NO149631B - ANALOGY PROCEDURE FOR PREPARING BIOLOGICALLY ACTIVE POLYPEPTIDES - Google Patents

ANALOGY PROCEDURE FOR PREPARING BIOLOGICALLY ACTIVE POLYPEPTIDES Download PDF

Info

Publication number
NO149631B
NO149631B NO784128A NO784128A NO149631B NO 149631 B NO149631 B NO 149631B NO 784128 A NO784128 A NO 784128A NO 784128 A NO784128 A NO 784128A NO 149631 B NO149631 B NO 149631B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
cells
amino
amino acid
resin
acid
Prior art date
Application number
NO784128A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO784128L (en
NO149631C (en
Inventor
Gideon Goldstein
Original Assignee
Ortho Pharma Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US05/960,550 external-priority patent/US4232008A/en
Application filed by Ortho Pharma Corp filed Critical Ortho Pharma Corp
Publication of NO784128L publication Critical patent/NO784128L/en
Publication of NO149631B publication Critical patent/NO149631B/en
Publication of NO149631C publication Critical patent/NO149631C/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K7/00Peptides having 5 to 20 amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K7/04Linear peptides containing only normal peptide links
    • C07K7/06Linear peptides containing only normal peptide links having 5 to 11 amino acids
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K5/00Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K5/04Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof containing only normal peptide links
    • C07K5/10Tetrapeptides
    • C07K5/1002Tetrapeptides with the first amino acid being neutral
    • C07K5/1005Tetrapeptides with the first amino acid being neutral and aliphatic
    • C07K5/1008Tetrapeptides with the first amino acid being neutral and aliphatic the side chain containing 0 or 1 carbon atoms, i.e. Gly, Ala
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K5/00Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K5/04Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof containing only normal peptide links
    • C07K5/10Tetrapeptides
    • C07K5/1021Tetrapeptides with the first amino acid being acidic
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K7/00Peptides having 5 to 20 amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K7/04Linear peptides containing only normal peptide links
    • C07K7/06Linear peptides containing only normal peptide links having 5 to 11 amino acids
    • C07K7/062Serum thymic factor
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av biologisk aktive polypeptider. The present invention relates to the production of biologically active polypeptides.

Det er velkjent at mange polypeptider er blitt isolert fra forskjellige typer vev og organer, (deriblant blod) fra forskjellige typer dyr, Mange av disse polypeptidene angår kroppens immunsystem, for eksempel forskjellige typer immunglobuliner, tymushormonet tymopoetin o.l. Således har den foreliggende søker isolert og syntetisert flere av disse polypeptidene, slik det er beskrevet i US patentene nr. 4,002,602 og 4,002,7^0 foruten som beskrevet i en lang rekke vitenskapelige artikler.. It is well known that many polypeptides have been isolated from different types of tissues and organs, (including blood) from different types of animals. Many of these polypeptides concern the body's immune system, for example different types of immunoglobulins, the thymus hormone thymopoietin etc. Thus, the present applicant has isolated and synthesized several of these polypeptides, as described in US patents no. 4,002,602 and 4,002,7^0 besides as described in a large number of scientific articles..

Tymuskjertelen har vært et av de minst kjente organer i kroppen, og det er bare i de siste tiår at man har forstått at dette organ er et av de som ialt vesentlig er ansvarlig for kroppens immunfunkajon, dette gjelder både pattedyr og fugler. Det er immidlertid nå kjent at tymuskjertelen er et sammensatt organ med både epiteliske (endokrine) og lymfoide (immunologiske) komponenter, og således inngår i kroppens immunsystem. Tymuskjertelen består av et epitelisk stroma som er avledet fra den såkalte tredje gjellebuen og lymfocytter avledet fra forskjellige typer celler som oppstår i hemopoeitisk vev, Goldstein et al., The Human Thymus, Heinemann, London, 1969» Lymfocyttene er differensiert inne i kjertelen og forlater denne som såkalte utvokste tymusceller, såkalte T-celler, som sirkulerer til blodet, lymfen, milten og lymfekjertelene. Den såkalte stammecelledifferensieringen inne i kjertelen synes å være styrt av forskjellig utskilte stoffer fra epiteliecellene i tymuskjertelen. The thymus gland has been one of the least known organs in the body, and it is only in the last few decades that it has been understood that this organ is one of those that is essentially responsible for the body's immune function, this applies to both mammals and birds. It is now known, however, that the thymus gland is a complex organ with both epithelial (endocrine) and lymphoid (immunological) components, and thus forms part of the body's immune system. The thymus gland consists of an epithelial stroma derived from the so-called third gill arch and lymphocytes derived from various types of cells arising in hemopoietic tissue, Goldstein et al., The Human Thymus, Heinemann, London, 1969» The lymphocytes are differentiated within the gland and leave this as so-called mature thymus cells, so-called T cells, which circulate to the blood, lymph, spleen and lymph glands. The so-called stem cell differentiation inside the gland seems to be controlled by substances secreted differently from the epithelial cells in the thymus gland.

Det har lenge vært kjent at tymuskjertelen er forbun-det med kroppens immunitetsegenskaper, og det har derfor vært stor interesse for de stoffer som har vært isolert fra nevnte kjertel. Med hensyn til dette har det i de senere år vært publisert en rekke artikler basert på vitenskapelige under-søkelser på de stoffer som er tilstede i storfetymus. Således har den foreliggende søker publisert en rekke artikler som angår undersøkelser på dette området. Viktige publikasjoner i så henseende kan for eksempel finnes i The Lancet, 20o juli 1968, s. 119-122} Triangle, vol. II, nr» 1, pagena 7-14 1972; Annals of the New York Academy of Sciences, vol. I83, pagena 230-240 1971» og Clinical and Experimental Immunology, vol 4, nr. 2, pagena 181-189, ±969} Nature, vol 247, pagena 11-14 1974; Proceedings of the National Academy of Sciences USA, vol 71, pagena 1474-1478, 1974; Cell, vol. 5, pagena 361-365 og 367-370, 1975j Lancet, vol. 2, pagena 256-259, 1975| Proceedings of the National Academy of Sciences USA, vol 72, pagena 11-15, 1975; Biochemistry, vol. 14, pagena 2214-2218, 1974; Nature, vol. 255, pagena 423-424, 1975. It has long been known that the thymus gland is connected with the body's immunity properties, and there has therefore been great interest in the substances that have been isolated from said gland. With regard to this, a number of articles have been published in recent years based on scientific investigations into the substances present in bovine thymus. Thus, the present applicant has published a number of articles relating to research in this area. Important publications in this respect can be found, for example, in The Lancet, 20o July 1968, pp. 119-122} Triangle, vol. II, no» 1, pages 7-14 1972; Annals of the New York Academy of Sciences, vol. I83, pagena 230-240 1971" and Clinical and Experimental Immunology, vol 4, no. 2, pagena 181-189, ±969} Nature, vol 247, pagena 11-14 1974; Proceedings of the National Academy of Sciences USA, vol 71, pages 1474-1478, 1974; Cell, vol. 5, pages 361-365 and 367-370, 1975j Lancet, vol. 2, pages 256-259, 1975| Proceedings of the National Academy of Sciences USA, vol 72, pages 11-15, 1975; Biochemistry, vol. 14, pages 2214-2218, 1974; Nature, vol. 255, pages 423-424, 1975.

En annen type lymfosytter. med immunf unks j on er i såkalte B-lymfosytter eller B-celler. Disse dannes i bursa fabricie hos fugler og i et hittil ukjent organ hos pattedyrene. T-cellene og B-cellene virker sammen på mange felter når det gjelder immunitetssystemet. Se for eksempel artikler i Science, 193i 319 (23. juli 1976) og Cold Spring Harbor Symposia on Quantitative Biology, vol. XLI, 5 (1977). Another type of lymphocytes. with immune function is in so-called B lymphocytes or B cells. These are formed in the bursa fabricie in birds and in a hitherto unknown organ in mammals. The T-cells and B-cells work together in many fields when it comes to the immune system. See, for example, articles in Science, 193i 319 (July 23, 1976) and Cold Spring Harbor Symposia on Quantitative Biology, vol. XLI, 5 (1977).

Et ikke-peptidmatcriale har nylig blitt isolert fra svineserum av J.F. Bach et al., og identifisert som "facteur thymique serique" (FTS). Isoleringen av dette stoffet og dets struktur er beskrevet i CR. Acad. Sc, Paris, vol. 283 (29 • no-vember 1976), Series D-I605 og Nature 266, 55 (3. mars 1977). Strukturen på dette ikke-peptidet er blitt identifisert som GLX-ALA-LYS-SER-GLN-GLY-GLY-SER-ASN, hvor "GLX" representerer enten glutamin eller pyroglutaminsyre. Stoffet hvor GLX er glutamin eller pyroglutarainByre er blitt syntetisert. I A non-peptide matrix has recently been isolated from pig serum by J.F. Bach et al., and identified as "facteur thymique serique" (FTS). The isolation of this substance and its structure are described in CR. Acad. Sc, Paris, vol. 283 (29 • no-vember 1976), Series D-I605 and Nature 266, 55 (3 March 1977). The structure of this non-peptide has been identified as GLX-ALA-LYS-SER-GLN-GLY-GLY-SER-ASN, where "GLX" represents either glutamine or pyroglutamic acid. The substance where GLX is glutamine or pyroglutarainByre has been synthesized. IN

disse artiklene har Bach beskrevet at nevnte ikke-peptid FTS selektivt differensierte T-celler (og ikke B-celler) ved hjelp av en såkalt E-rosettprøve. Bach's konklusjon var derfor at hans stoff var et tymushormoii. Mer inngående undersøkelser av aktiviteten på dette ikke-peptid hai- imidlertid vist at FTS-differensierte både T-celler og B-celler, og var følgelig mer lik ubikuitin i sin aktivitet enn tymopoeitin. Brand, in these articles, Bach described that said non-peptide FTS selectively differentiated T cells (and not B cells) using a so-called E-rosette test. Bach's conclusion was therefore that his substance was a thymushormoii. More detailed investigations of the activity of this non-peptide shark, however, showed that FTS differentiated both T cells and B cells, and was consequently more similar to ubiquitin in its activity than thymopoietin. Fire,

Gilmour og Goldstein, Nature, 269:597 (1977). "* Gilmour and Goldstein, Nature, 269:597 (1977). "*

Man har nå oppdaget at et syntetisert 4-aminosyre-polypeptidsegment fra nevnte FTS ikke-peptid har mange av de egenskaper som er beskrevet ovenfor for det nevnte ikke-peptid. It has now been discovered that a synthesized 4-amino acid polypeptide segment from said FTS non-peptide has many of the properties described above for said non-peptide.

Det er følgelig en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye polypeptidsegmenter og polypeptider som har viktige biologiske egenskaper, og som har evnen til å indusere differensiering med hensyn til både T-lymfocytter og B-lymfocytter, og følgelig har meget stor anvendelse i immunsystemet både hos mennesker og dyr. It is therefore an aim of the present invention to provide new polypeptide segments and polypeptides which have important biological properties, and which have the ability to induce differentiation with regard to both T-lymphocytes and B-lymphocytes, and consequently have a very wide application in the immune system both in people and animals.

Det biologisk aktive polypeptid som fremstilles ifølge oppfinnelsen har sekvensen: The biologically active polypeptide produced according to the invention has the sequence:

hvor R' er OH eller NH^, X er sarkosyl, L-alanyl eller D-alanyl, Y er seryl, sarkosyl, 2-metylalanyl eller D-alanyl, where R' is OH or NH^, X is sarkosyl, L-alanyl or D-alanyl, Y is seryl, sarkosyl, 2-methylalanyl or D-alanyl,

og R er H, GLN eller SAR. and R is H, GLN or SAR.

Polypeptidsekvensen med formel I fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse ved at man forestrer L-glutamin som er beskyttet på sin aminogruppe, til en uoppløselig harpikspolymer ved kovalent binding; fjerner den a-amino-beskyttende gruppen fra L-glutamindelen, omsetter med en Y-aminosyre beskyttet på sin a-aminogruppe for å koble Y-aminosyren til L-glutaminharpiksen; fjerner den a-aminobeskyttende gruppen The polypeptide sequence with formula I is produced according to the present invention by esterifying L-glutamine, which is protected on its amino group, to an insoluble resin polymer by covalent bonding; removing the α-amino protecting group from the L-glutamine moiety, reacting with a Y-amino acid protected on its α-amino group to link the Y-amino acid to the L-glutamine resin; removes the α-amino protecting group

fra Y-aminosyredelen, omsetter med en a-aminobeskyttet L-lysin for å koble L-lysin til Y-aminosyre-L-glutaminharpiksen; fjerner den a-aminobeskyttende gruppen fra L-lysindelen, omsetter med en N-R-substituert X-aminosyre beskyttet på sin a-aminogruppe for å koble den N-R-substituerte X-aminosyre til L-lysin-Y-aminosyre-L-glutaminharpiksen, spalter harpiksen fra peptidet med en syre eller ammoniakk, og fjerner alle beskyttende grupper, for å danne en forbindelse hvor R' er OH eller NH2 respektivt, forutsatt at når harpiksen som benyttes er en benzhydrylamin-harpikspolymer, så er R' nødvendigvis NH2 uansett hvilket spaltningsmiddel som benyttes. from the Y-amino acid moiety, reacting with an α-amino protected L-lysine to link L-lysine to the Y-amino acid-L-glutamine resin; removes the α-amino protecting group from the L-lysine moiety, reacts with an N-R-substituted X-amino acid protected at its α-amino group to link the N-R-substituted X-amino acid to the L-lysine-Y-amino acid-L-glutamine resin, cleaves the resin from the peptide with an acid or ammonia, removing all protecting groups, to form a compound where R' is OH or NH2 respectively, provided that when the resin used is a benzhydrylamine resin polymer, then R' is necessarily NH2 regardless of the cleavage agent which is used.

