NO150169B - Fremgangsmaate og apparat for innleiring av en kabel e.l. i sjoebunnen - Google Patents

Description

Beleggmas8e.

Den foreliggende oppfinnelse går ut

på en bituminøs beleggmasse, mere bestemt en beleggmasse inneholdende asfalt

og tjære og oppvisende nye og forbedrede

egenskaper.

Tross den kommersielle fremgang, som

har kommet bituminøse beleggmasser til

del sammenliknet med portlandssement,

har de hittil vært beheftet med visse ulemper.

Først og fremst er vanlig bituminøs

beleggmasse betydelig tyngre enn vanlig

portlandssement, hvorfor bituminøse beleggmasser ikke er å foretrekke fremfor

portlandssement i tilfeller hvor vekten er

en kritisk faktor. Forsøk på å minske

vekten til en godtagbar verdi gjennom anvendelse av lette fyllstoffer har ikke vært

heldige, ettersom begge typer beleggmasser

kan fremstilles med lette fyllstoffer. Videre

har den bituminøse blanding blitt ustabil

og ikke oppvist den forbedrede holdfasthet, eller vært følsom for opptagelse av

vann, og deretter søndersprengning, for

støt og slag, for slitasje eller kjemiske

angrep.

Et øyemed for oppfinnelsen er derfor å

skaffe tilveie en ny og forbedret bituminøs

beleggmasse, som er lett og motstandsdyktig, som har høy styrke og stabilitet, og

som videre oppviser stor motstandskraft

mot slag, støt, slitasje og vann.

Andre mangler ved vanlig bituminøs

beleggmasse er dens følsomhet overfor

temperatursvingninger. Den blir nemlig

forholdsvis myk og viskøs ved en temperatur på 35—40°C og høyere, men temme-

lig sprø ved temperaturer under 10° C. Av denne årsak har en bituminøs beleggmasse en viss tilbøyelighet til å slå sprekker og falle sammen gjennom oksydasjon og vær-påvirkning, hvorved dens levetid nedsettes. Hittil gjorte forsøk på å minske denne ulempe har ikke hatt heldig utfall.

Av denne grunn har oppfinnelsen også til formål å minske en bituminøs belegg-masses følsomhet overfor temperatursvingninger, så at dens levetid økes betydelig.

Ytterligere en ulempe med vanlige bi-tuminøse masser er deres begrensede an-vendelsesmulighet for fremstilling av belegg eller dekker, så som startbaner på flyplasser, bensinstasjonsinnkj ørsler og parkeringsplasser. De to vanlige bitumi-nøse bindemidler, som kommer til anvendelse i beleggmasser, er asfalt og tjære. Asfalt er det mest vanlige bindemiddel for fremstilling av beleggmasse, ettersom den er enklere å blande og påføre, samt er mer stabil. Asfalt er imidlertid ikke motstandsdyktig overfor kjemiske angrep av brenselolje, jet-olje og bensin. Følgelig fremstilles de fleste bituminøse belegg-eller dekkemasser på flyplasser av tjære, ettersom denne er motstandsdyktig mot brenselolje, jet-olje og bensin. Dessverre medfører tjære visse problemer, som kom-pliserer tilvirkningen av med tjære blan-dede beleggmasser i vanlige varmblander-anlegg.

Ved fremstilling av varme blandinger av asfalt og tjære er det nødvendig å sørge for en effektiv og omsorgsfull tørring og siktning av de mineralske bestanddeler, som skal utgjøre en del av beleggmassen. I vanlige blandere for beleggmasse oppnås dette gjennom oppvarmning av bestanddelene til i det minste 120° C. Dessverre kan tjære ikke blandes med disse bestanddeler, mens disse fremdeles er varme, ettersom tjæren forkokses ved : temperaturer over 75—90° C. Forkoksingen av tjære nedsetter dens holdfasthet og motstandskraft. De mange sprekker i tjærebelegg eller -dekker på flyplasser skyldes nesten utelukkende det forhold at tjæren og de i denne innesluttede mineralbestanddeler er blitt blandet ved for høy temperatur med den følge at tjæren er for-kokset. Selvom det er mulig å unngå forkulling eller forkoksing av tjæren ved å tillate mineralbestanddelene å kjølne til en godtagbar temperatur, er dette i praksis vanskelig å oppnå ved regulering av de vanlige blandere for bituminøse masser, som er utført for massefremstilling av flere forskjellige standard-asfaltbelegg eller -dekker. Selv om oppvarmning og tørring således kan gjennomføres ved en lavere temperatur, eller bestanddelene al-ternativt kan tillates å kjølne før blandingen med tjære, blir dette unngått av tids-og bekvemmelighetshensyn.

