NO152095B - Anriket kullprodukt og fremgangsmaate og apparat for fremstilling derav - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår anrikning av kull for å redusere mengden av aske og svovel i kull og for å forbedre kull/olje-blandingers transportegenskaper. Oppfinnelsen angår mer spesielt en forbedret fremgangsmåte for anrikning av kull og de ved fremgangsmåten erholdte produkter.

Betraktelige anstrengelser er blitt gjort i et forsøk

på å forbedre metoder for anrikning av kull. Anrikning omfatter generelt reduksjon av aske- og svovelinnholdet i kull. Blant de metoder som er blitt forsøkt, er en metode hvor

kull males til et forholdsvis findelt pulver og vaskes med vann for fysikalsk å separere den uønskede aske som oppløses i vannet. Denne metode kan dessverre føre til et anriket kullprodukt med et uønsket høyt vanninnhold som sterkt re-duserer kullets energiverdi. Dessuten kan kull som er tilstede i en vannstrøm, føre til transportvanskeligheter på

grunn av uønsket bunnavsetning etc. Store anstrengelser er derfor blitt gjort på å utvikle metoder og produkter for å suspendere kull i en bærer, som brenselolje. I US patentskrift 4101293 er beskrevet anvendelse av emulgeringsmidler for et slikt formål. Andre metoder omfatter partikkelformig kull suspendert i olje, men slike metoder kan kreve fjern-

else av uønsket store mengder rensevann ved f.eks. varmebehandling .

Som en spesiell utvikling er det blitt foreslått at pulverisert kull kan renses under anvendelse av en blanding av brenselolje og vann, idet kullet ekstraheres i en olje-fase, men det kull som er blitt separert ved hjelp av denne metode, kan fremdeles bunnavsettes fra oljefasen.

Ingen metode er blitt foreslått for å anrike kull for fremstilling av et kullprodukt som ikke er avsettende og som ikke krever en mellomliggende fjernelse av uønsket vann ved hjelp av varmebehandling.

En metode som er fullstendig forskjellig fra de ovennevnte og som er blitt utviklet, betegnes som "kjemisk podning". Ved denne metode podes et organisk materiale på et substrat under anvendelse av sentrainitiatorer som danner steder for kjemisk binding av materialsubstratet. I US patentskrift 4033852 er kjemisk podning beskrevet som et middel for å gjøre en viss prosentuell mengde av kull opp-løselig i et oppløsningsmiddel. Dette oppløselige kull i et oppløsningsmiddel omfatter ikke suspenderte kullpartikler.

Kjemisk podning som beskrevet i det ovennevnte US patentskrift -finner sted i nærvær av små mengder tilsatte kjemi-kalier, og i alminnelighet anvendes en polymeriserbar, umettet vinylmonomer i en mengde av 0,5-10 vekt% av det kull som skal behandles. Dessuten omfatter metoden anvendelse av et fri radikal-katalysatorsystem i en mengde av 0,001-0,1 vekt% av monomeren. Den frie radikalkatalysatorinitiator beskrevet i patentskriftet består av en organisk peroxydkatalysator som tilsettes til reaksjonsblandingen i en mengde av 0,5-2,5 vekt% av monomeren. En viss mengde av metallioner av den frie radikalinitiator, som regel edelmetallioner, er tilstede i det fri radikalkatalysatorsystem som er beskrevet i patentskriftet. Monomerer som hevdes å være anvendbare for kjemisk podning på kull, omfatter vinyloleat, vinyllauratstearat og andre kjente monomerer, og umettede naturlige eller syntetiske organiske forbindelser.

Metallionkatalysatorinitiatoren beskrevet i det ovennevnte US patentskrift 4033852 utgjøres av sølv som er tilstede i form av sølvsalter, som sølvnitrat, sølvperklorat eller sølvacetat. I US patentskrift 3376168 er beskrevet at andre metallioner, som platina-, gull-, nikkel- eller kobberioner, kan anvendes for kjemisk å pode de polymeriserbare monomerer på skjelettet av på forhånd dannede polymerer, f.eks, cellofan eller dinitrert nitrocellulose. Dette patentskrift berører ikke anrikning av kull.

For ytterligere å belyse teknikkens stand kan det nevnes at det i en rekke år har vært kjent at findelte kullpartikler kan omrøres under spesielle regulerte betingelser sammen med omhyggelig valgte flytende hydrocarbonbrensler for å forår-sake en preferensiell fuktning av kulloverflaten med den vannuoppløselige brenselfraksjon i en vandig blanding. Denne metode er vanlig kjent som "kuleformig agglomerering". Rapporter som oppsummerer utviklingen innen den såkalte "kulef c-rmige agglomereringsprosess", angir tilsynelatende at hydrocarbonvæskens egenvekt, dens opprinnelse og kjemiske og fysikalske kvalitet og arten av omrøringen alle er inn-byrdes avhengige av hverandre. Arbeidsvariable synes å være av kritisk betydning og byr på vesentlige hindringer for å oppnå en jevn prosess. De kullpartikler som anvendes ved denne- prosess, blir på forhånd knust til et findelt pulver, dvs. til under ca. 7 6yum„ og blir ofte tørket ved hjelp av varme. Det erholdte produkt oppviser dessuten en kort lagringslevealder og er vanskelig å anvende i en brenner.

Utstyr og metoder er også alminnelig kjent innen teknikkens stand for å redusere grubeutvunnet kull til forskjellige partikkelstørrelser ved f.eks. knusing, maling og pulverisering i tørr eller fuktig tilstand. En rekke slike prosesser er presentert i tidsskriftet Coal Age, januar 1978, sidene 66-83.

Det kan som en oppsummering av teknikkens stand for den foreliggende fremgangsmåte angis at det fremgår at for-søk er blitt gjort på å gjøre kull mer aksepterbart og økonomisk som energikilde. Systemer er blitt foreslått for å anrike kull ved f.eks. knusing av kullet til mindre partikler og vasking av disse partikler for å fjerne aske og rester. Systemer er blitt utviklet for å blande kullpartikler med brenselolje for anvendelse i brennere for derved å trekke fordel av kullets lave pris og lette tilgjengelig-het. Hvert av disse-systemer er beheftet med ulemper som har hindret at de er blitt utstrakt anvendt.

Oppfinnelsen angår et anriket kullprodukt med lavt

aske- og svovelinnhold, og kullproduktet er særpreget ved at det er såvel hydrofobt som oleofilt og foreligger i partikkelform og på partiklenes overflate er forsynt med et belegg som omfatter en polymer av en organisk, umettet monomer.

Ifølge en mer spesiell utførelsesform av oppfinnelsen er det partikkelformige kull belagt med et uoppløselig hydrocarbonbrensel, og den organiske, umettede monomer omfatter en i vann uoppløselig fettsyre med formelen hvori R betegner en umettet gruppe som inneholder minst 8 carbonatomer. Iølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen omfatter det anrikede kullprodukt dessuten en liten mengde av en hydrocarbonbrenselolje som er uoppløselig i vann, irdet det partikkelformige kull har en partikkel-størrelse av fra 295 - 76^um og hydrocarbonbrenslet er en brenselolje nr. 2.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en blanding av anriket kull og olje som utgjøres av et anriket, partikkelformig kull og en hydrocarbonoljé

som den kontinuerlig fase, idet det partikkelformige kull er suspendert i hydrocarbonet. Kull /oljeblandingen behandles med en saltdannende forbindelse, og den erholdte blanding er stabil, gellignende og tixotrop.

Ifølge en mer spesiell utførelsesform av oppfinnelsen inneholder kull/oljeblandingen ca. 50 vekt% kull, basert på blandingens samlede vekt.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også en fremgangsmåte ved fremstilling av et anriket kullprodukt, hvor en hydrofob og oleofil polymeroverflate podes kjemisk på pårtikkel-formig kull i en vandig oppslemning, hvorefter aske som holder seg preferensielt fuktet med vann,skilles fra de behandlede kullpartikler med polymeroverflate ved avtrekking av den med vann fuktede askefase, mens en hydrofob og oleofil kullfase utvinnes, og fremgangsmåten er særpreget ved at den utvundne hydrofobe og oleofile kullfase behandles i en blandesone hvori kullfasen og en vaskevannfase blandes med hverandre i en høy skjærkraftsone til en intim blanding av små dråper av kullfase og vaskevannfase, hvorefter blandingen fjernes fra blande-

sonen under skjærtrykk slik at den støter mot overflaten av og trenger inn i en mottagende masse av vaskevann, hvorved askepartikler som fra før er tilstede i kullfasen, tvinges inn i intim kontakt med vann, slik at den med vann preferensielt fuktede aske frigjøres over i vannfasen og fjernes sammen med denne, mens den hydrofobe kullmasse flyter på og skilles fra vannfasen og fysikalsk tilbakeholdt vann fjernes fra kullfasen ad mekanisk vei, og et anriket "tørt" kullprodukt utvinnes.