Foreliggende oppfinnelse angår således fremstilling The present invention thus relates to production

av nye polypeptidsegmenter og polypeptider med terapeutisk verdi på forskjellige områder. of new polypeptide segments and polypeptides with therapeutic value in different areas.

Hvorvidt en spesiell substitusjon gir bibehold av Whether a particular substitution results in retention of

den biologiske aktiviteten på polypeptider kan lett fastslås ved å prøve peptider med hensyn til differensiering av T-l<+ >T-lymfocytter og Bu-1<+> B-lymfocytter i den kyllinginduksjons-prøven som er beskrevet nedenfor. Forbindelser som er spesielt aktive i nanogram (ng)/milliliter (ml) konsentrasjoner (ca. 1 ng/ml eller mindre) i denne prøven ble ansett å være biologisk aktive. the biological activity of polypeptides can be easily determined by testing peptides with respect to the differentiation of T-1<+> T lymphocytes and Bu-1<+> B lymphocytes in the chicken induction test described below. Compounds that are particularly active in nanogram (ng)/milliliter (ml) concentrations (approximately 1 ng/ml or less) in this sample were considered to be biologically active.

En liste over naturlige aminosyrer kan finnes i mange bøker, f.eks. R.T. Morrison og R.N. Boyd, "Organic Chemistry", Allyn og Bacon, 1959, kapittel 33. I tillegg til de naturlige aminosyrene (som er slike man finner i proteiner), så er det også en rekke såkalte "ikke-naturlige" aminosyrer som ikke finnes i proteiner, men dog kan opptre naturlig som metabolske mellomprodukter e.l. Disse ikke-naturlige aminosyrene kan være D-isomerer som tilsvarer de optisk aktive (L-formen) av de naturlige aminosyrene eller de kan være av en helt annen kjemisk type, så som sarkosin (N-metylglysin) eller 2-metylalanin slik som står nevnt ovenfor. Lister over slike ikke-naturlige aminosyrer kan også finnes i mange referansebøker. A list of natural amino acids can be found in many books, e.g. RT Morrison and R.N. Boyd, "Organic Chemistry", Allyn and Bacon, 1959, Chapter 33. In addition to the natural amino acids (which are found in proteins), there are also a number of so-called "non-natural" amino acids that are not found in proteins , but can still occur naturally as metabolic intermediates etc. These non-natural amino acids may be D-isomers corresponding to the optically active (L-form) of the natural amino acids or they may be of a completely different chemical type, such as sarcosine (N-methylglycine) or 2-methylalanine as stated mentioned above. Lists of such non-natural amino acids can also be found in many reference books.

De terminale substituenter R og R' på den angitte 4-aminosyresekvens, må ikke i vesentlig grad påvirke den biologiske aktiviteten på det aktive 4-aminosyresegment, slik dette kan måles ved evnen til å indusere differensiering av Th-1<+> T-lymfocytter og Bu-1<+> B-lymfocytter i den ovenfor nevnte prøve. Ettersom det aktive tetrapeptidsegmentet fore-finnes i en lenger sekvens i de naturlig forekommende forbindelser som ble isolert av Bach, så er det underforstått at den terminale amino og krboksylsyregruppe ikke er vesentlig for tetrapeptidsegmentets biologiske aktivitet, og det samme gjelder for visse polypeptider. Foreliggende oppfinnelse innbefatter således ikke bare de tetrapeptidsegmenter som er substituert med H og OH henholdsvis, men også de som er terminalt substituert med en eller flere andre funksjonelle grupper som ikke vesentlig påvirker den biologiske aktiviteten slik den er beskrevet her. Det er imidlertid klart underforstått at det ikke-peptid som er beskrevet av Bach et al, spesielt er utelukket fra den foreliggende oppfinnelse. The terminal substituents R and R' on the indicated 4-amino acid sequence must not significantly affect the biological activity of the active 4-amino acid segment, as this can be measured by the ability to induce differentiation of Th-1<+> T-lymphocytes and Bu-1<+> B lymphocytes in the above sample. As the active tetrapeptide segment is found in a longer sequence in the naturally occurring compounds isolated by Bach, it is understood that the terminal amino and carboxylic acid group is not essential for the tetrapeptide segment's biological activity, and the same applies to certain polypeptides. The present invention thus includes not only the tetrapeptide segments which are substituted with H and OH respectively, but also those which are terminally substituted with one or more other functional groups which do not significantly affect the biological activity as described here. However, it is clearly understood that the non-peptide described by Bach et al is specifically excluded from the present invention.

Det fremgår av det ovenstående at disse funksjonelle gruppene innbefatter slike normale substitusjoner som opptrer - ved acylering av den frie aminogruppen og eO-jamideririg av den frie karboksylsyregruppen, såvel som substitusjon med ytterligere aminosyrer og polypeptider. Med hensyn til dette synes polypeptidsegmenter fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse å være meget uvanlig ettersom de viser samme biologiske aktiviteten som det naturlige ikke-peptid som det selv inngår som en del av. Man antar derfor at aktiviteten står i forhold til molekyldets stereokjemi, dvs. av en spesiell "bøying" på molekylvet. Det skal her understrekes at polypep-tidbindinger ikke er stive, men bøyelig, og at mange polypeptider kan eksistere som flak, spiraler o.l. Som et resultat av dette er hele molekylet bøyelig og kan bøye seg på visse måter. I den foreliggende oppfinnelse har man oppdaget at det nye tetrapeptidsegmentet antagelig "bøyer seg" på en lignende måte som det tilsvarende tetrapeptidsegment i det naturlige ikke-peptid som viser samme biologiske egenskaper. Av denne grunn kan tetrapeptidsegmentene være terminalt substituert med forskjellige typer funksjonelle grupper så lenge disse substituentene ikke i vesentlig grad påvirker den biologiske aktiviteten eller påvirker den naturlige "bøyingen" It appears from the above that these functional groups include such normal substitutions as occur - by acylation of the free amino group and eO-jamiderig of the free carboxylic acid group, as well as substitution with further amino acids and polypeptides. With regard to this, polypeptide segments produced according to the present invention appear to be very unusual as they show the same biological activity as the natural non-peptide of which it is itself a part. It is therefore assumed that the activity is related to the molecule's stereochemistry, i.e. to a special "bending" of the molecule. It should be emphasized here that polypeptide bonds are not rigid, but flexible, and that many polypeptides can exist as flakes, spirals, etc. As a result, the whole molecule is flexible and can bend in certain ways. In the present invention, it has been discovered that the new tetrapeptide segment presumably "bends" in a similar manner to the corresponding tetrapeptide segment in the natural non-peptide which exhibits the same biological properties. For this reason, the tetrapeptide segments can be terminally substituted with different types of functional groups as long as these substituents do not significantly affect the biological activity or affect the natural "bending"

på molekylet. on the molecule.

Molekylets evne til å beholde sin biologiske aktivitet og naturlige bøying er klart vist ved det faktum at tetrapeptidsegmenter med formel I viser samme biologiske egenskaper som det naturlige 9-aminosyrepeptid som er beskrevet som FTS av J.F. Bach i de ovenfor nevnte artikler. I dette ikke-peptid kan en tetrapeptidsekvens fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse identifiseres inni molekylet, men bare i kombinasjon med andre aminosyrer som er beskrevet i nevnte referanse. Ettersom tetrapeptidsegmenter med formel I gir samme biologiske aktivitet som nevnte ikke-peptid FTS, så er det klart at aminosyrene og peptidkjedene som er substituert på de terminale aminosyrerester på de tetrapeptidsegmenter med formel I, ikke påvirker deres biologiske egenskaper. The ability of the molecule to retain its biological activity and natural bending is clearly demonstrated by the fact that tetrapeptide segments of formula I exhibit the same biological properties as the natural 9-amino acid peptide described as FTS by J.F. Bach in the above-mentioned articles. In this non-peptide, a tetrapeptide sequence produced according to the present invention can be identified within the molecule, but only in combination with other amino acids which are described in said reference. As tetrapeptide segments of formula I provide the same biological activity as said non-peptide FTS, it is clear that the amino acids and peptide chains substituted on the terminal amino acid residues of the tetrapeptide segments of formula I do not affect their biological properties.

En foretrukken sekvens med formel I er den hvor X er L-alanyl, Y er L-seryl, R er hydrogen og R' er OH. Denne foretrukne utførelse kan illustreres kjemisk på følgende måte: A preferred sequence of formula I is that where X is L-alanyl, Y is L-seryl, R is hydrogen and R' is OH. This preferred embodiment can be illustrated chemically as follows:

En annen foretrukken utførelse er den hvor X og Y hver er valgt fra gruppen bestående av sarkosyl, D-alanyl og 2-metylalanyl, og en mer foretrukken utførelse er den hvor X er sarkosyl, Y er sarkosyl eller D-alanyl, R er hydrogen Another preferred embodiment is where X and Y are each selected from the group consisting of sarkosyl, D-alanyl and 2-methylalanyl, and a more preferred embodiment is where X is sarkosyl, Y is sarkosyl or D-alanyl, R is hydrogen

og R' er NH2. and R' is NH 2 .

Foreliggende oppfinnelse innbefatter også fremstilling av farmasøytisk akseptable salter av polypeptidene. Som syrer som kan danne salter med polypeptidene kan nevnes uorganiske syrer som saltsyre, hydrobromsyre, perklorsyre, salpetersyre, tiocyansyre, svovelsyre, fosforsyre etc, samt organiske syrer såsom maursyre, eddiksyre, propionsyre, glykolsyre, melkesyre, pyrodruesyre, oksalsyre, malonsyre, ravsyre, maleinsyre, fumar-syre, antrani1 syre, kanelsyre, naftalensulfonsyre eller sulfa-'ni lsyre. The present invention also includes the preparation of pharmaceutically acceptable salts of the polypeptides. As acids that can form salts with the polypeptides, inorganic acids such as hydrochloric acid, hydrobromic acid, perchloric acid, nitric acid, thiocyanic acid, sulfuric acid, phosphoric acid, etc. can be mentioned, as well as organic acids such as formic acid, acetic acid, propionic acid, glycolic acid, lactic acid, pyruvic acid, oxalic acid, malonic acid, succinic acid, maleic acid, fumaric acid, anthraniic acid, cinnamic acid, naphthalenesulfonic acid or sulfanilic acid.

I denne beskrivelse er alle aminosyrekomponentene In this description, all the amino acid components are

i peptidet identifisert ved hjelp av vanlig kjente forkortel-ser. Disse er angitt nedenfor. D-aminosyrene er angitt ved å plassere "D" foran forkortelsen, f.eks. D-alanin er angitt som "D-ALA". in the peptide identified using commonly known abbreviations. These are listed below. The D-amino acids are indicated by placing "D" in front of the abbreviation, e.g. D-alanine is indicated as "D-ALA".

Polypeptider fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er 4-aminosyrepeptider (og deres substituerte derivater) som har samme egenskaper som de man finner i nevnte 9-aminosyre-polypeptid FTS isolert fra svineblodserum slik dette er beskrevet i ovennevnte referanse av Bach et al. Peptidene med formel I er spesielt karakterisert ved deres evne til å indusere differensiering av T-forløperceller så vel som B-forløperceller. Visse av polypeptidene er aktive i en konsentrasjon så lavt Polypeptides produced according to the present invention are 4-amino acid peptides (and their substituted derivatives) which have the same properties as those found in said 9-amino acid polypeptide FTS isolated from pig blood serum as described in the above-mentioned reference by Bach et al. The peptides of formula I are particularly characterized by their ability to induce differentiation of T precursor cells as well as B precursor cells. Some of the polypeptides are active at a concentration so low

som ned til et picogram (pg)/ml i den kyllinginduksjonsprøven som er beskrevet nedenfor. as down to one picogram (pg)/ml in the chicken induction test described below.