Av denne årsak tar oppfinnelsen videre sikte på å tilveiebringe en bituminøs mas-seblanding, som muliggjør en samtidig fremstilling av varme og kalde asfalt- og tjæreblandinger uten avkjøling av mineralbestanddelene, som er blitt oppvarmet for omsorgsfull tørking og siktning, så at varme og kalde asfalt- og tjæreblandinger kan fremstilles i en og samme tilvirk-ningsanordning.

Ytterligere et øyemed for foreliggende oppfinnelse er å skaffe en bituminøs beleggmasse, som kan fremstilles og påføres som en varm eller kald blanding.

Foruten problemet med forkoksingen er tjære et vanskeligartet bindemiddel av den årsak at den ikke er elastisk og plas-tisk ved lave temperaturer eller holdfast og stabil ved høye temperaturer.

Av denne grunn tilsikter oppfinnelsen også å bringe tilveie • en tjæreblanding, som egner seg for fremstilling av belegg eller dekke med lang levetid for flyplasser, parkeringsplasser, bensinstas j oninnkj ørsler og lignende, hvilken beleggmasse er hard og stabil ved høye temperaturer og myk og elastisk ved lave temperaturer.

Ifølge nærværende oppfinnelse er det også fremskaffet en bituminøs blanding, som kan påføres i et relativt tynt lag, og som kan fremstilles med en konsistens, som gjør det mulig å anvende blandingen som en tetningsmasse, som kan påføres i tald tilstand.

Ytterligere formål og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterføl-gende beskrivelse, hvor oppfinnelsen vil bli forklart i forbindelse med en beleggmasse, som i det vesentlige består av en blanding av granulert gummi og siktet kork. Denne blanding fremstilles samtidig med innblandingen av det bituminøse bindemiddel. Eventuelt kan den fremstilles på forhånd og oppbevares i poser, sekker eller tønner. Hvis den fremstilles som en slik forblanding, må det tilsettes et lettere fyllmateriale, så som flyaske eller kiselgur, for å minske faren for selvantennelse av blandingen.

Gummi er tidligere brukt i forskjellige former sammen med bituminøse materialer for fremstilling av beleggmasser eller dekker for veier, lekeplasser, tennisbaner, parkeringsplasser og t. o. m. golv. Den ve-sentligste fordel med å bruke gummi ligger i dens bøyelighet og elastisitet. Disse egenskaper gir beleggmassen svikt. Herved minskes ikke bare trettheten i føtter og kropp og slitasje på huden, men også be-leggets motstandsdyktighet mot slag og støt økes. Gummi har imidlertid visse uønskede egenskaper, som begrenser anvendelsen av beleggmateriale inneholdende gummi som bestanddel. De fleste sprekkdannelser i belegg eller dekker skyldes utilstrekkelige mengder av bituminøse bindemidler. Selve gummien tillater ikke en økning av innholdet av det bituminøse bindemiddel, uten at det derved i de første

årene etterat belegget eller dekket er lagt

oppstår fare for blødning, hvilket resulte-rer i sleipe og .glatte belegg eller dekker. Andre ulemper med gummi er at den har tilbøyelighet til å oksydere, og når oksy-dasjonen har nådd en viss verdi minsker kompaktheten i gummien med asfalt- eller tjære-bindemiddel, hvorved belegget blir sprøtt og hardt og taper sin elastisitet og spenstighet. Belegget virker «tørt» på samme måte som en blanding som inneholder for lavt innhold av asfalt eller tjære.

En annen ulempe med gummi er at den ikke kan brukes for fremstilling av lette, bituminøse blandinger. Ifølge oppfinnelsen kan det derfor komme på tale å anvende andre materialer for fremstilling av bituminøse blandinger, som er lette, bøyelige og har en betydelig elastisitet. Kork er et slikt produkt.

