NO149788B - Brennere for flytende brennstoff - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en brenner for flytende brennstoff, omfattende et flammerør med en innløpsende og en utløps-ende, med minst ett forstøvningskammer som står i forbindelse med innløpsenden, og i hvilket det er anordnet minst to hule plenumkamre, idet hvert av plenumkamrene har en glatt ytterflate med en smal gjennomgangsåpning, hvor en tynn brennstoffilm tilveiebringes på ytterflaten og over gjennomgangsåpningen, og hvor luft under trykk innføres i det indre av plenumkammeret og føres ut gjennom gjennomgangsåpningen i plenumkammeret for for— støvning av brennstoff, med en skillevegg som deler forstøv-ningskammeret fra flammerøret og med gjennomgangsåpninger for å tillate forstøvet brennstoff og trykkluft å føres ut derigjennom og inn i flammerøret i retninger langs senteraksen på flammerø-ret og med minst en ekstra åpning for å tillate luft å komme inn i-flammerøret.

Ved de eksisterende oljebrennere for boliger må brenneren gi lite røyk for å hindre soting av varmeveksleren og foru-rensning av boligstrøkene. Følgen er at store mengder ekstra luft må innføres i forbrenningsprosessen for sikring av at brenneren drives ved akseptable røyknivåer.

Det er kjent at effekten av de trykkoljebrennere som

så å si utelukkende benyttes for boligoppvarming i dag, vil variere dramatisk fra den ene ovnsutførelse eller varmekjelutofør-else til den andre. Dette skyldes at brennstoffet forstøves for dårlig av trykkdysen. Disse dyser produserer et betydelig antall større dråper som preller mot brennkammerets vegg og brenner langsomt. Fordampnings- og forbrenningshastigheten av partiklene avhenger av størrelsen, formen og den gjenværende varme i ovnen eller varmekjelens brennkammer. Det kan sis at brennkammeret i ovnen eller varmekjelen virker som beholder for oppfanging av store brennstoffdråper og som etterforbrenner for forbrenning av disse store brennstoffdråpene. Hvis de eksisterende trykkoljebrennere var i stand til å forstøve brenselolje i stor grad, kunne varmeveksleren koples direkte til brenneren,

og det ville ikke være behov for et varmt brennkammer eller en ildkasse for fullføring av forbrenningsprosessen.

I mange tilfeller kan den konvensjonelle oljebrenner være 2-3 ganger større enn nødvendig for å gi adekvat rom-oppvarming. Det er tilfelle når samme brenner kreves for oppvarming av vann og av boligen. Når utetemperaturene er lave og varmtvannsbehovet er stort må en trykkbrenner kunne tilfredsstille begge behov. Denne maksimale varmebelastning vil normalt bestemme brennerens brennstoff-forbruk. Men når behovet for varme er lavt, som i vår- og høstmånedene,

og varmtvannsbehovet ligger på et minimum, f.eks. om natten, vil brenneren fortsatt drives med samme forbruk som ved stort oppvarmings- og varmtvannsbehov. Den eneste forskjell er at når oppvarmingsbehovet er lavt, vil brenneren være i gang i meget korte perioder. Som kjent, er denne driftsmetode svært lite effektiv. Under den korte "på"-periode kan brenneren ikke oppnå røykfri drift og rimelig effekt før termo-staten igjen slår den av. Under "av"-perioden spres den gjenværende varme i ovnen til atmosfæren og dette bidrar til økt varmetap. Under "av".-perioden fås også et varmetap i huset etter hvert som varm luft unnviker gjennom pipa. Det vil fremgå av dette at den mest økonomiske oljebrenner for boligoppvarming ville være en anordning hvor brenneren drives kontinuerlig og er i stand til å variere sin utgangseffekt for å tilfredsstille de .varierende varmebehov i husholdningen. På denne måte vil ineffektiviteten i forbindelse med gjentatt oppstarting og avstengning unngås. En rask beregning viser at de ekstra omkostninger for elektrisk strøm til kontinuerlig' brennerdrift er minimale i forhold til brennstoffbesparelsene som kan oppnås.

En ny form for brennere er illustrert i US-PS 3.425.0-58 av 28. jan.. 1969 (Robert S\ Babington). Brenneren som beskrives i patentskriftet representerer en tilpasning av væskefor-støvningsprinsippene som er angitt i US-PS 3.421".699 og 3.421.692 av 14.- jan. 1969 (Babington m.fl.) ved utvikling av apparatet og fremgangsmåten som er beskrevet i de nevnte patentskrifter.

Kort sagt gjelder det i forbindelse med de nevnte patentskrifter å klargjøre én væske for forstøvnirig ved at den spres ut i' en tynn hinne over ytfeerflaten av et- hult over-trykkskammer som har- minst en 'åpning...• Når gass føres inn i kammerets indre, unnviker den gjennom åpningen og skaper derved en meget jevn spray av små væskedråper.

Ved å variere antallet og formen av åpningene, formen og egenskapene av overflaten, hastigheten og mengden av den væske som tilføres overflaten og ved styring av gasstrykket i overtrykkskammeret, kan mengden og kvaliteten av den resul-terende spray gjøres optimal for en spesiell brenner.

Det er dette grunnleggende prinsipp som ble brukt ved utviklingen av brenneren som er beskrevet i nevnte US-PS 3.425.058.

I ovennevnte patentskrift er brenneren så enkel at den endog kunne kalles et brennstoff-forstøvnings-undersystem for en brenner snarere enn en fullstendig brenner. Fra denne meget enkle brenner eller underenhet er den mer fullkomne brenner ifølge oppfinnelsen utviklet. I US-PS 3-425.058 omfatter brenneren et enkelt forstøvningskammer med et deksel over, hvor dekslet er forsynt med en sprayutløpsport for utløp av det forstøvede brennstoff stort sett i vertikal retning. I forstøvningskammeret foreligger en forstøver av den hule over-trykkskammertype, som står i forbindelse med en .utvendig kilde for trykkluft. Væske ledes til forstøvningskammeret, slik at den renner over forstøvningskammerets utside. Overskytende brennstoff som ikke trer ut som spray, renner ned i et avløp for resirkulering via en pumpe til væskeforsyningsledningen. Forstøvningskammeret er forsynt med en liten sentral åpning, anbrakt under åpningen i dekslet, og luften som trer ut fra denne åpning danner en fin tåke som sendes oppover og ut av forstøvningskammeret for forbrenning utenfor systemet. Det er også anordnet en rekke regulerbare åpninger i forstøvnings-kammeret, slik at innsuget luft kan trekkes inn i kammeret eller brenneren og blandes med sprayen når denne trer ut av åpningen i dekslet.