Man har funnet at polypeptidene med formel I induserer differensieringen av immunocytt-forløpercellene in vitro på samme måte som de forannevnte ikke-peptider som er beskrevet av Bach. Således har man funnet at nevnte polypeptider induserer differensieringen av både T-forløperceller, slik dette kan måles så vel som B-forløperceller, slik dette kan måles ved tilegnelsen av differensierende antigen Bu-1. Sagt på The polypeptides of formula I have been found to induce the differentiation of the immunocyte progenitor cells in vitro in the same manner as the aforementioned non-peptides described by Bach. Thus, it has been found that said polypeptides induce the differentiation of both T-precursor cells, as this can be measured, as well as B-precursor cells, as this can be measured by the acquisition of differentiating antigen Bu-1. Said on

en annen måte så har de fremstilte polypeptider evne til å indusere differensiering av både Th-1<+> T-lymfocytter og Bu-1<+ >B-lymfocytter. in another way, the produced polypeptides have the ability to induce differentiation of both Th-1<+> T-lymphocytes and Bu-1<+>B-lymphocytes.

Man har også funnet at polypeptidene med formel I It has also been found that the polypeptides of formula I

øker evneni en in vivo produksjon av cytotoksiske lymfocytter ved stimulering av allogeniske antigener. Hvis man således tilfører polypeptidene, f.eks. til rotter, så fremmer dette produksjonen av cytotoksiske lymfocyttforløpere slik dette kan måles ved en in vitro prøve på rottemiltceller. En slik utvikling av cytotoksiske lymfocytter tilsvarer direkte den grad av forkastelse man finner ved allogenisk poding ved en vertsreaksjon, og denne oppdagelse underbygger videre den immunologiske evnen og fordelene man kan oppnå ved hjelp av de fremstilte polypeptider. increases the ability of an in vivo production of cytotoxic lymphocytes upon stimulation of allogeneic antigens. If one thus adds the polypeptides, e.g. to rats, this promotes the production of cytotoxic lymphocyte precursors as can be measured by an in vitro test on rat spleen cells. Such a development of cytotoxic lymphocytes directly corresponds to the degree of rejection found in allogeneic grafting by a host reaction, and this discovery further supports the immunological ability and benefits that can be achieved with the help of the produced polypeptides.

For å understreke hvor -viktig de differensierende biologiske egenskapene til polypeptidene med formel I er, kan bemerkes at tymuskjertelens funksjon med hensyn til immunitet, kort kan angis ved at det fremstilles tymusavledede celler eller lymfocytter som kalles T-celler. Disse T-cellene danner en større del av den mengde resirkulerende små lymfocytter man har i kroppen. T-cellene har immunologisk spesifitet og inngår direkte i cellestyrte immunreaksjoner (f.eks. en såkalt homopodet reaksjon) som såkalte effektorceller. T-cellene skiller imidlertid ikke ut såkalte humorale antistoffer. To emphasize how important the differentiating biological properties of the polypeptides of formula I are, it can be noted that the function of the thymus gland with regard to immunity can be briefly indicated by the production of thymus-derived cells or lymphocytes called T cells. These T cells form a larger part of the amount of circulating small lymphocytes in the body. The T cells have immunological specificity and are directly involved in cell-controlled immune reactions (e.g. a so-called homopod reaction) as so-called effector cells. However, the T cells do not secrete so-called humoral antibodies.

Disse antistoffene skilles ut av celler (som betegnes B-celler) som fremstilles direkte i benmargen uavhengig av tymuskjertelens påvirkning. Nå har det imidlertid vist seg at for mange typer antigener så krever B-cellene et nærvær av passende reaktive T-celler før de kan fremstille antistoffer. Denne cellesamvirkende mekanisme er ikke fullt ut forstått pr. idag. These antibodies are secreted by cells (known as B cells) which are produced directly in the bone marrow independently of the thymus gland's influence. However, it has now been shown that for many types of antigens the B cells require the presence of suitable reactive T cells before they can produce antibodies. This cell-cooperative mechanism is not fully understood as of Today.

Det fremgår av det ovenstående at tymuskjertelen er nødvendig for utvikling av cellulær immunitet og mange humorale antistoffreaksjoner, og at den påvirker disse systemer ved å indusere inne i tymuskjertelen, differensieringen av hemopoeitiske stamceller til T-celler. Denne induktive påvirkning styres av sekresjoner fra tymuskjertelens epitele celler, dvs av tymushormoner. It appears from the above that the thymus gland is necessary for the development of cellular immunity and many humoral antibody reactions, and that it affects these systems by inducing, within the thymus gland, the differentiation of haemopoietic stem cells into T cells. This inductive influence is controlled by secretions from the thymus gland's epithelial cells, i.e. by thymus hormones.

For at man fullt ut skal forstå hvorledes tymuskjertelen og cellesystemet av lymfocytter virker og hvorledes sirkulasjonen av lymfocytter i kroppen foregår, skal det • påpekes at nevnte stamceller kan oppstå i benmargen og nå tymuskjertelen ved hjelp av blodstrømmen. Inne i tymuskjertelen vil stamcellene så bli differensiert til immunologisk kompe-tente T—celler som så vandrer videre ut i blodstrømmen og som sammen med B-celler sirkulerer mellom forskjellige typer vev, lymfekjerteler og blodstrømmen. In order to fully understand how the thymus gland and the cell system of lymphocytes work and how the circulation of lymphocytes in the body takes place, it should • be pointed out that said stem cells can arise in the bone marrow and reach the thymus gland with the help of the blood stream. Inside the thymus gland, the stem cells will then be differentiated into immunologically competent T cells which then migrate further into the blood stream and which, together with B cells, circulate between different types of tissue, lymph glands and the blood stream.

De kroppsceller som utskiller antistoff (B-celler) utvikler seg også fra hemopoeitiske stamceller, men denne differensieringen er ikke bestemt av tymuskjertelen. I fugler blir de differensiert i et organ som er analog til tymuskjertelen, og som kalles bursa fabricie. Hos pattedyr har man ikke oppdaget noe tilsvarende organ, og man antar at disse cellene differensieres inne i benmargen. De ble således be-tegnet benmargsavledede celler eller B-celler. De fysiolo-giske stoffer som styrer denne differensiering er fullstendig ukjente. The body cells that secrete antibodies (B cells) also develop from hemopoietic stem cells, but this differentiation is not determined by the thymus gland. In birds, they are differentiated into an organ analogous to the thymus gland, called the bursa fabricie. No corresponding organ has been discovered in mammals, and it is assumed that these cells differentiate inside the bone marrow. They were thus designated bone marrow-derived cells or B cells. The physiological substances that govern this differentiation are completely unknown.

Som nevnt ovenfor så kan polypeptider med formel I brukes terapeutisk ved behandling av både mennesker og dyr. Ettersom de nye polypeptidene har evne til å indusere differensieringen av lymfopoeitiske stamceller som oppstår i det hemopoeitiske vev, til både tymusavledede lymfocytter (T-celler) og immuno-kompetenter B-celler som er i stand til å inngå i kroppens immunreaksjon, så kan produkter ifølge foreliggende oppfinnelse ha mange slags terapeutiske anven-delser. Ettersom forbindelsene har evne til å utføre visse anite funksjoner i tymuskjertelen, så har de primært anvendelse på forskjellige tymuskjertelfunksjoner og forskjellige immunitetsfelter. Et spesielt anvendelsesområde er behandlingen av DiGeorge syndromet, en tilstand hvor det er.et med-født fravær av tymuskjertelen. Injeksjon av et av de fremstilte polypeptider, slik dette er angitt nedenfor, vil således utjevne denne mangel. En annen anvendelse er ved behandling av agammaglobulinemi, som skyldes en mangel på an-tatte B-celle—differensierende hormoner i kroppen. Injeksjon av et av de foreliggende polypeptider vil rette på denne manglen. Ettersom de foreliggende polypeptider er ekstremt aktive ved lave konsentrasjoner, så kan de brukes ved en ge-nerell forbedring av kroppens immunitet ved at de øker den terapeutiske stimuleringen av den cellulære immuniteten og den humoral immuniteten, og de kan derfor brukes ved behandling av lidelser som innbefatter kronisk infeksjon in vivo, As mentioned above, polypeptides of formula I can be used therapeutically in the treatment of both humans and animals. As the new polypeptides have the ability to induce the differentiation of lymphopoietic stem cells that arise in the hemopoietic tissue, into both thymus-derived lymphocytes (T cells) and immuno-competent B cells that are able to participate in the body's immune reaction, products can according to the present invention have many kinds of therapeutic applications. As the compounds have the ability to perform certain anite functions in the thymus gland, they primarily have application to different thymus gland functions and different fields of immunity. A particular area of application is the treatment of DiGeorge syndrome, a condition where there is a congenital absence of the thymus gland. Injection of one of the produced polypeptides, as indicated below, will thus compensate for this deficiency. Another application is in the treatment of agammaglobulinaemia, which is due to a lack of supposed B-cell differentiating hormones in the body. Injection of one of the present polypeptides will correct this deficiency. As the present polypeptides are extremely active at low concentrations, they can be used in a general improvement of the body's immunity by increasing the therapeutic stimulation of cellular immunity and humoral immunity, and they can therefore be used in the treatment of disorders such as include chronic infection in vivo,

så som sopp eller mykoplasmainfeksjoner, tuberkulose, spedalsk-het, akutt og kroniske virusinfeksjoner o.l. Videre kan de fremstilte peptider brukes på mange felter hvor der inngår cellulær eller humoral immunitet, og spesielt i de tilfelle hvor det er e.t underskudd eller en mangel på immunitet, så such as fungal or mycoplasma infections, tuberculosis, leprosy, acute and chronic viral infections etc. Furthermore, the produced peptides can be used in many fields where cellular or humoral immunity is included, and especially in cases where there is a deficit or a lack of immunity, so

som i det ovennevnte DiGeorge syndrom. På grunn av sine egenskaper kan de videre brukes ved en in vitro induksjon ved utvikling av overflateantigener av T-celler, ved en indusering med hensyn til utvikling av funksjonell evne til å oppnå reak- as in the above-mentioned DiGeorge syndrome. Due to their properties, they can further be used in an in vitro induction in the development of surface antigens of T cells, in an induction with regard to the development of functional ability to achieve reactions

sjon overfor mitogener og antigener, samt i cellesamvirke som bedrer evnen til B-celler å fremstille antistoffer. Videre har de en in vitro anvendelse ved at de induserer utvikling av B-celler slik dette kan måles ved utvikling av overflate-reseptorer for komplement. De fremstilte peptider kan også brukes for hemming av ukontrollert formering eller økning av lymfocytter som skyldes en reaksjon overfor ubiquitin (beskrevet i US patent nr. 4.002.602). En viktig egenskap ved de fremstilte polypeptider er deres in vivo-evne til å gjenskape celler som har de samme egenskaper som T-celler, samt deres tion to mitogens and antigens, as well as in cell cooperation that improves the ability of B cells to produce antibodies. Furthermore, they have an in vitro application in that they induce the development of B cells, as this can be measured by the development of surface receptors for complement. The produced peptides can also be used for inhibition of uncontrolled proliferation or increase of lymphocytes due to a reaction to ubiquitin (described in US patent no. 4,002,602). An important property of the produced polypeptides is their in vivo ability to recreate cells that have the same properties as T cells, as well as their

in vivo-evne til å gjenskape celler som har samme karakterer eller evner som B-celler. De kan derfor brukes ved behand- in vivo ability to reproduce cells that have the same characteristics or abilities as B cells. They can therefore be used in treatment

ling av en relativ eller en absolutt B-cellemangel så vel som en relativ eller absolutt T-cellemangel, enten disse mangler skyldes mangler i de vevsdifferensierende B-celler eller i tymuskjertelen respektivt, eller skyldes andre årsaker. ling a relative or an absolute B-cell deficiency as well as a relative or absolute T-cell deficiency, whether these deficiencies are due to deficiencies in the tissue-differentiating B cells or in the thymus gland respectively, or are due to other causes.

En meget viktig egenskap ved de fremstilte polypeptider er at de er meget aktive i meget lave konsentrasjoner. Man har således funnet at polypeptidene generelt er aktive i konsentrasjoner på ca. 1 ng/ml, mens visse sterktvirkende polypeptider (H-SAR-LYS-D-ALA-GLN-NH2 og H-SAR-LYS-SAR-GLN-NH2) er aktive i konsentrasjoner varierende fra ca. 0,1 pg/ml og oppoven Bærestoffet kan være ethvert velkjent bærestoff for dette formål, så som normale saltoppløsninger, fortrinnsvis med et pro-teinfortynningsmiddel så som storfeserumalbumin for å hindre absorberende tap til glasset ved disse lave konsentrasjoner. Polypeptidene ,ned formel I er generelt aktive A very important property of the produced polypeptides is that they are very active in very low concentrations. It has thus been found that the polypeptides are generally active in concentrations of approx. 1 ng/ml, while certain potent polypeptides (H-SAR-LYS-D-ALA-GLN-NH2 and H-SAR-LYS-SAR-GLN-NH2) are active in concentrations varying from approx. 0.1 pg/ml and above The carrier may be any well-known carrier for this purpose, such as normal saline solutions, preferably with a protein diluent such as bovine serum albumin to prevent absorptive loss to the glass at these low concentrations. The polypeptides of formula I are generally active

i et område på over ca. 1 ug/kg kroppsvekt, mens enkelte meget sterktvirkende polypeptider er ciktive fra ca. 1 ng/kg kroppsvekt. For behandling av DiGeorge syndromet kan polypeptidene tilføres i en mengde på fra ca. 1 til ca. 100 ug/kg kroppsvekt, mens de sterktvirkende polypeptidene kan tilføres i mengder på fra 1 til 100 ng/kg kroppsvekt. De samme dosemengder kan brukes ved behandling av andre tilstander eller lidelser slik dette er nevnt ovenfor. Skjønt disse tall er gitt med hensyn til parenteral tilførsel, så kan man selvsagt også bruke oral tilførsel i doser som varierer fra ca. 100 til 1000 ganger større enn de man bruker ved injeksjon. in an area of over approx. 1 ug/kg body weight, while some very potent polypeptides are active from approx. 1 ng/kg body weight. For the treatment of DiGeorge syndrome, the polypeptides can be administered in an amount of from approx. 1 to approx. 100 ug/kg body weight, while the potent polypeptides can be added in amounts of from 1 to 100 ng/kg body weight. The same dosage amounts can be used in the treatment of other conditions or disorders as mentioned above. Although these figures are given with regard to parenteral administration, you can of course also use oral administration in doses that vary from approx. 100 to 1000 times larger than those used for injection.

