NO151307B - Anordning ved krokorienterer, saakalt splitter, til bruk i et lineinnhalingssystem - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et preget nlatemateriale.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for preging, stikning og utsmykning av et laminert, fjærende svampaktig materiale, og manufakturartik-

ler fremstilt ved hjelp av denne fremgangsmåte.

U.S. patent nr. 3 070 476, datert 25.12 1962 angående utsmykning av fjærende, absorberende materialer, beskriver prege-

og stikketeknikken. Foreliggende oppfinnelse er en forbedring av ovennevnte oppfinnelse.

I den mønstrede, laminerte artikkel i henhold til U.S. patent nr. 3 070 476 var det foretrukket at mønsteret kun befant seg på den ene side av materialet. Ennvidere var strikkede eller andre strekkbare materialer foretrukket for overlegget, for å tillate skummet å utvide seg.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av et laminert preget platemateriale ved å danne fordypninger i valgte områder på minst en hovedflate på

en svampaktig ettergivende plate, og fordypningene bibeholdes som sådanne ved at de valgte områder samt eventuelt andre stedvis valgte områder gjøres klebende, og de stedvis klebende områder anvendes for klebning av et tekstilstoff eller plastark mot den ettergivende plate, og fremgangsmåten er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at den ettergivende svampaktige plate strekkes i minst én retning før tekstilstof-

fet eller plastarket påføres, hvoretter den ettergivende svampaktige plate tillates å vende tilbake til sin normale utstrukkede

tilstand etter at tekstilstoffet eller plastarket er påført og er blitt klebet til de klebende områder på den ettergivende pla-

te, således at der oppstår et pikélignende materiale.

Ifølge oppfinnelsen kan den ettergivende svampaktige plate strekkes i to forskjellige retninger, fortrinnsvis i rett vin-

kel i forhold til hverandre.

Videre kan det ifølge oppfinnelsen anvendes et tekstil stoff eller plastark som også er strekkbart. Et tydeligere kjenne-tegn er at det kan anvedes et plastark som er gjort forbigående strekkbart ved oppvarming.

Ifølge oppfinnelsen kan plastarket gjøres forbigående strekkbart før det pres-

ses mot den svampaktige ettergivende flate eller når den ettergivende plate tillates å vende tilbake til sin normale ustrukkede tilstand.

Et videre trekk ifølge oppfinnelsen er

at det kan dannes i det vesentlige sam-menfallende mønster av pregninger på de to overflater på den ettergivede plate.

Ved fremgangsmåten kan man f. eks. fremstille et pikélignende materiale med en rynke-effekt. Ikke bare kan man få

en konturpreget utsmykning i stoffbelagte svamp-platematerialer, men i tillegg kan man også oppnå en utsmykning av stoff-flaket ved en rynkeeffekt, f. eks. ved at man i noen tilfeller løfter lamineringsmaterialet opp over svampplatematerialets overflate. En utpreget rynkeeffekt får man også ved å strekke skumflaket enten i

lengde- eller sideretningen eller begge før skumflaket undergår laminering.

Hensiktsmessig kan man anvende varmvalser etterfulgt av valser som holdes på en temperatur under romtempera-turen, for på denne måten å frembringe hurtig herdning av klebematerialet etter at det har vært forhåndsbehandlet av var-mevalsene. Fordelen ved å ha de varme og kolde valser er å forårsake en permanent deformasjon til en maksimal dybde og således gi skarp og dyp mønsterpreging i svampplatematerialet. Dette sikrer at kon-turlinjene vil være klare, tydelige av ønsket dybde og i høy grad reprodusert i beleggstoffet.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man således også fremstille en stor variasjon av overflatefarger, konturer, kontraster og kombinasjoner av disse. Perfekt overensstemmelse mellom utsmyk-ninger på begge overflater kan lett oppnås.

Oppfinnelsen er spesielt anvendbar for platematerialer som er væskeabsorbende og som er fjærende. Graden av fjæreevne kan variere atskillig i forhold til oppfinnelsens hensikter. Derfor er normalt et vidt område hysteresekurver for det fjærende materiale akseptabelt.

Blant fyllmaterialene som er best skik-ket for utøvelse av oppfinnelsen, er åpen-cellede skumplatematerialer såsom poly-eter og polyester-polyuretaner, naturgum-mi, syntetisk gummi og vinylplast. Cellene er fortrinnsvis opprinnelig sammenbundet før utsmykningsprosessen foregår, men man har også tenkt at materialer med lukkede porer eller lukkede celler kan anvendes, og at veggene mellom cellene kan brytes ned mekanisk ved hjelp av knusning eller oppvarmning, for å utvide gassen inne i cellene, eller ved å anvende et oppløs-ningsmiddel som trenger igjennom eller bryter ned deler av veggene mellom cellene. Representative fyllmaterialer er skum- eller svampgummimaterialer, inklu-dert skumlatex, skum eller ekspanderte syntetiske gummipolymerer og kopolymerer såsom butadienstyren, butadien-acryl-onitril. polyvinyliden, isopren-polymerer og koDolymerer såvel som polyvinylklorider og polyvinyla cetater og kopolymerer av disse, o°; l^eslektede forbindelser. «Svamp-plate» brukt heretter betyr en hvilken som helst av materialene som er beskrevet som slike som denne fremgangsmåte kan anvendes nå, eller deres ekvivalenter.