Ut fra denne meget enkle versjon av en brenner ble det utviklet en mer forseggjort brenner, som vist og omtalt i en artikkel i januarnummeret av Popular Science med tittelen "Clog-Proof Super Spray Oil Burner". Som nevnt i artikkelen, gikk en utvikling ut på bruk av to forstøvningskammere som avgir forstøvede væsker mot hverandre for dannelse av en mer stabil flamme og et egnet sted for å sette i gang tenning.

Andre anordninger av motstående sprayhoder er fore-slått i US-PS 3.751.210 av august 1973 og 3.864.326 av

februar 1975 (Babington).

Samtlige ovennevnte utviklingsarbeider, basert på bruken av "Babington"-prinsippet, viste at systemet er fullt ut brukbart i en oljebrenner og at et slikt system i en tilsvar-ende utførelse kan utvikles til en praktisk, meget effektiv brenner til bruk for boligoppvarming.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe en brenner som;er egnet for praktisk talt enhver ovnstype for boligoppvarming og særlig for installasjon i eksisterende fyringssystemer, og hvor fyringsolje kan brennes nær opp til den maksimale, teo-retiske effekt, og røykutslippene blir null når brenneren ten-nes og forblir null under hele brennerdriften.

Ved oppfinnelsen skal ulempene ved mange av-på-brenner-sykluser elimineres. Ved enkel styring av væskefilmens tykkelse over forstøvningsflåtene,■ som beskrevet nedenfor, kan brennerens forbrenningsgrad juseteres over en typisk skala på 5 - 1■ Det betyr at samme brenner kan justeres manuelt eller automatisk uten■skifting av forstøverne for tilpasning av oppvarmings-og/eller varmtvannsbehovet i boligen. På ikke særlig kalde vår- og sommerkvelder kan brenneren f. eks. innstilles på et brennstofforbruk på 0,757 l/time, og på kalde vinterdager, hvor det er bruk for varmt vann, kan samme brenner innstilles for et brennstofforbruk på 7,57 l/time. Denne regulering kan gjennom-føres manuelt ved en enkel regulering av brennstoffets strøm-ningshastighet over forstøvningskamrene ved hjelp av en enkel ventil i væske-forbrenningsluftblandingen som avgis til flamme-røret. Det er også fordelaktig hvis brenneren ifølge oppfinnelsen kan utformes slik at reguleringen skjer automatisk med hensiktsmessige styringsteknikker.

<:> En hensikt med foreliggende oppfinnelse er følgelig

å tilveiebringe en olj ebrenner.jned- en f orbrenningsgrad som lett kan reguleres manuelt eller automatisk for tilpasning til varmebehovet.

En annen hensikt er å tilveiebringe en brenner som virker med høy effekt uansett brennkammeret som den er anbragt i, og som derfor er velegnet for installasjon i eksisterende ovner....

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en oljebrenner som tillater vesentlige reduksjoner' i energi-

omkostninger, når den installeres i en eksisterende ovn.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en oljebrenner som har en usedvanlig stabil flammefront.

Oppfinnelsen går også ut på å tilveiebringe en brenner som kan drives med lav forbrenningsgrad, f. eks. med mindre enn 1,9 l/time, hvorved forbrenningen i det vesentlige full-føres innenfor brennerens flammerør.

Brenneren ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at ytterligere luft er innførbar i forstøvningskammeret for derved å bevirke at luft med lav hastighet strømmer sammen med for-støvet brennstoff og trykkluft fra plenumkammeret gjennom åpningene- i skilleveggen og at åpninger er anordnet i flammerøret avstandsplassert langs dets akse for innføring av sekundærluft ved avstandsplasserte steder inn i flammerøret.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningen, som viser to foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. IA og IB er skjematiske gjengivelser av en typisk fyringsovn eller lignende og viser fordelen ved foreliggende oppfinnelse, sammenlignet med den vanlige, kjente anordning.

Fig. 2 er et frontriss av en oljebrennerenhet i bruk

1 ovnen ifølge fig. 1.

Fig. 3 er et vertikalsnitt etter linjen 3 - 3 i fig.

2 og viser detaljer ved en av forstøvningsanordningene.

Fig. 4 er et snitt etter linjen 4 - 4 i fig. 2 og viser detaljer ved en flammerørenhet. Fig. 5 er et snitt som viser detaljene ved en annen flammerørenhet ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 er ytterligere et snitt av et forstøvningssy-stem med et bedret.sprayutløpshorn. Figurene 2 og 4 viser et utførelseseksempel av den bedrede brennerenhet ifølge foreliggende oppfinnelse. Som vist i fig. 4, er et flammerør 3, som kan ha en diameter på

7,62 til 9,52 cm, konsentrisk avstøttet på et antall ringer 5 og 7 i et blåserør 1, som kan ha en utvendig diameter på

10,16 cm og stort sett er et langstrakt rør med åpne ender.

Ved det konsentriske forhold mellom utblåsningsrøret og flammerøret begrenses en ringformet luftpassasje 4 mellom rørene. Ringen 7 er massiv og stenger den ringformede passa-

sje ved utløpsenden av brennerenheten for føring av sekundær, forbrenningsluft, slik det vil bli nærmere omtalt nedenfor. Ringen 5 bidrar til konsentrisk avstøtting av flammerøret 3

og har en rekke omkretshuller 6. Disse hullene forårsaker et svakt trykkfall i luftstrømmen som passerer gjennom passasjen 4, slik at luftstrømmen .gjennom passasjen jevnes. Den varme eller nedstrøms ende 9 av flammerøret er normalt an-

brakt i ovnens fyrgang. Den andre enden 11 av flammerøret 3

er forholdsvis kjølig og forbundet med en perforert brann-

vegg 14, som er vist generelt konusformet. Denne vegg har en forholdsvis stor, sentral, gjennomgående åpning 16. Til brannveggen er det videre festet to forstøvningsanordninger 30 og 30', som begrenses av skålformede forstøvningskammere 15,15'. Hullene i den perforerte brannvegg er vanligvis ca.

3,17 mm i diameter eller mindre og den store midtåpning 16

har en diameter på ca. 12,7 til 38,1 mm.

