NO152077B - Dentalkapsel for engangsbruk - Google Patents

Abstract

DENTALKAPSEL FOR ENGANGSBRUK.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører dentale kapsler for engangsbruk innbefattende en første, hul, sylindrisk del med en åpen ende og en lukket ende, en andre, hul, sylindrisk del med en åpen ende og en lukket ende, organer for forbindelse og sammenfesting av de åpne ender av første og andre sylindriske del for dannelse av en lukket, sylindrisk beholder.

Det er kjent hensiktsmessige engangskapsler som inneholder samvirkende komponenter, som dentale amalgam-grunnsubstanser, kvikksølv og sølv eller sølvlegering. Ved alle kjente kapsler kreves dog en del manipulering av kapselen for blanding av de samvirkende komponenter.

Det ville være meget ønskelig å eliminere enhver slik manipulering av kapselen. Spesielt på det dentale område ville det være ønskelig å tilveiebringe en dental kapsel som inneholder de dentale amalgam-grunnsubstanser av hvilke dentalt amalgam kunne fremstilles ganske enkelt ved at en slik kapsel ble anbrakt i en amalgamator.

Eksempler på kjente engangskapsler omfatter kapsler med opprivbare membraner og organer for oppriving av membranene før de samvirkende komponenter blandes. US-PS 3 451 540 beskriver f. eks. en engangskapsel som omfatter en teleskopisk forskyvbar sy-linder, hvor de enkelte deler skyves sammen for oppriving av membranen som deler kapselen i to kamre, slik at de samvirkende komponenter, som har vært oppbevart i kamrene, kan blandes.

Lignende kapsler er omtalt i US-PS 3 625 349 og 3 595 439, hvor membranen har formen av en pose som inneholder en av de samvirkende komponenter og hvor posen åpnes ved å presse gjennom en roterende eller skyve-mekanisme, inntil den brister. Det vises også til US-PS 3 907 106, 3 860 114, 3 841 467, 3 831 742, 3 6555 035, 3 638 918, 3 756 571 og 1 774 258, som omhandler lignende kapsler.

Det er også kjent engangskapsler, hvor det benyttes en avtagbar propp for å isolere de samvirkende komponenter og hvor proppen fjernes, slik at komponentene kan blandes. Det vises f. eks. til US-PS 3 275 302> hvor en kule eller skive er anbrakt slik at den deler kapslen i to kamre, som hver inneholder en av de samvirkende komponenter. Denne kapsel aktiviseres ved å snus opp ned for forskyvning av kulen eller skiven. Det vises videre til US-PS 3 796 303, 3 809 225, 2 527 992, 2 527 991 og 3 785 481, som viser andre kapsler med avtagbare propper.

Ved andre engangskapsler benyttes en passasje mellom de to kamrene, som kan lukkes og åpnes enten ved dreining, forskyvning eller skruing av en eller flere kapseldeler. Ifølge US-PS 3 357 545 blir f.eks. øvre kapseldel skrudd av, slik at en spindel på øvre kapseldel fjernes fra en ledning i nedre kapseldel. Når spindelen er fjernet, kan den samvirkende komponent i øvre del falle ned i nedre del. Det vises også til US-PS 3 139 180, 3 139 181, 3 917 062, 3 963 129 og 3 924 741, som viser lignende kapsler.

Det er følgelig en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en kapsel for forhåndspakking og lagring av grunn-substansene i dentalt amalgam, spesielt kvikksølv og sølv eller sølvlegering. Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en dental kapsel som tillater at grunnsubstansene blandes og amalgamet fremstilles uten spesiell manipulering av dentalkapselen fra brukerens side. En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en dental kapel som reduserer muligheten for at kvikksølv unnslipper til omgivelsene før eller under frem-stillingen av det dentale amalgam. Disse og andre formål med foreliggende oppfinnelse vil fremgå av nedenstående beskrivelse og av de etterfølgende krav.

Ved et utførelseseksempel av oppfinnelsen omfatter de dentale engangskapsler en lukket, sylindrisk beholder, som ved hjelp av en forskyvbar, fleksibel skive som har en kant i tettende kontakt med innerveggen av den sylindriske beholder, deler beholderen i to indre kammer som ikke står i forbindelse med hverandre, og skiven har en flate som svarer til formen av innerflaten av motstående beholderende, slik at en flate av skiven, når skiven forskyves mot beholderenden, føyer seg etter denne hvorved et av de indre kamre i det vesentlige elimineres.

