NO151171B - Fyringsregulator - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fyringsregulator til regulering av fremløpstemperaturen i varmekjeier eller lignende aggregater og med en ekspansjonstermostat som er innrettet til å påvirkes av kjeletemperaturen, og som er anbragt i et med varmekjelen forbundet regulatorhus, hvilken termostat ved hjelp av et i eller på regulatorhuset lagret stangsystem eller lignende elementer styrer varmekjelens trekk- eller fyringsspjeld mot virkningen av en fjær eller en vektbelastning.

Slike fyringsregulatorer har lenge vært anvendt

som uten hjelpeenergi arbeidende temperatorer for kjeler som fyres med fast brensel. I denne forbindelse spiller det ingen rolle om det dreier seg om en ren fastbrensel kjele med koks- eller kullfyring eller en to-brensel kjele med olje/

koks- eller gass/koksfyring. Under begrepet "varmekjeie"

kan falle sentralvarmekjeier, varmtvannsgeneratorer osv. til husholdningsbruk, ervervsmessig bruk og industrielle anlegg av en hver type. Slike kjeler med fyring med fast brensel har i den senere tid fått forøket betydning pga. av den stigende oljeknapphet.

Den i regulatorhuset anbragte ekspansjonstermostat, som kan arbeide etter væskeutvidelsesprinsippet, dampspennings-prinsippet eller <q>assabsorpsionsorinsiopet er først og fremst pga. den vanligvis anvendte metallfjærbelg et ømfintlig apparat. Kjelens trekk-, luft- eller fyringsspjeld, som styres av termostaten via et stangsystem eller en annen utveksling som om-setter de forholdsvis korte belgbevegelser til en tilstrekkelig stor styrestrekning, søker alltid å lukke luft- eller fyrings-åpningen i kjelen, nemlig ved hjelp av tyngdekraften eller spjelets egenvekt eller ved hjelp av et annet kraftorgan, f.eks.

i form av en fjær. Derfor er kjeden mellom styringsregulatorens styrestangsystem og spjeldet alltid spent ved normal drift.

For at termostaten ved sin lengdeendring skal åpne trekk- eller fyrings spjeldet, forefinnes ytterligere midler ved hjelp av hvilke det kan tilveiebringes krefter eller momenter som er større enn dem som virker på styrestangsysternet fra spjeldet.

Som regel er disse hjelpemidler i form av en fjær, men det ble tidligere anvendt vekter. Fortrinnsvis er en styrings-regulator av denne type også forsynt med et organ for innstilling av den ønskede temperaturverdi. For dette kan det benyttes en med skala forsynt dreieknapp, som er anbragt på et regulatorhus som opptar termostaten, tilbakeføringsfjæren og styrestangsysternet. Termostaten bygges vanligvis inn i en lomme som rager inn i kjelens vannrom.

Når termostaten i en slik fyringsregulator faller

ut, f.eks. fordi den er utett, vil den trekke seg sammen og innta samme stilling som en feilfri termostat vil innta ved kald temperatur. Den defekte termostat angir således en for kald temperatur, og fyringsspjeiet åpner seg. Dette kan føre til beskadigelse av varmekjelen. Den kan eksempelvis utglødes.

Med oppfinnelsen tar man sikte på å hindre slike kjeleskader og andre forstyrrelser i varmeanlegget. Man kan riktignok for sikkerhets skyld installere en annen termo-statregulator, som er innstilt på samme temperatur, men dette vil være komplisert og kostbart. Forøvrig kan man også opp-leve at denne andre sikkerhetsregulator faller ut, f.eks. pga. dens termostat blir utett.

Den tilsiktede hensikt oppnår man ifølge oppfinnelsen ved at det i eller ved regulatorhuset på et sted som er utsatt for varmekjelens temperatur, er et i sin virkning temperaturavhengig organ eller konstruksjonselement som ved overskridelse av en forutbestemt, på dette sted opptredende temperatur gjør reguleringsstyringen av trekk- eller fyringsspjelet uvirksom og muliggjør en automatisk lukking av spjelet.

Denne løsning medfører den fordel at den ikke bare

er usedvanlig enkel og billig, men at den også ubetinget sikkert og pålitelig hindrer alle skader og forstyrrelser i kjele- og oppvarmingsanlegget, fordi trekk- eller fyringsspjelet lukkes automatisk i alle tilfeller før en farlig overheting kan finne sted. Lukkingen hindrer en temperatur-økelse.