Ifølge mer spesielle utførelsesformer av denne fremgangsmåte behandles det partikkelformige kull i vannstrømmen med (a) en fri radikalpolymerisasjonskatalysator, (b) en fri radikalkatalysatorinitiator, (c) en brenselolje og (d)

en organisk umettet monomer. Den anvendte frie radikal-polymerisas jonskatalysator omfatter organiske eller uorganiske peroxyder, som hydrogenperoxyd, benzoylperoxyd, oxygen-eller luft. De frie radikalkatalysatorinitatorer omfatter aktive metallioner, som ioner av kobber, jern, sink, arsen, antimon, tinn eller kadmium. De organiske, umettede monomerer omfatter oleinsyre, nafthalensyre, vegetabilsk frøolje-fettsyre, umettet fettsyre, methylmethacrylat, methylacrylat, ethylacrylat, acrylnitril, vinylacetat, styren, cracker-bensin, dicyclopentadien, koksovnsbenzen, polymerbenzen, soyabønneolje, ricinusolje, råolje eller bunkersolje fra Venezuela, tallolje eller maisolje.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fås et anriket hydrofobt og oleofilt kullprodukt med forholdsvis lavt vanninnhold som ytterligere kan avvannes i bemerkelsesverdig grad uten bruk av varmeenergi. Kullets askeinnhold reduseres til meget lave nivåer, og tilstedeværende mineralsvovelfor-bindelser fjernes. Sluttproduktet har et forbedret kaloriinnhold og kan brennes som et fast brensel eller kombineres med brenselolje for fremstilling av en blanding av kull og brenselolje i form av et brennbart brensel. Alkalimetall-eller jordalkalimetallioner kan derefter anvendes for å om-vandle kull/ol jeblandingen til et tiixotropt, gellignende brensel med utmerket dispersjonsstabilitet. De tixotrope, flytbare brensler er nyttige som råmaterialer for varmeenergi. Det tørre kullprodukt kan om ønsket på ny dispergeres i vandige systemer foir å gjøre det mulig å pumpe den flytende, vandige kulloppslemning som på denne måte er blitt dannet, gjennom rørledninger eller lignende utstyr.

Den foreliggende fremgangsmåte for anrikning av kull kan anvendes når kullets partikkelstørrelse reduseres. Blant de materialer som kan behandles kan nevnes grubekull, vrak- hauger eller finstoff fra kullbehandling etc. Kullet blir som regel suspendert., i eller fuktet med vann i en tilstrekkelig mengde til at det vil kunne transporteres som en væskestrøm under anrikningsbehandlingcn.

Ifølge en annen utførelscform av oppfinnelsen tjener hydrocarbonbrenselfraksjonen sammen med vannet som bærer for en kjemisk podningspolymerisasjonsreaksjon, hvor den umettede monomer reagerer på kullets overflate for å bevirke at de opprinnelig med vann fuktede kulloverflater blir kjemisk for-andret på grunn av kovalent binding av polymeriserbare monomerer til overflatene av det kull som behandles. Kull-overflatene blir preferensielt fuktet av i vann uoppløselige hydrocarbonbrensler, som alifatisk eller aromatisk brensel, tunge brenseloljer eller kerosener etc.

De organiske, umettede monomerer som generelt kan anvendes ifølge oppfinnelsen, omfatter polymeriserbare organiske monomerer med minst én umettet gruppe som omfatter slike monomerer som er flytende ved værelsetemperatur. Som eksempler på denne type av organiske, umettede monomerer kan nevnes oleinsyre, nafthalensyre, vegetabilsk frøolje-fettsyre, umettet fettsyre, méthylmethacrylat, ethylmethacrylat, methylacrylat, ethylacrylat, acrylnitril, vinylacetat, styren, cracker-bensin, dicyclopentadien, koksovns-bensin, polymerbensin, soyabønneolje, ricinusolje, råolje og bunkersolje fra Venezuela, tallolje, maisolje eller andre monomerer som er beskrevet innen teknikkens stand.

De organiske, umettede monomerer som anvendes ifølge oppfinnelsen, er fortrinnsvis de i vann uoppløselige organiske syrer med den generelle formel hvori R betegner en gruppe med over 8 carbonatomer og er fortrinnsvis umettet. Utmerkede resultater er blitt erholdt under anvendelse av tallolje som er et derivat som fås innen celluloseindustrien, og maisolje som omfatter glycerider av en rekke fettsyrer, og umettede fettsyrer fra vegetabilske frøoljer. Disse materialers carboxyl-gruppe er ikke av vesentlig betydning, men den er spesielt fordelaktig, som nærmere beskrevet nedenfor.

De ovenfor beskrevne tilsetningsmidler kan tilsettes ved begynnelsen av prosesstrinnene, f.eks. under pulveriser-ingen av råkullet til en partikkelstørrelse av fra 48 til 200 mesh Tyler-sikter eller, uttrykt på annen måte, med en partikkel størrelse av fra 0,1 til 79^,um eller finere. Det foretrekkes å tilsette den frie radikalpolymerisasjonskatalysator ved slutten av eller efter sluttpulveriseringen av kullet. Den kan imidlertid være tilstede og tilsettes på et hvilket som helst tidspunkt under kullnedmalingssyklusen

(dvs. under partikkelstørrelsesreduksjon til295-76^um)

sammen med resten av de ovenfor beskrevne kjemiske podningstilsetningsmidler.

Den kjemiske podningsreaksjon finner sted i et vandig medium i nærvær av de ovenfor beskrevne reaktanter. Peroxydkatalysatoren (organisk peroxyd, oxygen, luft, hydrogenperoxyd) tilsettes til den beskrevne i vann uoppløselige, umettede organiske syre og metallinitatoren for den frie radikaldannende katalysator.

Den organiske, umettede monomer blir belagt på kullpartiklene. Uten at det her er ment å begrense oppfinnelsen til noen teori eller mekanisme, har titrerings- og ekstrak-sjonsforsøk antydet at den organiske, umettede monomer antagelig er kjemisk festet til eller podet på kulloverflaten. Ytterligere polymerisasjon av monomeren antas å føre til at kullet blir belagt med polymeren av den umettede monomer. Ved hjelp av riktig valg av monomer blir kullet hydrofobt og oleofilt og kan umiddelbart renses og utvinnes. De hydrofobe, findelte partikler flokkulerer og flyter på vannoverflaten. Ved-fuktning med vann og avsetning vil den større prosentuelle mengde av aske som er tilstede i det opprinnelige kull, bevare en-hydrofil overflate og bunnavsettes og være tilbøyelig til å holde seg dispergert i vannet, og den kan pumpes vekk under det flokkulerte kull for ytterligere separering og håndtering av aske og for utvinning og resirkulering av vannet.

Kalk kan om ønsket anvendes for å hjelpe til med å fjerne aske fra vannfasen.' Det har imidlertid vist seg foretrukket og fordelaktig å utsette tilsetningen av alle de kjemiske podningskomponenter inntil efter at kullpartiklenes størrelse er blitt redusert i det siste nedmalingstrinn. I praksis blir den frie radikalpolymcrisasjons-katalysator mer effektivt utnyttet dersom tilsetningen av denne utsettes inntil alle de øvrige tilsetningskomponenter (metallion og polymeriserbar monomer) er blitt maksimalt dispergert i den med vann fuktede sluttoppslemning av fin-pulverisert kull.

Efterhvert som den kjemiske podningsreaksjon ved hjel-p av peroxydbehandlingen nærmer seg sin avslutning, vil de nu hydrofobe og oleofile, anrikede kullpartikler flokkulere og flyte til overflaten av væsken. Asken som fremdeles er hydrofil, vil være tilbøyelig til å avsettes og fjernes med vannfasen.

Det utvundne, flokkulerte, hydrofobe kull blir på ny dispergert i form av en oppslemning i ferskt vaskevann under god omrøring. Til å begynne med viste det seg å være fordelaktig å foreta den nødvendige dispersjon av de hydrofobe kullpartikler i vannvasketrinnene ved anvendelse av resirkulerende sentrifugalpumper med høy skjærkraft. Det har imidlertid vist seg at dersom kull/olje/vann-flokkulatene brytes ned mer effektivt ved hjelp av innretninger som ut-øver en høyere skjærkraft, vil det vann som holdes på plass i mellomrommene mellom de flokkulerte kullpartikler (som inneholder en ytterligere mengde aske) med fordel utøve en mer effektiv vaskevannskontakt, og en større mengde av det samlede askeinnhold vil bli fjernet fra det utvundne, hydrofobe kullpartikkelagglomerat.

Et øket utbytte ved fjernelse av aske under vasketrinnet er blitt oppnådd ved å anvende utstyr som gir høyere væskehastigheter og høyere skjærkrafteffekter. Dette er blitt mer effektivt oppnådd ved å sprøyte kull/blje/vann-flokkulatene inn i ferskt vaskevann under atomiseringstrykk gjennom et sprøytemunnstykke slik at detøyeblikkelig dannes meget små dråper i luft, men slik at flokkulatene

med kraft dirigeres inn i og mot overflaten av det ferske vaskevann. En del luft blir derved innarbeidet i systemet. Denne forbedrede metode er beskrevet som den beste ut-førelsesform for askefjernelsestrinnet ifølge oppfinnelsen.

Efter at kullflokkulatene flere ganger er blitt vasket med vann og redispergert .under innvirkning av høy skjærkraft og efter ytterligere fjernelse av aske som derved er blitt frigjort for vannfasen, blir ifølge en foretrukken utførelses-form av oppfinnelsen kullet igjen utsatt for et annet podningspolymerisasjonstrinn under anvendelse av den kjemiske podningsreagensblanding som omfatter de umettede RC -0H-syrer (talloljefettsyrer), hydrogenperoxyd, vannoppløselig kobbersalt, brenselolje og vann, som anvendt tidligere under prosessen. Det annet podningspolymerisasjonstrinn er imidlertid ikke absolutt nødvendig da det bare er foretrukket. Det behandlede kull som er blitt anriket slik at det er blitt oppnådd et tørt kullprodukt som inneholder en liten vann-mengde, en liten brenseloljemengde og har et forbedret kaloriinnhold, kan derefter utvinnes for å anvendes som "tørr"-brensel.

En flytende, pumpbar, lagringsbar, kull/olje-væske-blanding (K.O.B.) som ikke bunnavsettes, kan fremstilles fra dette trinn av. Det annet podningspolymeriseringstrinn be-høver ikke nødvendigvis å utføres. Det er imidlertid en foretrukken utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Det kan velges ganske enkelt å innarbeide en ytterligere liten, men effektiv mengde av en fri fettsyre (RC_0-OH-syre), hvori gruppen R kan være mettet eller umettet, på samme tidspunkt som ifølge den foretrukne utførelsesform som er beskrevet straks ovenfor.

