NO150014B - Avleveringsmekanisme for et fryseapparat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en avleveringsmekanisme for et fryseapparat av den art, hvor materialet eller gjenstandene som skal fryses, beveges gjennom fryseapparatet båret på en kontinuerlig bane av trådvevnad eller av trådvevnadsmatter og hvor banen eller mattene beveges omkring en del av omkretsen av en rulle for avlevering -av det frosne materiale, og hvor banen eller mattene langs- sidekantene er forsynt med kantkjeder, hvor rullen ved hver ende er forsynt med et til disse kantkjeder dimensjonert kjedehjul og rullen har i dennes aksiale retning forløpende bærelameller.

Slike avleveringsmekanismer er kjent f.eks. i forbindelse med enkle frysetunneler, hvor et endeløst bånd av trådvevnad beveges omkring to venderuller ved endene og ved den ene venderulle som er anbragt ved frysetunnelens utgang, er der normalt anbragt en skraper som skal skrape av det frosne materiale eller de frosne gjenstander når båndet beveger seg omkring den angjeldende venderulle. Avleveringsmekanismer av den nevnte art er også kjent i forbindelse med fryseapparater, hvor frysegodset bæres av trådvevnadsmatter som ved hjelp av elevatororganer beveges loddrett inne i fryseapparatet, men som når de forlater elevatororganene bringes til å danne et tilnærmet kontinuerlig bånd som også beveges om en rulle, hvor der likeledes er anbragt en skraper. Den bevegelse som tråd-vevnadsbanen eller trådvevnadsmattene utfører når de beveger seg omkring en del av angjeldende rulle, avleveringsrullen, bevirker at noe av materialet eller noen av gjenstandene løs-ner fra den angjeldende trådvevnad. Dette skyldes at det angjeldende materiale eller de angjeldende gjenstander jo er stive som følge av deres frosne tilstand, mens trådvevnaden går over fra en plan til en stort sett sylindrisk form. Det materiale eller de gjenstander som ikke sprenges av på denne måte, skal skrapes av ved hjelp av skrapere.

Den ovennevnte avsprengning er når det dreier seg om trådvevnadsbaner eller trådvevnadsmatter meget mangelfull og derfor kan materialet eller gjenstandene bli revet istykker ved passering av skraperen. Det er også kjent å anvende en bane eller matter som er sammensatt av innbyrdes hengsel-forbundne lameller som med sin lengderetning strekker seg på tvers av banens eller mattenes bevegelsesretning og følge-lig vil disse lameller når de passerer avsprengningsrullen, gjennomgå en innbyrdes vinkeldreining. Derved fremkommer en vel definert bevegelse mellom de enkelte lameller og derved en effektiv avsprengning. Forskjellen mellom lamellkonstruk-sjonene og trådvevnadskonstruksjonene består altså i at det i det førstnevnte tilfelle fremkommer en vel definert vinkeldreining av lamellene i forhold til hverandre, når de passerer avsprengningsrullen, mens dette siste ikke er tilfellet i sistnevnte tilfelle. Det skal videre nevnes at venderullen ved enden eller avsprengningsrullen vanligvis bare dannes av en aksel ved hvis ender er anbragt kjedehjul som griper inn med hver sin kjede, hvilke sistnevnte kjeder er forbundet med den kontinuerlige bane og når det dreier seg om matter, strekker seg langs disses sidekanter. Det vil forstås at i det siste tilfelle kan de angjeldende kjeder 'være dannet av kjede-stykker, nemlig stykker med lengder tilsvarende mattenes.

Avleveringsmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at bærelamellenes utovervendende sider har en avstand fra trommelens akse som er større enn den av kjedehjulenes inngrep i kantkjedene bestemte avstand mellom trådvevnaden og trommelens akse. Derved oppnås at trådvevnaden under passeringen av rullen ikke vil gå over fra stort sett plan til stort sett sirkulær, sylindrisk form, men derimot vil danne forholdsvis plane avsnitt, nemlig mellom de steder hvor lamellene trykker på trådvevnadens underside, og samtidig vil trådvevnaden på de steder hvor lamellene trykker på dennes innerside, få en skarpere krumning enn tilfellet ellers ville være. Takket være den i det ovenstående omtalte erkjennelse, nemlig at årsaken til lamellbaners eller matters bedre avsprengningsvirkning enn avsprengningsvirkningen med trådvevnad, er det således på grunn av foreliggende oppfinnelse oppnådd å skaffe tilveie en avsprengningsvirkning ved trådvevnadsbaner eller matter som i meget vesentlig grad er bedre enn den tilsvarende virkning ved de hittil kjente avleveringsmekanismer av den her omtalte art. For å oppnå en god stivhet av bærelamellene kan disse være understøttet ved hjelp av støtteskiver mellom deres ender. Bærelamellene kan bestå av hardgummi eller av metallplatemateriale med et hard-gummibelegg. Derved oppnås et godt inngrep med trådvevnadens innerside og også en viss fleksibilitet med hensyn til selve inngrepet mellom bærelamellene og trådvevnaden som ytterligere øker den i det foregående forklarte, litt uregelmessige form-endring som trådvevnaden gjennomgår under passeringen av rullen, hvorved avsprengningsvirkningen understøttes.

