NO152160B - Storsekk med loeftestropper - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fleksible beholdere for massegods,

særlig for partikkel- eller pulverformig materiale, i det føl-

gende betegnet storsekker.

Det finnes idag to hovedtyper av slike storsekker. Ved

den første type har storsekken løfteorganer i form av stropper,

remmer eller metallringer, som er festet til toppen av det ma-terialet som danner storsekken. Ved den andre type kan stor-

sekken løftes ved hjelp av bånd, stropper eller lignende som er ført under sekken. Den andre, "understøttede" storsekk-

type løftes også ovenfra, men størstedelen av påkjenningen opp-

tas av båndet eller stroppen istedenfor av selve sekkmaterialet.

Den vanligste type løfteorganer omfatter rem- eller båndløkker.

Slike storsekker kan løftes, f.eks. over på en lastevogn,

ved hjelp av krankroker som føres gjennom løfteløkkene. En vesentlig del av lastingen, stablingen og lignende av storsek-

ker, kan imidlertid med fordel utføres ved hjelp av en gaffel-

truck hvis tinder føres gjennom løfteløkkene. Dette er en meget enkel og hensiktsmessig måte å håndtere massegods på, og det forklarer til en viss grad hvorfor bruken av storsekker har fått en betydelig utbredelse i de senere år. I praksis holder én operatør storsekkens løfteløkker oppe mens en annen opera-

tør i trucken manøvrerer gaffeltrucktindene inn i løkkene,

hvoretter storsekken kan løftes og forflyttes med trucken.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe en massegodsbe-

holder som letter håndteringen ved hjelp av gaffeltruck eller lignende, og som lett kan håndteres av en enkelt operatør.

Beholderen ifølge oppfinnelsen er således av den art som

omfatter et sekkparti med løftestropper vevet av syntetiske fib-

re med høy strekkfasthet og fastgjort i nærheten av sekkpartiets topp for dannelse av løkker som en gaffeltrucks løftegafler kan gripe inn i, og det nye og særegne ved oppfinnelsen er at hver løftestropp er avstivet ved hjelp av et separat langstrakt elastisk element som strekker seg over en vesentlig del av stroppløkken, hvilket element har en slik stivhet og elastisitet at stroppen tåler flattrykking ved stabling av beholdere, og at den av seg selv reiser seg opp etter å ha vært trykket flat.

Storsekker kan deles i to grupper: Sekker for éngangsbruk

og sekker for flergangsbruk. Engangssekkene er generelt av den ovenfor beskrevne type der løfteorganene er festet til sekkens topp, og de er forholdsvis billige i fremstilling og kan derfor vrakes etter at de er brukt én gang. Storsekker for fler-

gangsbruk er stort sett av den ovenfor omtalte andre type,

dvs. den "understøttede" type, og de er vesentlig dyrere i fremstilling. Oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med begge typer storsekker, men den er særlig anvendbar for én-gangs-storsekker, da de stive løkker bare vil håndteres noen få ganger og muligheten for at løkkene blir utflatet under bruk reduseres.

Beholderen eller storsekken kan fremstilles av et hvilket som helst egnet, sterkt, fleksibelt materiale, men fremstilles fortrinnsvis av et vevet stoff. Fortrinnsvis er stoffet en to-skafts binding, men selvsagt kan andre bindingstyper om ønskelig anvendes, f.eks. kyper-, panama- eller ripsbinding.

Garnene som storsekken veves av kan generelt utgjøres av hvilken som helst type tekstilfiber eller ikke-tekstilfiber, naturlig eller syntetisk fiber, stapel- eller kontinuerlig filament, f.eks. filament av polyamid, polyester, akryl, olefin naturlig eller regenerert cellulose, keratin, glass, metall eller mineral. Med henblikk på styrke, økonomi og holdbarhet foretrekkes imidlertid bruk av kontinuerlige filamenter eller bånd av polyetylen eller polypropylen.

Trådtettheten vil avhenge av slike faktorer som type og nummer av garn som velges, ønsket dekkevne og nødvendig stoff-vekt. For de foretrukne polyetylen- eller polypropylenbånd har imidlertid stoffer med mellom 4 og 10 ender pr. cm og mellom 4 og 6 skudd pr. cm vist seg velegnet, ved bruk av bånd med garnnummer i området 750 til 2000 denier.