Oppfinnelsen trekker således på en overraskende, enkel måte nytte av' den omstendighet at det på eller i kjelen fast-gjorte regulatorhus og de deri anbragte deler på grunn av den gode varmeledende forbindelse med termostatens dykklomme inn-vendig og på sin ytterside i praksis i det minste tilnærmelsesvis antar dykklommens temperatur, slik at endringer av trykk-lommens temperatur i hovedsaken medfører tilsvarende endringer av temperaturen av regulatorhuset og dettes innvendige deler. Apparatet virker bedre jo mindre temperaturen av regulatorhuset osv. avviker fra dykklommens.

Med passende utforminger, eksempelvis ved varmeisolasjon, ved isolasjon av huset kan det lett oppnås at temperaturforskjel-len mellom huset og dykklommen blir tilstrekkelig liten. Det er også fordelaktig å fremstille huset av et så godt varmeledende materiale som mulig.

Den grunnleggende oppfinnelsestanke kan i praksis gjen-nomføres på forskjellige måter. Således kan det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement ved å bli utsatt for den overtemperatur som aktiverer det, bryte kraftoverføringsforbind-elsen mellom termostaten eller tilbakeføringsfjæren. Det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement kan bestå av en del eller et legeme som ved en bestemt temperatur inntar en uvirksom form eller stilling, fortrinnsvis f.eks. et smelte- eller bruddlegeme. Herved utnyttes egenskapen ved egnede materialer som smelter ved lave temperaturer. Her kan det f.eks. være tale om lavtsmeltende loddematerialer, vokstyper eller lavtsmeltende salter. Bruddlegemet kan også utføres f.eks. som en beholder av glass eller et annet skjørt materiale som er fylt med en væske som utvider seg ved en temperaturforøkning. Ved oppnåelse av den beregnede grenseverdi, sprenges beholderen og blir uvirksom.

I fyringsregulatoren kan smelte- eller bruddlegemet for eksempel utformes som underlag for i det minste den ene ende av en i regulatorhuset anbragt tilbakeføringsfjær.

En annen utførelsesform for oppfinnelsen består i at

den kraftoverførende elementforbindelse mellom fyringsdeler og termostaten brytes ved hjelp av en temperaturavhengig kopling.

Dette kan for eksempel ved en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen bestå i at en betjeningslapp, som virker på nesen av et koplingsstykke opplagret i regulatorhuset, ved sin forlengelse ved hjelp av smelteloddemiddel er forbundet med overflaten av termostathuset.

Videre kan det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement bestå av et bimetall-legeme som ligger i kraftover-føringsforbindelsen mellom termostaten og trekk- eller fyringsspjeldet, og som er innrettet til å bryte denne kraftoverførings-forbindelse ved temperatursvingning.

De foran nevnte utførelsesformer for oppfinnelsen krever riktignok en særlig utforming av regulatortermostaten. Den samme virkning kan imidlertid også oppnås ved hjelp av en annen, vilkårlig fyringsregulator. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det temperaturavhengige konstruksjonselement er bygget inn i kraftoverføringsforbindelsen fra regulatortermoståtens stangsystem til varmekjelens trekk- eller fyringsspjeld. På denne måten kan man anvende enhver vilkårlig reguleringstermostat eller fyringsregulator for gjennomføring av oppfinnelsen.

En foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen består i

at det fra reguleringstermostatens stangsystem til varmekjelens trekk- eller fyringsspjeld forløpende forbindelseselement, f.eks. en kjede, i sin arbeidsstilling, holdes spent av et temperaturavhengig konstruksjonselement som er plassert på et sted som er utsatt for varmekjelens temperatur. Dette kan ifølge oppfinnelsen oppnås på enkel måte ved at kjeden eller et lignende element er ført over en spennrulle, hvis lagerbukk eller et lignende element er forbundet med varmekjelen ved hjelp av en del eller et legeme, fortrinnsvis et smelte- eller bruddlegeme som er innrettet til å løses fra varmekjelen ved en bestemt temperatur. Grunnplaten for spennrullens lagerbukk kan være fastgjort til

en vegg av varmekjelen ved hjelp av et sikkerhetssmelteloddemiddel.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det etterfølgende under henvisning til tenningene, hvor