Beleggstoffet eller båndet kan i noen tilfeller være strekkbart. «Strekkbar» i denne beskrivelse og i påstandene omfatter at de kan forlenges i en retning og ikke i

andre, som i et vevet stoff som er strekkbart på skrå; og vil også omfatte at det er

strekkbart bare under kunstige forhold, såsom under høye temperaturer og ikke under normale forhold såsom romtemperatur. Man kan også få gode resultater med u-strekkbare belegg, spesielt ved å benytte

seg av å strekke svampflaket kan på samme tid gis dybdemønster og belegg på begge

sider ved hjelp av en serie trinn, idet man

begynner med avsetningen av et klebemiddel på valgte områder på flakets overflate. Klebemidlet gjøres klebrig, og i det minste delvis herdbart på en hvilken som helst måte, slik som det er velkjent i klebemiddelfaget, f. eks. ved hjelp av tid, fordampning av et oppløsningsmiddel, polymeriser-ing på stedet eller kopolymerisering eller kondensering av komponentene, anven-delse av varme eller trykk eller en kom-binasjon av ovenstående. Etter at klebemidlet er gjort delvis herdbart, strekkes svampflaket i lengde- eller tverretningen. Flakets tykkelse reduseres så ensartet og klebemidlet herdes i det minste delvis mens platen er under sammenpressning. Et stoff kan samtidig legges på begge sider av platen. Platen frigjøres så. Frigjøringen av svampflaket tillater at de ikke valgte områder vender tilbake til sin opprinnelige tilstand, og danner en kontrast mot den i det minste delvis fortsatte deformering av de valgte områder. Det er således i henhold til oppfinnelsen dannet et piké-lignende materiale som har valgte overflate-arealer hvor platens tykkelse som tilsvarer de valgte områder, skiller seg når det gjelder tverrsnittsdimensjon fra andre områder i platen. I tilfeller at det ikke er nok skumvolum til å fylle de stoppede «lom-mer» kan stoffbelegget være i overskudd, og gir således en løs rynkeeffekt.

I den foretrukne utførelse omfatter hvert tverrsnitt i flaket som har et ned-trykket overflateareal et klebemiddel som holder svampens porer i det minste delvis sammenpresset. Uttrykket «klebemiddel», slik det er anvendt her, kan også omfatte en hvilken som helst forbindelse, enten den normalt betraktes som et klebemiddel eller ikke, som har evnen til å bevare de-formeringen av veggene i cellestrukturen og fortrinnsvis under høye temperaturer, slik som man støter på under vasking, ma-skintørking og lignende.

Forskjellige foretrukne utførelser av oppfinnelsen er illustrert på tegningene, hvorpå: Fig. 1 er et skjematisk illustrasjon av et apparat for fremstilling av pregede svampmaterialer; Fig. 2 er en skjematisk illustrasjon av en alternativ apparatform for fremstilling av materialer i henhold til oppfinnelsen; Fig. 3 er et isometrisk riss av materialet som er fremstilt i henhold til oppfinnelsen, og spesielt slik som det kan fremstilles ved hjelp av apparatet på fig. 2; Fig. 4 er et sideriss av en pregevalse som er egnet for fremstilling av kontur-mønstre på fig. 3; Fig. 5 er et deltverrsnitt gjennom et preget materiale; Fig. 6 er et skjematisk sideriss av en alternativ form for pregevalse; Fig. 7 er et skjematisk tverrsnitt gjennom et svampflak som har avsatt på seg et klebemiddel, så det danner et dybde-mønster med varierende dybde i henhold til oppfinnelsen; Fig. 8 er et tilsvarende riss av materialet på fig. 7 etter at materialet er presset sammen og delvis herdet; Fig. 9 er et delvis skjematisk sideriss av nok en annen form for apparat for fremstilling av materialene i henhold til oppfinnelsen; Fig. 10 er et snitt gjennom apparatet på fig. 9, tatt langs linjen 10-10 på fig. 9; Fig. 11 er et snitt gjennom apparatet på fig. 10, tatt langs linjen 11-11 på fig. 10; Fig. 12 er et snitt gjennom apparatet på fig. 10, tatt langs linjen 12-12 på fig. 10; og

fig. 13 er et snitt gjennom materialet som er fremstilt i henhold til oppfinnelsen og er tatt langs linjen 13-13 på fig. 10.

Grunnprinsippene for fremgangsmåten som er anvendt i oppfinnelsen kan forstås ut fra fig. 1. Dette flak av et svampaktig, fjærende materiale 10, f. eks. polyuretanskum, som har porer 11 som er for-bundet med hverandre, er understøttet av et underlagsflak 12, som passende kan være et tekstilstoff eller et hvilket som helst annet materiale som er egnet til å være underlag for det svampaktige materiale 10.

Flaket 12 er fortrinnsvis luftgjennom-trengelig for å lette hurtig tørring av det svampaktige materiale 10, skjønt flaket 12 kan, når det er ønsket, være væskeugjen-nomtrengelig.

Det sammensatte flak 13 som består av underlaget 12 og svampen 10, sendes gjennom åpningen 14 mellom valsene 15 og 16 Valsen 15 er en preget eller gravert valse, som svertes på en hvilken som helst passende måte som f. eks. ved hjelp av et klebemiddel 17 som påføres av et påstry-kerblad 18. I det foreliggende eksempel hai klebemidlet en farge som står i kontrast med flaket 10, skjønt det ikke alltid vil være så.

I den utførelse som er vist på fig. 1 er valsen 16 en sylinder med glatt overflate, som kan være laget av metall, gummi eller metall som er belagt med gummi, eller er konstruert på en annen egnet måte. Som det vil sees i de andre utførelser kan støtte-valsen 16, når det er ønsket, for overflate-utsmykning være en gravert valse tilsvarende valsen 15 med enten et tilsvarende eller et kontrastmønster gravert eller på annen måte fremstilt på den. Valsen 16 kan bringes til å rotere med en hastighet som er synkronisert med valsen 15.