Det utvandne, vaskede, hydrofobe kull som er blitt be-fridd for en hovedsakelig mengde av den aske som opprinnelig var tilstede, blir ytterligere dehydratiscrt til meget lave vannmengder ganske enkelt ved hjelp av mekaniske midler, f.eks. ved sentrifugering, trykkfiltrering eller vakuum-filtrering etc, hvorved i det vesentlige unngås bruk av varmeenergi for å fjerne restvann og som ville ha krevet en kostbar oppvarming av hele kullmassen. Da det behandlede kull nu er hydrofobt og oleofilt eller fuktet med olje, kan vann lettere fjernes.

På dette tidspunkt kan det velges å anvende det behandlede kull for å fremstille en flytende kull/olje-blanding (K.O.B.). Ytterligere mengder brenselolje blandes efter behov med det behandlede "tørre" kull i et hvilket som helst ønsket forhold. Et foretrukket forhold er 1:1, basert på vekt.

To muligheter byr seg nu for ytterligere behandling. Dersom RC<-0->OH-syre anvendes for det. kjemiske podningstrinn for å gjøre kullpartik lenes overflate oleofil oq hydrofob, kan den påpodede syregruppe så vel som den tilsatte fettsyre-gruppe ytterligere reageres via deres aktive, sure hydro-genatom med et alkalimetall eller jordalkalimetall eller med en rekke forskjellige valgte metallioner. Ved valget av metallioner kan "dryppepunktet" for sluttproduktene av tixotrop, flytende brensel av den til væskeform overførte rene kull/olje-blanding (K.O.B.) reguleres.

Dersom det er ønsket å oppslemme det utvundne kull i vann for fremstilling av en stabil dispersjon og suspensjon, hvilket kan være nødvendig for pumping gjennom rørledninger over lengre avstander, kan det sure hydrogen erstattes med et alkalimetallion, f.eks. et natriumion.

Det er imidlertid mer sannsynlig at et flytende produkt av suspenderte, fine kullpartikler som er blitt for-tynnet med et brenseloljehydrocarbon, vil finne den største kommersielle efterspørsel. I dette tilfelle velges metallet slik at det flytende kull/olje/brensel-produkt får det ønskede "dryppepunkt ". Jordalkalimetallioner er ganske nyttige for dette formål.

Det har vist seg at omvandling av det sure hydrogen-ion som skriver seg fra hydrogenionet i de tilsatte RC<_0->OH-syrer (og i enkelte tilfeller i den kjemiske podning), til et metallion, f.eks. natrium-, kalium- eller kalsiumion (alkali- eller jordalkalimetaller) som omgir overflatene av de anrikede kullpartikler, gjør det mulig lett å dispergere kullet i brenseloljer av nesten alle kvaliteter under er-holdelse av en gel eller en struktur som i nesten ubegrenset tid forsinker bunnavsetning. Betegnelsen "dryppepunkt"

(den temperatur ved hvilken gelstrukturen tillater fri flyt-ing av den væskeformige kull/olje-brensel-blanding) synes å kunne reguleres ved hjelp av valget av metallion. Andre metallioner kan også anvendes alene oller i blanding med hverandre for å regulere "dryppepunktet".

Med kull fortynnede, flytende brenseloljeprodukter ifølge oppfinnelsen har særpregede egenskaper. Blant disse kan nevnes tixotropiensom gjør at det med brenselolje fortynnede kull får en struktur som oppviser en gellignende viskositetsøkning. Selv når væsken befinner seg i ro eller selv når den befinner seg under sitt "dryppepunkt", er gelstrukturen ubrutt. Når imidlertid omrøring eller agitering foretas, f.eks. ved hjelp av en sirkulasjonspumpe eller ved agitering eller oppvarming over "dryppepunktet", blir pro-duktets ■struktur brudt ned, og væsken strømmer normalt, men er ikke en Newtonsk væske. "Dryppepunkt"-temperaturen er også blitt påvirket ved valget av metallionet.

Det pulveriserte kulls mangesidighet blir således øket, energiinnholdet øket, uønsket aske fjernet,og muligheten for et sterkt utvidet marked for kull som flytende brensel tilveiebringer et middel for ytterligere sparing av jord-olje .

Det forventes at det til væske overførte produkt hvori brenseloljer av forskjellig kvaliteter anvendes som bærere, vil bli av meget stor betydning som et til væske overført kull/olje-produkt, som her beskrevet.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse forandres kullpartiklenes overflate kjemisk slik at de både avviser vann og innbyr til forbindelse med det fluidiserende, flytende brensel i hvilket kullpartiklene er dispergert.Denne kjemiske overflatereaksjon utføres hovedsakelig i vann.

Reduksjon av askeinnholdet (den hovedsakelige kilde for mineralsk svovel i kull) er av meget stor betydning for å oppnå et aksepterbart kull. Askeinnholdet i kull er tilstede i form av ekstremt fine partikler i kullet. Over-flatebehandlingen av kullet gjør at dette sterkt tiltrekker seg olje. Det er fordelaktig at den findelte aske holder seg vanntiltrekkende eller hydrofil, hvorved selektiv separering av kull og aske lettes.

Den foreliggende fremgangsmåtes vannvasketrinn er av spesiell betydning. Jo mer fullstendig separeringen av asken i vannfasen er, desto mer kan en fullstendig utvinning av det anrikede kull i den fra vannet avviste "olje"-fase oppnås ved å ta hensyn til kvaliteten av vannet i vannfasen og ved å innføre nye prosessbegrensninger i vasketrinnene, hvorved vaskevann og kullet som skal utvinnes, blir intimt blandet med hverandre under innvirkning av høy skjærkraft. Denne høye skjærkraft kan utvikles i et blandeslangemunn- stykke ved trykk over atmosfæretrykk. De normalt hydrofobe kullpartikler kommer i intim kontakt med vaskevannet gjennom én eller flere åpninger i munnstykket som utøver høy skjærkraft, og luft innarbeides både under strømningen gjennom munnstykket og ved støt mot vaskevannbadets grenseflate mellom luft og vann. Ved hjelp av de ovennevnte prosess-variable kan aske utvinnes mer fullstendig. Denne forbedring av vasketrinnet utgjør den mest foretrukne utførelsesform av dette.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningene, hvorav

Fig. IA og IB samlet tjener til å gjøre det mulig mer fullstendig å beskrive utførelsen av den foreliggende

•fremgangsmåte, og

Pig. 2A og 2B samlet gjør det mulig å gi en mer fullstendig beskrivelse av den beste utførelsesform for utfør-elsen av den foreliggende oppfinnelse i praksis.

Ifølge Fig. IA og IB blir råkull fra gruben utsatt for en partikkelreduksjon 1 . ved hjelp av vanlig anvendte metoder for grubekull, inntil forholdsvis jevne partikler med topp-størrelse er blitt erholdt.Utvundet finstoff fra kull-grubedammer eller avganger kan likeledes anvendes. Dersom det gås ut fra partikler med en størrelse over 2,54 cm, anvendes en hydrovalseknuser 2 for å redusere kullpartiklene til partikler med en størrelse av ca. 6,4 mm under dannelse av en grov, vandig oppslemning.

Efter at den vandige kulloppslemning er blitt utsatt for en ytterligere reduksjon av partikkelstørrelsen til under 6,4 mm, tilsettes til denne en sammensatt kjemisk podningsreagensblanding 3 sem kan inneholde eller være fri for den frie radikalpolymerisasjonskatalysator. Det har vist seg

at hydrogenperoxyd, II2°2'er t^1^redssti1 lende for dotte formål. De andre komponenter som skal tilsettes er: den polymeriserbare, vannuoppløselige monomer, fortrinnsvis en RC-0-OH-syre, hvori R betegner over 8 carbonatomer og er umettet, et reaktivt katalysatorinitiatorsalt for dannelse av reaksjonssentra for metallioner og en mindre mengde av en valgt brenselolje.

Den grove kulloppslemning som nu er tilstede i den oven nevnte kjemiske podningsreagensblanding, blir utsatt for en ytterligere reduksjon 4 i partikkelstørrelsen til 48-200 mesh eller finere. Peroxydkatalysatoren tilsettes fortrinnsvis på dette tidspunkt, dvs. i det siste nedmalingstrinn.

Kullet blir meget hydrofobt etterhvert som den kjemiske podning finner sted. Når nedmalingen er avsluttet, vil det nu hydrofobe kull flokkulere og separeres 6 fra. den vandige fase og således fra resten av mølleblandingen. En betydelig mengde aske skilles ut i vannfasen på dette tidspunkt. Det flytende, flokkulerte, hydrofobe kull gjenvinnes (en sikt kan med fordel anvendes for separering og utvinning av det flokkulerte kull) og ledes gjennom sn lang rekke vasketrinn 7a,b,c i hvilke god omrøring med høyhastighetsblandeapparater og innvirkning av høy skjærkraft på dispersjonen av hydrofobt kull og vaskevann som angitt ovenfor forårsaker frigjøring av ytterligere aske over i vannfasen, og denne aske blir fjernet i vannfasen. Den med vann fuktede .askesuspensjon 8 utvinnes i ytterligere avsetningstanker 9 og vrakes 10. Prosess-vannetresirkuleres 11 og anvendes på ny. Ytterligere aske og svovel kan fjernes fra det podede kull-oljeagglomerat ved hjelp av en rekke motstrøms vannvasketrinn.