Granulert kork er meget lett. Den har en egenvekt på omkring 0,065 — 0,20 g/cm3, mens granulert gummi har en spesifikk vekt på mellom 0,65 og ca. 0,95 g/cms. Dette gjør kork velegnet for lette blandinger. Dessuten har kork større fjæ-ringsevne og elastisitet enn granulert gummi. På grunn av denne egenskap får man mindre slitasje av huden, mindre blæredannelse under føttene og mindre uttretting av kroppen ved anvendelse av kork i stedet for gummi i bituminøse blan-dingsmasser. Ytterligere en fordel med kork i forhold til gummi ligger i at kork kan absorbere og blandes med en større mengde bituminøst bindemiddel uten fare for blødning eller, dannelse av en «fet» blanding. Nærmere bestemt kan en del granulert og siktet kork absorbere tre til fire deler av en flytende asfalt uten å blø eller danne en «fet» blanding, mens en del granulert gummi bare kan oppta mak-simalt 0,2 — 0,4 deler ren asfalt på en til-fredsstillende måte, dvs. uten at blandings-massen blir «fet» eller blør under trafikk.

Dessverre har kork også visse uønskede egenskaper, som blir mer markante når korken innblandes i en bituminøs masse. Kork er som kjent et organisk materiale, som har partikler eller fibre, som er forholdsvis svake og har en motstandskraft mot slitasje, som er betydelig mindre enn den tilsvarende motstandskraft i gummi. Dessuten kan kork ikke forenes med asfalt.

En binuminøs beleggmasse, som inneholder bare kork, er ustabil og har stor tilbøyelighet til å rives opp, skrapes av og råtne, hvis den ikke påføres kostbare ver-nebelegg. Dessuten er fremstillingen av bi-tuminøse masser, som inneholder bare kork beheftet med flere problemer. Det er be-sværlig å blande kork med asfalt uten å forårsake en koagulering eller kuledannelse i blanderen. Dessuten kan kork ikke opphetes til den ønskede temperatur for bituminøse blandinger uten forkulling eller forkoksing.

Tross disse velkjente, uønskede egenskaper, hos kork og gummi som individu-elle bestanddeler i blandinger av bitumi-nøse beleggmasser, har det vist seg at hvis en bituminøs blandingsmasse fremstilles på basis av såvel gummi som kork i de proporsjoner og under de forhold, som skal forklares i det følgende, vil disse uønskede egenskaper elimineres under oppnåelse av de tidligere angitte formål.

Med uttrykket «gummi» menes i det følgende enhver syntetisk eller naturlig, vulkaniserbar elastomer i vulkanisert eller uvulkanisert tidstand, og fremfor alt av den gruppe som omfatter: 1) butadien-gummi, hvori ingår (a) naturgummi, (b) sampolymer av butadien og styren (dvs. Buna A), (c) sampolymerer av butadien og akrylonitril (dvs. metylgummi), (2) iso-prengummi, deri innbefattet neopran, (3) haloprengummi, heri innbefattet polypro-mopren, (4) sampolymerer av alkener

(olefiner) og små mengder av dialkener

(diolefiner), deri innbefattet sampolymerer av isobuten og isopren (dvs. butylgummi), (5) polysulfidgummi, deri innbefattet sampolymerer av natriumtetrasulfid og etylendiklorid (dvs. Thikol) og (6) naturgummi.

For oppnåelse av det med oppfinnelsen tilsiktede formål er det av betydning å dele disse naturlige og syntetiske elastomerer i to grupper: (1) de som løses og amalgameres med oljeblandinger og i asfalt forekommende restoljer og tjærebin-demidler for oppnåelse av gummisement og (2) de som er motstandsdyktige mot petroleum og kulloljer samt aromatiske løs-ningsmidler og derfor ikke løses eller amai-geres. Av de elastomerer som i handelen er tilgjengelige i større mengder (og til kon-kurransedyktige priser) kan de fleste hen-føres til den første gruppe. Til den andre gruppe hører følgende typer: (a) sampolymerer av butadien og akrylonitril, (b) sampolymerer av alkener (olefiner) og dialkener (diolefiner), (c) polysulfidgummi og (d) neopren. For det med oppfinnelsen etterstrevede øyemed er det av vesentlig betydning å anvende elastomere av begge grupper. De tilføres til blandingen i form av faste partikler.