Om ønskelig kan sekken utstyres med en vanntett foring. Foringen kan være av hvilket som helst ugjennomtrengelig mate-

: riale, f.eks. behandlet papir- eller plastmateriale, og er fortrinnsvis et plastmateriale, f.eks. et polyetylenark. I sistnevnte tilfelle kan arket ha en tykkelse på mellom 85 og 150 ^um, selv om tykkelser nærmere den øvre grense foretrekkes med henblikk på øket holdbarhet. For bruk i forbindelse med beholdere eller sekker med utløpstut kan foringen også ha tilpassede ut-løpstuter.

De løkkeformede bæreorganer kan omfatte stropper, remmer, bånd eller lignende, som er tilstrekkelig sterke til å bære vekten av beholderen og dens innhold. Særlig foretrukne bæreorganer er vevede remmer av syntetiske fibre med høy strekkfasthet, polyester eller polyamid. De foretrukne polyetylen- eller polypropylenbånd som det ytre sekkstoffet er laget av har en strekkfasthet i området 5 - 6 gm pr. denier, slik at en 25 mm bred strimmel av et 15 x 12 vevet stoff av 2000 denier polypropylen vil bære mer enn 150 kg i varpretningen. I beholdere av den art som foreliggende oppfinnelse angår vil imidlertid det meste av belastningen ved løfting av en full beholder opp-tas av bæreorganene. Følgelig foretrekkes å benytte remmateriale med en bruddstyrke på minst 1000 kg. Særlig egnet rem-ma teriale innbefatter f.eks. 25 mm (1 tomme) bredt remmateriale som er vevet av ca. 115 ender av 1880 decitex nylon-bånd med ca. 7 skudd pr. cm (17-18 skudd pr. tomme) med en bruddstyrke på ca. 15 00 kg eller 5 0 mm bredt remmateriale vevet av 156 ender av 1990 decitex nylon-bånd med ca. 7 skudd pr. cm og med en bruddstyrke på ca. 2000 kg.

Løfteløkkene ifølge oppfinnelsen bør ha en slik stivhet

at de kan stå oppreist på beholderen og muliggjøre innføring av f.eks. tindene på en gaffeltruck uten behov for manuell håndtering av løkkene. Selve løkkene kan være fremstilt av et materiale med passende stivhet, men dersom ovennevnte, foretrukne, vevede remmateriale anvendes må ytterligere avstivnings-midler benyttes. F.eks. kan en strimmel av streng- eller stang-materiale av passende stivhet festes til remmen som danner hver løkke, særlig i området ved løkkebukten, ved hjelp av hvilke som helst egnede midler såsom sting, stifter, klebe-middel eller bindtråd. Alternativt kan remmen utføres med kanaler eller lommer i hvilke avstivingen kan plasseres.

Som eksempel på materialer med passende stivhet er der oppnådd gode resultater med halvstive plastmaterialer såsom nylon, polyetylen, polypropylen og lignende, selv om andre materialer, såsom "paraweb" eller til og med strikket metalltråd, gir brukbare resultater.

For å sikre at løkken står oppreist fra sekken og vil vende tilbake til denne stilling etter utflating, bør avstivningen fortrinnsvis strekke seg rundt hele løkkebukten inn i festepunktene der hver ende av løkken er festet til beholdermaterialet, f.eks. "kryssramme"-stingmønster. For at remmen skal kunne oppta påkjenningen ved løftingen uten at avstiveren påvirkes, foretrekkes at avstiveren festes på løkkenes overside, dvs. der avstiveren ikke vil være i direkte berøring med løfteorganenes tinder. Videre er det ønskelig å bruke et avstivermateriale med en forlengelseskarakteristikk minst like stor som løkkenes, slik at strekking av sistnevnte under løfting ikke vil påvirke avstiveren. Alternativt kan en overskytende mengde avstivermateriale benyttes under befestigelsen til remløkkematerialet,

slik at der er tilstrekkelig avstivermateriale til å oppta rem-materialets forlengelse (som vil være i størrelsesorden 10% for det foretrukne, ovenfor omtalte remmaterialet ved løft i området h til 2 tonn). I dé tilfeller der avstiveren ligger i en kanal eller lomme i løkken trenger den imidlertid ikke syes eller kle-bes til løkken i det hele tatt og opptar således intet av løfte-belastningen.