Kapselen er hensiktsmessig sammensatt av to sammenlåsbare

sylindriske deler, som hver har en lukket og en åpen ende,og om-

fatter organer for sammenfoyning av de åpne ender for dannelse av en lukket beholder. Kapselen omfatter også fortrinnsvis innvendi-

ge organer for plassering og sikring av den fleksible skive mot utilsiktet bevegelse for kapselen skal brukes, slik at for tidlig blanding av amalgamkomponentene hindres. Kapselen kan også ha ribber eller spor i kvikksblv-kammerveggen for å fremme kvikksøl-

vets strbmning rundt skiven, når kapselen anbringes i amalgamato-

ren og skiven drives mot enden av kapselen.

Fordelen ved den dentale kapsel ifolge foreliggende opp-

finnelse ligger i det forhold at det ikke kreves noen manipuler-

ing av kapselen fra tannlegens eller tannteknikerens side for blanding av komponentene. Ettersom kapselen danner en lukket be-

holder og det ikke foreligger ytre, bevegelige deler, er mulig-

heten for at kvikksolv skal unnslippe til omgivelsene i det vesent-

lige eliminert.

Etter at amalgamet er fremstilt i kapselen, atskilles de sylindriske delene for uttagning av den amalgamerte komposisjon.

De to sylindriske delene, av hvilke en inneholder den fleksible

skiven og stoteren, kastes deretter.

Ved et annet utforelseseksempel av foreliggende oppfinnel-

se omfatter kapselen et hult, sylindrisk parti med en aksialt an-

ordnet skulder i avstand fra sylinderendene, slik at sylinderens innvendige diameter er redusert ved skulderen, en avtagbar hette som lukker en ende av det hule, sylindriske parti og en fleksibel propp med en spindel som forloper gjennom og er i fleksibelt inn-

grep med innsnevringen i det sylindriske parti. En flens som rager ut fra spindelens ende har avstand fra sylinderens skulder og har friksjonskontakt med innerveggen av det sylindriske parti langs hele dets omkrets, slik at det sylindriske parti er delt i to ikke-kommuniserende kamre.

Kvikksolvet er anbrakt i det kammer som omslutter proppens spindel, mens solvpulveret befinner seg i sylinderens andre kam-

mer. En stoter i kamret som inneholder solvpulveret har tilstrekkelig vekt og dimensjoner til å stote mot den fleksible propp for å drive proppen mot skulderen av det sylindriske parti,

når kapselen anbringes i en amalgamator. Ved en slik bevegelse drives proppens spindel videre gjennom innsnevringen i sylinderen,

inntil proppens flens hviler mot skulderen og derved presser

kvikksolvet forbi flenskanten og inn i kamret som inneholder solvpulveret for dannelse av det dentale amalgam.

I tegningene viser

fig. 1 en kapsel ifolge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 et utspilt . partielt snitt av kapselen ifolge fig. 1,

fig. 3 et snitt av kapselen ifolge fig. 1 for aktivisering,

fig. 4 forholdet mellom den fleksible skive og monteringen av de sylindriske kapsler ifolge fig. 3 i en mer detaljert gjengi-velse,

fig. 5 kapselen ifolge fig. 1 etter aktivisering og blanding av de samvirkende komponenter,

fig. 6 et partielt snitt av den fleksible skive og de sylindriske partier ved en annen utforelsesform av kapselen,

fig. 7 et partielt snitt av den fleksible skiven og de sylindriske partier ved et tredje utforelseseksempel av kapselen,

fig. 8 et partielt snitt av den fleksible skiven og de sylindriske partier ved et fjerde utforelseseksempel av kapselen,

fig. 9 viser utsiden av et annet utforelseseksempel av kapselen ifolge oppfinnelsen,

fig. 10 et snitt av kapselen ifolge fig. 9 for aktivisering,

fig. 11 et utspilt bilde av kapselen ifolge fig. 10,

fige 12 et snitt av kapselen ifolge fig. 10 etter aktivisering og blanding,

fig. 13 omkretsen av flensen for den bevegelige propp i tverrsnitt.

fig. 14 forholdet mellom omkretsen av flensen ifolge fig. 12 og kapselens innervegger,

fig. 15 er et enderiss av kapselen ifolge fig. 9 etter linjen 15-15.