Polypeptidene med formel I kan fremstilles ved fremgangsmåter som tilsvarer de som er beskrevet av The polypeptides of formula I can be prepared by methods corresponding to those described by

Merrifield, slik dette er angitt i Journal of American Merrifield, as stated in the Journal of American

Chemical Society, 85, side 2149-2154, 1963. Syntesene innbefatter en trinnvis addisjon av beskyttede aminosyrer til en voksende peptidkjede som er bundet -ved hjelp av kovalente bindinger til en fast harpikspartikkel. Ved hjelp av denne fremgangsmåte kan reagenter og biprodukter fjernes ved fil-trering og man eliminerer behovet for en omkrystallisering av mellomproduktene. Denne fremgangsmåte innbefatter generelt at man fester en C-terminal aminosyre i kjeden til en fast polymer ved hjelp av en kovalent binding og adderer de etterfølgende aminosyrer en for en på en trinnvis måte inntil man har satt sammen den forønskede sekvens. Til slutt blir så peptidet fjernet fra det faste bærestoffet og de beskyttende grupper blir så fjernet. Denne fremgangsmåten tilveie-bringer en voksende peptidkjede fBstet til en fullstendig uoppløselig fast partikkel, slik at den hensiktsmessig kan filtreres og vaskes fri for reagenser og biprodukter.. Chemical Society, 85, pp. 2149-2154, 1963. The syntheses involve a stepwise addition of protected amino acids to a growing peptide chain which is bound by covalent bonds to a solid resin particle. Using this method, reagents and by-products can be removed by filtration and the need for recrystallization of the intermediate products is eliminated. This method generally involves attaching a C-terminal amino acid in the chain to a solid polymer by means of a covalent bond and adding the subsequent amino acids one by one in a stepwise manner until the desired sequence has been assembled. Finally, the peptide is then removed from the solid support and the protective groups are then removed. This method provides a growing peptide chain fixed to a completely insoluble solid particle, so that it can be suitably filtered and washed free of reagents and by-products.

Aminosyrene kan festes til enhver egnet polymer som bare må være lett skillbar fra uomsatte reagenser. Polymeren kan være uoppløselig i de oppløsningsmidler som brukes eller kan være oppløselig i visse oppløsningsmidler og uoppløselig i andre. Polymeren må ha en stabil fysisk form som letter filtreringen. Videre må den inneholde en funksjonell gruppe til hvilken den første beskyttede aminosyren fast kan bindes ved hjelp av en kovalent binding. Forskjellige uoppløselige polymerer som er egnet for dette formål er for eksempel cellulose, polyvinylalkohol, polymetakrylat og sulfonert polystyren, men i den foreliggende syntese brukte man vanligvis en klormetylert kopolymer av styren og divinylbenzen. Man kan også bruke polymerer som er oppløselige i organiske oppløsnings-midler men er uoppløselige i vanndige oppløsningsmidler. En slik polymer er en polyetylen/glykol med en molekylvekt på ca. 20.000, som er oppløselig i metylenklorid men uoppløselig i vann. Bruken av denne polymer ved peptidsynteser er beskrevet i F. Bayer og M. Mutter, Nature 237, 512 (1972) og de referanser som er angitt der. The amino acids can be attached to any suitable polymer which only needs to be easily separable from unreacted reagents. The polymer may be insoluble in the solvents used or may be soluble in certain solvents and insoluble in others. The polymer must have a stable physical form that facilitates filtration. Furthermore, it must contain a functional group to which the first protected amino acid can be firmly attached by means of a covalent bond. Various insoluble polymers which are suitable for this purpose are for example cellulose, polyvinyl alcohol, polymethacrylate and sulphonated polystyrene, but in the present synthesis a chloromethylated copolymer of styrene and divinylbenzene was usually used. You can also use polymers which are soluble in organic solvents but are insoluble in aqueous solvents. One such polymer is a polyethylene/glycol with a molecular weight of approx. 20,000, which is soluble in methylene chloride but insoluble in water. The use of this polymer in peptide syntheses is described in F. Bayer and M. Mutter, Nature 237, 512 (1972) and the references cited therein.

De forskjellige funksjonelle grupper på aminosyren The different functional groups on the amino acid

som er aktive, men som ikke skal inngå i de foreliggende reaksjoner, må beskyttes ved hjelp av vanlige kjente beskyttende grupper slik disse brukes ved polypeptidsynteser. Således må den funksjonelle gruppen på^lysin beskyttes ved beskyttende grupper som lett kan fjernes etter at man har bygget opp den forønskede sekvens, uten at man skader det ferdige polypeptid-produktet. I den foreliggende syntese brukte man fluoreskamin for å bestemme hvis koblingen var komplett, noe som angis ved en positiv fluoressens (se Felix et al., Analyt, Biochem, 52, 377» 1973)» Hvis man fikk angitt en ufullstendig kobling, så ble denne gjentatt med den samme beskyttede aminosyre før man eventuelt igjen prøvde å fjerne beskyttelsen. C-terminale aminosyrer kan festes til polymeren på en rekke velkjente måter. En oppsummering av fremgangsmåter for festing til halogenmetylharpikser er angitt av Horiki et al., Chem Letters, side 165-168 (1978) og Gisin, Heiv. Chim. Acta, 56, 1476 (1973) og de referanser som der er angitt. which are active, but which are not to be included in the present reactions, must be protected by means of commonly known protecting groups as these are used in polypeptide syntheses. Thus, the functional group on ^lysine must be protected by protective groups that can be easily removed after building up the desired sequence, without damaging the finished polypeptide product. In the present synthesis, fluorescamine was used to determine if the coupling was complete, which is indicated by a positive fluorescence (see Felix et al., Analyt, Biochem, 52, 377" 1973)" If incomplete coupling was indicated, then this was repeated with the same protected amino acid before possibly trying to remove the protection again. C-terminal amino acids can be attached to the polymer in a number of well-known ways. A summary of methods for attachment to halomethyl resins is given by Horiki et al., Chem Letters, pages 165-168 (1978) and Gisin, Heiv. Chim. Acta, 56, 1476 (1973) and the references indicated therein.

Foreliggende fremgangsmåte innbefatter som nevnt en første forestering av L-glutamin, som er beskyttet på sine aminogrupper, til harpiksen i en absolutt alkohol som inneholder et amin. Den koblede aminosyreharpiksen ble så filtrert, vasket med alkohol og vann og så tørket. Den beskyttende gruppe på a1fa-aminogruppen på glutaminaminosyren (f.eks t-BOC, dvs t-butyloksykarbonyl) ble så fjernet. Den resulterende koblede aminosyreharpiksen med den frie aminogruppen ble så omsatt med et beskyttet L-serin, fortrinnsvis alfa-t-BOX-0-benzyl-L-serin for derved å få tilkoblet L-serinet. Reaksjo-nene ble så gjentatt med beskyttet L-lysin og L-alanin inntil man hadde fremstilt det fullstendige molekylet. Denne sekvens av reaksjoner ble utført på følgende måte: The present method includes, as mentioned, a first esterification of L-glutamine, which is protected on its amino groups, to the resin in an absolute alcohol containing an amine. The coupled amino acid resin was then filtered, washed with alcohol and water and then dried. The protecting group on the alpha-amino group of the glutamine amino acid (eg t-BOC, ie t-butyloxycarbonyl) was then removed. The resulting coupled amino acid resin with the free amino group was then reacted with a protected L-serine, preferably alpha-t-BOX-0-benzyl-L-serine, thereby coupling the L-serine. The reactions were then repeated with protected L-lysine and L-alanine until the complete molecule had been produced. This sequence of reactions was carried out as follows:

I de ovennevnte reaksjonssekvenser er R^ en beskyttende gruppe for alfa-aminogruppen, og R2 og R<j er beskyttende grupper på de reaktive sidekjedene i L-serin og L-lysin, henholdsvis, som ikke påvirkes eller fjernes når fjernes for å tillate videre reaksjon, I den ovennevnte intermediære pentapeptid-harpiksen er fortrinnsvis R-^ en beskyttende gruppe så som t-butyloksykarbonyl, R2 står for benzyl eller substituert benzyl (f,eks k klorbenzyl), og R^ står for substituert benzyloksykarbonyl (fAs 2,6-di-klorbenzyloksykarbonyl), Harpiksen kan være enhver av de harpikser som er nevnt ovenfor. In the above reaction sequences, R^ is a protecting group for the alpha-amino group, and R2 and R<j are protecting groups on the reactive side chains of L-serine and L-lysine, respectively, which are not affected or removed when removed to allow further reaction, In the above-mentioned intermediate pentapeptide resin, preferably R-^ is a protecting group such as t-butyloxycarbonyl, R2 stands for benzyl or substituted benzyl (e.g. k chlorobenzyl), and R^ stands for substituted benzyloxycarbonyl (fAs 2.6 -di-chlorobenzyloxycarbonyl), The resin can be any of the resins mentioned above.

Etter at det endelige mellomprodukt er fremstilt, After the final intermediate product is produced,

kan peptidharpiksen spaltes for å fjerne de nevnte Rlf R2 og R^ -beskyttende grupper samt harpiksen. De beskyttende grupper fjernes på vanlig måte, f. eks ved behandling med vannfri hydrogenfluorid og det resulterende frie peptid kan så inn-vinnes . the peptide resin can be cleaved to remove the aforementioned R 1 R 2 and R 2 -protecting groups as well as the resin. The protective groups are removed in the usual way, for example by treatment with anhydrous hydrogen fluoride, and the resulting free peptide can then be recovered.

Som nevnt ovenfor så er det nødvendig ved gjennom-føring av prosessen å beskytte eller å blokkere aminogruppene for å regulere reaksjonen og få fremstilt de forønskede produkter. Egnede aminobeskyttende grupper som kan brukes innbefatter saltdannelse for å beskytte sterkt basiske aminogrupper, eller uretanbeskyttende substitutter så som p-metoksy benzyloksykarbonyl og t-butyloksykarbonyl. Det er foretrukket å bruke t-butyloksykarbonyl (BOC) eller t-amyloksykarbonyl (AOC) for å beskytte alfa-aminogruppen i de aminosyrer som reageres ved karboksylenden i molekylet, ettersom nevnte BOC og AOC (t-amyloksykarbonyl) beskyttende gruppe lett lar seg fjerne etter reaksjonen og før det etterfølgende trinn (hvor en slik alfa-aminogruppe i seg selv reageres) ved relativt svake syrer (f.eks trifluoreddiksyre), og denne behandlingen vil ikke påvirke de grupper som brukes for å beskytte andre reaktive si-dekjeder. Det er således underforstått at alfa-aminogruppene kan beskyttes ved en reaksjon med enhver ønsket forbindelse som vil beskytte aminogruppene i de etterfølgende reaksjoner, men som senere kan fjernes under slike betingelser som ellers ikke påvirker molekylet. Eksempeler på slike forbindelser er organiske karboksylsyrederivater som vil acylere aminogruppen. As mentioned above, it is necessary when carrying out the process to protect or block the amino groups in order to regulate the reaction and obtain the desired products. Suitable amino protecting groups which can be used include salt formation to protect strongly basic amino groups, or urethane protecting substituents such as p-methoxy benzyloxycarbonyl and t-butyloxycarbonyl. It is preferred to use t-butyloxycarbonyl (BOC) or t-amyloxycarbonyl (AOC) to protect the alpha-amino group of the amino acids that are reacted at the carboxyl end of the molecule, as said BOC and AOC (t-amyloxycarbonyl) protecting group can be easily removed after the reaction and before the subsequent step (where such an alpha-amino group is itself reacted) by relatively weak acids (e.g. trifluoroacetic acid), and this treatment will not affect the groups used to protect other reactive side chains. It is thus understood that the alpha-amino groups can be protected by a reaction with any desired compound which will protect the amino groups in the subsequent reactions, but which can later be removed under conditions which otherwise do not affect the molecule. Examples of such compounds are organic carboxylic acid derivatives which will acylate the amino group.