Lenger oppstrøms for forstøvningsanordningene og

ikke vist i tegningen er det anordninger for opptagelse av brennermotoren, luftkompressoren, luftviften, brennsto.ff-resirkulasjonssystemet og elektroniske forbrenningsstyrean-ordninger

Den varme ende 9 av flammerøret 3 har et par uttagninger 13,13' med en funksjon som vil fremgå av det nedenstående. Flammerøret er også forsynt med ytterligere et par huller 12,12' tilnærmet midt på dets lengde. Disse hullene 12,12'

er forskutt 90° i forhold til uttagningene 13,13'. Som.vist i fig. 2. er uttagningene 13' og 13 anordnet i samme posisjon

som sifrene 12 og 6 på en urskive, mens. hullene 12' og 12. er. plassert i samme posisjon som sifrene 3 og 9. Røret 3 kan dog dreies 90°, slik at de relative plasseringer av uttagningene 13' og 13 i forhold til 12' og 12 blir byttet om. En slik ombytting vil bare føre til at flammen forlater brenneren for å tre ut ved 12- og 6-posisjon, i stedet for i 3- og 9-

posisjon som ved en form som er vist i fig. 2 og 4. Funksjonen av disse uttagninger og huller vil bli nærmere omtalt neden--for.

En konvensjonell gnisttenner 18, som omfatter et par utladningselektroder 19 og 21, rager inn i flammerøret gjennom den sentrale åpning 16 i veggen 14 og er anbrakt midt mellom spraystrålene som trer ut fra forstøvningssystemene 30,30'. Tenneren kan være avstøttet av en hensiktsmessig brakett

(ikke vist) og aktiviseres fra en høyspenningskilde. Om ønsket kan gapet mellom elektrodene 19 og 21 ikke være anordnet midt mellom forstøvningssystemene 30,30', men i stedet befinne seg nær sprayen fra ett av forstøvningssystemene 30,30'.

Som vist i fig. 3 og 4, kan forstøvningskamrene 15 hhv. 15' være forsynt med sprayutløpshorn 17 og 17'• Hensikten med disse vil bli nærmere omtalt senere.

Fig. 3 viser at hvert forstøvningskammer 15 er forsynt med et par ledninger 23' og 25', som egentlig er albuer med en ende som rager inn i kammeret langs et stort sett ver-tikalt plan, som passerer direkte gjennom veggene. Øvre ledning 23' begrenser en brennstofforsyningsledning, hvis nedre ende 36' strekker seg inn i forstøvningskammeret 15', hvor den er anbrakt stort sett over det høye punkt av overtrykkskammeret 26'. Øvre ende 37' av ledningen 25' forløper på linje med nedre, indre flate av forstøvningskammeret 15.