Det kjemisk podede, pulverformige kull (idet meste-parten av asken som opprinnelig var til stede i råkullet,

er blitt fjernet) blir avvannet til et meget lavt vanninnhold ved sentrifugering 12. Ved prosessen før kjemisk podning er kullets vanninnhold 22-28%. Efter podningspolymerisasjonen av kullet og samlet anrikning kan det podede, vaskede pro-dukts vanninnhold være 6-12 vekt%.

Den utvundne, "tørre", anrikede, behandlede xulimasse 13 kan anvendes direkte som et "tørrkull"-produkt i form av et brensel uten ytterligere tilsetning av brenselolje. Som angitt ovenfor blir imidlertid fortrinnsvis en tilstrekkelig mengde brenselolje 14 blandet med det anrikede kull for fremstilling av en kull/olje-blanding.

Det mekanisk avvannede kull ("tørr"-anriket, behandlet kvili) blir således overført til etforblandeapparat 15 for en kull/olje-dispersjon, og ytterligere RC~°-0H- syre 16 tilsettes. Den tilsatte syre kan være den samme som den umettede syre som ble anvendt for det kjemiske podningstrinn. Syren be-høver imidlertid ikke å være umettet. Mettede RC<_0->OH-syrer, som stearinsyre og de forskjellige både uraffinerte og raffinerte nafthensyrer som utvinnes ved raffinering av råoljer etc, kan anvendes. Vannoppløselig alkalimetall-hydroxyd. 17 tilsettes nu til kull/olje-blandingen. Derved nøytraliseres dc frie fettsyrohydrogenatomer p.° og rundt de hydrofobe kullpartikler.

Dannelsen av kull/olje-blandingen kan utføres kontinuerlig eller satsvis, f.eks. i malingmølleutstyr 18 hvor tunge,, små malestykker anvendes for å utsette dispersjonen for skjærkraft under dannelse av et ikke-avsettende brenselprodukt 19 sem er tixotropt, ved ytterligere tilsetning av

et utgangsmateriale for metallioner, som kalsiumhydroxyd for dannelse av et jordalkalimetallsalt eller en jord-alkalimetallsåpe. Andre metallsåper er også nyttige, som her antydet.

Fig.2Aog 2B vil nedenfor bli omtalt for mer detaljert å beskrive den beste utførelsesform av oppfinnelsen.

Ved vanlig utvinning av kull ved grubedrift og vanlige anrikningsprosesser for kull utvunnet ved grubedrift eller ved opparbeidelse av grubeavganger eller faste stoffer fra kullutvinningsdammer gås dat ved denne fremgangsmåte ut fra partikkelf ormig kull 20 erholdt på vanlig måte og som er blitt utsatt for en partikkelreduksjon til 6,4 mm eller derunder. Av alt kull som nedmales eller knuses kommersielt antas det at 50-60% blir for findelt til at det kan anvendes kommersielt. Vraket kullfinstoff er et utmerket råmateriale

for råkull for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte.

Kullet innføres i en kulemølle eller stavmølle 21 eller

i et annet utstyr som er egnet for pulverisering og reduksjon av kullets størrelse. Vannet blir fortrinnsvis behandlet med natriumpyrofosfat og/eller andre organiske eller uorganiske vannbehandlingsmaterialer. Disse materialer virker som dispergeringsmidler.

Så vidt vites foreligger det ingen innvending mot at

en stor prosentuell andel av produktet fra våtnedmalingen har en partikkelstørrelse under 76/um, men det foretrekkes ikke å anvende en stor prosentuell mengde med en

partikkelstørrelse over 2'95^,um.

Den vandige oppslemning som kommer ut fra stavmøllen, ledes gjennom et sortéringsapparat 22, og alle partikler med en størrelse av over ca.295/Um tilbakeføres 23 for ytterligere størrelsesreduksjon.

Materialet som kommer fra sorteringsapparatet, over-føres til et svingebasseng 24 i hvilket kulloppslemningens densitet reguleres.Findelt kull 25 sem er blitt utvunnet ved senere behandling, kan innføres her. Podningspolymerisa-sjonsreaksjonen finner i alminnelighet sted før det første av de tre vannvasketrinn i hvilket de kjemiske podnings-reaktanter tilsettes.

En vandig, kjemisk podningsreagensblanding som er anvendbar for den opprinnelige podningsigangsettelse ifølge oppfinnelsen, ..inneholder i ferdig tilstand ca. 0,23 kg/ talloljefettsyrer, 45 kg flytende, vannuoppløselig hydrocarbon (som regel en valgt kvalitet av brenselolje) og 0,45 kg av f.eks. kobbernitrat (andre metallioner er også kjente for å være anvendbare ved at de tilveiebringer mctall-ioninitiatorsentra. Som regel vil prisen for disse sette dem ut av betraktning for praktisk anvendelse). Et siste vesentlig element, den frie radikalbehandlingsperoxydkataly-sator som kan være et hvilket som helst av de kjente organiske peroxyder eller uorganiske peroxyder (l^C^) tilsatt direkte eller dannet in situ, med luft eller oxygen, men som her fortrinnsvis er hydrogenperoxyd, utgjør ca. 0,74 kg, beregnet som i form av en oppløsning av 30% ^ 2^ 2 i 70% vann. Mengden av kjemisk podningskatalysatorpolymerisa-sjonsblanding er typisk for den mengde som er nødvendig for å behandle ca. 910 kg av det beskrevne sterkt pulveriserte kullprodukt (basert på tørrvekten) i en vandig oppslemning.

Det har i praksis vist seg fordelaktig, men ikke av avgjørende betydning, å utsette tilsetning av peroxydet eller den frie radikalpolymerisasjonskatalysator inntil like efter at oppslcmningen er blitt pumpet fra svingebassenget.

Kjemisk podning finner sted meget hurtig efter hvert som den finmalte, vandige kulloppslemning forlater svingebassenget 24 og blir intimt blandet med den k jemiskepodnings-

eller polymerisasjonsblanding som er beskrevet ovenfor.

Denne blanding av reaktanter 49 pumpes inn i kulloppslem-ningsuttømningsledningen 26 og føres gjennom et i linjen anordnet blandeapparat 27 under et visst trykk. Reaksjonen finner hurtig sted. Kulloverflåtene som nu er blitt behandlet, blir mer sterkt oleofile og hydrofobe enn tidligere og blir ikke lenger fuktet av den vandige fase.

Strømmen av behandlet hydrofobt kull som er blitt fuktet med polymer og brenselolje under trykk sammen med den adfølgende vannfase, føres gjennom et munnstykke D som gir høy skjærkraft og i hvilket hastigheten av strømmen og skjærkreftene bryter ned oppslemningen av flokkulert kull og vaskevann til meget findelte dråper som strømmer gjennom en luftgrenseflate i vasketanken 28a , støter nedadrettet mot og tvinges med sterk kraft i form av en stråle inn i massen av den kontinuerlige vannfase som er blitt oppsamlet i den første vasketank28a.

De høye skjærkrefter som oppstår i munnstykket D, og efter hvert som de dispergerte partikler under kraft kommer inn i overflaten av vannfasen, bryter ned flokkulaténe av kull-olje-vann, hvorved aske fuktes med vann og frigjøres fra mellomrommene mellom kullflokkulatene og bryter ned kullflokkulatene slik at eksponerte askeoverflater som på denne måte er blitt gjort tilgjengelige for vannfasen, blir skilt fra kullpartiklene og vandrer inn i vannfasen. De findelte kullpartikler hvis overflater er omgitt av polymer og brenselolje, inneholder nu også adsorbert luft i de atomiserte partikler som er blitt avgitt fra munnstykket, og på grunn av skjærkreftene som oppstår i munnstykket. Den kombinerte virkning på det behandlede kull, omfattende den kjemiske podning og brenselolje pluss adsorbert luft, bevirker at ,det flokkulerte kull får redusert tilsynelatende densitet og flyter på vannets overflate, hvorved det flokkulerte kull blir separert oppad fra hovedmengden av vannet i vasketanken ^aa/for derefter å strømme over i et sideopp-samlingsapparat IA.

Den fremdeles hydrofile aske holder seg på plass i vannfasen og er tilbøyelig til å bunnavsettes ivasketanken 28a

under innvirkning tyngden, og den fjernes i form av en aske>~vannstrøm 29 fra^.bunnen av beholderen. En viss liten mengde findelt kull som eventuelt ikke er blitt fullstendig separert, overføres sammen med vannfasen (den fjernede komponent av aske og vann) til en utvinningsstasjon<30>

(se Fig. 2B) for findelt kull.

Det turde her være av interesse å se nærmere på de forskjellige fysikalske fenomener som finner sted i hvert vasketrinn og som forbedrer utbyttet av prosessen.

Når den vandige oppslemning av det hydrofobe kull med polymer/olje på sin overflate strømmer gjennom munnstykket D, blir uønsket mineralaske som inneholder en stor prosentuell andel av uønsket mineralsvovel og inerte, ikke brennbare bestanddeler, intimt blandet med vann. Asken blir preferensielt fuktet med vann og er tilbøyelig til å

gå over i vannfasen for på denne måte å holde seg fuktet. Når den findelte vandige oppslemning av kullflokkulater strømmer gjennom munnstykket og gjennom luftrommet og støter mot overflaten, hvilket alt finner sted under høy skjær-spenning, blir luft adsorbert av systemet og innesluttes i kullflokkulatene.