Den gummi, som er oppløselig, vil sam-virke med det bituminøse bindemiddel til dannelse av gummisement, som hjelper til å hindre at bindemidlet, når det spredes ut som et belegg eller dekke, fra å bli hardt og sprøtt ved lave temperaturer og mykt og flytende ved høye temperaturer. Den gummi, som ikke oppløses, blir i virkelig-heten et forråd av elastiske bestanddeler. Disse bestanddeler byr stor motstand mot slag og støt og bidrar samtidig til å gi belegget eller dekket lang levetid. Den gummisement, som fås ved oppløsningen av gumimien i de bituminøse bindemiddel-oljer, samvirker også med korkpartiklene i blandingen. Gummisementen hefter seg med stor kraft til korkpartiklene og en del av den absorberes i korkporene, hvorved man oppnår en gummiert korkbestanddel, som får en praktisk talt permanent elastisitet. Følgelig blir korkpartiklene bland-bare med de bituminøse væsker og forblir elastiske, selv når den ytre gummi blir sprø og hard gjennom oksydasjon. Videre er de impregnerte korkbestanddeler festet til hverandre, til inntil-liggende gummibe-standdeler og stein- og sandbestanddeler og andre lette mineralske fyllstoffer, som inngår i beleggmassen, hvorved det oppnås stabilitet i beleggmassen ved alle de atmosfæriske temperaturer og klimaveks-linger som normalt kan komme på tale. Ytterligere en fordel ligger i at forkulling, koagulering eller kuledannelse av korkpartiklene er eliminert, og blandingen kan foretas ved en betydelig lavere temperatur enn hva som før har vært mulig.

Så som angitt i det foregående med-fører korkpartikler den fordel at de tillater en økning av den mengde bituminøst bindemiddel, som kan godtas i beleggmassen. Dette er av betydning ettersom det øker beleggmassens levetid og holdbarhet, samtidig som massens herdning påvirkes p.g.a. oksydasj onen av dens bituminøse bestanddeler. Hittil har man ikke kunnet benytte slike mengder bituminøst bindemiddel i flytende form, etersom det da oppsto blød-ning og en ikke tillatt sleiphet på dekkene under de første år etter påføringen av belegget eller dekket. Selvsagt kan også andre fyllstoffer øke mengden av bindemiddel, som kan brukes i blandingen, men de savner den elastisitet og støtdempende egenskaper, som kork har. Ikke desto mindre er det hensiktsmessig å blande inn et findelt, lett, mineralsk materiale, f. eks. flyaske, steinmjøl, kiselgur, portland-sement eller slaggmjøl, i beleggmasser ifølge oppfinnelsen. Dessuten minsker ■— som allerede anført i det foregående — tilsetning av et lett, mineralsk fyllstoff til en forblanding av gummi og kork faren for selvantendelse. Det lette, mineralske fyllstoff bidrar dessuten til å beskytte de forholdsvis svake korkpartikler og øker således deres holdfasthet mot slitasje.

Ved utvikling og omsetning i praksis av den foreliggende oppfinnelse har det vist seg at man må følge mange kriterier hvis beleggmassen skal oppvise alle de ovenfor angitte egenskaper.

For det første er det nødvendig at en betydelig del men ikke all gummi i blandingen løses og amalgeres med resterende eller returoljer i det bituminøse bindemiddel. I det minste 30—90 pst. (fortrinnsvis ca. 60 pst.) av gummien bør være av den art, som løses og amalgeres.

For det andre er det nødvendig at man for hver vektdel kork anvender omtrent 3,5—18 vektdeler gummi. Det mest fordelaktige forhold er ca. 6,5 til 1.

For det tredje, hvis gummi og kork

tilsettes som en forblanding, skal denne inneholde også et finmalt, mineralsk fyllstoff, f. eks. flyaske eller kiselgur, hvor gummi, kork og det lette, mineralske fyllstoff tilsettes ifølge følgende formel:

70—90 vektdeler gummi,

5—20 vektdeler kork,

5—10 vektdeler av et ikke antendbart,

lett, mineralsk fyllstoff.