Vanligvis kan enhver av aminogruppene beskyttes ved en reaksjon med en forbindelse som inneholder en gruppe med følgende formel: Generally, any of the amino groups can be protected by reaction with a compound containing a group of the following formula:

hvor R^ er enhver gruppe som vil hindre at aminogruppen inngår i de etterfølgende koblingsreaksjoner, og som kan fjernes uten at man ødelegger molekylet. Således kan R^ være en rett eller grenet alkylkjede som kan være umettet, fortrinnsvis med where R^ is any group which will prevent the amino group from entering the subsequent coupling reactions, and which can be removed without destroying the molecule. Thus R^ can be a straight or branched alkyl chain which can be unsaturated, preferably with

fra 1 til 10 karbonatomer, og fortrinnsvis halogen- eller cyano-substituertj aryl, fortrinnsvis med fra 6 til 15 karbonatomer; cykloalkyl, fortrinnsvis med fra 5 til 8 karbonatomer; aralkyl, fortrinnsvis med fra 7 til 18 karbonatomer; alkaryl, fortrinnsvis med fra 7 til 18 karbonatomer; eller heterocy-kliske grupper, f.eks isonikotinyl. Aryl, aralkyl og alkaryl-gruppene kan videre være substituert med en eller flere alkyl-grupper med fra 1 til k karbonatomer. Foretrukne grupper for R innbefatter t-butyl, t-amyl, tolyl, xylyl og benzyl. Spesielt foretrukne aminobeskyttende grupper innbefatter ben-zyloksykarbonylj substituert benzyloksykarbonyl, hvor fenyl-ringen er substituert med et eller flere halogenatomer, f.eks klor eller brom; nitro; laverealkoksy, f.eks metoksy; lavere-alkyl; t-butyloksykarbonyl, t-amyloksykarbonyl; cykloheksyl-oksykarbonyl; vinyloksykarbonyl; adamantyloksykarbonyl; bi-fenylisopropoksykarbonyl; o.l. Andre beskyttende grupper som kan brukes innbefatter isonikotinyloksykarbonyl, ftaloyl, p-tolyl-sulfonyl, formyl og lignende. from 1 to 10 carbon atoms, and preferably halogen- or cyano-substituted aryl, preferably with from 6 to 15 carbon atoms; cycloalkyl, preferably having from 5 to 8 carbon atoms; aralkyl, preferably having from 7 to 18 carbon atoms; alkaryl, preferably having from 7 to 18 carbon atoms; or heterocyclic groups, eg isonicotinyl. The aryl, aralkyl and alkaryl groups can further be substituted with one or more alkyl groups with from 1 to k carbon atoms. Preferred groups for R include t-butyl, t-amyl, tolyl, xylyl and benzyl. Particularly preferred amino protecting groups include benzyloxycarbonyl, substituted benzyloxycarbonyl, where the phenyl ring is substituted with one or more halogen atoms, eg chlorine or bromine; nitro; lower alkoxy, eg methoxy; lower alkyl; t-butyloxycarbonyl, t-amyloxycarbonyl; cyclohexyloxycarbonyl; vinyloxycarbonyl; adamantyloxycarbonyl; bi-phenylisopropoxycarbonyl; beer. Other protecting groups which may be used include isonicotinyloxycarbonyl, phthaloyl, p-tolyl-sulfonyl, formyl and the like.

Med gjennomføring av den foreliggende fremgangsmåte blir peptidet bygget opp ved at man reagerer den frie alfa-aminogruppen med en forbindelse som har beskyttende aminogrupper. For selve koblingen så kan den forbindelse som an-gripes aktiveres ved sin karboksylgruppe, slik at denne så kan reagere med den frie alfa-aminogruppen på den tilfestede peptidkjeden. For å oppnå aktivering av karboksylgruppen kan denne omdannes til nær reaktiv gruppe så som en ester, et an-hydrid, azid, syreklorid e.l. Alternativt kan et egnet koblende middel tilsettes under reaksjon. Egnede koblende reagenser er f,eks beskrevet i Bodanszky et al. - Peptide Syntheses, Interscience, annen utgave 1976, kapittel fem, og inbefatter forbindelser så som karbodiimider (f.eks dicyklo-karbodiimid), karbonyldiimidizol, og lignende. By carrying out the present method, the peptide is built up by reacting the free alpha-amino group with a compound that has protective amino groups. For the coupling itself, the compound that is attacked can be activated by its carboxyl group, so that this can then react with the free alpha-amino group on the attached peptide chain. In order to achieve activation of the carboxyl group, this can be converted into a near-reactive group such as an ester, an anhydride, azide, acid chloride, etc. Alternatively, a suitable coupling agent can be added during reaction. Suitable coupling reagents are, for example, described in Bodanszky et al. - Peptide Syntheses, Interscience, second edition 1976, chapter five, and includes compounds such as carbodiimides (e.g. dicyclocarbodiimide), carbonyldiimidizole, and the like.

Det er underforstått at under disse reaksjoner så kan aminosyregruppene inneholde både aminogrupper og karboksylgrup-per, og vanligvis vil en av gruppene inngå i reaksjonen mens den annen er beskyttet. Før koblingstrinnet kan den beskyttende gruppe på alfa-aminogruppen eller den terminale aminogruppen på det angrepne peptid bli fjernet under betingelser som ikke i vesentlig grad vil beskytte den andre beskyttende gruppe, f.eks gruppen på epsilon-aminogruppen på lysin-molekylet. Den fremgangsmåte som er foretrukket i dette trinn er behandling med en svak syre, f.eks en reaksjon ved romtemperatur med trifluoreddiksyre. Ved hjelp av den ovenfor beskrevne prosess får man fremstilt et tetrapeptid med følgende formel: It is understood that during these reactions the amino acid groups can contain both amino groups and carboxyl groups, and usually one of the groups will be included in the reaction while the other is protected. Before the coupling step, the protective group on the alpha-amino group or the terminal amino group on the attacked peptide can be removed under conditions that will not substantially protect the other protecting group, e.g. the group on the epsilon-amino group on the lysine molecule. The preferred method in this step is treatment with a weak acid, for example a reaction at room temperature with trifluoroacetic acid. Using the process described above, a tetrapeptide with the following formula is produced:

H-ALA-LYS-SER-GLN-OH II H-ALA-LYS-SER-GLN-OH II

Dette tetrapeptid inneholder et av de tetrapeptidsegmenter som er nødvendig for å oppnå biologisk aktivitet. Ved å substituere et naturlig eller ikke-naturlig aminosyre-residum for enten en av aminosyrene L-alanyl eller L-seryl, eller begge av dem, kan utføres ved at man erstatter enten en eller begge ved hjelp av passende beskyttet naturlig eller ikk^naturlig aminosyre i det ovennevnte syntetiske skjema, hvorved man får et tetrapeptid med følgende formel: This tetrapeptide contains one of the tetrapeptide segments that is necessary to achieve biological activity. By substituting a natural or non-natural amino acid residue for either one of the amino acids L-alanyl or L-seryl, or both of them, can be accomplished by substituting either one or both by means of suitably protected natural or non-natural amino acid in the above synthetic scheme, whereby a tetrapeptide with the following formula is obtained:

H-X-LYS-Y-GLN-OH HA H-X-LYS-Y-GLN-OH HA

hvor X og Y er som definert tidligere. Et substituert tetrapeptid med formel II, hvor de terminale aminosyregrupper ytterligere kan være substituert som beskrevet ovenfor, kan så fremstilles ved en reaksjon mellom et tetrapeptid med formel HIA eller et beskyttet peptidharpiksforløper med egnede reagenser slik at man får fremstilt de forønskede derivater. Reaksjoner av denne type innbefatter acylering, forestering, amidering o.l, og er velkjente. Videre kan andre aminosyrer, det vil si aminosyregrupper som ikke påvirker te-trapeptidsekvensens biologiske aktivitet, føyes til på hver ende av peptidkjeden ved samme reaksjonssekvens ved hjelp av hvilken selve tetrapeptidet ble fremstilt. Videre kan en substituent av enten en eller begge aminosyrene alanin eller serin utføres ved å bruke den forønskede substituent (egnet beskyttet) istedenfor alanin eller serin i den angitte reaksjonssekvens hvorved man får fremstilt det usubstituerte tetrapeptid . where X and Y are as defined previously. A substituted tetrapeptide of formula II, where the terminal amino acid groups can be further substituted as described above, can then be prepared by a reaction between a tetrapeptide of formula HIA or a protected peptide resin precursor with suitable reagents so that the desired derivatives are produced. Reactions of this type include acylation, esterification, amidation, etc., and are well known. Furthermore, other amino acids, i.e. amino acid groups which do not affect the biological activity of the tetrapeptide sequence, can be added to each end of the peptide chain by the same reaction sequence by means of which the tetrapeptide itself was produced. Furthermore, a substituent of either one or both of the amino acids alanine or serine can be carried out by using the desired substituent (suitably protected) instead of alanine or serine in the indicated reaction sequence whereby the unsubstituted tetrapeptide is produced.

Skjønt man vanligvis bruker den faste faseteknikk Although the solid phase technique is usually used

som er angitt av Merrifield for å fremstille polypeptidene med formel I, så kan man selvsagt også bruke kjent klassisk teknikk slik dette f.eks. er beskrevet i M. Bodanszky 'og M.A. Ondetti, Peptid Synthesis, Interscience, 1966. which is stated by Merrifield to prepare the polypeptides of formula I, then one can of course also use known classical techniques such as this e.g. is described in M. Bodanszky 'and M.A. Ondetti, Peptide Synthesis, Interscience, 1966.

Identitet og renhet på de fremstilte peptider ble bestemt ved velkjente fremgangsmåter som tynnsjiktkromatografi, elektroforese, aminosyreanalyse og lignende. Identity and purity of the produced peptides were determined by well-known methods such as thin-layer chromatography, electrophoresis, amino acid analysis and the like.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. I alle eksempler er deler pr. vekt hvis intet annet er angitt. The following examples illustrate the invention. In all examples, parts per weight unless otherwise stated.

Eksempel I Example I

Ved fremstillingen av polypeptidet med formel I ble følgende forbindelser kjøpt kommersielt: Alfa-BOC-L-glutamin-o-nitrofenyl-ester Alfa-BOC-e-2-kloro-benzyloksykarbonyl-L-lysin Alfa-BOC-0-benzyl-L-serin In the preparation of the polypeptide of formula I, the following compounds were purchased commercially: Alpha-BOC-L-glutamine-o-nitrophenyl-ester Alpha-BOC-e-2-chloro-benzyloxycarbonyl-L-lysine Alpha-BOC-0-benzyl-L -serine

Alfa-BOC-L-alanin. Alpha-BOC-L-Alanine.

I disse reagenser er BOC lik t-butyloksykarbonyl. In these reagents, BOC is equal to t-butyloxycarbonyl.

"Sequenal" kvalitetsgreagenser for aminosyresekvens-bestemmelser, dicykloheksyl-karbodiimid, fluorescamin og harpiksen ble også kjøpt kommersielt. Den harpiksen som ble brukt var en polystyren-divinyl-benzen-harpiks, størrelse 200-400 mesh inneholdende 1% divinylbenzen og 0,75 mmol klorid pr. gram harpiks. "Sequenal" quality reagents for amino acid sequence determinations, dicyclohexyl carbodiimide, fluorescamine and the resin were also purchased commercially. The resin used was a polystyrene-divinyl-benzene resin, size 200-400 mesh containing 1% divinylbenzene and 0.75 mmol chloride per grams of resin.

Ved fremstillingen av polypeptidet ble 2 mmol av alfa-BOC-L-glutamin forestret til 2 mmol klormetylert harpiks i absolutt alkohol inneholdende 1 mmol trietylamin i løpet av 24 timer ved 80°C. Den resulterende aminosyreharpiksesteren ble filtrert, vasket med absolutt alkohol og tørket. Deretter ble de andre alfa-BOC-aminosyrene på lignende måte koblet til den ubeskyttede alfa-aminogruppen på peptidharpiksen i den riktige rekkefølgen, hvorved man fikk et polypeptid med formel I ved å bruke ekvivalente mengder av dicykloheksylkarbodiimid. Etter hver koblingsreaksjon ble endel av harpiksen prøvet med fluorescamin, og hvis man fant positiv fluorescens, så ble det tatt som et bevis på at koblingen var ufullstendig og ble gjentatt med samme beskyttende aminosyre. Som et resultat av flere koblingsreaksjoner fikk man så fremstilt den intermediære tetrapeptidharpiksen. In the preparation of the polypeptide, 2 mmol of alpha-BOC-L-glutamine was esterified to 2 mmol of chloromethylated resin in absolute alcohol containing 1 mmol of triethylamine during 24 hours at 80°C. The resulting amino acid resin ester was filtered, washed with absolute alcohol and dried. Then, the other alpha-BOC amino acids were similarly linked to the unprotected alpha-amino group on the peptide resin in the correct order to give a polypeptide of Formula I using equivalent amounts of dicyclohexylcarbodiimide. After each coupling reaction, a portion of the resin was probed with fluorescamine, and if positive fluorescence was found, it was taken as evidence that the coupling was incomplete and repeated with the same protective amino acid. As a result of several coupling reactions, the intermediate tetrapeptide resin was then produced.

