NO152120B - Fremgangsmaate ved utnyttelse av et skipsverft som innbefatter en toerrdokk - Google Patents

Abstract

FREMGANGSMÅTE VED UTNYTTELSE AV ET SKIPSVERFT SOM INNBEFATTER EN TØRRDOKK.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved utnyttelse av et skipsverft som innbefatter en tørrdokk med et tilliggende landområde, og et slusekammer ved tørrdokkens ende og i forbindelse med tørrdokken, hvilken tørrdokk ved hjelp av en mellomport kan deles i et hovedavsnitt som vender mot sjøen,

og et fremre avsnitt som er hosliggende slusekammeret og sammen med dette danner et to-nivå basseng hvor det øvre nivå utgjør slusekammeret, mens det nedre nivå utgjør tørrdokkens fremre avsnitt, for bygging av skip av den type som innbefat-

ter en fremre del, et rett midtskip og en aktre del, idet det tilliggende landområde utnyttes for oppbygging av akterdelen og seksjoner av midtskipet.

Oppfinnelsen er fortrinnsvis beregnet for bygging av tank-

skip, bulk- og malmskip, gass-skip og kombinasjonsbulkskip av alle typer, herunder såkalt 00,OB, OBO og PROBO skip.

Det er kjent et spesielt skipsverft for bygging av tankskip, bulk- og malmskip og kombinasjonsbulkskip (Navires, ports et chantiers 1069, Nr.226, side 197-200). Skip som bygges ved et slikt skipsverft er av den type som innbefatter en akter-

del, en rett midtdel og en fremre del.

Det kjente skipsverft innbefatter en tørrdokk med et tilliggende landområde og et slusekammer ved enden av tørrdokken. Slusekammeret må være langt nok til å gi plass for to samle-stasjoner: akterdelen samles foran i slusekammeret, mens skrogdeler med unntagelse av den fremre del samles i det området av slusekammeret som er hosliggende tørrdokken.

Det her omtalte skipsverft benyttes på følgende måte:

Etter at et ferdig skip er fløtet ut fra tørrdokken, heves vannivået høyt nok til å bevirke fylling av slusekammeret slik at skrogdeler som befinner seg der bringes til flyting.

Skroget, uten den fremre ende, overføres til tørrdokken og akterdelen beveges til den del av slusekammeret som ligger

nærmest tørrdokken. Slusekammeret og tørrdokken tømmes, slik at skrogdelene plasseres på fundamentene. Tørrdokken utnyttes for å ferdiggjøre skroget, uten den fremre ende, samtidig som den fremre ende bygges opp. Slusekammeret utnyttes for å føye den rette midtdel til akterdelen. Den ledige samle-stasjon. i den fremre del av slusekammeret benyttes for å samle akterdelen til et nytt skip.

Denne teknikk er av en slik art at den totale dokklengde må være minst 900-1000 m, og dette krever store investeringer.

Fraværet av en mellomport i tørrdokken gjør det umulig å bruke den progressive bevegelses-samlemetode. Ifølge denne

metode blir de enkelte skrogdeler suksessivt bragt til tørr-dokken for sammenføyning. Denne metode gjør det altså mulig å redusere lengden (og derved også investeringene) av slusekammeret og å avkorte slipp-perioden, fordi nemlig en betyde-lig del av arbeidet utføres i lukkede haller.

Det er kjent flere metoder for bygging av gass-skip som har en fremre del, en rett midtdel hvor tanker for flytendegjort gass befinner seg, og en aktre del.

Det skal her eksempelvis vises til en slik metode som er beskrevet i "Zosen", 1976, volum XX, nr.11, og i "Kawasaki To-pics", august 1977, nr.67.

Ifølge denne metode bygges skroget i en dokk, mens tankene bygges i en hall. Det benyttes konvensjonelt kranutstyr for å montere tankene i skroget.

