NO148973B - Anordning ved raster beregnet til aa frambringe et moiremoenster - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved raster beregnet til å frambringe et moirémønster, hvilket mønster f.eks. anvendes for de formål som er angitt f.eks. i det norske patent nr. 146 580

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nærmere bestemt utformningen av de ved slike rastere forekommende opake rasterlinjer som er adskilt av transparente mellomrom.

I det ovennevnte norske patent nr. 146 580

er det beskrevet en rasteranordning, hvilken er beregnet for bl. a. å indikere et visst plan, der rasteranordningen ut-gjøres av to eller flere rammer, i hvilke et antall innbyrdes parallelle opake rasterlinjer er festet.

Ved betraktning av en anordning ifølge nevnte skrift, framtrer et moirémønster, hvilket inneholder informasjon om på hvilken side av et visst plan betrakteren befinner seg, eller om betrakteren befinner seg i nevnte plan.

Imidlertid er det framkomne moirémønsteret helt betinget av de forskjellige rastrenes deling, dvs. størrelsesfor-holdet mellom de opake resp. transparente linjer. Endres delingen i et eller flere rastere, framkommer således et annet moirémønster.

Den ovenfor og etterfølgende beskrevne rasteranordning ,skal kun sees som et eksempel med hensyn til anvendelse og tilpassing av den foreliggende oppfinnelse.

Det har vist seg at moirémønsteret i en og samme rasteranordning omfattende minst to rastere, endres ved visse lysforhold uten at rasterenes deling endres. Dette bevirker at rasteranordningen kan gi et utydelig moirémønster, et forvrengt moirémønster og i visse tilfelle et'mer eller mindre feilaktig moirémønster i forhold til det beregnede. I sistnevnte tilfelle kan således moirémønsterets beregnede indikerende effekt bli feilaktig. Dette problem er størst ved rasteranordninger for utendørs bruk og spesielt der rasteranordningene er forsynt med en opplyst bakgrunn slik det angis i nevnte skrift for å mulig-gjøre avlesing av rasteranordningen i døgnets mørke timer.

Den foreliggende oppfinnelse løser ovennevnte. problem.

Oppfinnelsen vedrører således en anordning ved raster beregnet til å frambringe et moirémønster, der hvert raster omfatter et antall opake langstrakte gjenstander, hvilke er adskilt av transparente mellomrom.

Oppfinnelsen karakteriseres ved at hver og en av

de langstrakte gjenstanders tverrsnitt er slik utformet at lys som faller bakfra rasterene i rasteranordningen sett fra betrakteren i retning mot dens forside, ikke reflekteres på nevnte langstrakte gjenstand på en slik måte at betrakteren treffes av nevnte reflekterte lys når betrakteren befinner seg innen en vinkelsektor i forhold til anordningen, innen hvilken anordningen er beregnet til å bli anvendt.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives

nærmere med henvisning til tegningen, der

fig. 1 viser en del av en kjent rasteranordning

i tverrsnitt,

fig. 2 viser en del av en rasteranordning der den foreliggende oppfinnelse er anvendt,

fig. 3 er en detalj av fig. 2,

fig. 4, 5 og 6 viser utførelseseksempler av anordningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 er en motsvarighet til fig. 3, der et ytterligere utførelseseksempel av anordningen er vist,

fig. 8, 9 og 10 er ytterligere utførelseseksempler av anordningen ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 vises en del av en kjent rasteranordning, f.eks. en rasteranordning ifølge det innledningsvis nevnte skrift, der det fremre raster betegnes med 1, det bakre raster med 2 og en lys bakgrunn med 3- Delingen til det fremre og bakre raster er avpasset slik at et ønsket moirémønster oppnås. Herved er de opake langstrakte gjenstanders 4, eller rasterlinjenes, bredde ansett som diameteren 5 til de i eksemplet valgte langstrakte gjenstander med rundt tverrsnitt. De transparente mellomroms bredde er ansett som avstanden 6 mellom de langstrakte gjenstander 4. Under forutsetning av at lys fra bakgrunnen 3 ikke reflekteres mot betrakteren foran nevnte diameter på de langstrakte gjenstander, gir nevnte deling det beregnede moiré-mønster .