I fig. 1-5 er et foretrukket utforelseseksempel av foreliggende oppfinnelse illustrert. En kapsel for engangsbruk omfatter et forste, sylindrisk parti 10 med en åpen ende 9 og en konisk, lukket ende 12, et andre, sylindrisk parti 18 med en åpen ende 19 og en lukket, halvkuleformet ende 20 og en fleksibel skive 14, som deler den sammenmonterte kapsel i to indre kammere 23 og 24, som ikke står i forbindelse med hverandre, som tydeligst vist i fig. 3.

Den fleksible skiven 14 er anordnet i det sylindriske parti 10

med skivens kanter i kontakt med partiets vegg for dannelse av en kontinuerlig tetning rundt skivens omkrets. Den fleksible skivens 14 overflate har positiv konisk form som passer til den nega-tive koniske form av enden 12 for det sylindriske parti 10, slik at skiven foyer seg etter sylinderenden når den presses mot den kapselenden.

Det sylindriske parti 10 har også et aksialt forlopende spor 11 rundt sin åpne ende, slik at det sylindriske parti 10 kan få te-leskopinngrep med den åpne ende 19 av det sylindriske parti 18

for dannelse av en tettet kapsel, når forste og andre sylindriske deler er forbundet slik.

Veggtykkelsen av det sylindriske parti 17 rundt omkretsen av den åpne ende 19 er noe storre enn dybden av det aksialt forlopende spor 11 i det sylindriske parti 10, Når de sylindriske deler er teleskopforbundet, dannes et aksialt forlopende trinn 22 i kapselens indre på det punkt hvor de to partier er forbundet.

Det sylindriske parti 10 omfatter et antall ribber 15, som strekker seg langs partiets vegg fra den lukkede ende og mot sylinderens åpne ende. I det illustrerte eksempel er det anordnet åtte ribber som er anbrakt med jevn innbyrdes avstand langs den sylindriske delens innervegg. Det er onskelig at det anordnes minst tre ribber for å hindre at skiven kommer i spenn mens sylinderen fylles eller under aktiviseringen, slik den er omtalt nedenfor0

Ribbenes dimensjoner er valgt slik at den fleksible skive holdes

i passende avstand fra den lukkede sylinderdelende uten at skiven hindres fra å f bye seg etter denne ende, når kapselen aktiviseres. I en typisk dental kapsel med totale dimensjoner på 25,4 eller 31,7 mm ganger ca. 12,7 mm kan ribbene rage ca. 0,07-0,38 mm fra den sylindriske dels innervegg og være 0,17-0,38 mm brede0 Ribbene kan smalne av mot sylinderdelens åpne ende for å fremme skivens forskyvning på ribbene under blanding. Det er dog en forutsetning at vinkelen er tilstrekkelig til å hindre forskyvning av skiven under lagring og transport av de fylte dentale kapsler0 Det har vist seg at når antallet og stbrrelsen av ribbene okes, blir mer av

den reaktive komponent holdt igjen i .kapselen etter blanding. Fagfolk vil derfor velge ribbenes dimensjoner med henblikk på å sikre skivens stilling under lagring og transport, samtidig som det sik-res minst mulige rester i kapselen etter blandingen.

Som tydeligst illustrert i fig. 4, vil den fleksible skive 14 ha kontakt med kapselens innervegg rundt hele indre omkrets av det sylindriske parti 10. Skiven 14 holdes på plass mellom ribbene og trinnet 22, slik at kapselen deles i et forste, indre kammer 23 og et andre, indre kammer 24. Skivens kant har fortrinnsvis noe storre tykkelse enn avstanden mellom trinnet og ribbene, slik at skiven presses noe sammen i den monterte kapselo I en typisk dental kapsel kan nevnte avstand variere fra ca. 0,12 til 1,52 mm og er gjerne ca. 0,76 mm.

I det viste utforelseseksempel har skiven 14 en konisk flate som strekker seg inn i kammer 23 og svarer til den koniske form av kamrets motstående ende. Kammerenden og tilsvarende flate av skiven kan også være ellipseformet eller halvkuleformet, men er fortrinnsvis ikke flat, da det ville være storre tendens til at kvikksolv ble holdt tilbake mellom slike, flate flater under aktivisering av kapselen.