fig. 1 perspektivisk viser en fyringsregulator for horisontal anbringelse,

fig. 2 perspektivisk viser en fyringsregulator med delvis gjennomskåret hus- og dykklommevegg og beregnet for vertikal anbringelse,

fig. 3 perspektivisk viser en varmtvannsvarmekjele for fast brensel med vertikalt innebygget fyringsregulator,

fig. 4 perspektivisk viser en to-brenselvarmekjeie

(for koks- elleroljefyring etter valg) med horisontalt innbygget fyringsregulator, •

fig. 5 viser et lengdesnitt av en kjent fyringsregulator,

fig. 6 viser et lengdesnitt av en fyringsregulator ifølge den første utførelsesform av oppfinnelsen, med en smelte- eller bruddsikring som øverste fjærunderlag,

fig. 7 i større målestokk viser det øvre fjærunderlag

i fig. 6,

fig. 8 i lengdesnitt viser en fyringsregulator ifølge en variant av utførelsesformen i fig. 6, med en smelte- eller bruddsikring som underste fjærunderlag,

fig. 9 i større målestokk viser det nedre fjærunderlag i fig. 8,

fig. 10 i lengdesnitt viser en fyringsregulator ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen, med en smelte- eller bruddsikring i temperaturinnstillingsdreieknappen.

fig. 11 i større målestokk viser en del av temperaturinnstillingsdreieknappen i fig. 10,

fig. 12 i lengdesnitt viser en fyringsregulator ifølge en tredje utførelsesform av oppfinnelsen med en smelte- eller bruddsikring i koplingsstykket,

fig. 13 i større målestokk viser koplingsstykket i

fig. 12,

fig. 14 i lengdesnitt viser en fyringsregulator ifølge en fjerde utførelsesform av oppfinnelsen, med påloddet betjeningslapp,

fig. 15 i større målestokk viser en del av fig. 14 med den påloddede betjeningslapp og en variant av denne utførelses-f orm,

fig. 16 i lengdesnitt viser en fyringsregulator ifølge

en femte utførelsesform av oppfinnelsen, med en bimetallut-forming av betjeningslappen,

fig. 17 viser en utførelsesform av betjeningslappen sett fra enden,

fig. 18 viser styringen av en forbindelseskjede

over en spennrulle,

fig. 19 i større målestokk viser fastgjøringen av spennrullen til en varmekjele, og

fig. 20 viser en variant av spennrullefastgjøringen.

I det etterfølgende skal først den grunnleggende utforming og anbringelse av en fyringsregulator beskrives under henvisning under fig. 1-5. Denne fyringsregulator tjener bare som eksempel og utgangspunkt for de forskjellige, i det etterfølgende forklarte utførelsesformer for oppfinnelsen, som ikke på noen måte er vist uttømmende, men kan varieres og modifiseres på mange måter.

Ved dette eksempel på en fyringsregulator er det

i en dykklomme 1 anordnet en med en ekspansjonsvæske fylt termostat 2 som under driften antar fremløpsvannets temperatur. En til bunnen av en tetningsmetallbelg 3 fastgjort tapp 4 rager ut av termostaten 2 og er fast gjort i en fortrinnsvis av varmeisolerende materiale bestående dreieknapp 5 for innstilling av den ønskede temperatur. Dreieknappen 5 har temperaturskalaer tilpasset horisontal eller vertikal innbygging av regulatoren. Det av termostaten 2 og tappen 4 bestående system trykkes av en fjær 6 mot et anlegg i dreieknappen 5, uten derved å hindre en manuell omstilling av dreieknappen. Termostaten 2 er koplet sammen med et koplingsstykke 7 hvori en dreibar stang 8, som har en ombøyet vektstangarm 8', er fastskrudd ved hjelp av en klemskrue 11. Ved den frie ende av vektstangarmen 8' er det fastgjort

en kjede 9, i hvis nederste ende det er opphengt et trekk-eller luftspjel 10 i varmekjelens 111 fyringsdør, slik det går frem av fig. 3 eller 4. En slik fyrincrsregulator kan alt etter kjelekonstruksjonen, eksempelvis ifølge fig. 3, bygges inn i vertikal stilling eller som vist i fig. 4 i