Selve kullflokkulatene har mindre densitet enn selve kullet på grunn av det kjemisk polymeriserte organiske lag på deres overflate og som har en mindre densitet enn vann, brenseloljen som er tilstede og som er adsorbert på de oleofile-hydrofobe kullpartikler, og adsorbert luft som er tilstede i flokkulatene. Kullflokkulatet får derved en densitet som er mindre «enn vannets, og da det avstøter vann på grunn av dets økede hydrofobe egenskap, vil det hurtig flyte til vannoverflaten.Asken derimot holder seg hydrofil og blir i virkeligheten avvist av de behandlede kulloverflater og preferensielt overført til vannfasen. Askens densitet er større enn vannets, og asken er tilbøyelig til å bunnavsettes gjennom vannmassen. Selv om det her ikke er ønsket å være bundet av noen teori, antas det at de ovennevnte variable vil kunne forklare den utmerkede og bemerkelsesverdig fullstendige separasjon av den hydrofile aske med høyt svovelinnhold fra det podningspolymeriserte, hydrofobe kull og den forbedrede kullutvinning. På grunn av at svovelinnholdet reduseres, vil de fleste av de stadige inn-vendinger mot kull som brensel overvinnes.

Ved hjelp av den ovenstående teknikk blir ikke bare en øket mengde av asken fjernet fra det behandlede kullprodukt, men den oppfangede luft og de mer hydrofobe og oleofile kull-overf later gir et tydelig øket utbytte av det samlede utvundne anrikede behandlede kull.

Vaskeprosessen for den første vasking gjentas i det vesentlige i et motstrøms vaskesystem, idet kullet over-

føres til en renere tilstand ved overløp og utvinning i rekkefølge i vaske tanken 28a, 28b og 28c,. mens rent vaskevann blir stadig mer fylt med vannoppløselige og med vann fuktede faste forurensninger som er blitt fjernet med vaskevannet, efter hvert som det rensede vann resirkuleres fra en vannresirkuleringsledning A via en vannresirkuleringsledning3^til en annen tank IB for utvinning av vasket flokkulat. Ferskt eller resirkulert, behandlet vaskevann i tanken IB blir dispergert i flokkulatet, og den erholdte oppslemning blir ved hjelp av pumpen 32 fjernet fra tankens bunn sammen med det annet vaskede overløpsflokkulat fra tanken IB via et i behandlingslinjen anordnet blandeapparat 33 og inn i en vasketank 28 via en munnstykkeanordning F som gir høy skjærkraft.

Asken og vaskevannet som er blitt separert i vasketanken 28c,fjernes fra bunnen av denne og pumpes i motstrøm inn i den første tank IA for ynsket flokkulat fra hvilken de siden sammen med overløpsflokkulatet oppsamlet i tanken IA pumpes inn i vasketanken 2ttb via et blandeapparat 34 som er anordnet i behandlingslinjen, og munnstykket E. Det aske-holdige vaskevann som inneholder eventuelle kullpartikler som ikke er blitt flokkulert og har strømmet over i tanken IB, fjernes via en ledning 35 fra bunnseksjonen av vasketanken28b og tvinges inn i en ledning B-l for utvinning av findelt kull, slik at utvunnet kull kan oppsamles i en rekke tanker på kullutvinningsstedet 30 hvor findelt kull utvinnes som ellers ville ha gått tapt. Den intimt blandede aske/ vannsuspensjon som inneholder en mindre mengde partikkel formig kull, blir separert i utvinningssystemet for vaskevann ved å lede suspensjonen gjennom settle- og sorteringsapparater 34,37,38 og til slutt gjennom en sentrifuge 39i hvilken faste stoffer med høyt askeinnhold og lavt vanninnhold utvinnes og fjernes fra prosessen. Vaskevann som er fritt for suspenderte-, faste stoffer, blir ytterligere behandlet ved 40 for å regulere det utvundne vanns tilstand før resirkulering. Det rensede, behandlede prosessvann resirkuleres for fremstilling av.den opprinnelige vandige kulloppslemning og for slik erstatning av vann som den samlede prosess vil kunne kreve når materialstrømmen befinner seg i balanse.

Det" vaskede kullflokkulat kommer inn i det siste vasketrinn fra tanken (IB). Fra blandeapparatet 33 som er an-orndet i behandlingslinjen, strømmer oppslemningen av flokkulat og vann under trykk gjennom munnstykket F som gir høy skjærkraft. Blandingen av vann og kullpartikler blir igjen atomisertbg oppsamlet i vasketanken 28c. på grunn av hastigheten og den" høye skjærkraft som fås når oppslemningen passerer gjennom munnstykkene D, E og F, fås kontakt mellom vaskevannet og eventuell aske som tidligere er blitt holdt tilbake i mellomrommene i kullflokkulatet, hvorved hvert vasketrinn forbedres slik at aske frigis til vannet og ytterligere mengder av reaktiv askeforurensning i kullet fjernes. Den massive vannfase som dannes i vasketankene (1), 28b og 28c, bevirker at den flokkulerte kull/olje/luft-masse vil flyte mot toppen av vasketankene 28a, 28b og 28c og at kullflokkulatet vil i rekkefølge strømme over i oppsamlings-tanker (IA), (IB) og (1C). Overløpet av findelt flokkulat fra tanken 28c til tanken (1C) fører med seg det vaskede flokkulat i en vandig strøm til en mekanisk avvanningsan-ordning 41 via ledningen C.

Den anrikede, podede, rene kulloppslemning blir derefter på meget fordelaktig måte fullstendig avvannet uten at dette krever varmeenergi. Som et eksempel er her en sentrifuge 41 vist som en fordelaktig mekanisk anordning for dette formål. Det bør også bemerkes at det "tørre" ut-

vundne kullprodukt på dette tidspunkt i prosessen ikke krever termisk fordampning av vann på grunn av den nedsatte gjen-

sidige tiltrekning mellom de store kull/olje-overflater og det fysikalsk oppfangede vann mellom disse i det flokkulerte "tørre" kull som er blitt utvunnet fra det mekaniske tørke-trinn.

Det tørre, hydrofobe, rensede kull kan med fordel anvendes på dette trinn som et brensel med høyere energi og nedsatt svovelinnhold, og dette brensel kan betegnes som Produkt I. Brenslet kan anvendes for direkte fyring.

Det hovedsakelige praktiske formål ved den foreliggende oppfinnelse er imidlertid å tilveiebringe et flytende brensel som lett kan pumpes i form av en væske, men som har en slik rheologisk egenskap at det vil danne en tixotrop væske. En tixotrop væske er en væske som har en "struktur" eller er tilbøyelig til å fåøket viskositet og bli gellignende ved rolig henstand, men som får nedsatt viskositet og som markert og hurtig taper sin "struktur" eller gellignende tilstand når den £ixotrope væske utsettes for skjærkraftpåkjenning, f.eks. ved agitering på grunn av blande- og pumpeprosesser eller ved oppvarming til over "dryppepunktet".

Ifølge den foretrukne utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse i praksis blir det tørre, anrikede kullprodukt I som kommer fra transportøren 42, efter at vannet er blitt mekanisk fjernet, blandet med en viss mengde brenselolje 43 (f.eks.i et vektforhold av 1:1),fortrinnsvis oppvarmet for å redusere viskositeten dersom brenseloljen er av en kvalitet med høy viskositet, i forblandingstanker 44 for igjen å danne en pumpbar flytende blanding.

En annen foretrukken utførelsesform består i å utsette brenselolje/kullblandingen i forblandingstankene for et ytterligere podningspolymerisasjonstrinn, i overenstemmelse med den generelle reaksjonsmetode som anvendes for den første podningspolymerisasjon. I dette tilfelle anvendes 45 syrene RC_0-OH, f.eks. talloljefettsyrer eller oleinsyre etc.

Ifølge en annen utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte er det imidlertid tillatelig og anvendbart å anvende en syre RC<c0->OH som er mettet (dersom det ikke er ønsket å tilveiebringe en annen reaktiv podningsmetode). I det sist nevnte valgte tilfelle behøver peroxyd og metallioninitiator ikke å innarbeides sammen med den tilsatte mettede eller umettede fettsyre. Som et eksempel kan nevnes nafthensyrer.

Den ikke-flytende blanding av med polymer overflate-podet kull, brenselolje og syren RC~°-OH blir i det vesentlig nøytralisert med et vannoppløselig alkalimetall 46,

og den flytbare blanding av partikkelformig kull og brenselolje blir pumpet gjennom et blandeapparat 47 som er anordnet i behandlingslinjen. Jordalkalimetallioner fra f.eks. en kalsiumhydroxydoppløsning innføres i strømmen i en tilstrekkelig mengde til i det minste delvis og ved dobbelte spaltningsreaksjoner å reagere under dannelse av jordalkali-metallsåpene eller saltene av den syregruppe som på forhånd er blitt nøytralisert med alkalimetallet. Andre metallioner kan også velges for dette trinn for å forandre den flytende kull/oljeblandings (K.O.B.) "dryppepunkt", idet denne blanding er betegnet som sluttprodukt II.

Den flytende masse av kull og olje blir derefter utsatt for ytterligere behandling under innvirkning av høy skjærkraft i en maleinnretning 48 som gir høy skjærkraft, f.eks. en maleinnretning av den type som er anvendt for å dispergere pig-menter i oljer for fremstilling av malingprodukter.

En flytende blanding av rent kull/olje/brensel som ikke er tilbøyelig til setling, kan utvinnes i lagringsbar form under oppnåelse av et flytbart høyenergimateriale for en rekke forskjellige sluttanvendelser.

I tabell I nedenfor er en del interessante data for produkter ifølge oppfinnelsen gjengitt.

De nedenstående eksempler tjener til ytterligere å forklare den foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

200 g kull av kvalitet Illinois nr. 6 med et askeinnhold av 5,35% og redusert til en stykkstørrelse av ca.

6,4 mm ble utsatt for en partikkelstørrelsesreduksjon til 48-200 mesh i en hydroknusevalsenedmalingsenhet i en vandig, flytende oppslemning i hvilken væskefasen besto av ca. 5% brenselolje og ca. 65% vann, beregnet på den samlede oppslemning. Kullfaststoffet utgjorde ca. 30% av den samlede oppslemning.