Som vist, inneholder kamret 23 kvikksolv 25 og er betydelig mindre enn kamret 24, som inneholder sblvpulver 27 og en stbter 26. Den på forhånd fylte kapsel kan aktiviseres ved rysting i en dental amalgamator, hvor kapselen beveges frem og tilbake langs kapselens hovedakse. Stoteren kastes mellom kapselenden 20 og motstående flate av skiven og driver skiven raskt mot den lukkede ende 12 av det sylindriske parti 12. Når skiven beveges inntil endeflaten 12, presses kvikksolvet hydrostatisk til å stromme rundt skivens kanter og inn i kamret 240 Denne kvikksolvstromning fremmes av ribbene 15 på partiets 10 vegg, som skaper åpninger i tetningen rundt skivens kanter. Etter kort tid i amalgamatoren har kapselen i realiteten bare ett, stort, indre kammer med et volum som i det vesentlige svarer til summen av de opprinnelige kamrenes 23 og 24 volum. Dette kammer inneholder nå både kvikksolvet og solvet.

Kanten av den fleksible skiven må, som nevnt, tette mot kvikk-sblvlekkasje fra kamret 23 under lagring og transport» Ved et utforelseseksempel som er illustrert i fig. 4, er skivens kant forsynt med spor for opprettelse av en dobbelt tetningslinje ved skivens ovre og nedre flate, slik at tetningskapasiteten okes. Skiven 14 er videre forsynt med en konkav flate på den side som vender mot stoteren, slik at kraften fra den bevegede stoteren antas å bli rettet jevnt på tvers av skiven,, Dette reduserer faren for at skiven skal spenne seg fast når den glir opp på ribbene og beveges mot den lukkede ende av det sylindriske parti 10.

De to sylindriske partier som danner kapselen ifolge foreliggende oppfinnelse er forsynt med organer for sammenlåsing av kapselen, slik at delene med sikkerhet ikke atskilles for tiden, under transport og håndtering. I fig. 1 ses det sylindriske parti 18 forsynt med en aksialt forlopende holdeflens 40 rundt ytre flate. Rundt flensen 40 smekkes en eller flere faner 41, som er utformet i ett med en aksialt forlopende flens 42 på ytre flate av det sylindriske parti 10. Flensene 40 og 42 er også hensiktsmessige ved atskillelsen av de hule, sylindriske deler. Som vist i fig. 5, kan fanene 41 være forsynt med forlengelser 43, som strekker seg forbi flensen 42 og danner organer for åpning av fanene ved at forlengelsene presses mot kapsellegemet.

I det utforelseseksempel som er vist i fig. 1-5 har det sylindriske parti 10 utvendige ribber 16, som forloper radialt fra midten av den lukkede ende for å tilpasse kapselens form til formen av konvensjonelle amalgamatorklemmer. Formen ifolge fig. 1 foretrekkes, fordi den opprettholder en jevn veggtykkelse og dermed jevn avkjbling under stoping av kapselen. Det sylindriske parti 18 er også forsynt med hensiktsmessige, friksjonsfrem-kallende gripeorganer rundt ytre omkrets, som rifling 21 (fig. 1), som letter holding og åpning av kapselen etter aktivisering»

I fig. 6-8 ses ytterligere utforelseseksempler av foreliggende oppfinnelse, hvor det er benyttet andre organer for plassering

og feste av skiven 14 i kapselen. I fig. 6 er skiven 14 forsynt med en ringformet flens 31, som rager inn i et rom og komprime-res mellom basis av sporet 11 i det sylindriske parti 10 og enden 19 av det sylindriske parti 18. Under aktivisering av kapselen rives flensen 31 los som folge av stoterens virkning på skiven 14 og skiven frigis og drives mot enden av det sylindriske parti 10. Sideveggribbene som er illustrert i de foregående figurer, er ikke nodvendige i utfbrelseseksemplet som vist i fig. 6, idet skivens konstruksjon ikke yter vesentlig motstand mot at kvikksblvet strbmmer rundt skivens kant når denne er fri-gjort fra den ringformede flens.

I fig. 7 er det illustrert et annet utforelseseksempel, hvor skiven 14 er anbrakt og sikret i et omkretsspor 32, som er tatt ut i kapselveggen ved forbindelsen mellom de to sylindriske partier. Ved enda et utforelseseksempel som er vist i fig. 8, er skiven 14 anbrakt og sikret mellom en ringformet ribbe 33 i det sylindriske parti 10 og en leppe 22 utformet ved enden 19 av det sylindriske parti 18.