Overflaten på valsen 15 inneholder graverte eller på annen måte fremstilte utsparinger 19. Hver av utsparingene er svertet på en hvilken som helst passende måte ved hjelp av det fargede klebemiddel 17, som for øyeblikket holdes i utsparingene ved klebe- eller kapillarvirkning eller på annen måte. Når flaket 13 mates gjennom åpningen mellom valsene bringes disse utsparinger 19 og 20 som er svertet gradvis inn i trykkontakt med svampmaterialet, hvilket, idet det begynner i nær-heten av den sammenpressede overflate ved 22, begynner å avsette klebemidlet inn i det fjærende materiales 10 legeme, som ved 23 og 24. Dybden på klebemidlet som på denne måte trykkes, tilsvarer dybden på utsparingene hvorfra klebemidlet avsettes. Den dybde som det avsatte klebemiddel trenger ned til og impregnerer (disse uttrykk brukes om hverandre i beskrivel-sen og påstandene) det sammenpressede svampflak 10 varierer mellom avtrykkene 22, 23 og 24, men hver av dem trenger igjennom og impregnerer på tvers inn i det svampaktige flaks tykkelse, avhengig av mengden av klebemiddel som påføres med den riktige viskositet.

Det må forstås at i de svertede av-trykk 26, 27 og 28 er avtrykkene alle relativt rette linjer som går på tvers av svampmaterialets tykkelse. En av fordelene ved fremgangsmåten, spesielt når man trykker på svampmaterialet, er at fremgangsmåten har en tendens til å minske utsiving av klebemidlet i sideretningen, og derved fremstille relativt skarpkantede, vel av-grensede mønstre. Øyensynlig har frigjø-ringen av svampflaket 10, etter at det kommer ut fra trykkvalsene, den virkning at klebemidlet begrenses til tverrbaner og minsker ytterligere strøm av klebemidlet i andre retninger enn på tvers.

Etter at klebemidlet er avsatt gjøres det i det minste delvis herdbart ved en eller aiinen passende anordning. F. eks. hvis klebemidlet ex- i et flyktig transport-middel eller en oppløsning, å sende svamp-banen over en varmeinnretning 29 for å ijerne i det minste en del av oppløsnings-midlet, gjøre klebemidlet herdbart og derved gjøre produxtet klart for det neste trinn. Noen klebemidler blir da klebrige.

Arket mates så til en trykkanordning f. eks. et par klemmvalser 29a og 29b, som nar en åpning mellom seg med en på forhånd bestemt dimensjon, som er mindre en svampbanens normale tykkelse. Denne annen sammenpresning av arket etter at klebes verten er gjort herdbar reduserer flakets tykkelse i åpningen mellom valsene. I svampbaneområdene hvorpå det er påført klebemiddel forblir arkets valgte deler sammenpresset, og arkets ikke valgte områder utvider seg på grunn av arkets fjæreevne tilbake til deres opprinnelige tykkelse. På denne måte er det skaffet tilveie på arket en valgt kontur som tilsvarer nøy-aktig klebemidlet som er påført de valgte områder. For å hindre at arkets svertede områder kleber seg til klemmevalsen 29a, når den er i kontakt med denne, har man forbausende nok funnet, at det er tilstrekkelig å avkjøle valsen, fortrinnsvis undei 21°C, for de alminnelige klebemidler.

Etter at de har gått igjennom valsene 29a og 29b vil bare de deler av arket som er fri for klebemidlet helt gå tilbake til deres opprinnelige tykkelse, mens cellene i materialet i områdene som er belagt med klebemidlet vil forbli i deformert tilstand, og forårsake en reduksjon i arkets tykkelse i disse områder, som indikert ved 33.

I henhold til oppfinnelsen legges et tekstilstoff 34 på arket 13 på en slik måte at det føyer seg etter konturen på arkets øvre overflate.

I mange tilfeller vil det være ønskelig at arket 34 er strekkbart i det minste i en retning for bedre å føye seg etter arkets 13 kontur, og i et slikt tilfelle kan et strikket stoff anvendes med fordel. I andre tilfeller kan overskuddsovertrekk skaffes tilveie ved på forhånd å strekke svampmaterialet, hvilket vil beskrives mer detaljert senere.

Et ønsket trekk ved oppfinnelsen er at i mange tilfeller kan klebemidlet 17, som anvendes til å danne kontur i svampmaterialet, også anvendes som det eneste mid-del til å feste stoffet 34 til det sammensatte flak 13. F. eks. styres stoffet 34 på fig. 1 (fra en forsyningsrull, ikke vist) over en styrevalse 35 til en beleggsvalse 36 som valser stoffet 34 ned på flaket 13, og anvender tilstrekkelig trykk til å få istand klebning mellom stoffet 34 og flaket 13. Valsen 36 kan hvis ønskes være en opp-varmet stålvalse for å lette klebningen mellom stoffet 34 og flaket 13.

Selvfølgelig kan ytterligere klebemiddel anvendes til å feste stoffet 34 på flaket 13, som f. eks. ved å sprøyte eller på annen måte påføre dette klebemiddel over arkets 13 overflate mellom dets passasje under valsen 29A og under valsen 36A.

En støttevalse 36B samarbeider med valsen 36A for å gi det riktige trykk til å feste stoffet 34 til flaket 13. Det ferdige materiale som kommer ut mellom valsene 36A og 36B har følgelig kontur i henhold til mønsteret på trykkevalsen 15, og har påfestet det i henhold til denne kontur stoffbelegget 34.

I noen tilfeller kan stoffet 34 være delvis gjennomsiktig og klebemidlet 17 farget. På denne måte vil klebemidlets 17 mønster på svampflaket 10 være delvis synlig gjennom stoffet 34, så det gir en ytterligere dekorativ virkning. Som det vil forklares senere, kan også stoffet påtrykkes et mønster som tilsvarer klebemidlet, ved å regulere klebemidlets viskositet for å bringe det til å sive gjennom til stoffets ytre overflate. Selvfølgelig kan svampflaket 10 eller stoffet 34 eller begge påtrykkes før eller etter prosessen, som er illustrert på fig. 1, med et hvilket som helst mønster ved hjelp av en vanlig fremgangsmåte, for å gi ytterligere dekorativ virkning.