Tankene i moderne gass-skip er meget tunge og det må benytte kraner der som regel har en kapasitet som er større enn den som er nødvendig for en kran som benyttes for byggingen av

skipets skrog. Høykapasitet-kraner er meget dyre.

Det er videre kjent en metode for bygging av gass-skip uten bruk av kraner og det skal her vises til fransk patentskrift nr. 2 158 851. Ifølge denne kjente metode samles skroget og tankene i en stor H-formet dokk. Et dokk-kammer benyttes for samling av skroget, gasstankene samles i det andre kammeret som er parallelt med det første. De to kammerne har omtrent samme størrelse. Ferdige tanker overføres til skrogkammeret gjennom tverrkammeret. Skroget består i dette byggetrinn av en fremre del og en akterdel som er plassert med en innbyrdes avstand som er større enn lengden av tankene. Tankene fløtes på plass idet den H-formede dokk fylles med vann. Metoden krever relativ lang beddingtid og en ulempe er også at det er nødvendig med et kostbart andre dokk-kammer for oppbyg-gingen av tankene. Tankene kan bare monteres i skroget ved bruk av høykapasitet-kraner eller ved fylling av tørrdokken og fløting av skroget.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å avkorte beddingtiden og å redusere investeringene i forbindelse med dokkfasiliteter og -utstyr.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å unngå behovet for å fylle hele tørrdokken med vann under byggingen.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en fremgangsmåte som nevnt innledningsvis, hvilken fremgangsmåte er kjen-netegnet ved at akterdelen og seksjonene etter oppbygging suksessivt overføres til det øvre nivå i bassenget, der bringes til flyting og plasseres på det nedre nivå i bassenget, med etterfølgende overføring til hovedavsnittet i tørrdokken, hvor sammenføyingen av akterdelen, seksjonene i midtskipet og skipets fremre del finner sted.

Denne nye fremgangsmåte gjør det mulig å avkorte bedding-perioden fordi mange arbeidsoperasjoner utføres i bygge-haller. Fremgangsmåten gjør det også mulig å redusere lengden av og omkostningene i forbindelse med slusekammeret som benyttes for å overføre skrogseksjonene til tørrdokken.

Den nye fremgangsmåte kan benyttes for bygging av gasstanker som innbefatter en fremre del, en rett midtdel, hvor tankene for flytendegjort gass befinner seg, og en aktre del.

Ifølge oppfinnelsen går man frem på den måten av det tilliggende landområde benyttes for ombygging av akterdelen, seksjoner i midtskipet, hvilke seksjoner er beregnet for opptak av tanker, og tankene selv, og ved at akterenden overføres til det øvre nivå i bassenget, bassenget fylles slik at akterdelen bringes til flyting og kan beveges til ytterenden av bassenget og senkes ned på det nedre nivå i bassenget ved tømming av dette, hvoretter akterdelen overføres til tørrdokkens hovedavsnitt, med suksessiv overføring til bassenget av en seksjon som er beregnet for opptak av en tank, og av selve tanken, hvoretter bassenget igjen fylles for derved å bringe tanken på plass i seksjonen, hvoretter seksjonen med tilhørende tank beveges til tørrdokkens hovedavsnitt, hvor akterdelen, seksjonene med tilhørende tanker, og skipets fremre del forbindes med hverandre for dannelse av det ferdige skrog.

Denne nye fremgangsmåte gjør det mulig å unngå bruk av dyre høykapasitet-kraner og man kan i vesentlig grad redusere lengden av tørrdokken, med tilhørende økonomiske besparelser.