I det tilfelle hvor banen eller mattene langs sine sidekanter er forsynt med kjeder og hvor rullen ved sine ender er forsynt med kjedehjul dimensjonert til disse kjeder, ville trådvevnaden under passeringen inn på de angjeldende kjedehjul gå over fra plan til sirkulær, sylindrisk form,

som nevnt i det foregående, idet trådvevnaden Ville anta en krumning med en krumningsradius tilsvarende kjedehjulenes delesirkel, men bare under forutsetning av at trådvevnaden er anbragt ut for sidekjedenes delelinjer, altså de linjer som under sidekjedenes passering av kjedehjulene faller sammen med disses delesirkler. Dette behøver selvsagt ikke å være tilfellet, idet trådvevnaden naturligvis godt kan være anbragt forskutt i forhold til de angjeldende sidekjeders delelinjer. I dette tilfelle vil trådvevnaden ved de kjente avleveringsmekanismer få en krumningsradius under passeringen av kjedehjulene, hvilken er tilsvarende større eller mindre enn deres delesirkler, men i kraft av at sidekjedene bare har. begrenset tykkelse, dreier det seg bare om små avvikelser. Avgjørende er det imidlertid at inngrepet mellom kjedehjulene og sidekjedene uten den foreliggende oppfinnelses bidrag ville fastlegge en vel definert krumningsradius av trådvevnaden under passeringen.

Ved forsøk som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse, har det vist seg at det oppnås et utmerket resul-tat med hensyn til denne forbedrede avsprengningsvirkning, hvis avstand mellom bærelamellenes ytterside og trommelens akse er ca. 5% større enn den i det foregående beskrevne og av kjedehjulenes inngrep i kantkjedene bestemte avstand mellom trådvevnaden og trommelens akse.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig. 1A og 1B lagt ved siden avhverandre viser en utførelse av avleveringsmekanismen ifølge oppfinnelsen sett ovenfra, fig. 2 og 3 er snitt etter linjene hhv. II-II og III-III på fig. 1A, men dreiet 90° mot urviserens retning og fig. 4 og 5 er utsnitt av trådvevnaden .

På tegningen er vist en aksel 1, hvis ender er lagret i hvert sitt lagerhus 2. Disse lagerhus er festet til ube-vegelige deler av et fryseapparat, hvilke deler er vist skjematisk på tegningen og betegnet med 3 og 4. Ved hver av sine ender bærer akselen 1 dessuten et drivkjedehjul 5 og 6 og innefor hvert av disse er det til akselen 1 festet et ytterligere kjedehjul hhv. 7 og 8. Fire støtteskiver 9, hvis form best fremgår av fig. 2, er festet til akselen 1 med innbyrdes avstand og stort jevnt fordelt mellom kjedehjulene 7 og 8. Støtteskivene 9 bærer langs sin omkrets et antall bærelameller 10, hvorav det for den på tegningen viste ut-førelse foreligger tolv stykker.