Fagfolk vil innse at det kan benyttes mange andre lbsninger for å anbringe og sikre skiven 14 i kapselen for denne aktiviseres. Skiven kan f.eks. være sementert fast til kapselveggen eller festet ved induksjonssveising eller den kan holdes på plass av andre, mekaniske organer0 Oppfinnelsen er fblgelig ikke begren-set til de omtalte strukturelle lbsninger.

De sylindriske kapselpartier kan utformes av ethvert materiale som er indifferent overfor de samvirkende komponenter kapselen skal inneholde. Normalt vil de sylindriske deler fremstilles av stivt materiale, som metall, plast e.l. Ved et foretrukket utfb-relseseksempel er de fremstilt av et stivt termoplastmateriale/ som polykarbonat, polyakrylplast, polyvinylklorid e.l. Et materiale som gjor produksjonen enkel er et polykarbonat,.

Skiven 14 er fortrinnsvis fremstilt av et elastisk, fleksibelt materiale, f.eks. acetal eller polyester eller et lignende ter-moplastmateriale.

Skiven og de sylindriske partier er fortrinnsvis utformet ved sprbytestoping, men enhver egnet teknikk for utforming av mate-rialene kan benyttes.

Bruk av et stivt materiale til de hule, sylindriske deler reduserer faren for at kvikksolv blir holdt igjen i kapselen. Kombi-nasjonen av en stiv kapsel og en fleksibel skive gjor det dess-uten mindre nbdvendig å holde strenge produksjonstoleranser, fordi skivens fleksible materiale vil utligne mindre avvik i strukturen av de hule, sylindriske deler. Derved oppnås en mer bkonomisk og effektiv fremstilling av kapselen ifolge oppfinnelsen.

Til fylling av den dentale kapsel ifolge oppfinnelsen anbringes en tilmålt mengde sblvlegeringspulver 27 eller en tablett av et slikt pulver i den sylindriske del 18 sammen med blandestbteren 26, som har tilstrekkelig vekt til å drive skiven 14 bakover i den sylindriske del 10 ved blanding. Den korrekte kvikksblvmeng-de for fremstilling av dentalt amalgam med solvpulveret anbringes i den sylindriske del 10, fortrinnsvis når denne står med den lukkede ende vendt ned. Den fleksible skive 14 plasseres deretter i den sylindriske del 10 og holdes på plass ved friksjonskontakt med syUnderdelens innervegg eller andre, hensiktsmessige organer. Den sylindriske del 10 som inneholder kvikksblvet og den fleksible skive 14 snus deretter og festes til den sylindriske del 18 ved hjelp av fanene 41.

Figurene 5-15 viser at kapselen ifolge det viste utforelseseksempel omfatter et hult, sylindrisk parti 110 med en aksialt anbrakt skulder 111 i avstand fra ovre ende 112 og nedre ende 113 av delen 110, slik at indre diameter av delen 110 er inn-snevret i et punkt i avstand fra endene 111 og 112.

I utforelseseksemplet som er vist i fig. 9 ses at ovre del av partiet 110 er forsynt med ribber 114, som letter griping av kapselen i amalgamatoren og gjor det lett å stope kapselen. Ribbene er orientert radialt rundt ovre del av partiet 110 med

lik innbyrdes avstand. I det viste utforelseseksempel er det anordnet 16 ribber. Et storre eller mindre antall kan dog også være hensiktsmessig, avhengig av utseendet, designhensyn og den forvrengning og krymping som kan tåles under fremstilling av kapselen.

Ribbene er buet ved ovre ende 112 av partiet 110 og strekker seg mot nedre ende 113 samt smeltes sammen med veggene av partiet 110 i et punkt nær skulderen 111. Skulderen 111 deler det indre volum av partiet 110 i et spindelopptagende kammer 115 mot ovre ende av partiet 110 og et kammer 116 for å holde de samvirkende komponenter mot nedre ende av 110.

En fleksibel propp 117 med en spindel 118 og en flens 119 er anordnet i kamret 116 for å dele kamret i to rom for separat opp-bevaring av de samvirkende komponenter. Omkretsen av flensen 119 passer i formen til indre diameter av kamret 116, skjont den er noe storre og er generelt sirkulær og skiveformet. Som vist, er flensen 119 anbrakt rundt nedre ende av spindelen 118 og har kontakt med indre vegg av kamret 116 på tettende måte. Spindelen 118 er i friksjonskontakt med skulderen 111 mot sin ovre ende ved glidepasning. Proppens materiale er elastisk fleksibelt,

slik at flensen danner en passende tetning mellom de samvirkende komponenter i kamrene 120 hhv. 121, mens proppen kan beveges bakover mot ovre ende av partiet 110. Proppen 117 består fortrinnsvis av en enhetlig stbpt termoplast, som polyetylen med lav tetthet, polyester eller polyacetal.