I arrangementet på fig. 1 har man tenkt at underlaget 12 påføres svampflaket

10 ved hjelp av en av de tallrike fremgangsmåter som er kjent i faget, og at

tykkelsen på svampflaket 10 og underla-gets 12 egenskap i forhold til stoffbelegget 34 er slik at konturvirkningen vil være

fremherskende på den øvre overflate på det ferdige flak som illustrert på fig. 1.

Konturvirkningene kan skaffes tilveie på begge sider av flakmaterialet i henhold til oppfinnelsen, f. eks. ved hjelp av apparatet som er illustrert på fig. 2. Ved den noe mer kompliserte teknikk med å legge sammen rygg mot rygg to flak som allerede har kontur på den ene overflate, kan man også få en overflate som har kontur på begge sider.

På fig. 2 sendes et ark svampaktig fjærende materiale 210, f. eks. åpenporet polyuretanskum, gjennom åpningen 214 mellom valsene 215 og 216.

Valsene 215 og 216 er graverings- eller graverte valser som er svertet på en hvilken som helst egnet måte, med et klebemiddel 217. F. eks. kan sverten 217 påføres på riktig måte ved hjelp av avstrykerbla-det 218 på rullen 215, og kan påføres rui-len 216 ved delvis nedsenkning i et reservo-ar 211, idet overskuddet fjernes av nok et avstrykerblad 212.

Overflaten på valsene 215 og 216 har

graverte eller på annen måte fremstilte fordypninger 219. Det må forstås at klebemidlet 217 temporært holdes tilbake i fordypningene 219 ved hjelp av klebevirkning, kapillarvirkning eller lignende.

Når arket 210 mates gjennom åpningen 214 mellom valsene, bringes fordypningene 19 litt etter litt inn i trykkontakt med arket 210, med fordypningene i valsen 215 i kontakt med arkets øvre overflate, og utsparingene i valsen 216 i kontakt med arkets nedre overflate.

Fordypningene begynner å avsette klebemidlet inn i legemet til svarnpmaterialet 10, stort sett som forklart i forbindelse med fig. 1.

Mønstrene i valsene 215 og 216 kan

være identiske, og valsene kan roteres synkronisert så det fremstilles konturer i de respektive overflater på arket 210, som er tilsvarende og overenstemmende, dvs. sam-menfallende. Alternativt kan man anvende forskjellige mønstere på de respektive valser eller mønstrene kan med hensikt være ute av innretning, og/eller opptre til forskjellige tider.

Etter at klebemidlet er avsatt gjøres

det i det minste delvis herdbart ved en hvilken som helst passende anordning. På fig. 2 er den spesifikke anordning en lang-strakt ovn 229, som har åpningene 213

og 230 for innpasseringen og utpasseringen av flaket 210. Flaket 210 mates så til en trykkanordning f. eks. et par klemmeval-ser 233 og 234, som har en åpning mellom seg med en på forhånd bestemt dimensjon som er mindre enn svampbanens normale tykkelse.

Valsene 233 og 234 tjener også til å føre stofflatene 235 og 236 på plass på hen-holdsvis de øvre og nedre overflater på flaket 210. Lange, sammenhengende flak av stoffet 235 og 236 kan tilføres fra for-syningsrullene 237 og 238. Passende strekk-kontroll-mekanismer, såsom løpevalsene 241 og 242, kan være skaffet tilveie.

Den annen sammenpresning av flaket 210 sammen med stoff lakene 235 og 236 reduserer tykkelsen på flaket 210 ved åpningen mellom valsene 233 og 234, og får stofflakene 235 og 236 til å henge fast på svampflaket 210, i de områder 220 hvor det er belagt med klebemidlet 217. Valsene 233 og 234 er fortrinnsvis oppvarmede valser som kan være laget av stål, aluminium eller lignende. Oppvarmningen av valsene 233 og 234 letter fastklebingen av stoff-flakene 235 og 236 til svampflaket 210. Oppvarmningen kan bringes istand ved hjelp av steam, elektrisitet eller en av de mange andre fremgangsmåter som er velkjent i faget, og valsetemperaturen kan være 121°C, f. eks., eller stort sett fra 66— 176,6°C. I mange tilfeller vil det være å foretrekke at stoffbelegget oppvarmes i større grad enn den svampaktige plate, når de går mellom valsene 233 og 234.

(Oppvarmning av belegget hjelper i høy grad til med å klebe belegget til svamp-platen). Bedre oppvarmning av belegget fåes istand ved å tillate det å gå rundt en anseelig del av periferien på valsene 233 og 234. Det samme klebemateriale som er avsatt i områdene 220 får celleveggene i svampflaket 210 til å klebe seg sammen, og blir permanent deformert. Følgelig vil ikke disse områder gå tilbake til deres opprinnelige tykkelse etter at de har gått igjennom valsene 233 og 234, og som et resultat har begge overflater i det sammensatte flak 210, 235 og 236 fått konturer i et mønster som tilsvarer det som er avsatt ved hjelp av trykkvalsene 215 og 216.

Det bør bemerkes at svampflaket har en tendens til å bli forlenget (i lengderetningen) når det går gjennom de forskjellige valser. Hvis stofflakene 235 og 236 på-føres i en slik sammensnevring vil det være overskuddsstoff i forhold til flaket 210. Overskudsstoffet vil normalt brukes opp når det følger vatteringens konturer.