Den ovenfor beskrevne trommel er bestemt til å tjene som avsprengningsvalse for materiale eller gjenstander som transporteres gjennom angjeldende fryseapparat understøttet av trådvevnad. Av denne trådvevnad er det på fig. 1A vist et utsnitt 11. Hvis fryseapparatet f.eks. er en enkel fryse-tunnel, vil trådvevnaden 11 danne en kontinuerlig endeløs bane, idet trådvevnaden vil være ført om avsprengningsvalsen ved frysetunnelens avleveringsende og den vil ved frysetunnelens inngangsende være ført omkring en der.anbragt vende-valse eller rulle. Avleveringsmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse kan imidlertid også anvendes i det tilfellet hvor materialet beveges gjennom angjeldende fryseapparat på såkalte matter. I dette siste tilfelle inneholder fryseapparatet en eller flere elevatorer og disse tjener til å bevege mattene inne i fryseapparatet frikoblet fra hverandre og anbragt den ene over den annen. I sistnevnte tilfelle blir disse matter tatt. ut av elevatoren eller den siste av disse og under denne uttagning anbringes den bakre ende av en nettopp uttatt matte umiddelbart foran den forreste ende av den deretter uttatte matte, slik at mattene kommer til å danne et stort sett kontinuerlig bånd. Dette føres omkring avsprengningsvalsen for fjernelse av de av mattene bårne, frosne gjenstander eller materiale. Etter å ha passert avsprengningsvalsen føres det av mattene dannede bånd til den første elevator i fryseapparatet og etter å være pålagt friskt materiale eller gjenstander som skal fryses, innføres mattene i denne elevator idet de kobles fra hverandre.

Ved den på tegningen viste utførelse dreier det seg

om fryseapparater av sistnevnte art, hvilket gjør at det for oversiktens skyld i det etterfølgende vil bli anvendt betegn-elsen "matte".

Hver matte består av et stykke trådvevnad 11 som an-tydet på fig. 1A og på fig. 4 og 5 er det vist andre utfør-elser av slik trådvevnad. Trådvevnaden til hver matte er under-støttet av et antall avstivere 14 som strekker seg på tvers av matten og hvis ender er ombøyd som vist ved 15. Til de bøyde ender av avstiverne er der festet endestykker 16 og hvert av disse er forbundet med et kjedeledd 17 til en kant-kjede for angjeldende mattes trådvevnadsstykke 11. Som det fremgår av fig. 1A og 1B foreligger der en slik kjede 17 ved hver av mattens sider og disse kjeder griper slik inn som vist på fig. 3, med kjedehjulene hhv. 7 og 8. Trådvevnaden 11 er forbundet med avstiverne 14 ved hjelp av ikke viste ståltrådstykker som før anbringelsen har U-form. Hvert av disse U-formede ståltrådstykker føres innover med deres ben omkring en trådvevnadstråd og en avstiver 14 og de innstukne ender dreies eller sveises sammen. Følgelig vil trådvevnaden kunne bevege seg litt i forhold til avstiverne 14.

Av ovenstående forklaring vil det forstås at når den på tegningen viste avleveringsmekanisme arbeider, drives akselen 1 ved hjelp av ikke viste kjeder som griper inn i kjedehjulene 5 og 6. Derved dreies akselen 1 og de to andre kjedehjul 7 og 8 og således drives mattens kantkjeder 17, 17 omkring i den på fig. 2 viste pils retning. Derved griper lamellene 10 inn i trådvevnadens 11 innerside (altså den side som vender innover mot akselen 1 under trådvevnadens passering av trommelen), og dette inngrep finner sted mellom avstiverne 14. Ved den på tegningen viste utførelse er trådvevnaden 11 anbragt mellom kantkjedene 17, 17 ut for disses delelinjer, dvs. de linjer som når angjeldende matte beveger seg omkring trommelen, faller sammen med kjedehjulenes 7 og 8 delelinje. Inngrepet mellom lamellenes 10 ytterside og innersiden av trådvevnaden finner sted takket være det forhold at yttersiden av lamellene 10 har en avstand fra akselens 1 akse som er større enn radius for kjedehjulenes 7 og 8 delesirkler, og følgelig større enn radius til den stort sett sylindriske bane som trådvevnaden ville følge hvis den ikke under passeringen av trommelen kom i inngrep med yttersidene av lamellene 10. Ved den på tegningen viste utførelse har yttersidene av lamellene 10 en avstand fra akselens 1 akse som er ca. 5% større enn kjedehju lenes 7 og 8 delesirkler. Det vil imidlertid forstås at det ikke er noen forutsetning at trådvevnaden 11 nettopp strekker seg i den flate som når trådvevnaden 11 ikke er i inngrep med lamellene 10, defineres av kantkjedenes 17, 17 delelinjer. Trådvevnaden 11 kan godt være anbragt sideforskutt i forhold til disse delelinjer og i dette tilfelle skal avstanden mellom yttersidene av lamellene 10 og akselens 1 akse bare tilpasses i forhold til dette.