Et forstøvnings-overtrykkskammer 26' er anbrakt direkte under hver brennstoff-forsyningsledning 23' og av-støttet på bakre vegg 31' av forstøvningskammeret 15'. Det er i fig. 3 vist i form av en hul kule, men kan ha valgfri trykk-kammerform med en glatt, konveks ytterflate. Trykkgass føres til forstøvnings-trykkammeret 26' gjennom ledningen 27', som strekker seg gjennom bakveggen av forstøvningskammeret 15'. Forstøvnings-trykkammeret 26' er forsynt med minst en liten åpning 29<*>. Bare en slik åpning er vist i fig. 3 og anbrakt slik at oljespraydråpene avgis direkte mot og gjennom utløps-hjørnet 17' . ;Som tydelig vist i.fig. 3, er bakveggen 31' for for-støvningskammeret 15' forsynt med et par huller 33', hvis funksjon vil bli omtalt nedenfor. ;Skjønt dette ikke er vist, er hver inntaksledning 23' forbundet med en kilde for flytende brennstoff via en pumpe, slik at brennstoffet kan pumpes gjennom disse ledninger og avgis på den konvekse overflate av forstøveren 26'. På lignende måte er utløpsledningen 25' forbundet med forsyningssystemet for brennstoff, slik at overskytende væske som ikke forstøves av luften som trer ut fra åpningen 29' i forstøve-ren 26' kan returneres til brennstoffsystemet og resirkuleres der. Ovenstående beskrivelse når det gjelder forstøvnings-systemet 30' i fig. 3 gjelder også forstøvningssystemet 30 ;som vist i fig. 4. ;Fig. 3 viser også en måte å feste sprayutløpshornet 17' til forstøvningskammeret 15' på. Hornet 17' er vist i en foretrukket form, som en avkortet konus med den minste åpning vendt mot flammerøret. Ved enkelte brennervariasjoner kan utløpshornet 17' dog danne et enkelt, sylindrisk parti eller en avkortet konus som har den størte åpningen vendt mot flammerøret. Sprayutløpshornets 17 størrelse og form avhenger av de aerodynamiske forhold rundt forstøvningskammeret 15', som bestemmes av det oppstrøms blåsetrykk og det nedstrøms statiske og dynamiske trykk i flammerøret. I alle tilfelle er sprayutløpshornene utformet for styring av størrelsen av brennstoffets spraydråper og/eller for å hindre flammen i flammerøret fra å forplante seg oppstrøms til forstøvnings-kammeret. Disse trekk vil bli nærmere omtalt nedenfor i forbindelse med fig..6,. som viser et bedret utløpshorn. Ved enkelte anvendelser av foreliggende oppfinnelse, hvor tilstrekkelig luftstrømning og trykk er tilgjengelige fra hjelpe-kompressoren og forbrenningsluftviften, kan flammeforplantning oppstrøms hindres og dråpestørrelsen optimaliseres uten behov for et sprayutløpshorn 17'. Dette oppnås ved styring av be-tingelsene i forstøvningskammeret 15' som omfatter det innbyrdes forhold av slike- variabler som størrelsen og formen av forstøveren 26', størrelsen og formen av utløpsdysen 29', trykket som tilføres forstøverens 26' indre via røret 27-', den .innvendige diameter av forsyningsrøret 23', avstanden og den relative lokalisering av forstøverens 26' front og bakre , ende i forhold til nedre ende 36 av forsyningsrøret 23', avstanden mellom- utløpsdysen 29' og frontflaten. 38' av for-støvningskammeret 15', den brennstoffmengde som tilføres gjennom røret 23', størrelsen av blåserens inntaksporter 33' og hastigheten og mengden av luften som trer inn i forstøv-ningskammeret 15' gjennom inntaksportene 33' til blåseren. ;I tilfelle hvor sprayutløpshorn 17 og 17' ikke er nødvendige, fjernes de■ganske enkelt, med den følge at spraydråpene som. trer ut fra forstøverne 26 og 26' avgis direkte til flamme-røret 3 gjennom åpninger 34 og 34' i de respektive forstøv--ningskammere 15 og 15'• ;De følgende parametre representerer noen typiske verdier for en brenner med et variabelt oljeforbruk fra ca. 0,76'. til ca. 2,27. l/time. En typisk-forstøver er en kule med en utvendig diameter mellom 6,35 mm og 25,4 mm. Tverr-snittsarealet av utløpsdysen 29' er mellom ca. 0,0006 og ca. 0,0019 cm . Det trykk som utøves mot forstøverens 26' indre via røret 27' er ca. 0,07 til ca. 1,4 kp/cm . Avstanden 35' mellom utløpsdysen 29' og frontflaten 38' av forstøvnings-kammeret 15' kan være fra 0 til ca- 2,54 cm. Avstanden mellom nedre ende 36' av tilførselsrøret 23' og øverste flate av forstøveren 26' er ca. 3,17 til 9,52 mm. Vifteinntaksportene 33' har gjerne en diameter på ca. 3,17 til 9,52 mm. For-syningsrørets 23' innvendige diameter er ca. 1,58 til 6,35 mm. Når det foreligger et sprayutløpshorn 17' kan dette ha en lengde på opptil 38,1 mm og en utløpsdiameter mellom ca. 9,52 og 25,4 mm. ;Fig. 5 er et snitt som viser detaljer ved en brennerenhet som omfatter et antall trekk som utnyttes for reduksjon av sotdannelse som kan finne sted mellom brannveggen 14 og innerveggene av flammerøret, særlig ved større brennstoff-forbruk. ;Som vist i fig. 5, består den bedrede enhet av et blåserør 1 som i det vesentlige er et langstrakt rør med åpne ender. -I blåserøret 1 er et flammerør 3 konsentrisk anordnet i forhold til blåserøret, slik at en ringformet luftpassasje begrenses mellom rørene. Flammerøret holdes konsentrisk i forhold til blåserøret 1 ved anbringelse mot en omkretsskulder 67 som -kan omfatte -feste-skruer e-.l. (ikke vist). Flammerøret kan også holdes konsentrisk i blåserøret på annen måte. Flamme-røret 3 er åpent i begge ender-. Den ene enden 9., som kan kalles den hete enden-, vender mot det indre av ovnens e.l. fyringskasse. Den andre ende., som kan kalles den svale enden, er festet til et forstøvningskammer 52 ved at det er skjøvet over ovennevnte skulder 67. Lengre oppstrøms for forstøvnings-kammeret 52 kan det om ønsket sørges for opptagelse- av hjelpebrennerutstyr, som drivmotor, forstøvningsluftkompressor, forbrennings luftvifte, brennstoff-resirkulasjonssystem og elektrisk brennerstyring (ikke vist). ;Den åpne ende 9 av flammerøret 3 har et par uttagninger 13,13' med en funksjon som vil fremgå av det følgende. Flamme-røret er også forsynt med et par uttagninger 12,12', anbrakt tilnærmet midt på rørets lengde. Disse uttagninger (12,12') ;er anordnet 90° forskutt i forhold til uttagningene 13,13', ;men som tidligere nevnt, kan flammerøret 3 dreies 90° for endring av flammemønsteret som forlater brenneren. ;Flammerøret ifølge fig. 5 er dessuten forsynt med et antall sjalusier 50. Ved en hensiktsmessig utførelse benyttes 4 sjalusier, som hver har en avstand på ca. en kvart omkrets av flammerøret fra nærmeste sjalusi. Andre former og.antall av sjalusier kan benyttes hvis det er ønsket. Sjalusiene er anbrakt oppstrøms for uttagningene 12,12' og fortrinnsvis aksialt omtrent midt mellom uttagningene 12,12' og brannveggen 57- .Sjalusiene sørger for et gardin av virvlende luft langs flammerørets vegg. Virvlingen er begrenset, som nærmere omtalt nedenfor med henblikk på sjalusienes innbyrdes forhold.til uttagningene 12,12' og 13,13'. Uttagningene 50,12, 12',13,13' har gjerne et tverrsnittsareal på ca. 1,29 til 2,58 cm pved-en typisk brenner med en variabel fyringsgrad mellom 0,75 og 2,27 l/time. ;Det sylindriske flammerøret 3 er i motstående ende 11 forsynt med et par sprayutløpshorn 17 og 17', som munner i et felles forstøvningskammer 52. Som tidligere omtalt, vil enkelte brennerforhold ikke kreve bruk av slike horn 17,17'. I slike tilfelle vil det i stedet anordnes en enkel åpning i forstøv-ningskammeret 52. ;Sprayutløpshornene 17,17' er. avstøttet på en massiv vegg 51, som er vist stort sett rett og på tvers av flamme-røret. På den massive vegg 51 er det også avstøttet et luft-blåserør 52, anbrakt konsentrisk i•forstøvningskammeret 52. Luftblåserøret 53 passerer.gjennom og er også