Tiltrekkende dekorerte flakmaterialer kan således fremstilles ved hjelp av apparatet på fig. 2, f. eks. det etterlignet vatterte materiale på fig. 3.

Som det sees på fig. 3 består det etterlignede vatterte materiale 310 av et åpenporet fjærende flakmateriale 311 såsom polyuretanskum, som er klemt mellom de respektive lag 312 og 313 av banematerialet, som kan være f. eks. vevet tekstilstoff, ikke-tekstilstoff eller strikket tekstilstoff. Det siste er spesielt å foretrekke på grunn av det faktum at det er fjærende strekkbart, og således lett føyer seg etter fordyp-ningenes 314 mønster, hvilket skaffer tilveie vatteringseffekten i det sammensatte flakmateriale 310.

Som et eksempel på et ikke-tekstilba-ner kan et plastflakmateriale, såsom polyetylen, polypropylen eller polymere eller ko-polymere av vinylklorid anvendes. I et slikt tilfelle kan det være ønskelig å holde slutt-valsene på en temperatur som vil bløtgjøre men ikke smelte plastflaket.

Hvor man anvender vevet stoff som belegg kan det være ønskelig å anordne det vevede stoff på skrå i forhold til de langstrakte fordypninger i mønsteret som vist på fig. 3.

Klebemidlet 17 som anvendes til å danne banematerialet 310 er fortrinnsvis et som tåler høye temperaturer (f. eks. 121°C), slik at det etterlignede vatterte stoff 310 kan maskinvaskes og maskintør-kes uten skadelig virkning.

Materialet på fig. 3 har tallrike for-deler anvendt som sengedeksel, for i klær etc., fordi det er billig og er lett i vekt med gode isoleringsegenskaper. Stukket materiale som er fremstilt på en flernåis-symaskin er relativt dyrt på grunn av den lave arbeidshastighet på en slik maskin sammenlignet med en maskin i henhold til oppfinnelsen. Ennvidere, er det praktisk talt ingen begrensninger for stikningsmøn-stere, som kan fremstilles ved hjelp av oppfinnelsens maskin, mens det på den annen side eksisterer mange begrensninger når det gjelder stikninger fremstilt på en flernålssymaskin.

Fig. 4 viser en form trykkvalse som er egnet til å fremstille materialet på fig. 3. Valsen 320 har en stort sett sylindrisk overflate 321 med fordypninger 322 som danner et mønster, som har et stort sett fir-kantet nettlignende mønster, som tilsvarer mønsteret som man ønsker i sluttmate-rialet som er illustrert på fig. 3.

Skjønt apparatet og fremgangsmåten som er illustrert på fig. 2 avsetter klebemidlet direkte på svarnpplaten, kan det i noen tilfeller være å foretrekke å trykke klebemidlet på stoffbelegget, og vil påfø-res svampmaterialet når stoffet og svampmaterialet forenes, og vil gi stort sett det samme resultat som det på fig. 2.

Fig. 5 viser en preget svampplate som kan fremstilles ved hjelp av apparatet på fig. 1, hvori svamplaget 50 har fordypninger 51 og 52, som er dannet på en passende måte slik som beskrevet ovenfor. En pålagt plate av overflatebeleggsmateri-alet 53 kan bestå av et strikket, vevet eller annet stoff, flakplast såsom polyetylen, vi-nylflak eller annet tilsvarende laminer-ingsmateriale. Materialet kan være strekkbart for å lette fremstillingen av dype konturer i den sammensatte plate. Underlaget 54 kan være festet eller påført før eller etter konturoperasjonen eller kan være sløyfet. Dette flak 50 lages ved først å på-føre klebemiddel på den måte som er beskrevet ovenfor. I produktet som er vist på fig. 5 vil ikke klebemidlet nyte godt av en fargekomponent hvis ikke laget 53 er gjennomsiktig. Lagene 50, 53 og 54 kan være klebet sammen på den ovenfor be-skrevne måte, slik at et materiallegeme

med kontur fremstilles, som har et øvre pålagt lag som følger konturen, og denne følging oppnås ene og alene ved hjelp av klebemidlet, som skaper konturvirkningen i materialet 50.

Som vist på fig. 6 kan trykkvalsen 61 ha lange fremspring 62 og korte fremspring 63 som plukker opp klebemidlet 64 fra en gummi-svertevalse 64a. Ettersom svarnpplaten 65 går mellom åpningen mellom valsene 61 og 66 avsettes klebemidlet ved 67, 08 etc.

Lengere fremspring 62 vil plukke opp mindre klebemiddel, mens kortere fremspring 63 vil plukke opp en større mengde klebemiddel, og oppnår derved stort sett det resultat som man har oppnådd ved hjelp av apparatet på fig. 1. Forskjellige andre typer trykkevalser kan anvendes til å avsette klebemidlet.

Fig. 7 viser et snitt gjennom en bane 70, hvorpå det ligger et svampmateriale 71, som har ett område 72, fremstilt helt igjennom svampmaterialet, og en annen kile-formet del 73 med klebemiddel som er påført i et annet valgt område og tverrsnitt. Dette stoff, etter avsettingen, som vist på fig. 7, oppvarmes, klebemidlet gjø-res klebrig og det sendes så gjennom et par kolde valser. Etter at det er frigjort

er materialet som er vist på fig. 8 fremstilt. Her har svamplaget 71, som er festet til banen 70, et sammenpresset areal 72' som tilsvarer det trykte areal 72, og et annet skrånende areal 73' som er gitt den kontur som tilsvarer stort sett det trykte areal 73. Således kan konturer med ønsket skråning så vel som dybde formes, og

stort sett reproduseres i et overliggende stoff (ikke vist). Fig. 7 og 8 illustrerer derfor måten hvorpå konturens dybde og skråning i materialene i henhold til oppfinnelsen kan reguleres ved å regulere tettheten på klebemidlet som avsettes ved hjelp av valsen 15. Fig. 9 viser en foretrukket form for apparat som kan anvendes i henhold til oppfinnelsen. På fig. 9 bærer et transport-ørbånd 409 svampplatematerialet 410 (fra en forsyningsrull, ikke vist), mellom trykk - valsene 415 og 416.