horisontal stilling. For sammenkopling av termostaten 2 med koplingsstykket 7 tjener en oppragende betjeningslapp 13 som er forbundet med en øvre fjærtallerken 12 i termostaten 2,

og som f.eks. ifølge fig. 17 kan være korsformet og med sine armer griper løst inn under en oppslisset nese 14 i koplingsstykket 7. Dykklommen 1, som termostaten 2 er anbragt ut-skiftbart i, tjener til å beskytte kjelen i tilfelle av at termostaten skulle bli utett. Den er fastgjort i et gjenge-stykke 28 som med gjengepartiet 29 er skrudd inn i kjeleveggen. På gjengestykket 28 er det fastgjort et regulatorhus 30 som rager ut fra kjelen, og på hvis øverste ende dreieknappen 5 er påskrudd.

Kraften til fjæren 6 er dimensjonert slik at vekten

av trekk spjeldet 10 i kjelens fyringsdør ikke bevirker noen omstilling av regulatoren. Stiger nå f.eks. temperaturen av fremløpsvannet i kjelen, vil den i termostaten 2 påfylte væske utvide seg. Herved trykkes termostaten mot virkningen av fjæren 6 nedover, da tappen 4 jo er fiksert i dreieknappen 5 i aksial retning. Koplingsstykket 7 vil gi etter og stangen 8 kan dreie seg med urviseren under påvirkning av vekten til trekkspjeldet 10, slik at trekks<p>jeldet 10 lukkes litt mer via den ombøyede vektstangarm 8' og kjeden 9, og derved oppnås den ønskede kjeletemperatur igjen. Faller kjeletemperaturen så vil påfyllingsvæsken i termostaten 2 trekke seg sammen, kraften fra fjæren 6 vil ta overhånd, stangen 8 dreies mot urviseren, og via vektstangarmen 8 og kjeden 9 åpnes trekkspjeldet 10 igjen, dvs. kjeletemperaturen vil igjen stige. En annen frem-løpstemperatur oppnås når dreieknappen 5 for den ønskede temperatur omstilles. Skaldet f.eks. ved lavere yttertemperatur innstilles en høyere kjeletemperatur, så vil en passende omstilling av dreieknappen 5 bevirke at systemet bestående av termostaten 2 og tappen 4 forskyves nedover. Derved åpnes trekkspjeldet ytterligere og utligner igjen svingninger i kjeletemperaturen, idet spjeldet beveger seg rundt den høyere, innstilte temperatur.

Hvis imidlertid regulatoren svikter, f.eks. fordi termostaten 2 blir utett, og kjeletemperaturen stiger over-drevent, skal det sørges for at kjelens trekkspjeld 10 til tross for dette lukker seg automatisk. For dette formål blir kraftoverføringsforbindelsen mellom regulatorsystemet og kjelens trekkspjel avbrutt på en slik måte at den ønskede automatiske lukking av trekkspjeldet finner sted under innvirkning av dettes egenvekt eller eventuelt på annen måte. I praksis kan dette gjennomføres på mange måter.

Ved utførelsesformen av oppfinnelsen ifølge fig. 6 og 7 er det mellom den øverste, med termostathuset 2 forbundene fjærtallerken 12 og den øverste ende av tilbakeføringsfjæren

6 innbygget et temperaturavhengig smelte- eller bruddlegeme

15 som fjærunderlag i regulatorhuset 30. Med den i fig. 8

og 9 viste variant av denne utførelsesform er smelte- eller bruddlegemet 15 innført mellom den nederste ende av tilbake-føringsfjæren 6 og en avsats i gjengestykket 28, som ellers støtter denne fjær. Eventuelt kan det være slike temperaturavhengige underlag 15 såvel oventil (ifølge fig. 6 og 7) som nedentil (ifølge fig. 8 og 9). Da regulatorhuset 30, gjengestykket 28 og fjæren 6 i hovedsaken tilnærmelsesvis antar kjelens temperatur, vil smelte- eller bruddlegemet 15 ved oppnåelsen av den tillatte høyeste temperatur smelte eller brytes og deformeres tilsvarende, dvs. gi etter som underlag. Fjæren 6 tapper så helt eller delvist sin spennkraft, trekk<s>Pjel<de>t io får overvekt og lukker seg automatisk.

