NO151029B - Verktoeyholder - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en verktøyholder for skjæreverktøy, hvor det i en boring i bunnen av en innsatsopptagende lomme er anordnet en klemtapp som med et konvekst midtparti ligger an mot innerveggen av boringen og som med et endeparti rager ut i lommen for inngrep i en boring i innsatsen, mens den med sitt andre, sporforsynte endeparti rager forbi en utsparing som skjærer klemtappens opptagende boring, i hvilken utsparing det befinner seg i det minste ett trykkelement som er forskyvbart i utsparingens lengderetning ved hjelp av en kaminnretning for å svinge klemtappen, idet kaminnretningen er forskyvbar i en gjennomgående boring anordnet stort sett parallelt med klemtappen i verktøyholderen ved hjelp av en spenntapp som samtidig påvirker en toppklemme for fastklemming eller fri-gjøring av innsatsen.

En verktøyholder av denne type er kjent fra britisk patent

nr. 1 482 742. Denne har dog den mangel at kaminnretningen som svinger klemtappen, er laget i ett stykke med toppklemmen og kan forskyves ved hjelp av en spenntapp med gjennomgående boring. Spenntappen er derved fritt roterbar i den bestanddel som dannes av toppklemmen og kaminnretningen. Ved denne ut-førelse må plaseringen av kaminnretningen avstemmes meget nøyaktig med toppklemmens plasering dersom begge deler skal gi tilstrekkelig klemvirkning. Ved fastspenning av verktøyet må nemlig kaminnretningen tre i funksjon før toppklemmen og bringe verktøyet til riktig anlegg i verktøyholderen, mens dette må skje i omvendt rekkefølge ved frigjøring av verktøyet. Dette er vanskelig å oppnå på nøyaktig måte, og forstyrrelser kan lett oppstå ved slitasje.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe en verktøyholder som ikke er beheftet med ovennevnte mangel, men som alltid vil gi enkel og sikker fastklemming av verktøyet i riktig stilling.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at spenntappen i endene er forsynt med motsatt rettede gjenger som bærer toppklemmen og kaminnretningen.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå

av følgende beskrivelse av det utførelseseksempel som er vist på vedføyede tegninger.

Fig. 1 er en perspektivisk skisse av en verktøyholder og en toppklemme ifølge oppfinnelsen. Fig. 2, 3 og 4 viser vertikale snitt av det fremre parti av verktøyholderen på fig. 1. Fig. 5 er et kamelement benyttet i foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 er et grunnriss av verktøyholderen på fig. 1 med klemmen dreiet til én side. Fig. 7 er et grunnriss av en verktøyholder ifølge foreliggende oppfinnelse.

På fig. 1 er det vist en verktøyholder 10 som har en innsatsopptagende lomme 12 på sitt fremre endeparti. Den innsatsopptagende lomme 12 har en bunnvegg 14 og en sidevegg 16. Innsatsen 18 sitter i den innsatsopptagende lomme 12 og har vanligvis et mellomlegg 20 som den hviler på i lommen 12.

Et sentralt hull 34 er vist i innsatsen 18, og det er videre vist et toppklemme-element 24 som presser mot toppen av innsatsen 18.

I snittet på fig. 2 kan hele klemmemekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse ses. Et tappelement 26 er anordnet 1

en innsatsopptagende boring 28, idet den innsatsopptagende boring 28 strekker seg nedad i verktøyholderen gjennom bunnveggen 14 av den innsatsopptagende lomme 12.

Mellomlegget 20 understøtter innsatsen 18, idet mellomlegget 20 befinner seg i fast kontakt med bunnveggen 14 av lommen 12. Tappelementet 26 har et endeparti 30 anordnet i boringen 28 og et annet endeparti 32 som strekker seg opp i lommens 12 område og samvirker med et sentralt hull 34 i innsatsen 18.

En utsparing 36 er anordnet i verktøyholderen 10 og står i forbindelse med boringen 28. Det nedre endeparti 30 av tappelementet 26 har fortrinnsvis et spor 38, og utsparingen 36 er fortrinnsvis innrettet med sporet 38 eller det nedre endeparti 30 av tappelementet 26, dersom tappelementet 26 ikke er forsynt med spor.

Sfæriske elementer 4 0 er anordnet i utsparingen 30 og står i kontakt med et kamelement 42. Kamelementet 42 er plassert i et hull 44 i verktøyholderen 10, og utsparingen 36 står i forbindelse med hullet 44. Kamelementet 42 er en sylindrisk del som har en skråflate 46 på en side, slik at i en første stilling, som vist på fig. 2, er kammen 42 i kontakt med et sfærisk element 40. Når kamelementet 42 er i kontakt med det sfæriske element 40, tvinger dette tappelementet 26 til å

svinge og klemme innsatsen 18 fast i lommen i verktøyholderen.