Nevnte peptidharpiks ble så spaltet, og de beskyttende grupper fjernet i et Kel-F spaltningsapparat (Peninsula Laboratories, Inc.) idet man brukte vannfri hydrogenfluorid ved 0°C i 60 minutter med 1,2 mmol anisol pr. gram peptidharpiks som absorbasjonsmiddel. Peptidblandingen ble vasket med vannfri eter og ekstrahert med vandig syre. Ekstraktet ble lyofilisert, og peptidet kromatografert på "P-6 Bio-Gel." Said peptide resin was then cleaved and the protecting groups removed in a Kel-F cleavage apparatus (Peninsula Laboratories, Inc.) using anhydrous hydrogen fluoride at 0°C for 60 minutes with 1.2 mmol of anisole per gram of peptide resin as absorbent. The peptide mixture was washed with anhydrous ether and extracted with aqueous acid. The extract was lyophilized, and the peptide chromatographed on "P-6 Bio-Gel."

i IN eddiksyre. Det resulterende polypeptid ble bestemt til' å være 94% rent, og hadde følgende sekvens: in IN acetic acid. The resulting polypeptide was determined to be 94% pure, and had the following sequence:

H-ALA-LYS-SER-GLN-OH H-ALA-LYS-SER-GLN-OH

For identifikasjon ble tynnsjiktkromatografi og elektroforese utført på følgende måte. For identification, thin-layer chromatography and electrophoresis were performed as follows.

Tynnsjiktkromatografi ble utført med en 30 ug prøve Thin layer chromatography was performed with a 30 µg sample

på silisiumdioksydgel ("Brinkman Silica Gel" med fluorescer-ende indikator, 20 x 20 cm, 0,1 mm tykk) ved å bruk følgende elueringsmidler: on silica gel ("Brinkman Silica Gel" with fluorescent indicator, 20 x 20 cm, 0.1 mm thick) using the following eluents:

Rf i: n-butanol:pyridiri : eddiksyre : vann; 30:15:3:12 Rf i: n-butanol:pyridinium : acetic acid : water; 30:15:3:12

R^ 2: etylacetat : pyridin : eddiksyre : vann; 5:5:1:3 R^ 2: ethyl acetate : pyridine : acetic acid : water; 5:5:1:3

3 3

Rf : etylacetat : n-butanol : eddiksyre : vann; 1:1:1:1 Rf : ethyl acetate : n-butanol : acetic acid : water; 1:1:1:1

Elektroforesen ble utført på en 100 p.g prøve på Whatman 3 mm papir (11,5 x 56,5 cm) ved å bruke en pH 5,6 pyridin-acetatbufferoppløsning og en 1000 volts spenning i en time. The electrophoresis was performed on a 100 µg sample on Whatman 3 mm paper (11.5 x 56.5 cm) using a pH 5.6 pyridine-acetate buffer solution and a 1000 volt voltage for one hour.

Påsprøytningsreagenser for både tynnsjiktkromatografi og elektroforesen var Pauly og Ninhydrin. Spraying reagents for both thin-layer chromatography and electrophoresis were Pauly and Ninhydrin.

Man oppnådde de følgende resultater: R.<1> ubevegelig, 2 3 The following results were obtained: R.<1> motionless, 2 3

Rf ubevegelig og Rf = 0,336. Elektroforesen resulterte i en vandring på 9,4 cm mot katoden. Rf stationary and Rf = 0.336. The electrophoresis resulted in a migration of 9.4 cm towards the cathode.

Eksempel II Example II

For å bestemme aktiviteten og egenskapene på det tetrapeptid som er fremstilt som beskrevet i eksempel I, ble følgende kyllinginduksjonsprøver utført. Denne prøven er mer detaljert beskrevet i Brand et al., Science, 193 319-321 (23. juli 1976) og de der angitte referanser. To determine the activity and properties of the tetrapeptide prepared as described in Example I, the following chicken induction tests were performed. This sample is described in more detail in Brand et al., Science, 193 319-321 (July 23, 1976) and the references therein.

Benmarg fra nylig klekkede kyllinger ble valgt som kilde på induserbare celler fordi slike celler mangler et Bone marrow from newly hatched chicks was chosen as a source of inducible cells because such cells lack a

vesentlig antall Bu-1<+> eller Th-l<+>-celler. Sammenslåtte celler fra låret og fra skinnbentarsus på fem nylig klekkede kyllinger av rasen SC (Hy-Line) ble fraksjonert ved ultrasentri-fugering på en fem-sjiktet diskontinuerlig storfeserumalbumin (BSA) gradient. Cellene fra de to letteste lagene ble slått sammen, vasket og suspendert for inkubering ved en konsentrasjon på 5 x 10^ celler per milliliter med en passende konsentrasjon av prøvepolypeptidet i RPMI 1630 medium supplert med 15 mmol hepes, 5 prosent gamma—globulin-fritt kalvefoster— serum, desoksyribonuclease (1 k til 18 enheter/ml), heparin (5 enheter/ml), penicillin (100 enheter/ml) og streptomycin (100 M-g/ml). Kontrollene ble inkubert med BSA (i |ig/ substantial number of Bu-1<+> or Th-l<+> cells. Pooled cells from the thigh and from the tarsus of five newly hatched chickens of the breed SC (Hy-Line) were fractionated by ultracentrifugation on a five-layer discontinuous bovine serum albumin (BSA) gradient. The cells from the two lightest layers were pooled, washed, and suspended for incubation at a concentration of 5 x 10^ cells per milliliter with an appropriate concentration of the test polypeptide in RPMI 1630 medium supplemented with 15 mmol of hepes, 5 percent gamma-globulin-free fetal calf — serum, deoxyribonuclease (1 k to 18 units/ml), heparin (5 units/ml), penicillin (100 units/ml) and streptomycin (100 M-g/ml). The controls were incubated with BSA (in |ig/

ml) eller med medium alene. Etter inkubering ble cellene prøvet i cytotoksitetsprøven ved å bruke kylling C1 og mars-vin C2 til C9 komplementfraksjoner slik dette er beskrevet i referanseartikkelen. Mengden av Bu-1<+> eller Th-1<+> celler i hvert lag ble beregnet som en cytotoksitetsindeks, 100 (a-b) /a, hvor a og b er prosent levende celler i komplementkontrol-len og prøvepreparatet respektivt. Den prosent celler som ble indusert ble oppnådd ved å subtrahere middelverdiene i kontrollinkubasjonene uten induksjonsmiddel (vanligvis 1 til 3 prosent) fra de midlene man oppnådde ved prøveinduseringene. ml) or with medium alone. After incubation, the cells were tested in the cytotoxicity test using chicken C1 and guinea fowl C2 to C9 complement fractions as described in the reference article. The amount of Bu-1<+> or Th-1<+> cells in each layer was calculated as a cytotoxicity index, 100 (a-b) /a, where a and b are the percentage of live cells in the complement control and the sample preparation respectively. The percentage of cells induced was obtained by subtracting the means in the control incubations without inducer (usually 1 to 3 percent) from the means obtained in the sample inductions.

Prøvepolypeptidets virkningsspesifitet og dets lik-het med ubiquitin ble vist ved hemning av induksjonen av Bu-1<+ >B celler og Th-1<+> T celler ved at prøvepolypeptidet ble tilsatt ubiquitin i en konsentrasjon på 100 (ig/ml. Denne høye dose med ubiquitin inaktiverer ubiquitinreseptorene og hindrer således induksjonen av celler av ethvert middel som virker igjennom disse reseptorer. The test polypeptide's specificity of action and its similarity to ubiquitin was shown by inhibition of the induction of Bu-1<+ >B cells and Th-1<+> T cells when the test polypeptide was added to ubiquitin in a concentration of 100 (ug/ml. This high dose of ubiquitin inactivates the ubiquitin receptors and thus prevents the induction of cells by any agent that acts through these receptors.

Som et resultat av denne prøven oppdaget man at tet— rapeptidet fra eksempel 1 har lignende biologisk aktivitet som ubiquitin ved at det induserer differensiering av både Th-1<+> Tog Bu-1 + B lymfocytter i ng/ml konsentrasjoner. As a result of this test, it was discovered that the tetrapeptide from example 1 has similar biological activity to ubiquitin in that it induces the differentiation of both Th-1<+> Tog Bu-1 + B lymphocytes in ng/ml concentrations.

Eksempel III Example III

A. Prøven fra eksempel II ble gjentatt ved å bruke som prøvepolypeptid et av de følgende: H-GLN-ALA—LYS-SER-GLN-GLY—GLY—SER-ASN-OH H-GLN-ALA-LYS-SER-GLN-OH A. The sample from Example II was repeated using as a sample polypeptide one of the following: H-GLN-ALA—LYS-SER-GLN-GLY—GLY—SER-ASN-OH H-GLN-ALA-LYS-SER-GLN -OH

H-SAR-ALA-LYS-SER-GLN-OH H-SAR-ALA-LYS-SER-GLN-OH

I hvert tilfelle fikk man en biologisk aktivitet som tilsvarer den man finner i ubiquitin. In each case, a biological activity corresponding to that found in ubiquitin was obtained.

B. Prøven fra eksempel II ble gjentatt ved å bruke aom prøvepolypeptid et av de følgende: B. The sample of Example II was repeated using a sample polypeptide of one of the following:

H-SAR-LYS—D-ALA-GLN—NH2H-SAR-LYS—D-ALA-GLN—NH2

H-SAR-LYS-SAR-GLN-NH2H-SAR-LYS-SAR-GLN-NH2

H-D-ALA-LYS-D-ALA-GLN-NH2H-D-ALA-LYS-D-ALA-GLN-NH2

I hvert tilfelle fant man igjen en biologisk aktivitet som tilsvarer den man har i ubiquitin. For det første av disse polypeptidene fant man at denne aktiviteten lå i konsentra— sjonsområdet fra ca. 1 pg/ml til ca. 100 pg/ml. For det annet polypeptid observerte man aktivitet ved en konsentrasjon så lav som 0,1 pg/ml. In each case, a biological activity corresponding to that found in ubiquitin was again found. For the first of these polypeptides, it was found that this activity was in the concentration range from approx. 1 pg/ml to approx. 100 pg/ml. For the second polypeptide, activity was observed at a concentration as low as 0.1 pg/ml.

Eksempler IV - VI Examples IV - VI

Ved å bruke den reaksjonsteknikk som er beskrevet ovenfor for fremstilling av substituerte polypeptider, fikk man fremstilt polypeptider med den følgende formel: By using the reaction technique described above for the production of substituted polypeptides, polypeptides with the following formula were produced:

R-X-LYS-Y-GLN-R<1>R-X-LYS-Y-GLN-R<1>

Disse peptidamider ble fremstilt på en benzhydrylaminharpiks ved såkalt fast fasesynteseteknikk. These peptidamides were prepared on a benzhydrylamine resin by the so-called solid phase synthesis technique.

De polypeptider som ble fremstilt som angitt i eksempler IV-VI beholdt den biologiske aktiviteten man har i det aktive polypeptidsegmentet. The polypeptides prepared as set forth in Examples IV-VI retained the biological activity of the active polypeptide segment.

For identifikasjon utførte man tynnsjiktkromatografi og elektroforese på følgende måte. For identification, thin-layer chromatography and electrophoresis were carried out in the following manner.

Tynnsjiktkromatografi ble utført på 20 |ig prøve Thin layer chromatography was performed on a 20 µg sample

på silisiumdioksygel (Kieselgel, 5 x 20 cm) ved å bruke som elueringsmiddel n-butanol:eddiksyre:etylacetat:vann i et mengdeforhold" på 1:1:1:1 (Rf<1>) og på cellulose 6o6k (Eastman, 20 x 20 cm) ved å bruke som elueringsmiddel n-butanol:pyridin:eddiksyre:vann i et mengdeforhold på 15:10:3:12 (Rf ). on silicon dioxygel (Kieselgel, 5 x 20 cm) using as eluent n-butanol:acetic acid:ethyl acetate:water in a quantity ratio" of 1:1:1:1 (Rf<1>) and on cellulose 6o6k (Eastman, 20 x 20 cm) using as eluent n-butanol:pyridine:acetic acid:water in a ratio of 15:10:3:12 (Rf ).

Elektroforese ble utført på 50 |i.g prøve på Whatman nr. 3-papir (5,7 x 55 cm) ved å bruke en pH 5»6 pyridin-acetatbufferoppløsning og en 1000 volts spenning i en time. Forbindelsene vandrer mot katoden. Electrophoresis was performed on 50 µg of sample on Whatman No. 3 paper (5.7 x 55 cm) using a pH 5-6 pyridine-acetate buffer solution and a voltage of 1000 volts for one hour. The compounds migrate towards the cathode.

Påsprøytningsreagenser for både tynnsjiktkromatogra-fien og elektroforesene var Pauly og Ninhydrin. Spraying reagents for both the thin-layer chromatography and the electrophoresis were Pauly and Ninhydrin.