For det fjerde skal den totale mengde av gummi og kork (pluss lett, minerask fyllstoff, hvis et slikt kommer til anvendelse) ikke være mindre enn ca. 5 pst. og skal ikke overstige 45 pst. (pst. angir her vektprosent) av den ferdige blanding beroende på det bestemte anvendelsesom-råde.

Forskjellige former av gummi kan komme på tale ved omsetning av oppfinnelsen i praksis. Gummiavfall er å foretrekke. Gamle bil- og truckdekk kan ut-merket brukes. Dekkene finmales uten at korden fjernes, uten når blandingen eventuelt skal gjøres forholdsvis flytende for å brukes for dekkende eller tettende øyemed. Nylon- eller rayonkord i avfallsdekk medfører ikke noen som helst ulemper i massen ifølge oppfinnelsen. Heller ikke synes den å ha noen betydning for det forbedrede resultat, som oppnås med foreliggende oppfinnelse. Man må selvsagt ikke nødvendigvis gjøre bruk av bare avfalls-gummi. Ny gummi, naturgummi eller syntetisk gummi, kan også brukes, selvom det av økonomiske hensyn er upraktisk å anvende ny gummi. Likeledes kan man, selvom vulkanisert gummi meget godt kan brukes for oppfinnelsesformålet, også anvende uvulkanisert gummi. Uavhengig av sin kjemiske natur skal imidlertid gummien være i form av partikler når den anvendes. Nedmalningen av oppløselig gummi ti! små partikler letter dannelsen av den ovenfor nevnte gummisement, mens nedmalningen av uoppløselig gummi gir en masse av aggregat, som kan fordeles homo-gent og regelmessig i beleggmassen.

Størrelsen av kork- og gummipartiklene kan variere avhengig av den type be-leggsmasse som skal fremstilles. For en beleggmasse som f. eks. skal anvendes som bunnsjikt i en bilvei, skal størrelsen være

betydelig større enn i en blanding, som

skal anvendes som et øvre sjikt på lekeplasser, løpebaner eller tennisbaner. Likeledes vil sikteanalysen av kork og gummi være meget finere når blandingen skal anvendes som et øvre lagringssjikt for vær-ende belegg. For et bunnsjikt er det hen-

siktsmessig at kork- og gummipartiklene har en størrelse av ca. 13 mm. For øvre sjikt bør den maksimale størrelse på kork- og gummipartiklene være 6—9 mm. For over-flatebeleggmasser skal kork- og gummi-

partiklene kunne passere gjennom en 4j=20 standard sikt.

En hensiktsmessig sikteanalyse for gummi og kork i en beleggmasse er føl-gende:

En hensiktsmessig analyse for kork og gummi for et øvre sjikt eller for en farget beleggmasse er følgende:

Det lette, mineralske fyllstoff, hensiktsmessig flyaske eller kiselgur, skal ha en partikkelstørrelse, som er mindre enn størrelsen på gummi- og korkpartiklene, fortrinnsvis tilstrekkelig små til å kunne passere en sikt med 200 masker.

De mineralske bestanddeler, d.v.s. sand,

stein, slagg eller i handelen forekommende, lette mineralbestanddeler, som anvendes i beleggmasser som stamme for økning av styrke, minskning av slitasje og omkost-ninger skal oppfylle standardkravene. En typisk sikteanalyse for mineralbestanddeler er følgende:

For tettnings- og lagringsbelegg skal de mineralske bestanddeler være mindre og fortrinnsvis alle passere gjennom en ^4 eller =}j=8 standard-sikt. Vanligvis ligger den spesifikke vekt for mineralske tilset-ninger til beleggmasser i området mellom 1,5 og 3,0.