Samvirkende elementer for å bevirke svingning er vist mellom tappelementet 2 6 og boringen 28 og består fortrinnsvis av at tappelementet 26 har en region mellom sine endepartier 32

og 30 som passer trangt inn i boringen 28, mens partiene 30 og 3 2 på motsatte sider av den utvidede region har god klaring i boringen slik at tappen kan svinges i boringen om sin midtregion.

Kamelementet 42 er fortrinnsvis gjengeforbundet med en dobbelt-endet tapp 48. Den dobbeltendede tapp 48 er anordnet i hullet 44 og har gjenger i begge ender, hvilke gjenger har motsatt dreieretning. En skulder 5 0 er dannet i hullet 40,

og en fjær 52 hviler mot skulderen 50. På motsatt ende av den dobbeltendede tapp 48 i forhold til kamelementet 42 sitter klemmelementet 24. Når dette er skrudd inn på den dobbeltendede tapp 48, komprimerer det fjæren 52 i det øvre parti av hullet 44.

Klemmeelementet 24 kan eventuelt ha en overhengende finger 56 som strekker seg over banen for oppadgående bevegelse av innsatsen 18. Når klemmeelementet 24 ikke har noen finger 56,

så som vist på fig. 2, tvinger fjærelemente.t 50 kamelementet

42 til sin første stilling for å holde innsatsen 18 klemt fast i den innsatsopptagende lomme 12. For å bevege kamelementet 42 til en stilling i hvilken tappelementet 26 svinger ut av klemmende kontakt med innsatsen 18., er det kun nødvendig å presse klemmeelementet 24 i retning nedad for å overvinne fjær-kraften.

Dersom klemmeelementet 24 har en finger 56, vil, når den dobbeltendede tapp 48 roteres, klemmeelementet 24 og kamelementet 42 bevege seg mot. hverandre langs den dobbeltendede tapp 48. Rotasjon av den dobbeltendede tapp 48 i én retning vil således bringe kamelementet 4 2 til klemmende stilling og vil bringe fingeren 56 på toppklemme-elementet 24 ned mot toppflaten av innsatsen 18. Denne stilling danner således en fast og nøyaktig klemmestil-ling for innsatsen. På fig. 3 er det vist en verktøyholder 10 hvor innsatsen 18 fremdeles holdes klemt i stilling ved hjelp av tappelementet 26. Enden 32 av tappelementet 2 6 befinner seg i inngrep med siden av hullet 34 og presser innsatsen tilbake mot sideveggen 16 av lommen 12. Klemme-elementet 24 og kamelementet 42 er vist på det på begge ender gjengede element 48.

Rotasjon av det dobbeltendede gjengede element 48 har ført begge elementer 42 og 24 bort fra hverandre. Fjæren 52, som hviler mot skulderen 50, har imidlertid holdt kamelementet 42

i kontakt med det sfæriske element 40, slik at tappelementet 26 holder innsatsen 18 fastklemt i verktøyholderen 10. Slik det vil ses av fig. 2 og 3, vil rotasjon av det dobbeltendede gjengede element 48 i én retning tjene til å bringe kamelementet 42 og elementet 24 mot hverandre langs den dobbeltendede tapp 48, mens rotasjon i motsatt retning vil tjene til å bringe elementene 42 og 24 bort fra hverandre langs det dobbeltendede gjengede element 48.

Som det vil ses av fig. 7, har toppdelen av hullet 44 et utvidet parti 45. I tillegg til det utvidede parti 45 er det en åpning 62 fra hullet 44 til lommepartiet 12 i verktøyholderen. Et mindre fremspring 6 3 på verktøyholderen hindrer forbindelse mellom åpningen 62 fra lommen 12 til hullet 44 og det utvidede parti 45 av hullet 44.

Et kileparti 60 (fig. 4) er vist på klemme-elementet 24 i likhet med fig. 1, og når klemmen strammes, passer dette kileparti inn i åpningen 62 vist på fig. 7. Når det dobbeltendede gjengede element 48 roteres og klemme-elementet 24 beveger seg oppad i hullet 44, vil den nedre del av kile-elementet 60 gli over toppen av det mindre fremspring 63, men vil stoppes av den bakre del av utvidelsen 45. Toppen av det fremspringende parti 63 er ikke så høyt som toppen av veggen av det utvidede parti 45.

Den dobbeltendede tapp 48 roteres fortrinnsvis mot urviserne slik at kraften fra gjengene selv vil dreie klemmeelementet 24.

På fig. 6 er det vist en verktøyholder 10 hvor det dobbeltendede gjengede element 48 er blitt rotert mot urviserne slik at klemmeelementet 24 har beveget seg oppad inntil kilen 60 er gått klar av toppdelen av det fremspringende parti 63, i hvilket tilfelle hele klemmeelementet 24 har rotert inntil fingeren 56 har inntatt den stilling som er vist på fig. 6.