Skulderen ill kan ha enhver form som lar den ha aksial kontakt

med spindelen 118 på en tettende måte, som dog ikke hindrer forskyvning av spindelen når proppen presses mot ovre ende 112. I

det viste utforelseseksempel har skulderen avskåret konusform i tverrsnitt med den plane flate i kontakt med spindelen,, Skulderen kan selvsagt være avrundet eller tilspisset i tverrsnitt, men det har vist seg av den avskårne konusform gir den beste balanse mellom tetning og forskyvningsmulighet.

Det skal bemerkes at skulderens 111 tetningsfunksjon ikke er

så kritisk som flensens 119 tetningsfunksjon, idet lekkasje ved skulderen bare ville la den reaktive komponent passere ut i om-givelsen, mens lekkasje ved flensen kunne fore til for tidlig reaksjon av de samvirkende komponenter. Men når det foreligger kvikksolv i kamret 120 er det av sikkerhetsgrunner kritisk at skulderen i det minste danner en like effektiv tetning som flensen.

Som det vil fremgå, er proppen 117 anordnet i partiet 110 på en slik måte at kamrene 120 og 121 gis tilstrekkelig volum til å inneholde de nbdvendige mengder av samvirkende komponenter. De relative volumer av kamrene 120 og 121 kan reguleres ved inn-stilling av proppen 117. Kamret 120 er særlig hensiktsmessig for opptagelse av flytende samvirkende komponenter, som kvikksolv. Kamret 121 vil vanligvis inneholde en væske eller et pulver som samvirkende komponent, f.eks. sblv eller sblvlegering. Som an-gitt ovenfor, fungerer den viste kapsel ved at proppen beveges tilbake mot ovre ende av del 110 for reduksjon av volumet i kamret 120 med tilsvarende bkning av volumet av kamret 121. Derved presses den samvirkende, flytende komponent inn i kamret 121.

For opprettelse av en passende kraft som beveger proppen på ovennevnte måte, og for å bidra ved blandingen av de samvirkende komponenter er en stbter anbrakt i kamret 121. Kamrets 121 dimensjoner langs lengdeaksen er betydelig storre enn kamrets 120, slik at stoteren kan opprette en storre kraft under rystingen i amalgamatoren.

Kamret 121 er tettet med en endehette 122, som er avtagbart festet til nedre ende av del 110.

Hetten 122 har som vist en halvkuleformet nedre ende 123 som for-lbper i ett med en hul, sylindrisk, ovre ende 124, som griper teleskopisk inn i et aksialt spor 125, som er anbrakt rundt nedre ende av del 110. I det viste eksempel er hetten 122 koplet til del 110 på linje med denne, slik at det dannes en glatt inner-flate i kamret 121. Det har vist seg at indre overflateuregelmes-sigheter forer til storre rester av begge samvirkende komponenter som forblir i kapselen etter bruk. Foruten den åpenlyse bkonomis-ke ulempe ved bkte rester, vil miljbforurensningsproblemene ved kasting av brukte kapsler som inneholder kvikksolv eller en annen giftig substans være innlysende.

Andre organer for avtagbar sikring av hetten 122 på delen 110 vil være innlysende for fagfolk. Det kan f.eks. benyttes skruegjenger, sneppertpasning, skyvepasning m.v. For oppnåelse av en jevn in-nerflate i kamret 121 foretrekkes dog ovenfor omtalte fremgangs-måte.

Som vist kan hetten ha en utvendig, aksialt forlopende rygg 126 som letter avtagningen fra del 110. Det bemerkes også at den hule, sylindriske, ovre ende 124 av hetten i det viste eksempel har storre hoyde enn lengden av det aksialt forlopende spor 125. Dette strukturelle forhold gir et utvendig, aksialt forlopende spor 127 nær ryggen 126, slik at avtagning av hetten med et tynt redskap eller en fingernegl lettes ytterligere.