Svampplatematerialet 410 mates mellom de graverte valsene 415 og 416. Disse valser svertes ved hjelp av et klebemiddel 417 på en hvilken som helst passende måte, som f. eks. ved hjelp av avstrykerbladene 418 og 419; når svampplatematerialet 410 mates gjennom valsene 415 og 416, avsetter valsene klebemidlet 417, inn i svampplatematerialet 410. Dybden på klebemiddelav-trykket tilsvarer dybden på fordypningene i valsene som avsetter klebemidlet. Etter at klebemidlet er avsatt, mates svampplatematerialet 410 gjennom en ovn 441 på en utløsningstype transportørbånd 426 ved hjelp av styrerullene 420, 421, 422, 423, 424 og løpevalsen 425. Utløsningsbelegget på transportørbeltet er et materiale såsom TEFLON. Silicon-forbindelser eller andre sammensetninger som er vel kjent i faget som frigjøringsbeleggmidler. Frigjørings-belegget på transportørbeltet 426 hindrer klebemidlet på den nedre flate av svamn-platematerialet 410 fra å klebe seg til transportørbeltet 426 når svampplatematerialet 410 mates gjennom ovnen 441.

Når svampplatematerialet 410 mates gjennom ovnen 441 gjøres klebemidlet 417, som er påtrykt svampplatematerialet 410, delvis herdbart ved fordampning av opp-løsningsmidlet som er tilstede i klebemidlet, og gjør derved klebemidlet klebrig. Når svampplatematerialet 410 går over styre-valsen 485, utsettes materialet for regulert strekking i side- og lengderetningen.

Funksjonen for strekkemekanismen som er vist på fig. 10 er å strekke svampplatematerialet 410 i sideretningen før lamineringsmaterialet 435 og 436 legges på svampplatematerialet 410. Som vist på fig. 10 går svampplatematerialet 410 over sty-revalsen 424 og mellom skivene 501, 502, 503 og 504, som det best sees på fig. 11.

Fire drivremmer 509 som styres av skivene 501, 502, 503 og 504 drives ved hjelp av drivhjulene 514 og 515. Drivhjulene 514 og 515 er koplet til en girboks 445 og drives med en på forhånd bestemt hastighet i forhold til de andre elementene som drives gjennorn girboksen 445. Skivene 501, og 503 og skivene 502 og 504 bæres av hen-holdsvis rammedelene 534 og 535. Innsiden på delene 534 og 535 er formet som reman-leggsflater som vist ved 536 og 537. An-leggsflatene 536 og 537 presser skiverem-mene 509 mot den motstående overflate på svampplatematerialet 410, så det griper materialet 410. Se fig. 12. På grunn av at remmene 509 går fra hverandre, strekkes materialet i sideretningen, idet det går igjennom apparatet på fig. 10.

Strekkeanordningen som er vist på fig.

10 er konstruert slik at avstanden mellom skivene 501, 502, 503 og 504 og derved avstanden mellom beltene 509 kan reguleres når det gjelder avstanden eller sprikingen mellom beltene, ved hjelp av bardunstram-merne 516 og 517, som forbinder henholds-vis tverrstengene 518, 519. 522 og 523. Tverrstengene 518, 519, 520 og 521 er sving-bart festet i 520, 521, 524 og 525 for å tillate forstørrelse og innsnevring av deler i

strekkeanordningen etter ønske. Strekke-apparatet som er vist på fig. 10 er også utstyrt med løpehjulene 505, 506, 507 og 508.

De forskjellige elementer som drives fra girboksen 445 kan drives med forskjellige hastigheter og på fig. 9 har man tenkt seg at remmene 509 vil drives hurtigere enn transportøren 426, og gir således en lengdestrekking av svampplatematerialet. Når således svampplatematerialet 410 mates gjennom strekkeanordningen på fig. 10, strekkes materialet både i lengde- og sideretningen som vist ved hjelp av den økede størrelse på firkantene i svampplatematerialet 410, ettersom den går igjennom strekkeanordningen 10.

Når den forlater strekkeanordningen på fig. 10—12, dekkes skumplatematerialet 410 på begge sider av et lamineringsmate-riale 435 og 436, som tilføres svampplatematerialet 410 fra tilførselsruller 437 og 438, over styrerullene 427. 428, 429 og 430 til på forhåndsoppvarmningsvalsene 431 og 432.

Sammenpresningen av svampplatematerialet 410 sammen med lamineringsmaterialene 435 og 436. ved hjelp av trykkvalsene 433 og 434, gir svampflaket 410 en redusert tykkelse i åpningen mellom valsene 433 og 434, og bringer lamineringsmaterialene 435 og 436 til å klebe seg på svampplatematerialet 410 i de områder hvor rjlatematerialet er belagt med klebemidlet 417. Valsene 433 og 434 er fortrinnsvis oppvarmede valser, som kan være laget av stål. aluminium eller lignende. Oppvarmningen av valsene 433 og 434 letter fastklebingen av lamineringsmaterialene

435 og 436 på det svampaktige platemateriale 410.