Man oppnådde de følgende resultater (både Rf. verdiene og elektroforese. er angitt i forhold til H-ARG-LYS-ASP-VAL-TYR-OH): The following results were obtained (both the Rf. values and electrophoresis. are indicated in relation to H-ARG-LYS-ASP-VAL-TYR-OH):

Eksemplene VII og VIII Examples VII and VIII

Ved å bruke den reaksjonsteknikk som her er beskrevet for en forlengelse av polypeptidkjeden, ble de følgende polypeptider fremstilt og som alle inneholder den aktive araino-syresekvensen, men som er substituert på de terminale amino og karboksyliske grupper R og R' slik at man får et polypeptid med følgende formel: By using the reaction technique described here for an extension of the polypeptide chain, the following polypeptides were prepared which all contain the active araino acid sequence, but which are substituted on the terminal amino and carboxylic groups R and R' so that one obtains a polypeptide of the following formula:

R-ALA-LYS-SER-GLN-R' R-ALA-LYS-SER-GLN-R'

som ble substituert med de aminosyrer som er angitt i den nedenforstående tabell. which were substituted with the amino acids indicated in the table below.

Polypeptidderivater fremstilt som angitt i eksemplene IV-VIII beholder den biologiske aktivitet som man har i det aktive polypeptidsegmentet. Polypeptide derivatives prepared as indicated in Examples IV-VIII retain the biological activity possessed by the active polypeptide segment.

Ved å bruke tynnsjiktkromatografi og elektroforese som beskrevet i eksempel I for forbindelsene fra eksemplene VII og VIII, fikk man de følgende resultater: Using thin layer chromatography and electrophoresis as described in Example I for the compounds from Examples VII and VIII, the following results were obtained:

Eksempel IX Example IX

For videre å illustrere anvendbarheten av de foreliggende polypeptider, beskriver dette eksempel en mikrokultur-prøve for å fastslå frekvansen av cytotoksiske lymfocytter fremstilt ved stimulering ved hjelp av allogeniske antigener. Frekvensen av cytotoksiske forløpereeller mellom kontroll-dyrene og dyr injisert med forskjellige konsentrasjoner av den prøvede forbindelsen ble sammenlignet ved en såkalt begrensende fortynningsprøve. To further illustrate the utility of the present polypeptides, this example describes a microculture assay to determine the frequency of cytotoxic lymphocytes produced upon stimulation with allogeneic antigens. The frequency of cytotoxic precursors between the control animals and animals injected with different concentrations of the tested compound was compared by a so-called limiting dilution test.

Materialer og metoder Materials and methods

Mus Mouse

Inbreed C57 BL/6J (hunner, 8 uker) fikk man fra Jackson Laboratory, Bar Harbor, Maine. Inbreed C57 BL/6J (females, 8 weeks) were obtained from Jackson Laboratory, Bar Harbor, Maine.

Inbreed DBA/2J (hanner eller hunner) fikk man også fra Jackson Laboratory, Bar Harbor, Maine. Inbreed DBA/2J (males or females) were also obtained from Jackson Laboratory, Bar Harbor, Maine.

Media Media

Fosfatbufferet saltoppløsning (PBS), RPMI 1640, kalve-fosterserum (FCS) - (lot nummer R776116), N-2-hydroksy-etylpiperazin-N<1->2-etansulfonsyre (HEPES) buffer; Phosphate buffered saline (PBS), RPMI 1640, fetal calf serum (FCS) - (lot number R776116), N-2-hydroxy-ethylpiperazine-N<1->2-ethanesulfonic acid (HEPES) buffer;

2-merkaptoetanol. Celler ble vasket med PBS og kulti-vert i RPMI inneholdende 10% FCS, 10 mmol HEPES-buffer og 5x10 mol 2-merkaptoetanol. 2-mercaptoethanol. Cells were washed with PBS and cultured in RPMI containing 10% FCS, 10 mmol HEPES buffer and 5x10 mol 2-mercaptoethanol.

Medisinbehandling Medical treatment

Prøvedyrene (C57 BL/6J) ble injisert (i.v. eller i.p.) med forskjellige konsentrasjoner av H-SAR-LYS-SAR-GLN-NH2 (medisinen; identifikasjonsnr. G040) i et 0,2 milliliters volum 24 timer før de ble obdusert for eksperimentene. The test animals (C57 BL/6J) were injected (i.v. or i.p.) with different concentrations of H-SAR-LYS-SAR-GLN-NH2 (the drug; identification no. G040) in a 0.2 milliliter volume 24 hours before they were necropsied for the experiments.

Cellepreparater Cell preparations

Cellesuspensjoner fra milten på C57 BL/6J-mus eller DBA/2J-mus ble fremstilt ved å male organet og presse dette igjennom et fint nett (60 gauge) ved hjelp av stemplet i en 5 kubikkeentimeters sprøyte inn i en petriskål (falcon 3002, 15x60 mm). Cellesuspensjonene ble hensatt ved romtemperatur i 10 minutter slik at de større klumpene av vev ble sentimen-terto Cellesuspensjonene ble så overført til 15 milliliters corning sentrifugerør (Corning 25310) og spunnet i 10 minutter ved 1500 omdr./min i en Beckmen TJ-6 sentrifuge. Alle cellesuspensjoner ble vasket minst tre flere ganger med PBS. Etter tredje vasking ble de igjenværende (C57 BL/6j) cellene resuspendert i kulturmedium og tellet i en Coulter-teller. DBA/2J (stimulatorceller) ble resuspendert i RPMI til lo'' celler per milliliter. 30 \ i. g mitor.:ycin C "ole tilsatt hver milliliter av DBA/2J miltcelle, og blandingene ble inkubert ved 37°C i 30 minutter. Etter mitomycin C-behandlingen ble miltcellene vasket tre ganger med PBS for å fjerne et eventuelt overskudd av mitomycin C. DBA-cellene ble så resuspendert i kulturmediet og tellet i Coulter-telleren. Cell suspensions from the spleens of C57 BL/6J mice or DBA/2J mice were prepared by grinding the organ and pressing it through a fine mesh (60 gauge) using the plunger of a 5 cubic centimeter syringe into a Petri dish (Falcon 3002, 15x60 mm). The cell suspensions were left at room temperature for 10 minutes so that the larger clumps of tissue became centimeter-two. The cell suspensions were then transferred to 15 milliliter corning centrifuge tubes (Corning 25310) and spun for 10 minutes at 1500 rpm in a Beckmen TJ-6 centrifuge . All cell suspensions were washed at least three times with PBS. After the third wash, the remaining (C57 BL/6j) cells were resuspended in culture medium and counted in a Coulter counter. DBA/2J (stimulator cells) were resuspended in RPMI to 10 cells per milliliter. 30 µg of mitomycin C was added to each milliliter of DBA/2J spleen cell, and the mixtures were incubated at 37°C for 30 minutes. After the mitomycin C treatment, the spleen cells were washed three times with PBS to remove any excess mitomycin C. The DBA cells were then resuspended in the culture medium and counted in the Coulter counter.

Blandede lymfosyttkulturer ( MLC) Mixed lymphocyte cultures (MLC)

MLC ble satt opp i mikrotiterskåler (Linbro Chemi-cals, New Haven, Connecticut, IS-MVC-96). Hver skål inneholdt 96-V bunn huller. De ytre huller som omgir kanten av platen ble ikke brukt for cellekulturer men ble fyllt med PBS for å unngå fordampning fra kulturhullene. 60 prøver ble brukt i hver V-bunnskål. Vanligvis inneholdt hver skål tre cellekon-sentrasjoner (20 paralleller av hver) og en stimulatorcellekonsentrasjon. De reagerende celler var vanligvis suspendert til konsentrasjoner på 7»5X10^, 5x10-^ og 2,5x10--' pr. milliliter og 0,1 milliliter ble tilsatt hvert hull. Stimulatorcellekon-sentrasjonene var 10 , 2,5x10 , 5x10° pr. milliliter, og også her ble 0,1 milliliter tilsatt hvert hull. Man brukte den samme stimulatorkonsentrasjonen over hele platen0 Kontroll-platen inneholdt bare reagerende celler uten stimulatorceller, og dette ble gjort for å bedømme bakgrunnsstimuleringen som skyltes mediet. Cellene ble dyrket . i seks døgn i 37°C i en fuktet inkubator inneholdende 5$> 002*MLC was set up in microtitre dishes (Linbro Chemicals, New Haven, Connecticut, IS-MVC-96). Each dish contained 96-V bottom holes. The outer holes surrounding the edge of the plate were not used for cell cultures but were filled with PBS to avoid evaporation from the culture holes. 60 samples were used in each V-bottom dish. Typically, each dish contained three cell concentrations (20 replicates of each) and one stimulator cell concentration. The reacting cells were usually suspended to concentrations of 7.5 x 10 - 5 , 5 x 10 -^ and 2.5 x 10 - - per milliliters and 0.1 milliliters were added to each well. The stimulator cell concentrations were 10 , 2.5x10 , 5x10° per milliliters, and here too 0.1 milliliters was added to each hole. The same stimulator concentration was used throughout the plate.0 The control plate contained only responding cells without stimulator cells, and this was done to assess the background stimulation that washed the medium. The cells were cultured. for six days at 37°C in a humidified incubator containing 5$> 002*

Målceller Target cells

Målcellene som ble brukt i denne cytotoksiske prø-ven var en DBA mastocytoma cellelinje P815. Cellelinjen ble opprettholdt ved rutinepassasje gjennom DBA/2J-mus. 5x10<g >P8l5-celler ble brukt for hver passasje, og svulstcellene fra det peritonale hulrom hos bærerne ble brukt fire til fem da-ger etter passasjen. Svulstcellene fra det peritonale hulrom The target cells used in this cytotoxic test were a DBA mastocytoma cell line P815. The cell line was maintained by routine passage through DBA/2J mice. 5x10<g>P815 cells were used for each passage, and the tumor cells from the peritoneal cavity of the carriers were used four to five days after the passage. The tumor cells from the peritoneal cavity

51 51

ble vasket tre ganger med PBS og sa merket med Cr ved en konsentrasjon på 100 myci per 10<?> celler. Merkingen ble ut-ført i en time ved 37°C i en fuktet inkubator. De merkede målcellene ble så vasket tre ganger med PBS for å fjerne et eventuelt overskudd av merkereagens. were washed three times with PBS and labeled with Cr at a concentration of 100 myci per 10<?> cells. The labeling was carried out for one hour at 37°C in a humidified incubator. The labeled target cells were then washed three times with PBS to remove any excess labeling reagent.

Cvtotoksisk prøve Cvtotoxic test

Etter seks døgns kultur ble 0,1 milliliter av mediet fjernet fra hvert hull uten å forstyrre celleklumpen. Ved så å bruke en automatisk mikropipette (MLA-pipette) , ble 100 y.-liter av målcellene inneholdende 2,5*10^ Cr-'1-merkede målceller pipetert inn i hvert hull, hvoretter man resuspenderte cellene (en ny pipette ble brukt i hvert hull)» Mikrotitre-ringsskålene ble så spunnet ved romtemperatur ved 1000 omdr./ min. i syv minutter i en Sorvall GLC-2B sentrifuge. Skålene ble så inkubert i fire timer ved 37°C. 100 mikroliter av den overliggende væske ble så fjernet og plassert i Gamma målerør (Amershen 196271). Rørene ble så tellet i en Beckmen Gamma-teller (Beckmen 310). Rørene ble vanligvis tellet i ett mi-nutt. After six days of culture, 0.1 milliliter of the medium was removed from each hole without disturbing the cell clump. By then using an automatic micropipette (MLA pipette), 100 μl of the target cells containing 2.5*10^ Cr-'1 labeled target cells were pipetted into each hole, after which the cells were resuspended (a new pipette was used in each hole)» The microtiter plates were then spun at room temperature at 1000 rpm. for seven minutes in a Sorvall GLC-2B centrifuge. The dishes were then incubated for four hours at 37°C. 100 microliters of the overlying liquid was then removed and placed in Gamma measuring tubes (Amershen 196271). The tubes were then counted in a Beckmen Gamma counter (Beckmen 310). The tubes were usually counted for one minute.

Bestemmelse av frekvensene for forløperceller for cytotoksiske lymfocytter ( CLP) Determination of the frequencies of cytotoxic lymphocyte precursor cells (CLP)

Den begrensende fortynningsanalysen er en eller ingen reaksjonsprøve beskrevet av Poisson's sannsynlighetsfordeling. Sannsynligheten for en ikke-reaksjon er gitt ved nulte ordens-begrepet Po = e**Gamma N hvor Gamma = frekvensen av CLP og N = antall lymfocytter pr. hull. Således skulle en avsetning av logaritmen for mengden av ikke-reagerende kulturer i forhold til celledosen gi en rett linje med en hellning på - Gamma, dvs frekvensen av CLP. The limiting dilution analysis is a one or no reaction sample described by the Poisson probability distribution. The probability of a non-reaction is given by the zero-order term Po = e**Gamma N where Gamma = the frequency of CLP and N = the number of lymphocytes per hole. Thus, a plot of the logarithm of the amount of non-reacting cultures in relation to the cell dose should give a straight line with a slope of - Gamma, ie the frequency of CLP.