For å vende tilbake til forholdet mellom proppen 117 og del 110, vil det gå frem av figurene at spindelens lengde fortrinnsvis er mindre enn avstanden mellom skulderen 111 og ovre ende 112, dvs. lengden av kamret 115 som opptar spindelen.

For å sikre maksimal passasje av den reaktive komponent i kamret 120 til kamret 121, er det onskelig at flensen presses mot ovre ende av del 110, inntil ovre flate 119a av flensen får kontakt med skulderen 111. Spindelen må derfor ikke ha slik lengde at den blokkeres mot sidebevegelse av gripeorganene i en amalgamator, slik at flensen hindres fra kontakt med skulderen. Den enk-leste måte å sikre at proppens sidebevegelse ikke hemmes av noen amalgamatororganer, er å la spindelens lengde være mindre enn kamret som opptar spindelen.

I en typisk dental kapsel, dvs. med dimensjoner 25,4-31,7 mm ganger ca. 12,7 mm, kan kamret 115 som opptar spindelen ha en lengde på 4,06 mm, kamret 120 kan ha en lengde på 3,35 mm og kamret 121 kan ha en lengde på 20,57 mm (for aktivisering).

Som en ytterligere sikkerhetsforanstaltning mot at kvikksolv passerer tetningen i form av skulderen 111 og unnslipper ut i miljoet, kan en avtagbar tape eller endehette (ikke vist) benyttes for tetning av ovre ende av del 110. Hvis en slik tape eller avtagbar endehette brukes, kan det anordnes et luftehull, slik at det ikke dannes en luftlås under bevegelse av spindelen inn i kamret 115. Et luftehull kan også anbringes i veggene for kamret 120 nær skulderen 111, slik at ikke en luftlås hindrer flensens 119 bevegelse mot skulderen.

Et annet strukturelt trekk ved kapselen ifolge oppfinnelsen består i at ovre flate av flensen formes for tilpasning til nedre flate Illa av skulderen 111. Dette trekk sikrer at disse flater passer sammen og sikrer dermed en mer fullstendig overforing av den reaktive komponent fra kammer 120 til 121 ettersom kammer 120 ved slutten av aktiviseringen så å si ikke vil eksistere. Dette er tydeligst vist i fig. 12.

Kapselen kan aktiviseres ved rysting i en dental amalgamator, hvor kapselen rystes i en retning perpendikulært på flensens plan. Stoteren vil ramme nedre flate av flensen og presse flensen bakover mot skulderen av det hule, sylindriske parti. Som vist i fig. 12, presses kvikksolvet forbi flensens omkrets. For at kvikksolvet skal passere lettere, har flensens omkrets fortrinnsvis redusert tykkelse, sammenlignet med flensens tykkelse for ovrig, dvs. omkretsen er tilspisset (se fig. 13). Etter blanding kan kapselen trekkes fra hverandre for uttagning av amalgamet.

For fylling av kapselen ifolge foreliggende oppfinnelse,anbringes proppen 117 i den hule, sylindriske del 110 mot nedre ende av delen 110. Spindelen 118 er da ikke i kontakt med skulderen 111, skjont flensen 119 er i tettende kontakt med delens 110 innervegg. Kvikksolv fores inn i del 110 gjennom det ventilopp-tagende kammer 115 og proppen 117 beveges mot ovre ende av del 110, inntil spindelen 118 får tettende kontakt med skulderen

111. Endehetten 122 kan fylles med solv eller solvlegering, enten i pulver- eller tablettform, en stoter anbringes i hetten og denne festes til nedre del av 110. Alternativt kan solv eller solvlegering og/eller stoteren anbringes i kamret 116 etter at kvikksolvet er tettet i kammer 120 og endehetten er festet til del 110.

Ifolge oppfinnelsen kan de på forhånd tilmålte komponenter blandes uten å berores eller måles av forbrukeren på en mer ndyaktig og enkel måte enn tidligere kjent. Det skal bemerkes at skjont beholderen ifolge oppfinnelsen er beskrevet ved eksemplet blanding av dentalt amalgam, kan andre dentale komposisjoner, som akrylat-polymer-dentalfylling pakkes og blandes i den. Beholderen kan også benyttes på andre områder enn det dentale, hvor en flytende komponent må holdes atskilt inntil like for bruk, f. eks. ved forhåndspakking av epoksyharpiks og akseleratorer for fremstilling av sement„

Claims (14)