De bituminøse sementbestanddeler i blandingen ifølge oppfinnelsen skal inngå i den gruppe, som består av asfalt og tjære. Ved anvendelse av asfalt kan denne bestå av emulgert asfalt, restasfalt, naturlig asfalt eller asfalt i pulverform med et olje-løsningsmiddel, f. eks. fotogen eller brennolje. Tjærekomponenten kan være i væske-form beroende på oppvarmningen eller væ-re ekspandert og fluidisert gjennom tilsetning av flyktige, lette tjæreoljer, som inneholder bensin, naftalin, toluen eller andre kullvannstoffoljer, som likeledes oppløser en del gummi. Vanligvis har tjæren eller asfalten en innstilt spesifikk vekt, som ligger innenfor området mellom 0,8 og 1,4. Det skal videre påpekes at det bituminøse bindemiddel kan bestå av en blanding av asfalt og tjære. Ved den praktiske utførelse av den foreliggende oppfinnelse kan de forskjellige komponenter varieres innenfor følgende grenser beroende på det ønskede slag av produkt og det bestemte anven-delsesområde:

Innenfor de ovenfor angitte grenser er det mulig å erholde både varme og kalde tjæreblandinger uten forkulllng i det an-legg, hvori varme og kalde asfaltblandinger fremstilles, tross at de siktede, mineralske bestanddeler har en temperatur på i det minste 120°C når de tilsettes til blandingen. I denne beskrivelse menes med uttrykket «kalde blandinger», blandinger som har en temperatur på 46°C eller lavere.

Problemet med tjærens forkulling er eliminert ved hjelp av gummi og kork og også lette, mineralske fyllstoffer, når slike kommer til anvendelse. Gummi, kork og de lette, mineralske fyllstoffer oppvarmes ikke før anvendelsen. De vil derfor raskt

absorbere varme fra de mineralske bestanddeler og derved minske temperaturen i blandingen. Ettersom volumet per vekt-enhet av kork, gummi er betydelig større enn hos de mineralske bestanddeler, har de en merkbar evne til å oppta varme fra disse bestanddeler. I denne sammenheng skal påpekes at volumforholdene per vekt-enhet av gummi og kork til mineralske bestanddeler er ca. 6,5:1. I en blanding som f. eks. inneholder omtrent 12 pst. kork, gummi og mineralske fyllstoffer og 70 pst. mineralske bestanddeler, vil volumet av de sistnevnte være omtrent likt volumet av de førstnevnte bestanddeler. Ettersom volumene er omtrentlig like, vil sluttem-peraturen bli omtrent halvdelen av tempe-raturforskjellen mellom disse to grupper av mineraler. Tross det forhold at de mineralske bestanddeler er oppvarmet til en temperatur på ca. 120°C, vil tjæren ikke forkulles når de mineralske bestanddeler og kork, gummi og de mineralske tilset-nings- eller fyllstoffer tilsettes. Sistnevnte komponenter vil oppta en tilstrekkelig varmemengde fra de tyngre bestanddeler for å avkjøle disse til en temperatur, som er for lav for forkoksing, d.v.s. lavere enn 95°C.

I nedenstående tabell vises hvordan varme og kalde tjæreblandinger uten forkoksing kan erholdes ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse, til tross for at de mineralske bestanddeler har en temperatur på 150°C når de tilsettes til blandingen. I denne tabell inneholder forblandingen av kork, gummi og flyaske 80 pst. av-fallsgummi, 16 pst. kork og 4 pst. flyaske. Avfallsgummien inneholder ca. 75 pst. opp-løselig butadien-styren-gummi og ca. 25 pst. butylgummi. Løsningsstoffet består av toluen, og tjæren består av standard-be-leggtjære.

Den følgende tabell viser hvordan varme asfalt-beleggblandinger kan tilvir-kes ifølge den nærværende oppfinnelse under anvendelse av asfalt med en utgangs-

temperatur på 150°C. I kork/gummi-blandingen inngår flyaske, og for øvrig har den

samme sammensetning som beskrevet i forbindelse med tabell I.

I henhold til ovenstående tabell kan de resulterende blandinger betegnes som varme, halvvarme eller kalde. Varme blandinger er slike med en temperatur som overstiger 100°C. Halvvarme er de med en temperatur mellom 100 og 45°C. Resten er kalde blandinger.