avstøttet av bakveggen 5^ for forstøvningskammeret 52. Røret 53 kan ha ;et par åpninger 56,56' (f. eks. med en diameter mellom 3,17 ;og 12,7 mm) mot forstøvningskammeret 52. Disse hull sørger for at en- del av blåserens luft trenger inn i det sentrale luftblåserør for å trenge, inn i forstøvningskammeret 52, hvor de blandes.sammen med brennstoffsprayen og avgis til flamme-røret gjennom sprayutløpshornene 17,17'. Dersom åpningene 56 og 56' ikke er i stand til å forsyne kammeret 52 med den nødvendige luft for forstøvernes 26,26' innsugningsbehov, eller dersom det er ønskelig ytterligere å øke det statiske trykk i kammeret 52, kan det anordnes luftinntaksporter 66 og 66' ;med samme eller mindre tverrsnittsflate som hullene 56,56' i veggen 54. Ved dimensjonering av blåserluftinntaksportene 66 og 66' i samsvar med hullene 56,56', kan kammeret 52 drives ved ethvert ønsket trykk. Frontveggen 51 av forstøvnings-kammeret 52 er forsynt med et forholdsvis stort, sentralt hull 55 gjennom veggen 51. Dette hull 55 har samme størrelse som den innvendige diameter av luftblåserøret 53, dvs. ca. 6,35 ;til ca. 38,1 mm, slik at blåseluft kan passere direkte gjennom luftblåserøret 53.og inn i flammerøret gjennom åpningen 55 i veggen 51. Noe nedstrøms, f. eks. 3,17 til ca. 12,7 mm nedstrøms for frontveggen 51 for forstøvningskammeret og parallelt med denne vegg er det anordnet en i det vesentlige plan, porøs eller perforert brannvegg. Denne brannvegg 57 ;har en forholdsvis stor, sentral, gjennomgående åpning 59. ;Den store, sentrale åpning 59 i den perforerte brannvegg 57 ;er fortrinnsvis mindre enn den innvendige diameter av det sentrale blåserør og dermed mindre enn åpningen 55 i veggen 51. Følgelig presses en liten luftmengde ut radialt mellom frontveggen 51 for forstøvningskammeret 52 og den perforerte brannvegg. Denne luft trekker gjennom den perforerte brannvegg og inn i flammerøret for å hindre ilden i flammerøret fra å prelle mot brannveggen. ;Gjennom bakveggen 54 og frontveggen 51 for forstøv-ningskammeret og videre inn i flammerøret gjennom et par åpninger i brannveggen 57 rager et par elektroder 19 og 21. Elektrodene er omsluttet av poselenmantler 68 og 69 som beskytter elek-trodene mot brennstoffspray i passasjen gjennom forstøvnings-kammeret 52. Gnistspalten 70 mellom elektrodene 19 og 21 er anordnet i flammerøret og på ytre periferi av spraystrålen ;fra forstøveren 26. ;Som vist i fig. 5, kan kammeret 52 være forsynt med utløpskonuser 17, som sender forstøvet brennstoff inn i flamme-røret 3- ;Begge forstøvere 26,26' er anordnet i samme forstøv-ningskammer 52. Forstøveren 26' er avstøttet på bakre vegg 54 av kammeret 52 og forstøveren 26 er via ledningen 27' forbundet med forstøveren 26'. Bruk av et felles kammer sikrer at det statiske trykk som omgir forstøveren 26 er i det vesentlige det samme som det som omgir forstøveren 26'. Forstøverne 26 og 26' forsynes med trykkluft gjennom ledning 27 hhv. 27'. Som vist i fig. 5, tilføres luften til ledningene 27 og 27' fra samme kilde via ledninger 60 hhv. 6l. Separate luftkilder kan selvsagt benyttes hvis' dette er ønsket. ;Forsyningssystemet for flytende brennstoff til for-støverne er i det vesentlige det samme som ved fig. -3, bort-sett fra at begge tilførselsledninger befinner seg i ett felles kammer. Ved utførelsesformen ifølge fig. 5 er det dessuten bare behov for ett felles avløp anordnet ved et lavt punkt i kammeret 52. Hver forstøver 26,26' har minst en liten åpning 29,29' som vist i fig. 3, som er plassert slik at luft og brennstoffspray sendes direkte mot tilordnede utløpshorn 17 hhv. 17'• ;Som vist i fig. 5, er bakveggen 54 for forstøvnings-kammeret 52 forsynt med en åpning 6l' for inntak av luft til blåserøret 53. ;Et par brennstoffledninger 23, og 23' er fortrinnsvis koplet til en kilde for flytende brennstoff via en pumpe., slik at brennstoffet kan pumpes gjennom disse ledninger og avgis på den konvekse overflate av forstøverne 26,26'. På lignende måte er den ene avløpsledning 25' koplet til brennstofforsynings-systemet, slik at væske som ikke forstøves i det felles for-støvningskammer 52, kan gå tilbake til brennstoffsystemet (ikke vist) og resirkuleres til forsyningsledningene 23,23'. ;Hovedforskjellen mellom den utførelsesform.som er vist . i fig. 5 og den som er vist i fig.. 4 er-følgelig ett .enkelt forstøvningskammer'i stedet for to, en stort sett plan frontvegg i stedet for en stort sett konusformet brannvegg, en. perforert brannvegg i avstand fra forstøvningskammerets frontvegg, og nærvær av virvelsjalusier. Om ønsket, kan brenneren ifølge fig. 4 modifiseres ved'at ikke alle ovenfor omtalte modifikasjoner fra fig. 5 gjennomføres samtidig. ;Under henvisning til fig. 3 og 4 skal driften av brennstofforstøvnings- og forbrenningssystemet beskrives. ;Flytende brennstoff innføres i systemet via led-. ;ningene 23,23'. Det flytende brennstoff renner over for- ;støverne 26,26' og en del blir forstøvet av trykkluft som innføres i hver forstøver gjennom ledningene 27,27'. Ikke forstøvet væske renner til bunnen av forstøvningskamrene 15, ;15' og går derfra gjennom avløpsledninger 25,25' for resirkulering i forsyningssystemet for brennstoffa ;Som omtalt ovenfor, bygger forstøvningsprosessen på ;det grunnleggende "Babington"-prinsipp, som er angitt i US-PS 3-421.699 og 3.421.692. ;Som følge av luftutløp fra forstøverne gjennom ;åpningene 29 og 29' skapes et område med lavt trykk i den umiddelbare nærhet av de nevnte huller. Dette fører til at ytterligere luft strømmer inn i forstøvningskamrene 15,15' ;gjennom portene 33,33' for å blandes med det forstøvede brennstoff som avgis til flammerøret 3- Ytterligere forbrennings- ;luft tilføres gjennom åpningen 16 i den perforerte brannvegg 14, for aksial strømning langs flammerøret 3, slik at den skjærer brennstoffsprayen som trer ut fra forstøverne 26,26' ;og slik at tenning lett finner sted, når tenneren 18 aktivi- ;seres for gnistdannelse mellom elektrodene 19 og 21. ;Ved de omtalte, foretrukne utførelseseksempler trer forbrenningsluften inn gjennom åpningen 16. Det ligger imidlertid innenfor oppfinnelsens ramme å tilføre forbrennings- ;luft ved økning av lufttilførselen gjennom portene 33 og 33' ;i fig. 4 eller portene 66,66' i fig. 5. Det vil da tilføres mer luft til flammerøret 3 gjennom utløpshornene 17 og 17'. ;De to strømmer av ekstraluft som således dannes., vil skjære hverandre i det vesentlige langs - flammerørets akse, og den strøm som resulterer fra de to kryssende luftstrømmer tenderer til å strømme stort sett langs frammerørets akse. En slik anordning kan være tilfredsstillende i visse tilfelle, især når brennerens geometriske utforming gjør det vanskelig å sørge for at forbrenningsluften rettes inn i flammerøret fra dets ene ende, eller i tilfelle hvor brenneren er utformet for lav fyringsgrad. I sistnevnte tilfelle vil tilstrekkelig forbrenningsluft oppnås ved en slik alternativ anordning. ;Ekstra forbrenningsluft passerer langs den ringformede passasje 4 mellom flammerøret 3 og blåserøret 1 og tilføres flammerøret 3 gjennom portene 12,12' og uttagningene 13,13'. Fig. 4 viser også en måte for tilførsel av ekstra forbrenningsluft ved møtestedet mellom flammerøret og den koniske brannvegg, f.eks. ved porter 8. ;Den spesielle utforming av flammerøret i blåserøret danner en enestående varmeveksler, hvor forbrenningsluften ;for forskutt tilførsel, passerer gjennom det ringformede område mellom flammerøret og blåserøret. Idet den følger denne kurs, tar