Ifølge oppfinnelsen kan sistnevnte fremgangsmåte utføres slik at plasseringen av skipets akterdel på bunnen av tørrdokken etterfølges av en bevegelse av en seksjon i midtskipet som er beregnet for opptak av en tank, frem til bassengets øvre nivå, idet bassenget deretter fylles slik at seksjonen bringes til flyting og kan beveges til bassengets ytre ende, hvoretter bassenget tømmes slik at seksjonen settes ned på det nedre nivå i bassenget, hvoretter en tank bringes inn på plass i bassengets øvre nivå, bassenget igjen fylles for derved å bringe tanken til flyting, slik at den kan plasseres i seksjonen, hvilket skjer ved tømming av bassenget, hvoretter seksjonen med tilhørende tank overføres til tørrdokkens hovedavsnitt .

Denne fremgangsmåte er fordelaktig fordi den gjør det mulig å minimalisere lengden av og omkostningene i forbindelse med kammerets øvre nivåavsnitt.

Fremgangsmåten kan også utføres på den måten at etterat akterdelen er satt ned på bunnen av tørrdokken beveges en seksjon av midtskipet, beregnet for opptak av en tank, og selve tanken frem på plass i bassengets øvre nivå, hvoretter bassenget fylles slik at den til flyting bragte tank kan føres inn i seksjonen og monteres i denne ved delvis tømming av bassenget, hvoretter seksjonen med tilhørende tank kan slepes til bassengets ytre ende og plasseres på bassengets nedre nivå ved tøm-ming av bassenget, hvoretter seksjonen med tilhørende tank overføres til tørrdokkens hovedavsnitt.

En slik fremgangsmåte minimaliserer antall fyllinger av bassenget i forbindelse med installeringen av tanken i den rette skipsdel og plasseringen av den tilveiebragte enhet på nedre nivå i bassenget.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor samtlige figurer viser skjematiske lengde-

l

snitt gjennom et skipsverft.

Figur 1 viser et lengdesnitt gjennom skipsverftet uten skipsseksjoner,

figur 2 viser et snitt hvor en akterdel er plassert på

i

øvre niva i bassenget,

figur 3 viser overføringen av den nevnte aktre del fra øvre

til nedre nivå i bassenget,

figur 4 viser hvordan en seksjon av midtskipet plasseres på

øvre nivå i bassenget mens akterdelen overføres frå bassengets nedre nivå og til tørrdokkens hovedavsnitt ,

figur 5 viser hvordan en midtskipsseksjon overføres fra øvre

til nedre bassengnivå,

figur 6 viser hvordan midtskipsseksjonen overføres fra bassengets nedre nivå til tørrdokkens hovedavsnitt, figur 7 viser hvordan akterdelen og midtskipsseksjonen er føyet sammen, med en ny midtskipsseksjon plassert

på øvre nivå i bassenget,

figur 8 viser hvordan en midtskipsseksjon, beregnet for opptak av en tank, plasseres på øvre bassengnivå og

overføres derfra til nedre bassengnivå,

figur 9 viser hvordan en midtskipsseksjon er plassert på

nedre bassengnivå, mens en tank for flytendegjort

gass er plassert på øvre - bassengnivå,

figur 10 viser hvordan tanken overføres fra øvre til nedre

bassengnivå og innføres i midtskipsseksjonen,

figur 11 viser tanken montert i midtskipsseksjonen,

figur 12 viser midtskipsseksjonen med tilhørende tank under

overføringen til tørrdokkens hovedavsnitt,

figur 13 viser hvordan akterdelen er satt sammen med midt-skipsseks j onen med tilhørende tank og ved en ny

midtskipsseksjon bringes til flyting i bassenget, figur 14 viser hvordan en midtskipsseksjon og en tank kan

plasseres på øvre bassengnivå,

figur 15 viser hvordan tanken overføres til midtskipsseksjonen i bassenget,

figur 16 viser hvordan midtskipsseksjonén med tilhørende

tank overføres fra øvre til nedre bassengnivå, figur 17 viser midtskipsseksjon med tilhørende tank plassert på nedre bassengnivå, med en ny midtskipsseksjon og en ny tank plassert på øvre nivå,

figur 18 viser hvordan en midtskipsseksjon med tank over-

føres fra nedre bassengnivå og til tørrdokkens hovedavsnitt, og

figur 19 viser akterenden satt sammen med en midtskipsseksjon

med tilhørende tank.