Ved den i fig. 10 og 11 viste utførelsesform av oppfinnelsen er det i regulatorens dreieknapp 5 anbragt et temperaturavhengig element i form av et smelte- eller bruddlegeme 18, mot hvilket den øverste ende 4' av tappen 4 støtter seg. Tappeenden 4' rager bare delvist inn i boringen 17 i dreieknappens 5' styrefremspring 16. I det der forhånden-værende rom av boringen befinner smelte- eller bruddlegemet 18 seg. Ved sin kontakt.med enden 4' av tappen vil legemet anta en høyere temperatur, svarende til kjeletemperaturens økning. Sistnevnte kan dog ligge noe under temperaturen for dykklommen 1, men det er tilstrekkelig til i et faretilfelle å bringe smelte- eller bruddlegemet 18 til smelting eller brudd. Tappen 4 mister sitt normale underlag, og fjæren 6 trykker metallfjærbelgen 3 med betjeningslappen 13 og den høyre del av koplingsstykket 7 så langt oppover at betjeningslappen 13 kommer ut av inrigrep med den på passende måte kort dimensjonerte nese 14 på koplingsstykket 7. Såsnart så er skjedd vil koplingsstykket 7 falle ned, vekten av trekkspjeldet 10 bevirker en dreiing av stangen 8, og trekkspjeldet lukkes.

En ytterligere enkel løsning av oppgaven, som består

i å bryte kraftoverføringsforbindelsen fra regulatoren til trekkspjeiet ved overheting, består ifølge oppfinnelsen i at den kraftoverførende forbindelse mellom koplingsstykket og armen 8 avbrytes. Ved utførelseseksempelet i fig. 12 og 13 skjer dette ved at det mellom skaftenden av klemskruen 11, som er skrudd inn i en gjéngeboring 19 i koplingsstykket 7,

og den f.eks. sekskantede omkrets av stangen 8 er bygget inn et temperaturavhengig element, f.eks. et smelte- eller bruddlegeme 20. Dette får fremfor alt via koplingsstykket 7 ved en kjeleoverheting snart en temperatur, ved hvilken det smelter eller brytes. Stangen 8 blir nå løs, og den vil dreie seg under påvirkning av vekten til trekkspjeldet 10,

og spjelet vil som følge herav lukkes.

I fig. 14 og 15 er det vist en særlig fordelaktig

og meget pålitelig virkende utførelsesform av oppfinnelsen. Her er betjeningslappen 13' ikke fastgjort til termostatens

2' fjærtallerken 12', men er forsynt med en forlengelse 21 som rager ned gjennom en utsparing 23 i fjærtallerkenen 12'. Under fjærtallerkenen 12' er lappens forlengelse 21 fast-loddet til yttersiden av termostathuset 2 ved hjelp av et smelteloddemiddel, som antydet ved 22 i fig. 15. Til oppnåelse av en bedre holde- og smeltevirkning kan lappfor-lengelsen 21 under fjærtallerkenen 12' også være utvidet til en i fig. 15 med stiplede linjer inntegnet hylse 24 som omslutter termostathuset 2 og er fastgjort til hylsen ved

hjelp av smelteloddemiddel 22. Normalt beveger betjeningslappen 13' seg sammen med termostaten 2 og innvirker på koplingsstykket 7. Hvis det imidlertid, eksempelvis ved utfall av termostaten, finner sted en overheting, så vil den i regulatorhuset stigende temperatur bringe det på passende måte ut-valgte smelteloddemiddel 22 til å smelte. Fjæren 6 kan da ikke overføre noen kraft til koplingsstykket 7, vekten av trekkspjeldet 10 får innflytelse, og trekkspjeldet faller til sin lukkede stilling.

Fig. 16 viser et ytterligere eksempel på en utførelse ifølge oppfinnelsen, som arbeider på basis av en bimetallisk forbindelsesvirkning. Til dette formål kan f.eks. betjeningslappen, som ved de i de foregående beskrevne utførelsesformer for regulatoren innvirke på koplingsstykket 7, være utformet som en bimetallstrimmel 25 (fig. 17), hvis nederste del 27 utgjør den med termostathuset 2 fast forbundne fjærtallerken. Når temperaturen i regulatoren stiger over den tillate grense vil bimetallstrimmelen 25 bøye seg til den med stiplede linjer i fig. 16 antydede stilling 25', i hvilken stilling korsarmene 26 (fig. 17) frigir nesen 14 av koplingsstykket 7. For å gi bimetallstrimmelen 25 eller 25' tilstrekkelig plass til å vike ut til siden, kan regulatorhuset 30 på dette sted være forsynt med en utbuktning 31. Således oppheves kraftoverføringen mellom koplingsstykket 7 og termostaten 2„ Fjæren 6 kan da ikke utøve noe dreiemoment for armen 8', stangsystemet blir løst og trekkspjeldet 10 synker ned under innvirkning av sin egenvekt til sin lukkestilling.