Klebematerialet 417 som er avsatt i spesielle områder på det svampaktige platemateriale 410, får veggene i svampplatematerialet 410 til å klebe seg til hverandre, og blir permanent deformert, hvilket er mere fullstendig forklart under henvisning til fig. 2. Når svampplatematerialet 410 og lamineringsmaterialene 435 og 436 mates gjennom valsene 433 og 434, vender områdene som er gitt kontur ikke tilbake til deres opprinnelige tykkelse etter at de har gått mellom valsene 433 og 434. Som et resultat av dette har begge overflater på det sammensatte flak 410, 435 og 436 fått kontur i et mønster som tilsvarer det som er påført av trykkevalsene 415 og 416. I tillegg kan det sammensatte materiale være rynket i områder hvor det ikke er tilstrekkelig skumvolum til å fylle ut lamineringsmaterialet 435 og 436 over skumplaten 410 som vist på fig. 13, som viser et sammensatt materiale 410, 435 og 436 i henhold til fremgangsmåten som er beskrevet med henvisning til figurene 9—12.

Etter at det sammensatte materiale 410, 435 og 436 er matet gjennom valsene 433 og 434 mates det mellom valsene 439 og 440. Valsene 439 og 440 holdes fortrinnsvis på en temperatur under romtemperatur. Valsene 439 og 440 kan være laget av stål, aluminium eller lignende. Avkjølin-gen av valsene 439 og 440 kan utføres ved hjelp av en hvilken som helst vanlig teknikk som er vel kjent i faget. Matingen av et sammensatt materiale 410, 435 og 436 mellom valsene 439 og 440 resulterer i en hurtig setting av klebematerialet i en maksimal dybde, og vil fremstille et sammensatt materiale med mere distinkte konturer.

Det ferdige, sammensatte materiale kan mates til et transportørbelte 443 ved hjelp av en valse 450 (på fig. 9 er denne valse angitt ved 442) og materialet spoles så opp på en oppspolingsrull 444.

Flg. 13 viser et snitt gjennom det sammensatte materiale 410, 435 og 436, som er fremstilt i henhold til foreliggende fremgangsmåte ved hjelp av apparatet som er vist på fig. 9—12. Fig. 13 viser de distinkte konturer 601, hvor cellene i svampplatematerialet er blitt presset sammen og ikke har vendt tilbake til deres opprinnelige volum. I tillegg viser fig. 13 at beleggslami-natmaterialene 435 og 436 har klebet seg til svampplatematerialet 410 i disse sammenpressede områder 601, så det gir en distinkt konturvirkning. Fig. 13 viser også hvordan lamineringsmaterialene 435 og 436 kan rynkes over overflaten av svampplatematerialet 410, så det gir sammensatte materialer med konturer ytterligere ornamentale virkninger.

Selvfølgelig er denne løse rynkede virkning på fig. 13 valgfri og overskuddet av overtrekksstoffet kan kontrolleres slik at det blir akkurat nok til å gi plass for det tykke svampmateriale mellom de sammenpressede områdene 601, så det gir en stram vatteringsvirkning.

Det kan gjøres mange variasjoner og modifikasjoner i fremgangsmåten som er vist på fig. 9—12, uten å avvike fra eller variere onpfinnelsens rekkevidde.

Sidestrekkeanordningen som er vist på fis:. 10—12 kan tas bort fra apparatet vist på fig. 9. uten avvikelse fra onpfinnelsens rekkevidde. Når det svamnaktige platemateriale som anvendes til fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen sendes gjennom ovnen og så til varmvalsene uten at svampplatematerialet strekkes i sideretningen, kan fremdeles en rynket effekt over svampplatematerialets overflate oppnås på grunn av at svampplatematerialet strekkes i den retning som materialet mates inn i varmvalsene 433 og 434.

Nok en modifikasjon av fremgangsmåten som er illustrert på fig. 9 kan man oppnå ved å holde ovnstemperaturen tilstrekkelig lav, slik at når svampplatematerialet går gjennom ovnen, er klebemidlet fremdeles i en flytende tilstand. Følgelig, hvis man anvender et farget klebemiddel og laminatmaterialet legges over dette fargede klebemateriale som er avsatt på svampplatematerialet (og som fremdeles er i flytende tilstand), vil klebemiddelmaterialet trenge inn gjennom den nedre overflate på det laminerte materiale og frembringe en dekorativ virkning på den øvre overflate av lamineringsmaterialet. Som et resultat av dette er det mulig å skaffe en livlig dekorativ fargeeffekt når klebemiddelmaterialet trenger gjennom den undre overflate av lamineringsmaterialet. Derved er det mulig å fremstille et materiale som er mønsterpreget og piké-ringsaktig, og som har et dekorativt farge-mønster som helt eller delvis faller sammen med konturene.

Når man benytter den utførelse av oppfinnelsen som nettopp er beskrevet, og hvor klebemiddelmaterialet fremdeles er flytende, etter at skumplatematerialet går igjennom ovnen, er det å foretrekke at valsene 433 og 434 er belagt med en utløs-ningstype sammensetning såsom Teflon, si-liconforbindelser eller lignende, for å unn-gå at klebemidlet setter seg fast på valsene.

En annen modifikasjon som er påtenkt sr å strekke laminatmaterialet i forhold til svampplatematerialet istedenfor å strekke svampplatematerialet i forhold til laminatmaterialet for derved å få frem nok flere ornamentvariasj oner.

Oppfinnelsens produkt er ikke bare an-vendbart som dekorativt materiale, men kan også anvendes som varme- og lydiso-latorer, f. eks. på flykabinoverflater, inn-vendig i personbiler, på romvegger, som eskeforing, som sengedeksler, for klær og andre anvendelser hvor både dekorasjon og isolering er ønsket. Når det gjelder å fore taket i biler letter oppfinnelsens flek-sibilitet og fjæreevne i høy grad installa-sjonen ved hjelp av ikke-fagfolk. Brann-motstandsdyktige eller andre belegg kan legges på de dekorative materialers andre overflate enten før eller etter trykking, preging og behandling, så sant denne på-føring ikke skader de endelige egenskaper man søker å få frem i sluttproduktet.