Et annet alternativ er å avstive det foretrukne remmaterialet, f.eks. ved påføring av et syntetisk harpiks eller forpoly-mer som herdes til et materiale med den nødvendige stivhet. F.eks. kan en akryl, en akrylonitril-butadien-styren kopolymer eller annen egnet polymer påføres, f.eks. fra en oppløsning eller dispersjon, til remmaterialet enten satsvis eller kontinuerlig og herdes eller tillates å herdes. Av økonomiske grunner kan en akrylatemulsjon være å foretrekke. Denne kan påføres kontinuerlig, f.eks. ved hjelp av en rulle eller lignende, og fortrinnsvis føres gjennom en oppvarmingssone for å bevirke tørking og herding, for frembringelse av et remmateriale med uforminsket styrke, men som har de nødvendige stivhetsegenska-per ifølge oppfinnelsen. Alternativt kan en varmsmelte-termo-plastharpiks påføres remmaterialet og tillates å stivne.

Selv om oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med alle typer storsekker med løfteløkker, oppnås spesielt fordelaktige resultater når den anvendes med storsekker som har løfteløkker festet til armerte partier i sekkmaterialet, slik som vist i britisk patentsøknad nr. 795/77 (belgisk patent nr. 862 794).

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere, ved hjelp av et eksempel, under henvisning til tegningen, hvor: Figur 1 er et perspektivriss av en konvensjonell storsekk med løfteløkker, Figur 2 er et perspektivriss av en storsekk ifølge oppfinnelsen, Figur 3(a) til 3(c) viser lengder av løfteløkkemateriale

til hvilket avstivningspartier er festet på forskjellige måter.

Figur 1 viser en massegodsbeholder eller storsekk 10 som

har konvensjonelle remstropp-løfteløkker 12, og man ser at løk-

kene henger ned eller ligger på beholderkanten, slik at de må holdes oppe dersom gaffelløftetindene skal kunne innføres i dem.

Figur 2 viser derimot en massegodsbeholder eller storsekk

14 med et sekkparti 15 som har avstivede løfteløkker 16 ifølge oppfinnelsen som står oppreist på beholderen og muliggjør inn-

føring av tindene 18 til en gaffeltruck. Som vist med brutte linjer i figur 2 kan tindene 18 innrettes og innføres i løkkene 16 av én enkelt operatør som kjører gaffeltrucken, uten behov for en annen operatør til å holde løfteløkkene oppe. Den viste beholder har remløkker 16 av vevet nylon, som ved hjelp av et "kryssramme"-heftstingmønster 20 er festet til forsterknings-

bånd 22 vevet av garn med høy strekkfasthet som beskrevet i førnevnte belgiske patent. Hver remløkke 16 er avstivet rundt hele løkkebukten til punkter 24, 26 under festepunktene 20.

Figur 3(a) viser en remstropp 28 som er egnet for bruk

som en løfteløkke 16, med en strimmel av stivt plastmateriale 30 som er festet til stroppens overside ved hjelp av sting 32.

I figur 3(b) er en avstiver 28 innført i en med lomme utstyrt remstropp 34. Figur 3(c) viser en plaststrimmel 30 som er bundet til remmen 28 ved hjelp av en tråd 36.

Antallet og plasseringen av løfteløkker 16 velges ut fra

de spesielle løfteorganer som skal benyttes.

Den viste utførelse som har fire løkker med åpne ender

tvers over sekkens hjørner, er hensiktsmessig, men andre stil-

linger kan benyttes, f.eks. som vist i belgisk patent nr.

862 794.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er at avstiveren bør

være tilstrekkelig elastisk til at den kan innta sin opprinne-

lige stilling etter å være sammenklemt, ettersom storsekkene ved bruk sannsynligvis vil bli stablet opp på hverandre. Løk-

ken vil således i denne tilstand ligge flatt, og reiser seg til

hevet stilling straks vekten eller stablekreftene fjernes.

Claims (4)

1. Beholder for massegods omfattende et sekkparti (15) med løftestropper (16) vevet av syntetiske fibre med høy strekkfasthet og fastgjort i nærheten av sekkpartiets topp for dannelse av løkker som en gaffeltrucks løftegafler (18) kan gripe inn i, karakterisert ved at hver løftestropp (16) er avstivet ved hjelp av et separat langstrakt elastisk element (30) som strekker seg over en vesentlig del av stroppløkken, hvilket element har en slik stivhet og elastisitet at stroppen tåler flattrykking ved stabling av beholdere, og at den av seg selv reiser seg opp etter å ha vært trykket flat.

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at avstivningselementene (30) utgjøres av tråder eller bånd som er fastgjort til stroppene, f.eks. ved sying eller klebing.

3. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at avstivningselementene (28) utgjøres av strimler løst anbragt i lommer eller kanaler i stroppene.

4. Beholder ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at avstivningselementene er fremstilt av et halvstivt plastmateriale, såsom polyetylen, polypropylen eller polyamid.