Som vist i figur 1 innbefatter skipsverftet en tørrdokk 1

og et slusekammer 2 som har forbindelse med tørrdokkens fremre del. I realiteten er slusekammeret 2 en forlengelse av tørr-dokken 1. Slusekammeret 2 kan eventuelt anordnes i rett vin-kel til tørrdokken 1 (et slikt arrangement er ikke vist). Arrangementet av kammeret 2 er avhengig av plassforholdene. Bunnen i kammeret 2 er i samme nivå som et tilliggende landområde 3 .

Tørrdokken 1 er ved hjelp av en mellomport 4 delt i et hovedavsnitt 5 som grenser til sjøen, og et fremre avsnitt 6 som er hosliggende kammeret 2. Avsnittet 6 og kammeret 2 danner sammen et basseng 7 med to nivåer. Bassengets 7 øvre nivå er det samme som i kammeret 2, mens det nedre nivå er det samme som i tørrdokken.

I den etterfølgende beskrivelse av oppfinnelsen vil det øvre nivå i bassenget 7 betegnes med henvisningstallet 2, mens det nedre nivå betegnes med henvisningstallet 6.

En hovedport 8 adskiller tørrdokken 1 ifra sjøen. En port 9 adskiller kammeret 2 eller bassenget fra landområdet 3.

Skipsverftet kan benyttes for bygging av ulike skipstyper som innbefatter en fremre del 10, en rett midtskipsdel 11 og en aktre del 12. Slike skip innbefatter tankskip, bulk- og malmskip og kombinasjonsbulkskip av alle typer, såsom skip kjent som 00, OB, OBO og PR0B0 skip.

Det nye skipsverft utnyttes på følgende måte:

Landområdet 3 benyttes for samling av akterdelen 12 og seksjonene 13 som utgjør seksjoner i det rette midtskip 11. Denne oppbygging og samling skjer ved hjelp av konvensjonell teknikk.

Komponentene eller seksjonene i ett og samme skip har et identifikasjonsmerke plassert til høyre for henvisningstallet, eksempelvis 10 , 11 (figur 2). Seksjonene i det rette

I o o

midtskip i ett og samme skip er betegnet med 13 med tilhør-ende identifikasjonsmerke 1 til høyre, eksempelvis 13<1>(figurene 6 og 7) .

Den aktre del 12 og seksjonene 13 bringes suksessivt på plass i bassengets 7 øvre nivå 2. Akterdelen 12 bringes først inn på øvre nivå 2 (figur 2), og under dette er porten 9 åpen.

Når akterdelen 12 er plassert på det øvre nivå 2 lukkes porten 9 og bassenget 7 fylles slik at akterdelen 12 flyter og kan beveges til den ytre del av bassenget 7 (se figur 3), hvoretter bassenget tømmes og akterdelen 12 senkes ned på nedre nivå 6. Når øvre nivå 2 er fritt for vann (figur 4) kan en seksjon 13 settes på plass der. De forutgående arbeider planlegges slik at man her får en ønsket flyt i fremdriften.

Etter at bassenget 7 er tømt, åpnes portene 4 og akterdelen 12 overføres til tørrdokkens hovedavsnitt 5. Det skip som allerede befinner seg i tørrdokken er først ført ut av dok-ken.

Når seksjonen 13 er plassert på øvre nivå 2 i bassenget 7

og portene 9 og 4 er lukket, kan bassenget 7 fylles og seksjonen 13 blir som vist i figur 5 bragt til flyting og kan slepes til den ytre del av bassenget 7. Bassenget tøm-mes slik at seksjonen 13 senkes ned til nedre nivå 6. Når øvre nivå 2 er fritt for vann (figur 6) kan neste seksjon 13 plasseres på øvre nivå. Når bassenget 7 er tømt åpnes

porten 4 og seksjonen 13 overføres som vist i figurene 6

og 7 til hovedavsnittet 5 i tørrdokken 1 og bringes sammen med akterdelen 12..

