn 1 og fortrinnsvis ligger mellom 2 og 3.

I det foregående har man antatt en liten aksiell klaring mellom løpehjulets bakkant og den påfølgende ledeanordnings forkant, men det er også mulig å anordnet løpehjulet og ledeanordningen i en innbyrdes avstand som kan bestemmes under innledende prøver på grunnlag av anordningens bruksbetingelser.

Endringer kan utføres uten å avvike fra rammen til foreliggende oppfinnelse. F.eks., som vist i figur 6, kan ytterflaten på hver av ledeanordningens finner oppnås ved å maskinere deler av skjæringsplan.

Ved en annen utføringsform av pumpen kan akselen 6 arbeide under trekkbelastning, idet akselen ved sin øvre del holdes i stilling ved hjelp av hydrodynamiske og/eller hydrostatiske lågere, idet alle løpehjulene er fastlåst til denne aksel og holdes i stilling ved hjelp av mellomstykker av passende stør-relse og ved låsing av akselens nedre del.

Ved mellomrom fastholdes akselen radielt ved hjelp av hydrodynamiske lågere (i nivå med hensiktsmessig valgte leder-anordninger), slik at rotorens kritiske omdreiningshastighet er høyere enn pumpens maksimale omdreiningshastighet under drift. Smøring av disse lågere sikres ved hjelp av hensiktsmessig an-ordnede oljekanaler.

Ledeanordningens finner kan være tykke i ordets hydrodynamiske betydning.

I alle tilfeller kan antallet løpehjul/ledeanordning-enhe-ter av fagmannen velges i avhengighet av verdien av det pumpede fluids volumforhold.

Den ovenfor beskrevne anordning er beregnet for bruk i en petroleumsbrønn, og anordningens ytterhus har derfor sylindrisk form. Man kan imidlertid uten å avvike fra oppfinnelsens ramme benytte et konisk ytterhus og/eller sylindriske eller koniske nav, forutsatt at de ovenfor angitte nye og særegne trekk fore-ligger.

Claims (10)

1. Anordning for pumping av et tofasefluid omfattende en væskefase og en uoppløst gassfase, hvilken anordning innbefatter minst ett hult hus (1) med en fluid-innløpsåpning (2) og en fluid-utløpsåpning (3), i det minste en rotor som kan rotere i huset, hvilken rotor består av et nav (28) og i det minste en med navet fast forbundet skovl (29, 30) som har en forkant (A) beliggende ved innløpsåpningen og en bakkant (F) beliggende ved utløpsåpningen, karakterisert ved at skjæringslinjen mellom skovl-ytterflaten (E) og en med navet (28) koaksial sylinderflate i forhold til et referanseplan vinkelrett på rotoraksen danner en vinkel som er i det vesentlige konstant lik en første verdi over et første parti (AB) av skovl-ytterflaten (E) tilsvarende omtrent to tredjedeler av navets (28) lengde (L) målt i navakseretningen, og at skjæringslinjen mellom skovl-innerflaten (I) og sylinderflaten oppviser fire suksessive partier (AC, CD, DG, GF) omfattende et første parti (AC) av skovl-innerflaten hvor vinkelen mellom skovl-innerflatens omrisslinje og referanseplanet avtar fra en andre verdi til en tredje verdi som er større enn nevnte første verdi, idet det første parti (AC) av skovl-innerflaten (I) strekker seg over ca. en tredjedel av navlengden, idet den andre verdi er høyst lik 150 % av den tredje verdi, et andre parti (CD) av skovl-innerflaten hvor vinkelen er tilnærmet konstant og lik den tredje verdi, hvilket andre parti av skovl-innerflaten strekker seg over 30 til 40 % av navlengden, et tredje parti (DG) av skovl-innerflaten hvor vinkelen kontinuerlig øker fra den tredje verdi til en fjerde verdi som er minst lik det dobbelte av den tredje verdi, hvilket tredje parti strekker seg over 10 til 20 % av navlengden, og et fjerde parti (GF) av skovl-innerflaten hvor skovl-innerflatens profillinje på sylinderflaten er slik at skovl-innerflatens omriss skjærer skovl-ytterflatens omriss ved bakkanten (F), idet forskjellen mellom den første og tredje verdi ligger mellom 0° og 10° og fortrinnsvis nær 3°, idet den aritmetiske gjennomsnittsverdi av disse to verdier tilsvarer en vinkel hvis trigonometriske tan-gent er i det vesentlige lik "R , der w er navets (28) omdreiningshastighet, R er sylinderflatens radius og Vz fluidets ak-siale strømningshastighet i nivå med skovlens forkant (A).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at skovl-ytterflatens (E) andre parti (BF) strekker seg over ca. en tredjedel av navet (28), idet vinkelen mellom skovl-ytterflaten og referanseplanet er konstant og lik den første verdi.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at skovl-ytterflatens andre parti (BF) strekker seg over ca. en tredjedel av navet (28), idet vinkelen mellom skovl-ytterflaten og referanseplanet kontinuerlig varierer med en størrelse i det minste lik - 20 % av den første verdi.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at navets (28) lengde (L) målt parallelt med dens omdreinings-akse er i det minste lik skovlenes maksimale radius (Rm)»

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at rotornavets (28) radius øker langs i det minste 80 % av dets lengde.

6. Anordning ifølge krav 1, hvor rotoren omfatter et flertall skovler, karakterisert ved at forholdet mellom inn-løpstverrsnittet som avgrenses mellom to påfølgende skovler i nevnte referanseplan og utløpstverrsnittet som avgrenses i et plan vinkelrett på navaksen og strekker seg gjennom bakkanten (F) er minst lik 1 og fortrinnsvis 2 og 3.

7. Anordning ifølge krav 6 som oppstrøms av utløpstverrsnittet i forhold til fluidets strømningsretning, omfatter et statisk strømningsretterorgan som innbefatter faste finner (32) som er innrettet til å minske fluidets omkretshastighet, hvilke finner ved en ende som utgjør deres forkant (A) har en profil som er vesentlig tangentiel med fluidets strømningsretning og ved en annen ende som utgjør bakkanten (F) har en profil som er vesentlig tangentiel med en linje parallell med aksen, karakterisert ved at forholdet mellom fluidets strømningstverrsnitt målt i plan som strekker seg vinkelrett på aksen og gjennom forkanten til strømningsretterens finner (32) og fluidets strømningstverrsnitt målt i et plan som strekker seg vinkelrett på aksen og gjennom rotorskovlenes (29, 30) bakkant (F) har en verdi mellom 1 og 1,2 og fortrinnsvis mellom 1,1 .og 1,15.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at forholdet mellom fluidets strømningstverrsnitt målt i et plan som strekker seg vinkelrett på aksen og gjennom bakkanten til strømningsretterens finner (32) og tverrsnittet målt i et plan som strekker seg vinkelrett på aksen og gjennom forkanten til strømningsretterens finner har en verdi større enn 1, og fortrinnsvis mellom 2 og 3.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at tverrsnittet som avgrenses mellom to påfølgende finner (32) og målt i et plan vinkelrett på anordningens akse gradvis øker over i det minste en tredjedel av strømningsretterens lengde regnet fra dennes forkant.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at strømningsretterens lengde er minst lik 30 % av skovlenes gjennomsnitlige diameter (DM) ved strømningsretterens forkant.