forbrennings luften opp varme fra flammerørets indre, varme vegg. Denne varme luft som avgis til flammerørets indre ved de to ovennevnte, forskutte steder og om ønsket gjennom portene 8, bidrar til hurtig fordampning av det forstøvede brennstoff for fullføring av forbrenningen nedstrøms i flammerøret. Denne forskutte tilførsel av forbrenningsluften gjør det ;mulig å holde temperaturen i flammerøret på.det ønskede nivå for at NpO-utslipp skal holdes på et, minimum. ;Ytterligere en fordel ved måten forbrenningsluft-tilførselen er forskutt på er at det dannes en flamme som er kort og busket, når den trer ut fra brenneren. Dette oppnås ved innføring av usymmetrisk forskutt luft, hvilket strider mot den teknikk for- brennstoff/luft-blanding som benyttes ved konvensjonelle brennere for husholdningsbruk. Ved første-sted for.forbrenningsluft-tilførsel, nedstrøms for stedet .for sprayprelling, kan det innføres to luftstrømmer 12,12', per-pendikulært på blåserørets lengdeakse., i posisjonene for 3 ;og 9 på en urskive. Ved at flammen i flammerøret utsettes for en usymmetrisk lufts.trømning av denne type vil flammen sprute ut og fylle flammerøret ved posisjonene for 6 og 12 ;på en urskive. Videre vil-det.lave statiske trykk i luft-strømmene ved 3- og 9-posisjonene føre til at. flammen om-hyller luftstfømningene og det således dannes en kortere og mer kompakt" f lamme ,.■ som fyller' hele flammerøret. ;- På det andre forbrenningsluft-tilførselssted til-føres to luftstrømmer ved blåserørets kanjt, men nå innføres ;luftstrømmene i 12- og 6-posisjonene. Dette fører til at flamme spres ut til 3- og 9-posisjonene, når den forlater brennerens blåserør og trer inn i brennkammeret. ;En kort og lubben flamme av denne type er ideell for en utskiftningsbrenner, fordi den egner seg til bruk i alle typer av brennkammere. Dette står i kontrast til en lang, tynn flamme, som ville prelle mot baksiden av mange brennkammere og føre til erosjon av foringen. Samtidig vil forbrenningsluften som passerer mellom flammerøret og blåse-røret bidra til å holde det ytre blåserøret svalt og derved hindre varmeerosjon av blåserøret. Ved foreliggende oppfinnelse er forstøvningssystemet og den etterfølgende brenn-stof f/luft-blanding og fordampning så effektive at brenneren ikke krever et varmt brennkammer for oppnåelse av en sterk forbrenningseffekt. ;Brennerutførelsen som er vist i fig. 4 er blitt brukt i forbindelse med en lang rekke forskjellige brennkammere og har til enhver tid ført til.røykfri drift og CC^-nivåer i avtrekksgassen mellom 14 og , når det arbeides med en forbrenningsgrad som ligger nær opptil den beregnede ovnskapasitet. Selv om brenneren ifølge oppfinnelsen innstilles for drift ved forbrenningsgrader et godt stykke under den beregnede ovnskapasitet (f.eks. ved brennerdrift ved et forbruk på 0,95 til 3,78 l/time i en ovn beregnet på 3,78 l/time vil CC^-nivåene ved røykfri drift normalt aldri gå under 13%. ;Den brennerform som er illustrert i fig. 5 har noe bedre effekt enn den som er vist i fig. 4. Avtrekksgassens CC^-nivåer på 15%, som ligger .nær det maksimale nivå, kan f.eks. oppnås ved røykfrihet. Verdien ligger like under det teoretisk oppnåelige, når den nøyaktige luftmengde blandes med hydrokarbon-brennstoffet. Dette står i kontrast til den konvensjonelle oljebrenner for boligformål som drives ved CC^-nivåer på 8%, selv når brennerens forbrenningshastighet svarer til ovnens kapasitet..... ;Disse særtrekk, dvs. total uavhengighet av ovns-utformning og ovnstemperatur, gj,ør foreliggende oppfinnelse ideell som installasjonsbrenner. Uavhengigheten av temperaturen betyr også at brenneren vil oppnå røykfri drift samme øyeblikk som tenning finner sted og før brennkammeret blir varmt. Den vanlige høytrykksbrenner av kjent type trenger flere minutter før røyknivået synker til akseptable nivåer etter tenning. ;Et annet forhold som bør bemerkes er at det ved konvensjonelle høytrykksdyser er vanskelig å drive ovnen ved forbrenningsgrader under ca. 2,6 l/time uten sterk fare for tiltetting. Ved brenneren ifølge oppfinnelsen er det i prinsippet ingen minimal forbrenningsgrad. Brennerproto-typen ér blitt drevet ved en forbrenningsgrad på mindre enn 0,37 l/time. Det betyr at hver enkelt forstøver drives ved mindre enn 0,18 l/time. Ved brenneren ifølge oppfinnelsen er det heller ikke nødvendig at begge forstøvere fremkaller samme væskespraymengde for at brenneren skal drives effektivt. En forstøver kan f.eks. ha en kapasitet på 0,22 l/time, men den andre har en kapasitet på 0,15 l/time. En brenner av denne type vil drives like effektivt som en hvor hver for-støver avgir 0,18 l/time. Denne mulighet for' lav fyringsgrad er av stor betydning i lys av energikrisen, fordi boliger i fremtiden vil bli bygget med bedre isolasjon og trenden går i retning av brennere med lav forbrenningsgrad og meget effektiv drift. ;Det skal bemerkes at perforeringene i brannveggen ;14 foreligger i et slikt antall og med slik størrelse at en meget svak luftstrøm passerer gjennom denne vegg. Denne svake luftstrøm tenderer til å hindre forbrenningsprodukter fra å filtreres eller trille tilbake mot brennstoff-forstøv-ningssystemet og tenneren, og hindrer derved soting av disse deler. ;Den innelukkede vinkel mellom brennstoff-forstøvnings-systemet 30,30' er i fig. 4 vist på ca. 90°. Denne vinkel kan imidlertid varieres og kan ligge mellom 15 og 150°, fortrinnsvis mellom 45 og 150°. ;I fig. IA og IB sees at forstøvningsdysene ved kjente anordninger er anordnet i enden av blåserøret. Følgelig utsettes dysen for høye temperaturer og blir derved utsatt for lakkavsetninger og tilstopping. ;Ved det foreslåtte, bedrede brennersystem er forstøverne anbrakt et godt stykke oppstrøms av blåserørets ende og er ;derved beskyttet mot ildkassens stråle- og konveksjonsvarme, ;og de dermed forbundne problemer ved brennstoffkrakking og lakkdannelse. ;Skjønt brennerne ifølge fig. 3 og 4 er meget effektive og fullt ut tilfredsstillende, som omtalt ovenfor, kan driften av dem ved høyere brennstofforbruk medføre begrenset soting på den koniske brannvegg lH og på partier av flammerøret. ;Den bedrede utformning ifølge fig. 5 eliminerer all slags sotdannelse. Bare de grunnleggende forskjeller mellom driften av brenneren ifølge fig. 5 og brenneren ifølge fig. 4 skal omtales nedenfor. Det bemerkes at de sider ved driften av brenneren ifølge fig. 5 som ikke omtales mer detaljert svarer til dem som gjelder brenneren ifølge fig. 4. ;Luftblåserøret 53 retter luft langs midtaksen av det eneste forstøvningskammer 52 og langs flammerørets 3 midtakse. En porsjon av blåseluften som trer inn i luftblåserøret 53 tvinges fortrinnsvis inn i forstøvningskammeret 52 via åpninger 56 og 56'. I forstøvningskammeret 52 blandes luften med brennstoffsprayen og avgår til flammerøret 3 gjennom, spray-utløpshornene 17 og 17'. Forstøverne kan trekke luft inn i kammeret 52 via åpningene 56 og 56' ved hjelp av lavtrykks-området som dannes ved forstøvernes dyser, eller trykkluft kan under visse driftsbetingelser presses inn i forstøvnings-kammeret 52 gjennom åpningene 56 og 56<1>. ;Som tidligere nevnt, kan det felles kammer 52 også være utstyrt med blåseluft-overtrykksdannende porter 66,66<*>, ålik at kammeret 52 drives ved et ende høyere, statisk trykk, hvis dette er ønskelig. Slik overtrykksdannelse vil være aktuell.ved høyere brennstofforbruk og der det er ønskelig å blande så meget luft med den .forstøvede spray som mulig før blandingen avgår til flammerøret.