Ved den i fig. 18 til 20 viste utførelsesform for oppfinnelsen er kjeden 9 (eller en snor) ført eller styrt igjen med en rille forsynt spennrulle 32 som er dreibart opplagret med en akse 33 i en lagerbukk 34. Denne lagerbukk eller dens grunnplate 35 er ifølge fig. 19 direkte fastgjort til en vegg 37 i varmekjelen 111 ved hjelp av et sikkerhetssmelteloddemiddel 36. Når sikkerhetsloddemidlet 36 ved overheting av varmekjelen smelter, vil lagerbukken 34 med spennrullen 32 løsne fra kjeleveggen 38 og falle ned fra kjelen. Spenningen i kjeden 9 forsvinner, hvorved også den virksomme lengden av kjeden forøkes tilsvarende, og fyringsspjeldet 10 lukker seg automatisk. Kjeden 9 går herved fra den spente stilling til den med stiplede linjer antydede løse stilling 9'.

Ifølge fig. 20 kan det ifølge oppfinnelsen være fordelaktig ikke å lodde grunnplaten 35 direkte til kjeleveggen,

men å anvende en mellomplate 38 som er fastgjort til kjeleveggen 37 for eksempel sveiset til denne. Sikkerhetssmelteloddemidlet 36 befinner seg da mellom denne plate 38 og grunnplaten 35 for spennrullens 32 lagerbukk 34.

De i det foregående beskrevne og på tegningene viste utførelsesformer er fordelaktig utførelseseksempler og begren-ser ikke oppfinnelsen. Oppfinnelsen omfatter nemlig også øvrige varianter og modifikasjoner innenfor rammen av de vesentlige oppfinnelseskjennetegn. Eksempelvis kan det ifølge oppfinnelsen også anvendes et termoelement hvis varme loddested er anbragt på eller i fyringsregulatorens hus, mens det kalde loddested i noen avstand fra fyringsregulatoren og varmekjelén antar fyringskjellerens temperatur. Den på denne måte oppstående termo-spenning mellom de to loddesteder kan ved hjelp av en magnet eller lignende i tilfelle av en kjeleoverheting utløse en kopling i regulatorhuset, slik at fyringssystemets trekkspjeld faller til sin lukkede stilling.

Claims (18)

1. Fyringsregulator til regulering av fremløpstempera-turen i varmekjeler eller lignende aggregater og med en eks-pans jonstermostat som er innrettet til å påvirkes av kjeletemperaturen, og som er anbragt i et med varmekjelen forbundet regulatorhus, hvilken termostat ved hjelp av et i eller på regulatorhuset lagret stangsystem eller lignende elementer, styrer varmekjelens trekk- eller fyringsspjeld mot virkningen av en fjær- eller vektbelastning, karakterisert ved at det i eller ved regulatorhuset (30), på et sted som er utsatt for varmekjelens temperatur, er et i sin virkning temperaturavhengig organ eller konstruksjonselement som ved overskridelse av en forutbestemt, på dette sted opptredende temperatur gjør reguleringsstyringen av trekk- eller fyringsspjeldet (10) uvirksom og muliggjør en automatisk lukking av spjeldet (10).

2. Fyringsregulator ifølge krav 1, karakterisert ved at det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement når det blir utsatt for den overtemperatur som aktiverer det, bryter kraftoverføringsforbindelsen mellom termostaten (2) eller tilbakeføringsfjæren (6).

3. Fyringsregulator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement består av en del eller et legeme som ved en bestemt temperatur inntar en uvirksom form eller stilling.

4. Fyringsregulator ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement består av et smelte- eller bruddlegeme (15, 18, 20).

5. Fyringsregulator ifølge krav 4, karakterisert ved at smelte- eller bruddlegemet (15) er utformet som underlag for i det minste den ene ende av en i regulatorhuset (30) anbragt tilbakeføringsfjær (6) (fig. 6-9) .