Seksjonen 13<1> og de andre seksjonene i det rette midtskip 11 overføres til tørrdokkens hovedavsnitt 5 som beskrevet

foran og som vist i figurene 5,6 og 7, og samles i tørrdok-ken. Når samtlige seksjoner 13 er overført til tørrdokkens hovedavsnitt 5, monteres den fremre skipsdel 10. Denne fremre del 10 samles på land, det vil si i området 3 og overføres til hovedavsnittet 5 og monteres til resten av skipsskroget. Den fremre del 10 bringes inn i tørrdokken 1 på samme måte som den aktre del 12 (figurene 2 og 3).

Den fremre del 10 kan bygges i hovedavsnittet 5 i tørrdokken 1. Sammenbyggingen av de enkelte skrogkomponenter 12,13 og 10 kan variere og bestemmes av de spesifikke anvendte bygge/ samleteknikker.

Den foran beskrevne arbeidssekvens gjentas for neste skip, osv.

Skipsverftet kan også benyttes for bygging av gass-skip for transport av LNG og LPG. Slike skip har også en fremre del 10, et rett midtskip 11 og en aktre del 12, og de har tanker 14 for flytendegjort gass. Gass-skipene bygges på følgende måte.

På land, det vil si på landområdet 3, bygges akterdelen 12

og seksjonene 13 opp. Seksjonene 13 er i dette tilfellet beregnet for opptak av tankene 14. Tankene 14 bygges også opp på landområdet 3.

En seksjon 13 og tilhørende tank 14 er forsynt med samme identifikasjonsmerke, se eksempelvis 13 1 ,14 1(figurene 12,

13,17,18 og 19).

Den ferdiggjorte aktre del 12 bringes frem til øvre nivå 12

i bassenget 7 som beskrevet foran (figurene 2, 3 og 4). Akterdelen overføres så til tørrdokkens hovedavsnitt 5.

Seksjonene 13 i midtskipet 11 og tankene 14 bringes så suksessivt frem til bassenget 7 (figurene 8-19).

Bassenget 7 fylles for å bringe tankene 14 og seksjonene

13 til flyting og for å muliggjøre en innføring av tankene i de respektive seksjoner. Deretter kan de enkelte seksjoner 13 med tilhørende tanker 14 overføres til tørrdokkens hovedavsnitt 5 for sammenbygging med resten av skroget.

Skipets fremre del 10 bygges opp som nevnt foran og forbindes med resten av skroget. Sekvensen som benyttes for sammenbygging av de enkelte komponenter 12,13 og 10 kan variere og vil være avhengig av de anvendte bygge/samleteknikker. Den ovenfor nevnte arbeidssekvens gjentas for neste skip osv.

I noen tilfeller følges plasseringen av akterdelen 12 på bassengets 7 nedre nivå 6 eller i tørrdokkens hovedavsnitt 5 av en innføring av seksjonen 13 til det øvre nivå 2 (figur

8) i bassenget 7. Når dette skjer er porten 9 åpen. Porten

9 lukkes og bassenget 7 fylles til et nivå høyt nok til at seksjonen 13 bringes til flyting. Porten 4 er lukket. Den flytende seksjon 13 beveges så utover i bassenget 7 (figur 9) og senkes ned på nivået 6 ved tømming av bassenget 7.