En kjemisk podningspolymerisasjonsblanding bestående av 500 mg tallolje, 100 g brenselolje, 2,5 g natriumpyrofosfat og 1 g kobbernitrat ble innarbeidet i den ovennevnte mølle-charge under den opprinnelige ifylling av møllen. Før møllen ble tømt, ble 1,5 g<H>202i form av en oppløsning (30% H2O2

i vann) innført, og podningspolymerisasjonen av polymeren på kulloverflaten ble avsluttet. Den vandige oppsleunning ble fjernet fra møllen kort tid efter dette og overført til

en settlingstank, og det hydrofobe, podede kull ble utvunnet ved at det ble fjernet fra overflaten av vannfasen på hvilken det fløt. Vannfasen inneholdt den hydrofobe aske.som ble vraket. Det anvendte vann hadde en temperatur av 30-40°C

i alle prosesstrinn.

Efter flere fornyede dispergeringer og utvinninger i

og fra ferskt, bløtgjort vaskevann ble det agglomererte podede kull utvunnet. Efter filtrering på en Buchner-trakt vai vanninnholdet ca. 15%. Kull som er blitt behandlet på normal måte uten podningstrinnet, vil holde på 20-50% vann når det er nedmalt til den samme partikkelstørrelse. Vaskingen kan utføres effektivt ved en'så lav temperatur

som 20°C, men det foretrekkes å anvende en vanntemperatur

o

av minst 30 C. Vannet inneholder fortrinnsvis et fosfatkon-disjoneringsmiddel.

Det utvundne, mekanisk tørkede, rensede, behandlede kullaggregat ble blandet med olje og med ytterligere 60 mg talloje. Efter omhyggelig blanding ble kaustisk soda i en mengde som var ekvivalent med blandingens syretall, reagert med talloljens frie carboxylgrupper.

Efter henstand i flere måneder kunne ingensettling av blandingen av kull/flytende brensel iakttas.

Eksempel 2 '

En rekke forsøk ble gjort på lignende måte som den

som er detaljert beskrevet i eksempel 1, men ved å erstatte talloljen (syrer) med gramekvivalente mengder av en rekke forskjellige polymeriserbare monomerer, som følger:

a) styrenmonomer, b) methylmethacrylat, c) methacrylsyre,

d) oleinsyre, e) dicyclopentadien, f) dodecylmethacrylat,

g) octadien-1,7, h) 2,2,4-trimethylpenten-l, i) glycidyl-methacrylat og j) soyabønneoljefettsyrer. Den kjemiske

podning gjorde på lignende måte at overflaten av det pulverformige, behandlede kull ble sterkt hydrofob, og kullet ble behandlet på lignende måte som i eksempel 1. I hvert tilfelle ble den samme mengde tallolje (syrer) blandet med det utvundne kullaggregat efter at dette var blitt awannet. Surheten ble nøytralisert med et kaustisk materiale, og

lignende flytende brenselsuspensjoner ble fremstilt. Alle var tixotrope avhengig av det metallion som ble valgt for å erstatte natriumionet i alkalimetallhydroxydet som opprinnelig ble tilsatt. Ingen settling kunne iakttas efter flere uker uavhengig av den valgte polymeriserbare monomer.

Eksempel 3

Det ble benyttet samme metode som ifølge eksempel 1, men med den forandring at 2 g butylperoxyd ble anvendt for podningspolymerisasjonstrinnet istedenfor H-0-. Vannet ble behandlet med 2 g Tritonw X-100 og 25 g natriumpyrofosfat som var tilstede i det opprinnelige oppslemnings-vann. Asken i vannfasen ble filtrert av efter behandling med kalk. Askeinnholdet ble redusert fra ca. 4,28% til ca. 1,9% efter fem adskilte vaskinger hvor vannet også ble behandlet med de samme kondisjdneringsmidler. Talloljen (syrer) som ble anvendt for podningspolymerisasjonen,

pluss talloljen som ble tilsatt efter behandling, ble nøytralisert, først med kaustisk soda og senere med en ekvivalent mengde av et vannoppløselig jordalkalimetall (kalsiumhydroxyd). Det utvundne, mekanisk tørkede, rene kull/oljeprodukt ble ytterligere redusert med brenselolje inntil det fikk en viskositet som gjorde at det var flytbart. Systemets viskositetsegenskap eller rheologi antydet at det var av den tixotrope, gellignende type, og dette antydet videre at det ikke var å forvente at settling ville finne, sted ved henstand.

Eksempel 4

Under de første arbeider ble det antatt at det kunne være fordelaktig å innføre de kjemiske podningskomponenter omfattende de umettede monomersyrer (tallolje) med formelen RC~°-OH, metallioninitiatorkatalysatoren som initierer dannelsen av frie radikaler fra peroxydet, og den frie radikalperoxydpolymerisasjonskatalysator før kullet var blitt utsatt for en partikkelstørrelsesreduksjon til -295^um ved hjelp av finmalingsraetoder.

En nærmere undersøkelse av tilsetningstidene antydet en gunstigere fjernelse av aske og utvinning av kull dersom kullet først ble utsatt for en partikkelstørrelsesreduksjon til under 295^urn i en vandig oppslemning med kondisjonert vann. Derefter innføres metallinitiatoren for den frie radikalperoxydkatalysator, brenselolje og den vannuopp-løselige polymeriserbare monomer. Tilsetningen av den frie radikalkatalysator utsettes inntil like efter at nedmalings-trinnene er blitt avsluttet og før utvinningen for de på-følgende vasketrinn. Opp til dette tidspunkt forsinkes

den virkelige podningspolymerisasjon av monomeren.

Nedenfor er den beste utførelsesform beskrevet som hittil er kjent.

Kullet utsettes for en partikkelstørrelsesreduksjon til ca. 76yum i en oppslemning med kondisjonert vann

(natriumtetrapyrofosfat). 2Q00 g kull befinner seg i møllen. Til møllen tilsettes 0,5 g talloljesyrer, 100 g brenselolje og 1 g metallinitiator (Cu i form av kobbernitrat). Chargen holdes ved 30°C. Like før nedmalingen skal avbrytes, tilsettes 1,64 g H2O2. Innholdet i møllen pumpes ved hjelp av en sentrifugalpumpe som gir høy skjærkraft, over i en mottagerbeholder som er forsynt med et høyhastighetsrøre-verk. Kull/vannoppslemningen holdes dispergert i mottager-beholderen i ca. 10 minutter og pumpes derefter under høyt trykk gjennom en fint forstøvningsmunnstykke hvor oppslemningen atomiseres til meget- findelte dråper under høy skjær-påkjenning. De med luft atomiserte fine dråper retter mot og inn i overflaten av en beholder som inneholder kondisjonert -vaskevann og hvori asken separeres over i vannet og de nu luftede kullpartikler stiger opp og flyter på overflaten og utvinnes og filtreres under vakuum eller sentri-fugeres. Det opprinnelige askeinnhold var 4,45%, og det behandlede, rene kullprodukts askeinnhold var 1,50%. Det viste seg også at 1905 g rent kull ble utvunnet eller med andre ord at utvinningsutbyttet var over ca. 95% kull.

Monomerer som tidligere er blitt anvendt for kjemisk podning og polymerisasjon, krever som regel trykk da de er gassformige. Ifølge oppfinnelsen anvendes imidlertid bare monomerer som er flytende ved værelsetemperatur, idet de samlede omkostninger ved den foreliggende fremgangsmåte er av ekstremt kritisk betydning. Dessuten er enkelte av de kjente monomerer istand til å gi en hydrofob overflate på det pulverformige kull med høyt overflate-areal, men de er ikke av en så oleofil type som andre. Som eksempler på monomerer som kan anvendes ifølge oppfinnelsen for det kjemiske podnings- og polymerisasjonstrinn, kan nevnes methyl- eller ethylmethacrylat, methyl- eller ethylacrylat, acrylnitril, vinylacetat eller styren.

I det kjemiske podningstrinn kan det med godt resultat anvendes en umettet monomer som er flytende ved værelsetemperatur og som ikke har det polare carboxylradikal. Eksempler på monomerer som har vist seg effektive ved

kjemisk podning av kull, omfatter styren, cracker-bensin, dicyclopendadien , koksanleggs-bensin eller polymerbensin som alle er tilgjengelige fra forskjellige raffineriprosesser.

Det foretrekkes imidlertid ifølge oppfinnelsen å anvende en umettet, vannuoppløselig, monomer, organisk syre med den generelle strukturformel RCO-OH hvori R betegner en umettet gruppe som har minst 8 carbonatomer i hydro-carbondelen. Tallolje som er et velkjent biprodukt ved papirfremstilling og som er tilgjengelig i forskjellige renhetsgrader, er økonomisk gunstig og meget effektiv. En kvalitet inneholder i alminnelighet over 95% oleinsyre, og resten utgjøres hovedsakelig av kollofoniumsyrer. Alle de umettede fettsyrer som fås fra vegetabilske frøoljefett-syrer, f.eks. soyabønneoljefettsyrer, er anvendbare. De-hydratisert ricinusoljefettsyrer er forholdsvis rimelige,

men kan anvendes.

Efter at det kjemiske podningstrinn er blitt avsluttet

og som regel efter den samlede vasking med vann, er det fordelaktig å tilsette ytterligere RC~°-OH. Alle umettede, langkjedede, organiske syrer som er blitt beskrevet oven-

for, kan anvendes. For sekundær anvendelse er det også, dersom det velges ikke å foreta en annen podningspolymerisasjon, mulig å utvide gruppen av anvendbare organiske syrer med formelen RC<->-OH til å omfatte slike syrer hvori R er mettet, og denne gruppe av syrer skal spesielt omfatte både høyraffinert nafthensyre og en rekke forskjellige

forholdsvis særpregede utgangsmaterialer for nafthensyre, og som et eksempel på disse kan nevnes råoljer fra Venezuela og visse bunkersoljer som er kjent for å inneholde en rekke nafthensyrefraksjoner. Kollofoniumsyrer kan også anvendes.