Imidlertid ved anvendelse kommer deler av eller hele det fremre og bakre raster 1,2 til å bli utsatt for lys, som reflekteres foran nevnte diameter 5- Dette illustreres i fig. 1 kun i forbindelse med det fremre raster 1, men samme gjelder også det bakre raster 2.

Således faller f.eks. lys 6 inn mot en rasterlinje 4, hvilket lys tangerer en nærliggende rasterlinje. Denne stråle 6 reflekteres på rasterlinjen foran diameteren 5, se fig. 1, og løper videre mot betrakteren. Endog lys 738 fra andre deler av den lyse bakgrunn reflekteres foran diameteren 5 mot betrakteren. Når rasteranordningen anvendes i mørke og således alt nødvendig lys reflekteres mot en opplyst bakgrunn 3 eller emitteres fra bakgrunnen 3 mot rasterene 1,2, får dette til følge at de på den ovenfor beskrevne måte, belyste deler til rasterlinjene 4 foran diameteren 5 ser vesentlig lysere ut for betrakteren enn de ikke belyste deler. Ved dagslys minskes betydningen av det lys fra bakgrunnen som reflekteres på den ovenfor angitte måte ettersom alle rasterlinjer opplyses av dagslyset.

Når lys reflekteres fra bakgrunnen på den ovenfor angitte måte foran nevnte diameter 5» kommer rasterlinjenes 4 effektive bredde til å være betydelig smalere enn den bredde som diameteren 5 utgjør. Dette får til følge at den effektive deling og dermed moirémønsteret endres til et mønster som ikke stemmer overens med det beregnede moirémønster. Som ovenfor angitt medfører dette en mengde ulemper.

Ovenstående problem løses ifølge den foreliggende, oppfinnelse ved at rasterlinjene utføres på den ovenfor angitte måte, hvorved nevnte reflekser foran nevnte største bredde 5 til rasterlinjene , unngås.

I fig. 2 vises en del av en rasteranordning av samme type som den i fig. 1, der foreliggende oppfinnelse er anvendt. I fig. 2 betegnes det fremre raster med 10, det bakre raster med 11 og bakgrunnen med 12. De langstrakte gjenstander, eller rasterlinjene 13, er i fig. 2 vist utført med et triangu-lært tverrsnitt, hvilket er en utførelsesform av oppfinnelsen. Som det framgår av fig. 2 kommer lys l4a,l4b, som tangerer en rasterlinjes bakre del og faller inn mot en nærliggende rasterlinje, ikke til å kunne belyse noen del av sistnevnte rasterlinje foran dennes største bredde. Dens største bredde utgjøres i dette tilfelle av den flate 16 som er lengst til venstre i fig. 2, dvs. vendt mot betrakteren.

Vinkelen 20 i fig. 2 angir den vinkelsektor innen hvilken anordningen er beregnet å bli anvendt. Denne vinkel 20 kan ved forskjellige utførelser av rasteranordningen 10,11,12 varieres, men er vanligvis 20°-90°. Av fig. 2 framgår også at lys fra andre deler av bakgrunnen 12 ikke kan belyse rasterlinjene 13 på en slik måte at deres effektive bredde endres, under forutsetning av at betrakteren befinner seg innen vinkelsektoren 20. Lysstrålen 15, som faller inn under liten vinkel mot den ene 18 av rasterlinjens bakre flater 17,18, reflekteres ut fra nevnte bakre flate 18 under en vinkel, som ligger utenfor nevnte vinkelsektor. Det samme gjelder lysstrålen 19, hvilken faller inn mot den ene 18 av de bakre flater 17,18 under en stor vinkel.

Ved en rasteranordning 10,11,12 ifølge fig. 2 kommer således en betrakter innen nevnte vinkelsektor, uavhengig av lysforholdene framkommet lys fra bakgrunnen 12, til å se et moirémønster, hvilket er helt fritt for forstyrrelser.

Ved hjelp av figurene 3 og 7 angis i det følgende vilkårene for utforming av nevnte tverrsnitt 20 til rasterlinjer ifølge oppfinnelsen. Som det framgår av fig. 2 og 3

skal tverrsnittet 20 utformes, slik at rasterlinjenes bakre flater 17,18 ikke er synlige ved betraktning av anordningen innen vinkelsektoren 20. Videre skal lys I4a,l4b, som kommer fra bakgrunnen 12 ikke kunne reflekteres på rasterlinjene mot betrakteren/ når denne befinner seg innen nevnte vinkelsektor 20.