Porten 9 åpnes og en tank 14 bringes så inn på øvre nivå 2 (figur 9). Porten 9 lukkes igjen og bassenget 7 fylles slik at tanken 14 (figur 10) bringes til flyting. I mellomtiden er seksjonen 13 ballastert og hviler på nivået 6 i bassenget 7. Den flytende tank 14 slepes inn i bassenget 7 og settes på plass i seksjonen 13 ved at bassenget 7 (figur 11) tømmes. Etter at det øvre nivå 2 i bassenget 7 er blitt vannfritt kan neste seksjon 13<1> bringes inn. Når bassenget 7 er tømt kan man åpne porten 4 (figur 12) og seksjonen 13 med tilhør-ende tank 14 overføres til hovedavsnittet 5 i tørrdokken 1 (figur 14) og kan forbindes med akterdelen 12.

Seksjonen 13"<*>", tanken 14"*" og andre deler av det rette midtskip 11 samt andre tanker bringes inn i hovedavsnittet 5

i tørrdokken 1 på samme måte som beskrevet ovenfor <p>g vist i figurene 8-13, hvorved man kan bygge opp skipsskroget. Etter at samtlige seksjoner 13 med respektive tanker 14 er bragt inn i tørrdokkens hovedavsnitt 5, bringes skipets fremre del 10 på plass og skroget gjøres ferdig.

Den anvendte metodikk kan varieres på forskjellige måter. Etter at eksempelvis akterdelen 12 er plassert i bunnen av tørrdokken 1, kan seksjonen 13 og tanken 14 bringes inn i bassengets 7 øvre nivå 2, slik det er vist i figur 14. Porten 9 er da åpen. Porten 9 lukkes og bassenget 7 fylles som vist i figur 15, slik at tanken 14 bringes til flyting. Seksjonen 13 er under dette ballasters og hviler på nivået 2

i bassenget 7. Den flytende tank 14 bringes på plass i seksjonen 13 ved å senke vann-nivået i bassenget 7. Vann-nivået i bassenget 7 øker så igjen, ballasten i seksjonen 13 blåses ut, og seksjonen 13 med tilhørende tank 14 kan så bringes til ytterenden av bassenget 7 og senkes ned på nedre nivå 6 ved tømming av bassenget.

Når bassengets øvre nivå 2 blir vannfritt, kan man åpne porten 9 (figur 18) og den neste seksjon 13"<*>" og tilhørende neste tank 14"<*>" plasseres på det øvre nivå 2.

Når bassengets øvre nivå 2 blir vannfritt kan man åpne porten 9 (figur 18) og den neste seksjon 13"<*>" og tilhørende neste tank 14"*" plasseres på det øvre nivå 2..

Når bassenget 7 er tømt kan man åpne porten 4,og seksjonen

13 med tilhørende tank 14 overføres da som vist i figur 19 til tørrdokkens hovedavsnitt 5 og kan forbindes med akterdelen 12 .

Seksjonen 13^ og tanken 14<1> og andre deler av midtskipet 11 samt andre tanker overføres fra det øvre nivå 2 i bassenget 7 og til tørrdokkens hovedavsnitt 5 som beskrevet ovenfor (figurene 14-19) og settes sammen for dannelse av det ferdige skrog.

Etter at samtlige seksjoner 13 med respektive tanker 14 er bragt inn i tørrdokkens hovedavsnitt 5 bringes skipets fremre del på plass og skroget ferdiggjøres.