I eksemplene regnet man ut midler av den kromfrigjø-ring som skyltes mediet eller bakgrunnen (spontan frigjøring) fra 20 celler som bare inneholdt reagerende celler (C57 BL/6J) uten stimulatorceller. Prøvehullene ble ansett å være posi-tive hvis deres tellinger var større enn den midlere spontane verdi med mer enn 2,07 standard avvik (P mindre enn 0,05). Den spontane oppløsningen var vanligvis fra 9-15$ av de totale tellinger som inngikk i tellingene av målcellene. Ifølge Poisson-ligningen Pore^^^, hvor Po=e"<*1>= 0,37 (tilsvarer 37$ ikke-reagerende kulturer), delta = l/N, slik at den resi-proke verdien av de reagerende celletallene, noe som tilsvarer 37$ ikke-reagerende kulturer, er CLP-frekvensen. Vanligvis ble antall celler pr. hull og deres tilsvarende verdier for prosent ikke-reaksjon ført inn i en regnemaskin som regnet ut den beste regresjonslinjen gjennom disse punkter og det antall celler pr. hull som tilsvarte 37$ ikke-reagerende kulturer, og den reoiproke verdien av denne verdi er frekvensen av nevnte CLP. In the examples, means were calculated of the chromium release that was washed into the medium or the background (spontaneous release) from 20 cells that only contained reacting cells (C57 BL/6J) without stimulator cells. Sample wells were considered positive if their counts were greater than the mean spontaneous value by more than 2.07 standard deviations (P less than 0.05). The spontaneous resolution was usually from 9-15$ of the total counts included in the counts of the target cells. According to the Poisson equation Pore^^^, where Po=e"<*1>= 0.37 (equivalent to 37$ non-reacting cultures), delta = l/N, so that the resi-proced value of the reacting cell numbers, which corresponds to 37$ non-reacting cultures is the CLP frequency.Typically, the number of cells per well and their corresponding percent non-reacting values were entered into a calculator which calculated the best regression line through these points and the number of cells per .holes which corresponded to 37$ non-reacting cultures, and the representative value of this value is the frequency of said CLP.

Resultater Results

Frekvensene av cytotoksiske lymfocyttforløperceller for hver stimulatorcellekonsentrasjon ble avsatt som en funksjon av medisindosen. Midler og standard avvik for tyve paralleller ble også avsatt som en sammenligning. De tre sti-mulatorkonsentrasjonene som ble brukt var 10^ (suboptimal stimulering), 2,5x10'' (optimal stimulering) og 5xl0-* (overopti-mal stimulering). Man fant at de prøvede forbindelser fremmet produksjonen av cytotoksiske lymfocyttforløperceller ved konsentrasjoner fra ca. 1 pgram/pr. mus til ca, 100 ng/mus (tilsvarer ca. 50 pgram/kg til ca. 5 p,g pr. kg kroppsvekt) The frequencies of cytotoxic lymphocyte progenitor cells for each stimulator cell concentration were plotted as a function of drug dose. Means and standard deviations for twenty parallels were also plotted as a comparison. The three stimulant concentrations used were 10 2 (suboptimal stimulation), 2.5 x 10 2 (optimal stimulation) and 5 x 10 -* (superoptimal stimulation). It was found that the tested compounds promoted the production of cytotoxic lymphocyte precursor cells at concentrations from approx. 1 pgram/pr. mice to approx. 100 ng/mouse (equivalent to approx. 50 pgram/kg to approx. 5 pg per kg body weight)

i nærvær av suboptimal stimulatorcellekonsentrasjoner. Den tilførte forbindelsen virker derfor som en immuno-regulator ved ddsse konsentrasjoner og øker celleimmunitetsreaksjonen i de behandlede musene. in the presence of suboptimal stimulator cell concentrations. The added compound therefore acts as an immuno-regulator at these concentrations and increases the cell immunity reaction in the treated mice.

Claims (1)

Analogifremgangsmåte for fremstilling av det biologisk aktive polypeptid med sekvensen: R-X-LYS-Y-GLN-R' (I)Analogous method for the production of the biologically active polypeptide with the sequence: R-X-LYS-Y-GLN-R' (I) hvor R' er Oli eller NH^, X er sarkosyl, L-alanyl eller D-alanyl, Y er seryl, sarkosyl, 2-metylalanyl eller D-alanyl,where R' is Oli or NH^, X is sarkosyl, L-alanyl or D-alanyl, Y is seryl, sarkosyl, 2-methylalanyl or D-alanyl, og R er H, GLN eller SAR, karakterisert ved at man forestrer L-glutamin som er beskyttet på sin aminogruppe, til en uoppløselig harpikspolymer ved kovalent binding; fjerner den a-aminobeskyttende gruppen fra L-glutamindelen, omsetter med en Y-aminosyre beskyttet på sin a-aminogruppe for å koble Y-aminosyren til L-glutaminharpiksen; fjerner den a-aminobeskyttende gruppen fra Y-aminosyredelen, omsetter med en a-aminobeskyttet L-lysin for å koble L-lysin til Y-aminosyre-L-glutaminharpiksen; fjerner den a-aminobeskyttende gruppen fra L-lysindelen, omsetter med en N-R-substituert X-aminosyre beskyttet på sin a-aminogruppe for å koble den N-R-substituerte X-aminosyre til L-lysin-Y-aminosyre-L-glutaminharpiksen, spalter harpiksen fra peptidet med en syre eller ammoniakk, og fjerner alle beskyttende grupper, for å danne en forbindelse hvor R' er OH eller NH^ respektivt, forutsatt at når harpiksen som benyttes er en benzhydrylamin-harpikspolymer, så er R' nødvendigvis NH2 uansett hvilket spaltningsmiddel som benyttes.and R is H, GLN or SAR, characterized in that L-glutamine, which is protected on its amino group, is esterified to an insoluble resin polymer by covalent bonding; removing the α-amino protecting group from the L-glutamine moiety, reacting with a Y-amino acid protected on its α-amino group to link the Y-amino acid to the L-glutamine resin; removing the α-amino protecting group from the Y-amino acid moiety, reacting with an α-amino protected L-lysine to link L-lysine to the Y-amino acid-L-glutamine resin; removes the α-amino protecting group from the L-lysine moiety, reacts with an N-R-substituted X-amino acid protected at its α-amino group to link the N-R-substituted X-amino acid to the L-lysine-Y-amino acid-L-glutamine resin, cleaves the resin from the peptide with an acid or ammonia, removing all protecting groups, to form a compound where R' is OH or NH^ respectively, provided that when the resin used is a benzhydrylamine resin polymer, then R' is necessarily NH 2 whichever cleavage agent used.
NO784128A 1977-12-08 1978-12-07 ANALOGY PROCEDURE FOR PREPARING BIOLOGICALLY ACTIVE POLYPEPTIDES NO149631C (en)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US85849677A 1977-12-08 1977-12-08
US94053178A 1978-09-08 1978-09-08
US05/960,550 US4232008A (en) 1978-11-17 1978-11-17 Tetrapeptides and methods

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO784128L NO784128L (en) 1979-06-11
NO149631B true NO149631B (en) 1984-02-13
NO149631C NO149631C (en) 1984-05-23

Family

ID=27420392

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO784128A NO149631C (en) 1977-12-08 1978-12-07 ANALOGY PROCEDURE FOR PREPARING BIOLOGICALLY ACTIVE POLYPEPTIDES

Country Status (19)

Country Link
JP (1) JPS5498719A (en)
CA (1) CA1120031A (en)
CH (1) CH642058A5 (en)
DE (1) DE2853002A1 (en)
DK (1) DK149595C (en)
ES (1) ES475857A1 (en)
FI (1) FI67368C (en)
FR (1) FR2411174A1 (en)
GB (1) GB2014581B (en)
GR (1) GR65013B (en)
IE (1) IE47611B1 (en)
IL (1) IL56150A (en)
IT (1) IT1110889B (en)
NL (1) NL7812004A (en)
NO (1) NO149631C (en)
NZ (1) NZ189101A (en)
PT (1) PT68883A (en)
SE (1) SE444687B (en)
YU (1) YU41322B (en)

Families Citing this family (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4215112A (en) * 1979-03-14 1980-07-29 Ortho Pharmaceutical Corporation Tripeptides and methods
US4215111A (en) * 1979-03-14 1980-07-29 Ortho Pharmaceutical Corporation Peptides having ubiquitin-like activity
CA1156220A (en) * 1979-04-26 1983-11-01 George Heavner Method and composition for preparation of h-sar-lys-sar-gln-nh.sub.2
US4426324A (en) * 1979-09-28 1984-01-17 Hoffmann-La Roche Inc. Immunopotentiating peptides
JPS5711950A (en) 1980-06-25 1982-01-21 Kureha Chem Ind Co Ltd Peptide and its synthesis
FR2546164B1 (en) * 1983-05-16 1987-07-17 Centre Nat Rech Scient NOVEL PEPTIDE DERIVATIVES, THEIR PREPARATION AND THEIR APPLICATION AS ELASTASE INHIBITORS
FR2741076B1 (en) 1995-11-15 1998-01-30 Rech De Pathologie Appliquee S PEPTIDE CONJUGATES DERIVED FROM THERMAL HORMONES, THEIR USE AS MEDICAMENTS AND COMPOSITIONS CONTAINING THEM
RU2210382C1 (en) * 2002-07-09 2003-08-20 Терентьев Александр Александрович Peptide with immunoregulating property and composition based on thereof

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE2544348C3 (en) * 1975-10-03 1979-12-13 Max-Planck-Gesellschaft Zur Foerderung Der Wissenschaften E.V., 3400 Goettingen L-leucine-13-motiline, process for its preparation and agent containing the same
IT1156766B (en) * 1977-05-25 1987-02-04 Anvar POLYPEPTIDES EQUIPPED WITH THYME OR ANTAGONIST ACTIVITY AND PROCEDURE FOR THEIR SYNTHESIS
FR2391994A1 (en) * 1977-05-25 1978-12-22 Anvar Polypeptide analogues of serum thymus factor - with thymus hormonal or antagonistic activity
FR2423481A2 (en) * 1978-04-21 1979-11-16 Anvar Polypeptide analogues of serum thymus factor - with thymus hormonal or antagonistic activity

Also Published As

Publication number Publication date
NO784128L (en) 1979-06-11
GB2014581B (en) 1982-05-19
FR2411174A1 (en) 1979-07-06
NZ189101A (en) 1984-07-06
DK554078A (en) 1979-06-09
IT7852239A0 (en) 1978-12-07
IE47611B1 (en) 1984-05-02
YU288078A (en) 1983-02-28
NO149631C (en) 1984-05-23
FR2411174B1 (en) 1984-05-25
PT68883A (en) 1979-01-01
FI783769A (en) 1979-06-09
IT1110889B (en) 1986-01-06
ES475857A1 (en) 1980-01-16
JPS6327360B2 (en) 1988-06-02
SE7812614L (en) 1979-06-09
FI67368B (en) 1984-11-30
DE2853002A1 (en) 1979-06-13
FI67368C (en) 1985-03-11
GB2014581A (en) 1979-08-30
DK149595B (en) 1986-08-04
JPS5498719A (en) 1979-08-03
CA1120031A (en) 1982-03-16
NL7812004A (en) 1979-06-12
IL56150A0 (en) 1979-03-12
IE782423L (en) 1979-06-08
DK149595C (en) 1987-03-23
GR65013B (en) 1980-06-12
SE444687B (en) 1986-04-28
YU41322B (en) 1987-02-28
CH642058A5 (en) 1984-03-30
IL56150A (en) 1982-02-28

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4190646A (en) Polypeptide compositions and methods
AU625598B2 (en) Peptides having t cell helper activity
EP0016611B1 (en) Tripeptides, process for their preparation, therapeutic compositions containing them and methods for their use
US4002740A (en) Tridecapeptide compositions and methods
US4215111A (en) Peptides having ubiquitin-like activity
US4190647A (en) Polypeptides and methods
NO149631B (en) ANALOGY PROCEDURE FOR PREPARING BIOLOGICALLY ACTIVE POLYPEPTIDES
NO844123L (en) PROCEDURE FOR THE PREPARATION OF NONAPEPTIDES AND DEATH COPETIDES
CA1105925A (en) Pentapeptide compositions and methods
CA1105923A (en) Pentapeptides and methods
NO149843B (en) ANALOGY PROCEDURE FOR PREPARING PEPTIDES WITH TYMOPOIETY SIMILAR ACTIVITY
US4258151A (en) Pentapeptide modified resin
US4232008A (en) Tetrapeptides and methods
US4258152A (en) Pentapeptide modified resin
CA2169072A1 (en) Novel tripeptides useful in immune and cns therapy
GB1565032A (en) Polypeptide compositions and methods for their manufacture
GB1585736A (en) Polypeptides and methods for their production
Low et al. Synthetic thymosin β 3 and β 4 analogues