Således skal nevnte tverrsnitt 20 forefinnes innenfor begrensningslinjer, hvilke utgjøres dels av to bakre rette begrensningslinjer 21,22, som krysser hverandre, sett fra betrakteren, bak den linje 23, som utgjør tverrsnittets største bredde i rastrenes 10 resp. 11 plan vinkelrett på de langstrakte gjenstanders 13 lengderetning, dels to fremre rette begrensningslinjer 24,25 som krysser hverandre, sett fra betrakteren, foran nevnte linje 23. De førstnevnte respektive rette begrensningslinjer 21,22 løper gjennom den nevnte linjes 23 endepunkter og danner en spiss vinkel med nevnte linje tilsvarende 90° minus halve vinkelen 20 som utgjør nevnte vinkelsektor, og der de sistnevnte respektive rette begrensningslinjer 24,25 også løper gjennom den nevnte linjes 23 respektive endepunkter og tangerer den bakre del 26 av de respektive nærliggende langstrakte gjenstanders tverrsnitt 13.

Matematisk kan nevnte tverrsnitts 20 to fremre begrensningslinjer 24,25 uttrykkes med følgende sammenheng når de langstrakte gjenstander har hovedsakelig identiske tverrsnitt

der betegnelsene som framgår av fig. 3 og 7 betyr: <5>

b = lengden av den linje 23 som utgjør tverrsnittets

største bredde,

h = høyden til et nærliggende tverrsnitt ved tanger-ingspunktet for den respektive nevnte fremre begrensningslinje 24,25.

a = det transparente mellomroms bredde,

c = avstanden hos det nærliggende tverrsnitt fra nevnte tangeringspunkt til det nærmest mot det transparente mellomrom beliggende punkt tatt etter nevnte linje, som utgjør tverrsnittets største bredde.

x = høyden i den trekant som dannes av nevnte fremre begrensningslinjer, hvilken, trekant som base har den linje som utgjør tverrsnittets største bredde.

Som det framgår av det ovenfor nevnte kan tverr-snittenes form varieres innen nevnte begrensningslinjer 21,22, 24,25. Imidlertid bør det påpekes at tverrsnittet alltid kan<* >forefinnes ut til de første begrensningslinjer 21,22, se fig. 4 og 6, hvilket gis av nevnte vinkelsektor 20. De fremre begrens-ningslinj er 24,25 bestemmes av hvordan tverrsnittet bak linjen 23 er utformet. En sammenligning mellom fig. 4 og fig. 8 viser at høyden x i trekanten foran.linjen 23 er større i fig. 4 enn i fig. 8 på grunn av at tverrsnittet bak linjen 23 i fig. 8 har form av et trapes. ;I fig. 4-10 er det anvendt samme betegnelser for de forskjellige begrensningslinjer selv om. disse f.eks. i fig. 4 ;og 8 krysser hverandre under forskjellige vinkler, hvilket framgår i det foregående avsnitt. ;I fig. 4 vises et foretrukket tverrsnitt 20, der tverrsnittet utgjøres av en likebent trekant. ;I fig. 6 vises et tverrsnitt 30, som hovedsakelig ;helt utfyller den flate som gis av begrensningslinjene 21,22,24, 25. ;I fig. 5 vises et eksempel på et tverrsnitt 31 som ikke helt utfyller den flate som gis av begrensningslinjene, men som oppfyller det ovenfor oppstilte vilkår at lys fra bakgrunnen 12 ikke skal reflekteres på en rasterlinje mot betrakteren . ;Tverrsnittet 32 ifølge fig. 7 og 8 er endog et foretrukket tverrsnitt, der tverrsnittet er et trapes, der den største av de parallelle sider vender mot betrakteren, og de to vinkelstilte sider faller sammen med de bakre begrensningslinjer. ;I fig. 9 vises et eksempel på et tverrsnitt 33, som ;er hovedsakelig trapesformet, men som ikke helt utfyller den flate som gis av begrensningslinjene, men som oppfyller nevnte oppstilte vilkår. ;Tverrsnittet 31* ifølge fig. 10 viser et tverrsnitt bestående av et trapes og en trekant, hvilket utfyller flaten som gis av begrensningslinjene.