Bruken av ett felles forstøvningskammer som opptar forstøverne, i stedet for flere forstøvningskammere, sikrer at omgivelsestrykket rundt hver forstøver vil være tilnærmet det samme. Med et felles forstøvningskammer vil også den lokale hastighet rundt hver forstøver reduseres som følge av det større volum i kammeret 52. I kammeret 52 sikres, der-

med videre at høye lufthastigheter ikke forstyrrer filmen av væske som renner over forstøverne 26,26', Konstruksjonen ifølge fig. 5 er dermed mindre ømfintlig enn den som er vist

i fig. 4.

Ettersom den store midtåpning i den perforerte vegg

er mindre enn indre diameter av det sentrale blåserør 53,

rettes eller tvinges en mindre luftmengde radialt ut mellom frontflaten av forstøvningskammeret og den perforerte brannvegg. Perforeringene i brannveggen har et slikt antall og slik størrelse at en meget svak luftstrøm passerer gjennom denne vegg. Denne luft lekker gjennom den perforerte brannvegg og inn i flammerøret og holder dermed flammen borte fra brannveggen og isolerer den forholdsvis kjølige flate av forstøvningskammerets front mot den hete omgivelse på nedstrøms side av brannveggen. Uten den perforerte brannvegg ville forholdet med forholdsvis kjølig brennstoff på innsiden av forstøvningskammeret og brannvarme på nedstrøms side av kammeret gjøre frontveggen av forstøvningskammeret mottagelig for sotoppbygging på flammerørsiden. Dessuten vil bruken av stort sett rette vegger i stedet for den stort sett konus-formede brannvegg ifølge fig. 4 redusere tendensen til sotoppbygging til et minimum. I utformningen som vist i fig. 4 gjør antallet hjørner det vanskelig å opprette tilstrekkelig luftblanding i alle hjørnene.

Bruken av en brannvegg med i det vesentlige plan overflate fjerner restriksjonen når det gjelder minste spray-vinkel som nevnt for sprayene ifølge fig. 4. Den plane brannvegg tillater betydelig reduksjon av den minste omsluttede vinkel hvor sprayene møtes. Den foretrukne minstevinkel er ca. 5°. Utmerkede resultater er oppnådd med en vinkel på ca. 27°.

Sjalusiene 50 for sentrifugalvirvling fremmer rask blanding av forbrenningsluft og brennstoffspray for å hindre sotoppbygging på flammerøret 3. Luften som passerer inn i flammerøret gjennom sjalusiene danner et gardin av virvlende luft langs flammerørets vegg. Dette isolerer flammerørets vegg mot direkte flammeprelling og hindrer hete punkter og flammeerosjonsproblemer. Gardinet av virvlende luft er tyngst i oppstrøms nærhet av flammerøret, hvor det trer inn gjennom sjalusiene. Når den virvlende luft støter mot tverrgående luftstrømmer omtrent midtveis langs flamme-røret, fra hullene 12,12' og igjen ved utløpskanten av flamme-røret, fra uttagningene 13,13', blir den virvlende bevegelse vesentlig redusert. Dette er viktig for å sikre at den virvlende luft blandes med det fordampede og brennende brennstoff før det forlater flammerøret 3.