Forskjellige trykkeforbindelser kan anvendes hvori farger, sverter, pigmenter, lakker og andre passende fargesammen-setninger kan gi den ønskede fargenyanse eller lød. Klebemidlet kan være gummisement, gummilatex, syntetisk gummisement, cellulosesement, varmefølsomme klebemidler, trykkfølsomme klebemidler og varme-herdende forbindelser. Spesielt fordelaktige resultater har man oppnådd ved å anvende epoksyharpikser med forskjellige katalysa-torer som er vel kjent i klebemiddelfaget.

Et hvilket som helst materiale kan anvendes som har klebeegenskaper og som kan sprøytes inn ved hjelp av trykkefrem-gangsmåten inn i svampmaterialets legeme. Klebemidlet kan påføres ved hjelp av en kontinuerlig prosess slik som det er beskrevet ovenfor, eller i spesielle tilfeller kan det utføres som en flat-plate-fremgangsmåte, såsom silketrykk etterfulgt av en flatplate eller trykklemmeprosess for å gi materialet den nødvendige endelige kontur.

Hvis ønsket kan fremgangsmåten være å først overtrykke hele eller en del av overflaten med klebemidlet, så trykke over dette med et oppløsningsmiddel (farget eller klart) for å utløse den sammenpressede del.

Skjønt oppfinnelsen opplagt kan anvendes på en stor variasjon av materialer som angitt ovenfor, er følgende eksempler foretrukne utførelser, som har vært anvendt med hell. I hvert tilfelle er delene vektdeler, hvis det ikke på annen måte er sagt.

Eksempel 1.

Klebemiddel-sammensetningen kan være som følger: Akrylnitrilgummi (butadien-akrylnitril- kopolymer) 10—40 pst. Vinylklorid-vinylacetatharpiks 45—15 pst.

(i alminnelighet anvendt i avtagende mengder med økende mengder akrylnitrilgummi).

Toluol 20—60 pst. Metyleterketon 10—40 pst.

Nesten et hvilken som helst fargemid-deJ eller pigment kan anvendes til å gi klebemidlet den ønskede farge. Viskositeten kan variere fra 100 cp. til 500 cp. Avhengig av graveringens dybde, operasjonshastig-het og de ønskede tørketider. Mengdene av gummi og vinylharpiks kan variere, og begge kan sløyfes hvis ønsket. Oppløsnings-midlene kan også variere, avhengig av klebemidlets konsistens og de krav som stil-les.

Eksempel 2.

Polyesteroppløsning (Du Pont 46951) 20 pst.

faste stoffer 25 deler

Isocyanatoppløsning (Du Pont

RC-805) 60 pst. faste stoffer 7 deler De ovenfor nevnte harpikser blandes og tilsettes farge hvis ønsket, enten far-gemidler eller pigmenter. Viskositeten kan reguleres ved å tilsette enten dioksan, me-tyletylketon, eller tetrahydrofuran, slik at man får en god trykkeviskositet, nemlig 150 til 300 cp.

Eksempel 3.

Eksempel 4.

Blandingene av vinylharpikser og akryl-harpikser kan anvendes med de riktige oppløsningsmidler i klebemiddelsammen-setningene.

Eksempel 5.

Lineær termoplastpolyesterharpiks (Goodyear Rubber Co. Vitel PE-207) opp-løses i et egnet oppløsningsmiddel såsom toluol i en tilstrekkelig mengde til å gi ca.

20 pst. faste stoffer i oppløsningen. En valgfri tilleggsbestanddel for å gi høy temperatur og oppløsningsmiddelmotstandsevne er et isocyanat (f. eks. Du Pont RC-805). En

ca. 10 pst. isocyanattilsetning gir en ønsket temperatur og oppløsningsmiddelmot-standsevne. Størrelsen på denne mot-standsevne varierer stort sett med mengden av isocyanat og på denne måte kan mengden av isocyanat varieres for å få frem et stort område for egenskapene.

Eksempel 6.

Nok en klebemiddelsammensetning kan

skaffes tilveie ved å erstatte Vitel PE-207

med Du Pont klebemidlet 46960 og bruke

som et isocyanat Du Pont RC-805 fra eksempel 5.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

et laminert preget platemateriale ved å danne fordypninger i valgte områder på minst én hovedflate på en svampaktig ettergivende plate, og fordypningene bibeholdes som sådanne ved at de valgte områder samt eventuelt andre stedvis valgte områder gjøres klebende, og de stedvis klebende områder anvendes for klebning av et tekstilstoff eller plastark mot den ettergivende plate, karakterisert ved at den ettergivende svampaktige plate strekkes i minst én retning før tekstilstoffet eller plastarket påføres, hvoretter den ettergivende svampaktige plate tillates å vende tilbake til sin normale ustrukkede tilstand etter at tekstilstoffet eller plastarket er påført og er blitt klebet til de klebende områder på den ettergivende plate, således at der oppstår et pikélik- nende materiale.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at den ettergivende svampaktige plate strekkes i to forskjellige retninger, fortrinnsvis i rett vin-kel i forhold til hverandre.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes et tekstilstoff eller plastark som også er strekkbart.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes et plastark som er gjort forbigående strekkbart ved oppvarming.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at plastarket gjøres forbigående strekkbart før det pres-ses mot den svampaktige ettergivende plate eller når den ettergivende plate tillates å vende tilbake til sin normale ustrukkede tilstand.

6. Fremgangsmåte ifølge en av påstandene 1—5, karakterisert ved at det dannes i det vesentlige sammenfal-lende mønster av pregninger på de to overflater på den ettergivende plate.