På dette punkt har kileelementet 6 0 stoppet mot veggen av

det utvidede parti 45 av hullet 44. Det utvidede parti 45 er stort nok til å la kilepartiet 60 på klemmeelementet 24

passere nedad slik at trykk på klemmeelementet 24 vil bringe kamelementet 42 til å bevege seg nedad som vist på fig. 4.

På fig. 4 er verktøyholderen 10 vist med klemmeelementet 24 nedtrykket og kamelementet 42 frigjort fra de sfæriske elementer 40. Når de sfæriske elementer 40 er frigjort fra kamelementet 42 kan tappelementet 26 tillates å svinge i hullet og således frigjøre seg fra siden av hullet 34 i innsatsen 18.

Siden toppklemmefingeren 56 nå er ute av den oppadgående bevegelsesbane for innsatsen 18, kan innsatsen 18 lett fjernes slik at den enten kan innrettes eller utskiftes. Der er en flens 65 på tappelementet 26 som fastholder mellomlegget 20

på verktøyholderinnretningen slik at den ikke løsner med innsatsen.

Alt som er nødvendig for å gjøre dette er å erstatte innsatsen 18 på toppen av mellomlegget 2 0 mens klemmeelementet 24 og kamelementet 4 2 holdes nedtrykket. Så snart innsatsen 18 er i stilling og hullet 34 i innsatsen omgir det øvre parti 32

av tappelementet 26, kan de ytre krefter mot det gjengede element 48 avlastes. Ved frigjøring fra det gjengede element 48 kan kamelementet 4 2 bevege seg opp til kontakt med de sfæriske elementer 40 som vist på fig. 3.

Rotasjon av det dobbeltendede gjengede element 48 i retning med urviserne vil bringe klemmeelementet 24 til å rotere med det dobbeltendede gjengede element 48 inntil kileelementet stopper mot sideveggen av lommen. Dette skjer med fordel når fingerelementet 56 befinner seg rett over den oppadgående bevegelsesbane for innsatsen 18, og ytterligere rotasjon av det dobbeltendede gjengede element 48 bringer fingeren 56 av klemmeelementet 24 til fast anlegg mot toppen av innsatsen 18 mens kamelementet 4 2 tvinger de sfæriske elementer til å svinge tappen slik at innsatsen holdes fast mot bakveggen av lommen.

På fig. 5 er kamelementet 42 vist med skråflate 46 som er ment å skulle kontakte de sfæriske elementer 40. Mens kamelementet 4 2 er i gjengeinngrep med det dobbeltendede gjengede element 48, kan dette gjengeinngrep med fordel skje i et hull 70 som er eksentrisk i forhold til kamelementet 42. Hullet 70 er gjenget, og når det dobbeltendede gjengede element 48 roteres i den ene eller annen retning, vil det sylindriske element 42 ikke rotere i hullet 44.

Toppdelen av hullet 44 over skulderen 50 har ikke samme aksiale senterlinje som den nedre del av hullet 44 under skulderen 50.

Claims (3)

1. Verktøyholder for skjæreverktøy, hvor det i en boring (28) i bunnen (14) av en innsatsopptagende lomme (12) er anordnet en klemtapp (26) som med et konvekst midtparti ligger an mot innerveggen av boringen og som med et endeparti (32) rager ut i lommen (12) for inngrep i en boring (34) i innsatsen (18), mens den med sitt andre, sporforsynte endeparti (30) rager forbi en utsparing (36) som skjærer klemtappens opptagende boring (28), i hvilken utsparing (36) det befinner seg i det minste ett trykkelement (40) som er forskyvbart i utsparingens lengderetning ved hjelp av en kaminnretning (42) for å svinge klemtappen, idet kaminnretningen (42) er forskyvbar i en gjennomgående boring (44) anordnet stort sett parallelt med klemtappen i verktøy-holderen ved hjelp av en spenntapp (48) som samtidig påvirker en toppklemme (24) for fastklemming eller frigjøring av innsatsen (18), karakterisert ved at spenntappen (4-8) i endene er forsynt med motsatt rettede gjenger som bærer toppklemmen (24) og kaminnretningen (42).

2. Verktøyholder ifølge krav 1, karakterisert ved at en fjær (52), spesielt en skruetrykkfjær, er anordnet i gjennomgangsboringen og hviler mot en skulder (50) i verktøyholderen (10) og toppklemmen (24) og derved danner en kraftlåsende forbindelse mellom,kaminnretningen (42) og trykkelementet (40).

3. Verktøyholder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at toppklemmen (24) og kaminnretningen (42) er forsynt med gjennomgående gjengede boringer for opptagelse av gjengepartiene på spenntappen (48).