Den foran beskrevne nye fremgangsmåte gjør det mulig å få

en mer effektiv og progressiv bygging av et skip, og fremgangsmåten kan benyttes for bygging av ulike typer skip, herunder også gass-skip. Fremgangsmåten gjør det mulig å øke utnyttelsesgraden av tørrdokker og man reduserer beddings-tiden. Oppfinnelsen muliggjør også bruk av relativt billige løftebassenger istedenfor dyre høykapasitetskraner.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved utnyttelse av et skipsverft som innbefatter en tørrdokk (1) med et tilliggende landområde (3), og et slusekammer (2) ved tørrdokkens (1) ende og i forbindelse med tørrdokken, hvilken tørrdokk ved hjelp av en mellomport (4) kan deles i et hovedavsnitt (5) som vender mot sjøen, og et fremre avsnitt (6) som er hosliggende slusekammeret (2) og sammen med dette danner et to-nivå basseng (7) hvor det øvre nivå utgjør slusekammeret, mens det nedre nivå utgjør tørrdokkens (1) fremre avsnitt (6), for bygging av skip av den type som innbefatter en fremre del (10), et rett midtskip (11) og en aktre del (12), idet det tilliggende landområde (3) utnyttes for oppbygging av akterdelen (12) og seksjoner (13) av midtskipet (11), karakterisert ved at akterdelen og seksjonene etter oppbygging suksessivt over-føres til det øvre nivå (2) i bassenget (7), der bringes til flyting og plasseres på det nedre nivå (6) i bassenget (7), med etterfølgende overføring til hovedavsnittet (5) i tørr-dokken (1), hvor sammenføyningen av akterdelen (12), seksjonene (13) i midtskipet (11) og skipets fremre del (.10) finner sted.

2. Fremgangsmåte for bruk av skipsverftet ifølge krav 1, for bygging av gass-skip av den type som innbefatter en fremre del (10), et rett midtskip med tanker (14) for flytendegjort gass og en aktre del (12), karakterisert ved at det tilliggende landområde benyttes for ombygging av akterdelen (12), seksjoner (13) i midtskipet (11) , hvilke seksjoner er beregnet for opptak av tanker (14), og tankene (14) selv, og ved at akterenden (12) overføres til det øvre nivå (2) i bassenget (7), bassenget fylles slik at akterdelen(12) bringes til flyting og kan beveges til ytterenden av bassenget (7) og senkes ned på det nedre nivå (6) i bassenget ved tømming av dette, hvoretter akterdelen (12) overføres til tørrdokkens (1) hovedavsnitt (5), med suksessiv overføring til bassenget (7) av en seksjon (13), som er beregnet for opptak av en tank (14), og av selve tanken (14), hvoretter bassenget (7) igjen fylles for derved å bringe tanken (14) på plass i seksjonen (13), hvoretter seksjonen (13) med tilhørende tank (14) beveges til tørr-dokkens (1) hovedavsnitt (5), hvor akterdelen (12), seksjonene (13) med tilhørende tanker (14), og skipets fremre del (10) forbindes med hverandre for dannelse av det ferdige skrog.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at plasseringen av skipets aktre del (12) på bunnen av tørrdokken (1) etterfølges av en bevegelse av en seksjon (13) i midtskipet (11) som er beregnet for opptak av en tank (14), frem til bassengets (7) øvre nivå (2), idet bassenget (7) deretter fylles slik at seksjonen (13) bringes til flyting og kan beveges til bassengets (7) ytre ende, hvoretter bassenget (7) tømmes slik at seksjonen (13) settes ned på det nedre nivå (6) i bassenget, hvoretter en tank (14) bringes inn på plass i bassengets (7) øvre nivå (2), bassenget (7) igjen fylles for derved å bringe tanken (14) til flyting, slik at den kan plasseres i seksjonen (13), hvilket skjer ved tømming av bassenget (7), hvoretter sek-7Sjonen (13) med tilhørende tank (14) overføres til tørrdok-kens (1) hovedavsnitt (5).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at etter at akterdelen (12) er satt ned på bunnen av tørrdokken (1) beveges en seksjon (13) av midtskipet (11), beregnet for opptak av en tank (14), og selve tanken (14) frem på plass i bassengets (7) øvre nivå (2), hvoretter bassenget fylles slik at den til flyting bragte tank (14) kan føres inn i seksjonen (13) og monteres i denne ved delvis tømming av bassenget (7), hvoretter seksjonen (13) med tilhørende tank (14) kan slepes til bassengets (7) ytre ende og plasseres på bassengets (7) nedre nivå (6) ved tøm-ming av bassenget (7), hvoretter seksjonen (13) med tilhøren-de tank (14) overføres til tørrdokkens (1) hovedavsnitt (5).