I det følgende gis eksempler på hvordan man fremstiller blandinger av asfalt og tjære ifølge den foreliggende oppfinnelse. I disse eksempler har korken og gummien en partikkelstørrelse i henhold til den angitte sikteanalyse A. De mineralske bestanddeler svarer i størrelse til sikteanalysen C. Gummien er den samme i begge tilfeller og består av ca. 80 pst. butadien-styrenayfallsgummi og 20 pst. poly-sulf id - a vf allsgummi.

Eksempel 1.

En asfaltbelegg-blanding fremstilles av bestanddeler ifølge følgende formel:

Kork og gummi tilsettes separat og ikke i form av en forblanding. Forholdet mellom gummi og kork er 82 pst.—18 pst. Gummi og kork, perosin og nafta har sam-tlige en temperatur på 20°C før de anvendes i blandingen. Asfalten forvarmes til en temperatur på ca. 180°C.

Blandingen skjedde på følgende måte: Først ble gummi og kork tilsatt til de varme bestanddeler og sammenblandet i ca. 20 sek. Deretter ble varm asfalt, perosin og nafta tilsatt samtidig uten avbrudd i om-røringen av blandingen. Omrøringen ble fortsatt inntil alle partikler var jevnt for-delt og belagt. Det skal påpekes at vanligvis er en omrøringstid på y2—2 min. tilstrekkelig for å sikre en homogen beleggmasse. I dette tilfelle blir den resulterende blandingstemperatur etter y2—2 min.s blandende omrøring ca. 110°C. Den resulterende penetrasjonsverdi blir ca. 210.

Gummi, kork og flyaske tilsettes i form av en forblanding, fremstilt i forholdet 20:4:1. Gummi- og korkpartiklenes stør-relse stemmer overens med sikteanalyse A. Størrelsen av mineralbestanddelene stemmer overens med sikteanalyse C. Utgangs-temperaturene er følgende: Gummi/kork/ flyaske 20°C, mineralbestanddeler 165°C, tjære 95°C og toluen 20°C.

Forblandingen av gummi, kork og flyaske tilsettes først til de mineralske bestanddeler, mens disse omrøres med kon-stant hastighet. Omtrent 20 sek. senere tilsettes tjære og toluen samtidig. Omrørin-gen fortsettes i ytterligere y2—2 min., hvor-etter blandingen uttas for anvendelse. Temperaturen i blandingen er 2 min. etter tilsetningen av tjæren ca. 45°C, så at den får betegnelsen kald i henhold til ovenstående. Koksovnstjære-blandinger, som fremstilles på ovennevnte måte, er sterke og stabile ved høye temperaturer og spen-stige og elastiske ved lave temperaturer. Dessuten er slike tjæreblandinger motstandsdyktige mot brennolje, jet-olje og bensin, så at de danner utmerkede beleggmasser eller dekker for flyplasser, parker-ingsområder, bensinstasjoner og lignende.

I praksis har det vist seg at for asfaltblandinger som skal anvendes som un-derlag, oppnås de beste resultater med føl-gende proporsjoner:

For overflatesjiktblandinger av asfalt, hvilke spesielt egner seg for tennisbaner, lekeplasser og løpebaner, fås de beste resultatene med følgende sammensetning:

Det skal påpekes at de lette, bituminø-se beleggmasser, fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse kan gjøres så lette at de veier mindre enn halvdelen av vanlige bituminøse beleggmasser. Vanlige bitumi-nøse beleggmasser, d.v.s. beleggmasser, som er fremstilt av asfalt eller tjære, sand, grus og/eller knust stein, veier ca. 1,4 g/cms ved maksimal komprimering. Under anvendelse av nærværende oppfinnelse er det mulig å oppnå bituminøse beleggmasser, som veier bare ca. 0,8 g/cra3.