I forbindelse med fig. 3 ble det nevnt at spray-utløpshornet 17' hadde to formål. Hornet 17' ble utformet for å styre masse-mediandiameteren av sprayen som trer inn i flammerøret 3 og for å hindre flammen i flammerøret 3 fra å forplante seg oppstrøms og inn i forstøvningskammeret 15. Spraydråpestørrelsen kan optimaliseres ved regulering av hornets 17' geometri, når det gjelder lengde, utløpsdiameter og konusvinkel. Hornet kan dimensjoneres slik at sprayen som trer ut fra dysen 29' sendes inn i flammerøret 3 uhemmet av hornet 17' eller hornet kan være utformet slik at det hemmer en del av sprayen fra dysen 29'. I sistnevnte tilfelle bidrar hornets innervegg til å skumme av de større spraydråpene på ytre omkrets av spraystrålen. Disse oppfangede brennstoffdråper renner ganske enkelt tilbake til forstøvningskammeret 15 langs de skrådde innervegger av hornet 17'. Denne teknikk virker godt, når det kreves minimal skumming og når hastigheten av luft- og brennstoffpartikkel-blandingen som passerer gjennom hornet er lav. Men dersom det er ønskelig å hemme en betydelig mengde av sprayen for ytterligere reduksjon av dråpestørrelsen eller når hastighetene i hornet 17' er høye, vil den hornenhet som er vist i fig. 6 være mer hensiktsmessig. Denne utløpshornenhet 20 for stor hastighet omfatter en indre mantel 17' og en ytre mantel 22. Som vist i fig. 6, er de nedstrøms ender av disse mant ler fortrinnsvis i samme plan. Men i enkelte tilfelle, avhengig av det statiske trykk, for-brenningsluf tens hastighet og lokale virvler i flammerøret 3, kan ytre mantel 22 være noe lengre eller kortere enn indre mantel 17' for fremme av bedre avløp og/eller for å eliminere sotoppbygning mellom mantlene eller rundt hele organet 20'.

Under drift vil enheten 20 ifølge fig. 6 skumme av

en porsjon av brennstoffsprayen som kommer fra dysen 29'.

Den forholdsvis store hastighet av sprayen som passerer gjennom indre mantel 17' fører til at prellende brennstoff renner langs mantelens 17' innervegg mot flammerøret. Dette brennstoff hindres fra å renne over i flammerøret ved hjelp av den ytre mantel 22. Dette råbrennstoff som når utløpskanten av indre mantel 17', vil renne-tilbake mellom indre og ytre mantel 22, for det meste langs ytterflaten av indre mantel 17' og tilbake mot forstøvningskammerets 15 frontvegg 28. Dette overskytende brennstoff dreneres der-etter tilbake til kammeret 15 gjennom et lite drenerings-

rør 72. Under brennerdrift vil dreneringsrøret 72 som har en indre diameter på ca. 1,58 til 3,17 mm bli fylt med brennstoff og virke som en felle for å hindre tilbakestrøm-ning av forbrenningsprodukter til forstøvningskammeret.

Det andre formål med hornenheten 20 er å

hindre tilbakeledning av flamme til forstøvningskammeret. Enheten virker i prinsippet som en ejektor som er dimensjo-nert slik at brennstoff/luft-hastigheten fra indre mantel 17' er minst like stor som flammehastigheten av brennstoffet som forbrennes i flammerøret 3- Det betyr at flammen i flammerøret ikke kan forplante seg oppstrøms og inn i for-støvningskammeret 15-

I tilfelle hastigheten av spray-luft-blandingen fra utløpshornenheten 20' er meget'stor, slik at det dannes en ustabil flamme eller en fluktuerende flammefront i flamme-røret 3, kan flammeholderen 71 anordnes. Denne flamme-holder har formen av en enkel ring eller skive med en stor midtåpning 63. Denne åpning er noe større enn spraystrålens diameter på dette punkt. Dermed kan brennstoffspray passere ubehindret gjennom åpningen 63 uten å fukte flammeholderens 71 vegger. Turbulensen og det påfølgende lave, statiske trykk som dannes rundt flammeholderen 71 når sprayen passerer gjennom den, fører til at flammen hefter seg til flammeholderens nedstrøms flate. I fig. 6 er flammeholderen 71 avstøt-tet av ytre mantel 22 med to små stavpartier 62. Det er ønskelig at disse staver 62 har et lite tverrsnitt, slik at flammeholderen 71 virker som- om den var opphengt i rommet ca. 3,17 til 38,1 mm nedstrøms av indre mantels 17' utløp:. Den nøyaktige plassering av flammeholderen 71 vil avhenge av den relative hastighet mellom flammen bg brennstoff/luft-blandingen som forlater mantelen 17'.

Claims (8)

1. Brenner for flytende brennstoff, omfattende et flamme-rør (3) med en innløpsende og en utløpsende, med minst et forstøvningskammer (52) som står i forbindelse med innløps-enden, og i hvilket det er anordnet minst to hule plenumkamre (26, 26'), idet hvert av plenumkamrene har en glatt ytterflate med en smal gjennomgangsåpning (29,29'), hvor en tynn brennstoffilm tilveiebringes på ytterflaten og over gjennomgangsåpningen og hvor luft under trykk innføres i det indre av plenumkammeret og føres ut gjennom gjennomgangsåpningen i plenumkammeret for forstøvning av brennstoff, med en skillevegg (51) som deler forstøvningskammeret fra flammerøret (3) og med gjennomgangsåpninger (17,17') for å tillate forstøvet brennstoff og trykkluft å føres ut derigjennom og inn i flammerøret i retninger langs senteraksen på flammerøret og med minst en ekstra åpning (55) for å tillate luft å komme inn i flammerøret, karakterisert ved at ytterligere luft er innførbar i forstøvningskammeret for derved å bevirke at luft med lav hastighet strømmer sammen med for-støvet brennstoff og trykkluft fra plenumkammeret gjennom åpningene (17,17') i skilleveggen og at åpninger (50,12,12', 13,13") er anordnet i flammerøret avstandsplassert langs dets akse for innføring av sekundærluft ved avstandsplasserte steder inn i flammerøret.

2. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av gjennomgangsåpningene (17,17') i skilleveggen (51) omfatter en forstøvnings-utløpskonus og at hver av disse er kjeglestumpformet med sin større ende ved gjennomgangsåpninger (29,29') for det tilhørende plenumkammer (26, 26') .

3. Brenner ifølge krav 2, karakterisert ved at skilleveggen avgrenser en sentral åpning for dann-elsen av en luftstrøm fra en trykkluftkilde langs flamme-rørets (3) senterakse.

4. Brenner ifølge krav 3, karakterisert ved at den videre innbefatter et sentralrør som ut-strekker seg fra luftkilden gjennom sentralåpningen i skillejveggen inn i innløpsenden til flammerøret.

5. Brenner ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at åpningen i flammerøret omfatter et antall skjermer (5 0) som er utformet i flammerørsveggen hosliggende til skilleveggen for tilførsel av luft til flammerøret med en hvirvlende bevegelse.

6. Brenner ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at ytterligere åpninger (12,12') i flammerøret er plassert i det vesentlige på midten av dette.

7. Brenner ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at ytterligere åpninger (13,13') i flammerøret (3) er plassert i det vesentlige ved dets utløpsende.

8. Brenner ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at den ytterligere luft som innføres i forstøvningskammeret har et trykk over atmosfæretrykk.