Nafthensyre kan også være xeaktiv på grunn av et resonansfenomen og ha en reaktivitet som er i det vesentlige ekvivalent med reaktiviteten for de umettede RC -OH-syrer i podningstrinnet. Selv om opprinnelige forsøk har antydet en viss reaktivitet til tross for den kjennsgjerning at nafthensyrer er mettede, er det ikke blitt fastslått at de sistnevnte syrer er fullstendig anvendbare for det kjemiske podningstrinn.

Metallionkatalysatorinitiatorsaltene som danner reaktive sentra og som er beskrevet i US patentskrifter 4033852 og 3376168, omfatter sølvnitrat, sølvperklorat, sølvacetat eller andre salter av edelmetaller, deriblant platina og gull. Nikkel og kobber er også blitt nevnt som anvendbare for å igangsette fri radikaldannelse fra peroxydkatalysatoren for derved å stimulere podning av reaktive, polymeriserbare monomerer på skjelettet av på forhånd dannede polymerer. Disse metallinitiatorioner anvendes i form av deres vannoppløselige salter.

Det foretrekkes helst ifølge oppfinnelsen å anvende kobberioner. Imidlertid har foreløpige resultater antydet at et stort antall andre kjente katalytisk aktive metaller kan være anvendbare for formålene ifølge oppfinnelsen. Blant slike metaller kan nevnes jern, sink, arsen, antimon, tinn og kadmium. Betegnelsen "metallionkatalysator-initiator" er derfor ment å skulle omfatte alle de katalytisk aktive metallsalter som kan anvendes for å gi poly-meriserbart aktive metallionesentra på overflaten av det pulverformige kull.

Det anvendte prosessvann har fortrinnsvis en temperatur av 30-40°C. Dersom temperaturen overskrider dette vanligvis optimale område, er det blitt iakttatt at askefjernelsen synker selv ora det ikke forekommer noe kulltap. Dersom temperaturen befinner seg under dette område,

vil ikke bare askefjernelsen bli mindre fullstendig, men

også kullutvinningen vil synke. Vasking kan utføres ved lavere temperaturer, men ved en temperatur av ca. 30°C

er en generell forbedring blitt iakttatt. En kullutvinning av ca. 95% er blitt oppnådd når vanninnholdet ved vakuum-filtrering er blitt redusert til ca. 12 vekt%. Vannkon-disjonering har vist seg å være gunstig.

Soxhlet-ekstraksjon av det ifølge oppfinnelsen kjemisk podede kull antyder at bare en meget liten mengde av fri olje fjernes (ikke iberegnet de under prosessen foretatte tilsetninger av brenselolje). Kullproduktets I syreverdi viste seg i det vesentlige å svare til den mengde RC<-0->OH-syre som ble anvendt både for podningstrinnet eller -trinnene, og de senere tilsetninger av syren RC<-0->OH, uaktet om R-gruppen var mettet eller umettet.

Tidligere ble det kjemiske podningstrinn aktivert

ved anvendelse av organiske peroxyder av den type som er normalt anvendt for fri radikalpolymerisasjonsreaksjoner. Det viste seg imidlertid at hydrogenperoxyd var en god erstatning for disse og ga en mer økonomisk prosess. Det er også blitt iakttatt at kullutbyttet er blitt øket ved anvendelse av ^ 2^ 2'

I podningspolymerisasjonstrinnet hvor podningsmonomeren tilsettes, synes det som om anvendelse av brenselolje i en mengde av ca. 5% i katalysatorbæreren gir en bedre utvinning av kull og at denne mengde kan betraktes som tilnærmet optimal. Imidlertid stiller en mengde av over eller under 5% seg ikke hindrende for prosessen.

Kondisjoneringen av vannet vil på kjent måte variere med vannkilden. Behandling av vann med zeolitt kan i enkelte tilfeller være fordelaktig. Andre kondisjonerings-metoder for vann er en spesialitet og kan gi fordeler ut-over en enkel behandling med de kjente fosfattilsetnings-midler, f.eks. tetranatriumpyrofosfat. Mindre tilsetninger av organiske overflateaktive midler av den anionaktive, ikke-ionogene eller kationaktive type kan i enkelte tilfeller være av verdi. Her må igjen omkostningene ved anvendelse av slike avveies mot de fordeler som oppnås ved fjernelsen av aske og utvinningen av kull for det kull som

behandles og kilden for prosessvannet.

Da prosessvannet kan utvinnes og resirkuleres fra basseng for bunnavsetning av aske, kan en stor del av de opprinnelige vannomkostninger reduseres.

Kullutvinningen kan forbedres ved hjelp av en to-trinns-tilsetning av de kjemiske podningstilsetningsmidler. Med andre ord kan to fullstendige og adskilte tilsetninger av reaksjonsblanding for podningspolymerisasjon og reaksjoner om ønsket utføres for det findelte kull under behandlingen. Tidlige forsøk har antydet at dette er en fordel. En aske-reduksjon av ca. 66%(1,5%restaske i kullprodukter) er blitt oppnådd ved enkelte av forsøkene.

Den samlede mengde av kjemiske podningstilsetninger

som er gjengitt i eksemplene, er tilfredsstillende og anvendbar. Uten tvil kan modifikasjoner både hva gjelder forholdet mellom reaktanter og forholdet mellom disse og vekten av kullet som behandles, varieres innen et vidt område. De begrensende faktorer vil selvfølgelig påvirkes av økonomiske avveininger basert på erfaring med etablerte tekniske anlegg.

I kulloppslemningen som tilberedes for reduksjon av kullets størrelse, vil den prosentuelle mengde av kull og vann kunne variere, igjen avhengig av de anvendte pulveriser-ingsmetoder og dessuten av kullråmaterialet og vannkilden. Disse forhold kan lett bestemmes av en fagmann på kullned-malingsområdet for et gitt sett av betingelser.

En overraskende fordel ved oppfinnelsen ligger i det forholdsvis lave vanninnhold i det utvundne flokkulat av med olje behandlet, podet kull og den forholdsvise enkle fjernelse av vann ganske enkelt ved hjelp av mekaniske midler, f.eks. sentrifugering eller trykkfiltrering, etc, som egner seg for kontinuerlig behandling. Ingen varmeenergi er nødvendig for å fjerne vannet og for tørkingen. Fordelene ved den beskrevne fremgangsmåte gir seg dessuten tilkjenne ved de forholdsvis lave investeringsomkostninger (anslått til 2/3 av investeringsomkostningene for kjente kullanrikningsanlegg) for anlegget og de forholdsvis lave driftsomkostninger.

Den brenselolje som kan anvendes for fremstilling av fluidiserte kull, kan utgjøres av en brenselolje av en hvilken som helst kvalitet, endog omfattende brenselolje nr. 6, som ikke har en ekstremt varierbar sammensetning.

Den kjensgjerning at det er vanlig ved kullgrubedrift at kull som er blitt nedmalt til 28 mesh fører til at ca. 40% av det opprinnelige kull blir tilbake med en lavere partikkelstørrelse og for tiden ikke utgjør et salgbart produkt, gir en mulighet for utnyttelse av disse grubeavganger i praksis. Frysing av kull når værtemperaturen er under frysepunktet, vil ikke finne sted for det beskrevne tørkede, faste kullprodukt I eller II fordi disse ikke vil ta opp vann under lagring, og dessuten på grunn av skipningen av produktet i "tørr" tilstand. Det fluidiserte, thixotrope produkt II ifølge oppfinnelsen kan overføres ved pumping.

Tapet av kull under vasketrinnene har vært ca. 10%. Erfaring har hittil antydet at en ytterligere raffinering

av den foreliggende fremgangsmåte vil forbedre (redusere) råmaterialtapet.

Ved anvendelse av enkelte brenseloljer for å fremstille det flytende produkt II er det fordelaktig å oppvarme kom-ponentene sammen i forblandeapparatet. Temperaturer innen området 65-107°C har vist seg gunstige. . Bare en meget liten mengde vann er gått tapt under behandlingen, og vann som er gått tapt i sluttproduktene,

blir i alminnelighet erstattet med det vann som naturlig er tilstede i kullet som følge av den kjente behandling av dette, eller som naturlig er tilstede i kullet som sådant. Produkt II inneholder ikke over ca. 6% vann, og det tørre, rene kullprodukt I inneholder vanligvis ikke over ca. 12% vann.

Da vannet blir resirkulert, utgjør den sentrifugerte aske det eneste vrakprodukt fra prosessen. Ingen varmeenergi anvendes for tørkingen, og prosessen er derfor miljøvennlig.