I den følgende tabell sammenliknes vekt pr. cm;* ved maksimal kompresjon med det totale prosentinnhold av gummi, kork, flyaske-bestanddeler og partikler i blandingen. Resultatene i den følgende tabell vedrører asfaltblandinger ifølge tabell II:

Praktiske forsøk har fastslått følgende egenskaper hos gummi/kork/asfalt/se-ment, fremstilt ifølge eksempel 1: 1. Penetrasjonen blir omtrent halvdelen av penetrasjonen i standardasfalt ved 25°C. 2. Mens de fleste standardasfalt-sementer er for myke for penetrasjon ved 42°C har gummi/kork-asfaltsement ved 42 °C en penetrasjonsevne, som er normal ved 25°C. 3. Ved 4°C har sementen ifølge foreliggende oppfinnelse en penetrasjon som er 1—2 ganger større enn for standardasfaltsement. 4. Asfaltsement ifølge oppfinnelsen har 3—5 ganger større formbarhet enn vanlig asfaltsement ved 4°C. 5. Smeltepunktet er omtrent 17°C høyere enn for vanlig asfaltsement. 6. Stabiliteten er 4—10 ganger større enn for vanlig asfaltsement ved bestem-melse ved hjelp av standardsmelteprøv-ning. 7. Mens standardasfaltsement har forholdsvis lav strekk- og kompresjons-elastisitet og ikke noen merkbar tilbake-gangsevne (til utgangsformen) ved støt eller belastning, er kork/gummi/asfaltsement stabil, elastisk og har merkbar elastisitet under belastning av støtpåkjennin-ger ved temperaturer så lave som -f-12,5°C og så høye som +60°C. 8. Frifcsjonskoeffisienten for belegg av kork/gummi/asfaltsement er omtrent 2 ganger større enn for belegg av standardasfaltsement. Dessuten er friksjonsvinke-len så meget som iy2 ganger større. 9. Holfastheten mot slag er 5—10 ganger større hos kork/gummi/asfaltsement ved bestemmelser ifølge standard-prøvnlnger. 10. P.g.a. det høye innhold av bitumi-nøst bindemiddel, d.v.s. asfalt, og kvelstoff-damper, som kan tillates ifølge oppfinnelsen, sammen med de forholdsvis små stør-relser på gummi- og korkpartiklene, er det forholdsvis enkelt å komprimere kork/ gummi/asfaltblandinger til en tykkelse av 6—12 mm. 11. Kork/gummi/asfaltblandinger kre-ver ikke trafikk for å holdes i «live». De er følgelig ideale for slike områder som midtbaner, fortauger, tak og lignende, der det forekommer forholdsvis liten trafikk. 12. Gummi/kork/tjæresement ifølge

eksempel 2 har vist forbedrede egenskaper i forhold til de ovenfor angitte betreffende gummi/kork/asfaltblandinger.

Claims (7)

1. Beleggmasse, karakterisert ved at den består av korkpartikler, mineralske fyllstoffer, et bitumdnøst bindemiddel, som består av tjære og/eller asfalt, og gummi, idet 30—90 vektprosent av gummien er oppløst i det bituminøse bindemiddel og foreligger som et belegg på korkpartiklene og de mineralske fyllstoffer, mens resten av gummien er i partikkelform, og at forholdet mellom vekten av gummi og kork ligger i området mellom 18:1 og 3,5:1 samt at gummi og kork sammen utgjør mindre enn 45 vektprosent av massens totale vekt.

2. Beleggmasse ifølge påstand 1, karakterisert ved at det bituminøse bindemiddel inneholder et oppløsnings-middel, og at gummien består av malt av-fallsgummi, som er delvis oppløselig i opp-løsningsmidlet.

3. Beleggmasse ifølge påstand 2, karakterisert ved at gummien inngår i den gruppe som omfatter polybutadien-gummi, polyisoprengummi, polyhalopren-gummi, polysulfidgummi, naturgummi og sampolymerer av alkener (olefiner) og dl-alkener (diolefiner).

4. Beleggmasse ifølge påstand 2, karakterisert ved at det bituminøse oppløsningsmiddel er petroleum, nafta-toluen, benzen, naftalen eller brenselolje.

5. Beleggmasse ifølge påstand 1, karakterisert ved at de mineralske fyllstoffer er grus.

6. Beleggmasse ifølge påstand 1, karakterisert ved at de mineralske fyllstoffer er grus og et lett mineralsk fyll-middel, idet forholdet mellom gummi og kork og fyllstoff går opp til 70—90 deler gummi til 5—20 deler kork og 4—10 deler lette mineralske fyllstoffer.

7. Beleggmasse ifølge påstand 6, karakterisert ved at de mineralske fyllstoffer er flyaske eller kiselgur.