1. Dental kapsel for engangsbruk innbefattende en første, hul, sylindrisk del (10) med en åpen ende (9) og en lukket ende (12), en andre, hul, sylindrisk del (18) med en åpen ende (19) og en lukket ende (20), organer for forbindelse og sammenfesting av de åpne ender av første og andre sylindriske del for dannelse av en lukket, sylindrisk beholder, karakterisert ved en forskyvbar, fleksibel skive (14) som har en kant i tettende kontakt med innerveggen av den sylindriske beholder, hvorved beholderen deles i to indre kamre (23, 24) som ikke står i forbindelse med hverandre, og hvor skiven (14) har en flate (13) som svarer til formen av innerflaten av motstående beholderende (12), slik at nevnte flate av skiven (14), når skiven forskyves mot nevnte beholderende, føyer seg etter denne og ett (23) av de indre kamre i det vesentlige elimineres.

2. Kapsel ifølge krav 1, karakterisert ved at innerflaten av en ende (12) av nevnte beholder er konkav og at motstående flate (13) av skiven (14) er konveks.

3. Kapsel ifølge krav 2,karakterisert ved at skiven (14) har positiv konisk form og at nevnte beholderende (12) har tilsvarende negativ konisk form.

4. Kapsel ifølge krav 1, karakterisert ved at første, hule, sylindriske del (10) har et aksialt forløpende indre spor (11) rundt sin åpne ende (9) som står i teleskopisk forbindelse med den åpne enden (19) av den andre sylindriske del (18).

5. Kapsel ifølge krav 4, karakterisert ved at første og andre sylindriske del (10, 18) er sikret i nevnte teleskopforbindelse ved hjelp av faner (41) på første del som er i inngrep med en omkretsflens (42) som rager fra andre sylid-riske del.

6. Kapsel ifølge krav 1, karakterisert ved at innerveggen av beholderen omfatter organer for anbringelse og sikring av kanten av denfleksible skiven (14).

7. Kapsel ifølge krav 6, karakterisert ved at organene for anbringelse og sikring av skiven (14) omfatter et omkretsspor (32) i veggen som opptar nevnte skivekant.

8. Kapsel ifølge krav 6, karakterisert ved at organene for anbringelse og sikring av skiven (14) omfatter omkretsribber (15) på veggen på en av sidene av nevnte skivekant.

9. Kapsel ifølge krav 6, karakterisert ved at organene for anbringelse og sikring av skiven (14) omfatter en omkretsrygg (33) på den ene siden av skivekanten og et antall ribber anordnet i innbyrdes avstand rundt veggen og forløpende til den andre side av skivekanten.

10. Kapsel ifølge krav 6, karakterisert ved at organene for anbringelse og sikring av skiven (14) omfatter et omkretsspor (31) i veggen mellom forbindelsesstedet mellom første og andre sylindriske del, som opptar en ringformet flens som fremspringer fra skivekanten.

11. Kapsel for engangsbruk ifølge krav 1, karakterisert ved at den første del (10) har et aksialt forløpende indre spor (11) rundt sin åpne ende og et antall ribber (15) i avstand fra sporet (11) og forløpende perpendikulært mot nevnte lukkede ende, at den andre dels (18) åpne ende (17, 19) er i teleskopisk inngrep med nevnte indre spor (11) i første del og har tilstrekkelig tykkelse til å danne en aksialt forløpende skulder (22) med den første del, at den fleksible skive (14) er med en flate i kontakt med den aksialt forløpende skulder (22) og med skivekanten i kontakt med veggen av den første del (10) i rommet mellom de perpendikulært forløpende ribber (15) og skulderen (22), hvor skiven (14) dermed deler kapselen i to kamre (23, 24) som ikke står i innbyrdes forbindelse.

12. Kapsel ifølge krav 1, karakterisert ved at flaten av den fleksible skive (14) som vender mot den lukkede ende (12) av første del (10) har positiv konisk form og at innerflaten av den lukkede ende (12) av første sylindriske del (10) har tilsvarende negativ konisk form.

13. Kapsel ifølge krav 11, karakterisert ved at kanten av de fleksible skiven (14) har e tykkelse fra 0,127 til 1,524 mm.

14. Kapsel ifølge krav 11, karakterisert ved at kanten av den fleksible skiven (14) har større tykkelse enn rommet mellom den aksialt forløpende skulder (22) og de perpendikulært forløpende ribbene (15).