Claims (9)

1. il. Anriket kullprodukt med lavt aske- og svovelinnhold,karakterisert vedat kullet er såvel hydrofobt som oleofilt og foreligger i partikkelform og på partiklenes overflate er forsynt med et belegg som omfatter en polymer av en organisk, umettet monomer.
2. 2. Kullprodukt ifølge krav 1, karakterisert vedat det anrikede kull er tørt.
3. 3. Kullprodukt ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat kullproduktet omfatter en mindre mengde av en vannuoppløselig, flytende hydrocarbonbrenselolje.
4. 4. Kullprodukt ifølge krav 3, karakterisert vedat den vannuoppløselige hydrocarbonbrenselolje utgjør 0,1-10 vekt%, basert på vekten av kullet.
5. 5. Kullprodukt ifølge krav log 3-4, karakterisert vedat det. har et ..vanninnhold av 6-20, fortrinnsvis 6-12, vekt%.
6. 6. Kullprodukt ifølge krav 1-5, karakterisert vedat det partikkelformige kull har en størrelse av fra 295 - 7 6yum eller finere.
7. 7. Kullprodukt ifølge krav 1-6, karakterisert vedat den organiske, umettede monomer omfatter en vannuoppløselig fettsyre med formelen hvori R er en umettet gruppe som inneholder minst 8 carbonatomer.
8. 8. Kullprodukt ifølge krav 7, karakterisert vedat den organiske, umettede monomer omfatter oleinsyre, nafthalensyre, vegetabilsk frø-oljefettsyre, umettet fettsyre eller dicyclopentadien.
9. 9. Kullprodukt ifølge krav 3-8,karakterisert vedat det vannuoppløselige hydrocarbonbrensel utgjøres av brenselolje nr. 2 eller nr. 6. li). Kullprodukt ifølge krav 1_9,-karakterisert vedat det partikkelformige kull er suspendert i det flytende hydrocarbon som danner en kontinuerlig fase for kullpartiklene i dette. 11-. Kullprodukt ifølge krav 1-10,karakterisert vedat kullpartiklenes overflate er forsynt med et belegg som omfatter salter av den nevnte polymer. 12.Kullprodukt ifølge krav 11,karakterisert vedat alkali- og jordalkalimetallioner danner saltene av polymeren. 13.Kullprodukt ifølge krav 12,karakterisert vedat kull/oljeblandingen omfatter ca. 50 vekt% kull, basert på den samlede vekt av blandingen. 14. Fremgangsmåte ved fremstilling av et anriket kullpro dukt, hvor en hydrofob og oleofil polymeroverflate podes kjemisk på partikkelformig kull i en vandig oppslemning, hvorefter aske som holder seg preferensielt fuktet med vann, skilles (8) fra de behandlede kullpartikler med polymeroverflate ved avtrekking av den med vann fuktede askefase, mens en hydrofob og oleofil kullfase utvinnes,karakterisert vedat den utvundne hydrofobe og oleofile kullfase behandles i en blandesone (7a) hvori kullfasen og en vaskevannfase blandes med hverandre i en høy skjærkraftsone til en intim blanding av små dråper av kullfase og vaskevannfase, hvorefter blandingen fjernes fra blande-sonen (7a) under skjærtrykk slik at den støter mot overflaten av og trenger inn i en mottagende masse av vaskevann (7b,7c), hvorved askepartikler som fra før er tilstede i kullfasen, tvinges inn i intim kontakt med vann, slik at den med vann preferensielt fuktede aske frigjøres over i vannfasen og fjernes (8) sammen med denne, mens den hydrofobe kullmasse flyter på og skilles fra vannfasen og fysikalsk tilbakeholdt vann fjernes (12) fra kullfasen ad mekanisk vei, og et anriket "tørt" kullprodukt utvinnes (13).15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert vedat en brenselolje inn-føres (3) i den vandige oppslemning (2). 16.Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, karakterisert vedat den kjemiske behandling omfatter å bringe det partikkelformige kull i den vandige oppslemning (2) i kontakt med en reagensblanding (3) som omfatter en fri radikal polymerisasjonskatalysator, en fri radikalkatalysatorinitiator, en brenselolje og et materiale som består av eller omfatter en organisk, umettet monomer. 17.Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert vedat det som den frie radikalpolymerisasjonskatalysator anvendes et organisk eller uorganisk peroxyd, fortrinnsvis hydrogenperoxyd, benzoylperoxyd, oxygen eller luft. 18 Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17,karakterisert vedat det som den frie radikalkatalysatorinitiator anvendes et aktivt metallion, fortrinnsvis kobber-, jern-, sink-, arsen-, antimon-, tinn-eller kadmiumioner.<19.>Fremgangsmåte ifølge krav 14-18,karakterisert vedat den kjemiske behandling utføres ved en temperatur av 30-40°C. 20.Fremgangsmåte ifølge krav 14-19,karakterisert vedat kullet behandles i den vandige oppslemning med et materiale som består av eller omfatter en vannuoppløselig fettsyre med formelen

   hvori R er en umettet gruppe som inneholder minst 8 carbonatomer. 21.Fremgangsmåte ifølge krav 14-20,karakterisert vedat kullet behandles med oleinsyre, nafthalensyre, vegetabilsk frøoljefettsyre, umettet fettsyre, tallolje, maisolje, dicyclopentadien, polymerbensin, soyabønneolje, ricinusolje eller råbrensel eller bunkersbrensel fra Venezuela. 22. Fremgangsmåte ifølge krav 14-21,karakterisert vedat det hydrofobe og oleofile kull skilles (6) fra aske og svovelforurensninger i vann-strømmen under anvendelse av en skumfIotasjonsmetode som omfatter dannelse av en oljeholdig skumfase med det hydrofobe og oleofile kull dispergert i denne, og at den oljeholdige skumfase skummes av fra vannstrømmen for å skille kullet fra svovelet og askeforurensningene. 23. Fremgangsmåte ifølge krav 22,karakterisert vedat et tilsetningsmiddel tilsettes til vannstrømmen for å forbedre fjernelsen av asken fra det partikkelformige kull, idet det som tilsetningsmiddel anvendes natriumpyrofosfat, kalk eller organiske overflateaktive midler. 24.Fremgangsmåte ifølge krav 14-23,karakterisert vedat det fraskilte hydrofobe og oleofile kull tørkes (12) til et vanninnhold av 6-12%. 25. Fremgangsmåte ifølge krav 15-24,karakterisert vedat vannet fjernes mekanisk fra den vaskede kull/oljefase ved sentrifugering (12) eller i et filtreringstrinn. 26. Fremgangsmåte ifølge krav 24 eller 25,karakterisert vedat det tørkede kull inn-føres i en oljestrøm for å danne en kull-oljeblanding (15), og et utgangsmateriale for metallioner, fortrinnsvis en natriumhydroxydoppløsning, innføres (17) i kull/oljeblandingen (15) . 27. Fremgangsmåte ifølge krav 26,karakterisert vedat det partikkelformige kull i kull/oljeblandingen utsettes for en ytterligere kjemisk podningsbehandling. 28.Fremgangsmåte ifølge krav 27,karakterisert vedat den mekanisk avvannede og for aske befridde, hydrofobe, "tørre" kull/oljeblanding som opprinnelig utvinnes (13), blandes med ytterligere mengder av flytende hydrocarbonbrensel (14) og en ytteligere mengde av vannuoppløselige RC -OH-syrer (16), hvori R er en umettet hydrocarbongruppe med over 8 carbonatomer, en podnings-polymerisas jonsmetallioninitiator og en peroxydkatalysator for å gjennomføre en annen podningspolymerisasjon, idet syreionegruppene som er tilstede i blandingen av overflate modifisert kull og olje omvandles til et metallion, og et pumpbart, flytende kull/oljeprodukt utvinnes (19) med tixotrope rheologiske egenskaper. 29. Fremgangsmåte ifølge krav 14-25,karakterisert vedat den mekanisk avvannede og for aske befridde, hydrofobe, "tørre" kull/oljeblanding som er blitt utvunnet (13), blandes med ytterligere mengder av flytende hydrocarbonbrensel (14) og en ytterligere mengde av vannuoppløselige RC<-0->OH-syrer (16), hvori R ikke er i det vesentlige umettet hva gjelder- dens hydrocarbongruppe med over 8 carbonatomer, idet syreionegruppene som er tilstede i blandingen av overflatemodifisert kull og olje derefter omvandles til et metallion og et pumpbart kull/olje-produkt (19) som ikke bunnavsettes. 30. Fremgangsmåte ifølge krav 14-29,karakterisert vedat vannfasen for-kondisjoneres ved hjelp av en vannbehandlingsmetode før bruk ved at a) vannfasen behandles med natriumpyrofosfat, b) vannfasen behandles med både organiske og uorganiske overflateaktive midler eller c) vannfasen føres gjennom ionebyttevannmykningsmidler. 31. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert vedat for tilveiebringelse av de vannuoppløselige RC<_0->OH-syrer hovedsakelig anvendes naftheniske syrer eller syrer som i dominerende grad er tilstede i råolje fra Venezuela med høyt innhold av nafthenisk syre. 32. Fremgangsmåte ifølge krav 14-31,karakterisert vedat det partikkelformige kull omfatter finstoffer fra grubedammer eller avganger. 33. Apparat for anvendelse ved fremstilling av en flytbar, væskeformig kull/oljeblanding, karakterisert vedat det omfatter en kull-pulveriseringsinnretning (21) for å redusere kullets partikkel-størrelse til under 40 mesh i en vandig bærer under dannelse av en kull/vannoppslemning, en innretning (49) for å inn-føre målte mengder av kjemiske reaktanter og for å igangsette en polymerisasjonsreaksjon på kullpartiklene i den vandige oppslemning i en polymerisasjonsreaksjonssone (27), pumpe- og blandeinnretninger for å hindre de podede hydrofobe kullpartikler fra å skille seg fra vannfasen under trykkbetingelser, en innretning for å oppheve munnstykke-trykket for å lede den under trykk stående kull/vannopp-slemning med høy hastighet og skjærkraft inn i og på overflaten av en vannmasse i en oppsamlings- og separeringsinn-retning (28a,28b,28c) som virker effektivt ved atmosfæretrykk for å oppsamle og separere en med vann fuktet askefase (29) fra det behandlede kull som flyter i vannmassen, en overføringsinnretning for å overføre det oppsamlede kull til en mekanisk tørkeinnretning (41) for å fjerne overskudd av vann fra det overførte kull, og en dispergeringsinnretning (48) med høy skjærkraft for dispergering av det behandlede utvundne kull i en viss mengde brenselolje (43) som er tilstrekkelig til å gi et væskeformig brenselprodukt som ikke bunnavsettes.