Som det fremgår av fig. 1A og 1B har lamellene 10 en lengde som er litt kortere enn avstanden mellom kantkjedene 17, 17, hvilket bevirker at det ovenfor omtalte inngrep mellom yttersidene av lamellene 10 og innersiden av trådvevnaden ikke kommer til å innvirke forstyrrende på inngrepet mellom kantkjedene 17 og kjedehjulene 7, 8. Tvert imot for-holder det seg slik at lamellene 10 foruten å trykke de med disse i inngrep kommende deler av trådvevnaden 11 utover, samtidig vil fremkalle en liten strekking i tverrgående retning av trådvevnaden 11, idét dennes kanter vil følge kantkjedenes 17 delelinjer. Det foregår således en stramming av trådvevnaden 11 under dennes passering av rullen, takket være inngrepet med lamellene 10 og derved gjennomgår trådvevnaden en formforandring. For det første vil det bli utspilt radi-alt utover langs tverrgående soner stort sett tilsvarende lamellenes 10 bredde og samtidig vil trådvevnaden som beskrevet ovenfor, også bli strukket litt i tverretningen. Mellom lamellene 10 vil trådvevnaden derimot ha en tendens til å danne flate tverrgående partier. Det fremkommer kort sagt derved en uregelmessig form av trådvevnaden under passeringen takket være inngrepet med lamellene 10 og dette gir en relativ bevegelse av trådvevnaden i forhold til det materiale eller de gjenstander som er blitt frosset inne i fryseapparatet og båret av angjeldende trådvevnad. Slike gjenstander er på fig. 2 vist skjematisk og betegnet med henvis-ningstallet 20. På fig. 2 er trådvevnaden vist ved hjelp av en tykk sort linje 11 og på denne figur ses også avstiverne 14 med sine bøyde ender 15.

Videre er det på fig. 2 vist den radiale avstand

R2 fra akselens 1 akse til lamellenes 10 yttersider og det vil fremgå at denne avstand er ca. 5% større enn kjedehjulets 7 delesirkelradius R1. Dette gjelder som beskrevet i det foregående under den antagelse at trådvevnaden hvis lamellene 10 ikke fantes, ville følge den av kjedehjulenes 7, 8 delesirkler definerte sylinderflate, hvilket på sin side er bestemt av at trådvevnaden er understøttet i plan med kjedenes 17, 17 delelinjer langs disse kantkjeders rette løp. Avstanden R2 og radien R1 kan således godt være like, men i så fall skal trådvevnaden være understøttet i forhold til kantkjedene 17, 17 innenfor disses delelinjer.

Ved den på tegningen viste utførelse består lamellene 10 av hardgummi, hvilket har vist seg å være et vel-egnet materiale. Lamellene kan imidlertid også bestå av annet materiale, f.eks. av metallplate, som er kledd utven-dig med et gummibelegg.

Som det fremgår av fig. 2 er det anbragt en kniv 21 som tjener til å lede de frosne gjenstander 20 bort fra trådvevnaden 11. Kniven er kileformet med sin øverste kant slik at denne befinner seg i minimal avstand fra trådvevnadens 11 ytterside, slik at kniven 21 samtidig kan tjene som skraper til å fjerne eventuelle rester av materiale som stadig måtte klebe til trådvevnaden 11.

Claims (2)

1. Avleveringsmekanisme for et fryseapparat av den art, hvor det materiale eller de gjenstander (20), som skal fryses, beveges gjennom fryseapparatet båret på en kontinuerlig bane av trådvevnad (11) eller av trådvevnadsmatter, og hvor banen eller mattene beveges om en del av omkretsen av en rulle for avlevering av det frosne materiale (20), og hvor banen eller mattene langs sidekantene er forsynt med kantkjeder (17, 17), hvor rullen ved hver ende er forsynt med et til disse kantkjeder dimensjonert kjedehjul (7, 8) , og rullen'har i dennes aksiale retning forløpende bærelameller (10), karakterisert ved at bærelame11enes (10) utover vendende sider har en avstand fra trommelens akse (1), som er større enn den av kjedehjulenes (7, 8) inngrep i kantkjedene (17, 17) bestemte avstand mellom trådvevnaden (11) og trommelens akse (1).

2. Avleveringsmekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom lamellenes (10) ytterside og trommelens akse (1) er ca. 5% større enn avstanden mellom trådvevnaden (11) og trommelens akse (1).