6. Fyringsregulator ifølge krav 4, karakterisert ved at smelte- eller bruddlegemet (18) er utformet som underlag for den i en styring (16) lagrede frie ende (4') av en belgtapp(4) som er forbundet med bunden av en metallfjær i termostaten (2) (fig. 10 og 11).

7. Fyringsregulator ifølge krav 4, karakterisert ved at smelte- eller bruddlegemet (20) er utformet som et innlegg mellom en klemskrues (11) gjenge-skaft og en dreibar stang (8) i det i eller på regulatorhuset (30) lagrede stangsystem (fig. 12 og 13).

8. Fyringsregulator ifølge ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement består av en i kraftoverføringsforbindelsen mellom termostaten (2) og regulatorens stangsystem liggende kraftoverføringsdel, som med et smelteloddemiddel er forbundet med en tilsluttet del.

9. Fyringsregulator ifølge krav 8, karakterisert ved at en betjeningslapp (13') som innvirker på nesen (4) av et koplingsstykke (7) som er lagret i regulatorhuset (30), ved sin forlengelse (21) ved hjelp av smelte-loddemidlet (22) er forbundet med overflaten av termostathuset (2),(fig. 14 og 15).

10. Fyringsregulator ifølge krav 9, karakterisert ved at forlengelsen (22) av betjeningslappen (13') er utformet som en hylse (24) som omslutter termostathuset (2) og er forbundet med dette ved hjelp av smeltelodde-midlet (fig. 15).

11. Fyringsregulator ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det temperaturavhengige organ eller konstruksjonselement består av et bimetall-legeme som ligger i kraftoverføringsforbindelsen mellom termostaten (2) og trekk- eller fyringsspjeldet (10), og som er innrettet til å bryte denne kraftoverføringsforbindelse ved temperatur-stigning.

12. Fyringsregulator ifølge krav 11, karakterisert ved at den med dreiestangens koplingsstykke (7) samarbeidende betjeningslapp (25) er utformet som bimetallstrimmel, som ved overskridelse av en bestemt temperatur løses fra koplingsstykket (7), (fig. 16) .

13. Fyringsregulator ifølge et av kravene 1-4, 11 og 12, karakterisert ved at det temperaturavhengige konstruksjonselement er innbygget i kraftoverføringsforbindelsen fra reguleringstermoståtens stangsystem (8, 8') til varmekjelens (11) trekk- eller fyringsspjeld (10).

14. Fyringsregulator ifølge krav 13, karakterisert ved at det fra reguleringstermostatens stangsystem. (8, 8') til varmekjelens (11) trekk- eller fyringsspjeld (10) forløpende forbindelseselement, f .eks. en kjede (9), i sin arbeidsstilling holdes spent av et temperaturavhengig konstruksjonselement som er plassert på et sted som er utsatt for varmekjelens (11) temperatur.

15. Fyringsregulator ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at kjeden (9) eller lignende element blir ført over en spennrulle (32) hvis lagerbukk (34) eller et lignende element er forbundet med varmekjelen ved hjelp av en del eller et legeme, fortrinnsvis et smelte- eller bruddlegeme som er innrettet til å løses fra varmekjelen (11) ved en bestemt temperatur (fig. 18).

16. Fyringsregulator ifølge krav 15, karakterisert ved at bruddplaten (36) til spennrullens (32) lagerbukk (34) er fastgjort til én vegg (37) av varmekjelen (11) ved hjelp av et sikkerhetssmelteloddemiddel (36), (fig.

19) .

17. Fyringsregulator ifølge krav 16, karakterisert ved at sikkerhetssmelteloddemidlet (36) er anbragt mellom lagerbukkens (34) grunnplate (35) og en til varmekjelen (11) fastgjort mellomplate (38), (fig. 20).

18. Fyringsregulator ifølge et av kravene 1-17, karakterisert ved at en termostat, hvis varme loddested er anbragt på eller i fyringsregulatorens hus, mens det kolde loddested i noen avstand fra fyringsregulatoren antar fyringskjellerens temperatur som følge av termospenningen mellom de to loddesteder i tilfelle av kjeleoverheting ut-løser en kopling i reguleringsstangsysternet ved hjelp av en magnet eller lignende, slik at kjelens trekkspjeld faller ned i sin lukkede stilling.