Tilsvarende sammenligning som ovenfor gjort mellom

fig. 4 og 8, kan gjøres mellom fig. 6 og 10. Sammenligningen viser tydelig at den fremre trekant ifølge fig. 10, som er begrenset av linjene 23,24,25,har en mindre høyde enn den i fig. 6 viste, avhengige av at den bakre flate i fig. 10 utgjøres av et trapes i stedet for en trekant ifølge fig. 6.

Por fullstendighetens skyld påpekes at begrensnings-linj ene 21,22,24,25 og linjen 23 har samme stilling og mål i fig. 4, 5 og 6 resp. i fig. 8, 9 og 10.

Ved å utforme de opake langstrakte gjenstander 13 i en rasteranordning 10,11,12 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, oppnås den meget store fordel at ly.s som faller bakfra rasteret 10,11, sett fra betrakteren i retning mot dens forside, ikke reflekteres på nevnte langstrakte gjenstander på en slik måte at betrakteren treffes av reflekterte lys, når betrakteren befinner seg innen en vinkelsektor i forhold til anordningen, innen hvilken anordningen er beregnet å bli anvendt.

De i eksemplet angitte former er først og fremst angitt for at oppfinnelsen lett skal forstås, selv om visse former er foretrukne framfor andre.

En ytterligere utførelsesform som omfattes av den foreliggende oppfinnelse er for rasteranordninger, å anvende en skive av pleksiglass eller annet transparent plastmateriale, i hvilken et antall parallelle spor er frest, hvilke hvert og et har en bredde tilsvarende en opak linje og der avstanden mellom de freste spor tilsvarer det ønskede transparente mellomroms bredde. En farge, bånd eller lignende er plassert i bunnen på hvert spor. Nevnte langstrakte gjenstand er derved den nevnte farge,, bånd etc. På grunn av at fargen, båndet etc. har meget liten tykkelse forandres ikke den opake linjes tykkelse synbart på grunn av refleksjon av lys som faller inn mot rasteranordningen mot dens bakside.

Oppfinnelsen skal ikke anses begrenset til de ovenfor angitte utf ørelsesf ormer, men kan varieres innen rammen 'til de etterfølgende patentkrav. Således kan tverrsnittene gis en mengde former, hvilke gir de beregnede effekter, hvilke former anses omfattet av den foreliggende oppfinnelse.

Claims (4)

1. Anordning ved raster beregnet til å frambringe et moirémønster der hvert raster omfatter et antall opake langstrakte gjenstander (13), hvilke er adskilt av transparente mellomrom (6), kar"akterisert ved at hver pg en av de langstrakte gjenstanders (13) tverrsnitt (20) er utformet slik at lys som faller bakfra rastrene (10,11) sett fra betrakteren i retning mot deres forside, ikke reflekteres på nevnte langstrakte gjenstand (13) på en slik måte at betrakteren treffes av nevnte reflekterte lys når betrakteren befinner seg innen en vinkelsektor (20) i forhold til anordningen (10,11), innen hvilken anordningen er beregnet å bli anvendt.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte tverrsnitt (20) forefinnes innenfor begrensningslinjer (21,22,24,25), hvilke utgjøres dels av to bakre rette linjer (21,22) som krysser hverandre sett fra betrakteren, bak den linje (23) som utgjør tverrsnittets største bredde i rastrenes (10,11) plan, vinkelrett mot de langstrakte gjenstanders (12) lengderetning, dels to fremre rette linjer (24, 25) som krysser hverandre, sett fra betrakteren, foran nevnte linje (23-), der de bakre resp. rette linjer (21,22) løper gjennom den nevnte linjes (23) respektive endepunkter og danner en spiss vinkel med nevnte linje (23) tilsvarende 90° minus det halve av vinkelen (20) som utgjør nevnte vinkelsektor (20), og der de fremre resp. rette linjer (24,25) også løper gjennom den nevnte linjes (23) resp. endepunkter og tangerer den bakre del av resp. nærliggende langstrakte gjenstanders (13) tverrsnitt (20) .

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at tverrsnittet (20) er en trekant der to like lange ben utgjøres av de bakre begrensningslinjer (21,22).

4. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at tverrsnittet (32) er et trapes med den største av de parallelle sider vendende mot betrakteren og de to vinkelstilte sider sammenfallende med de .bakre resp. rette begrensningslinjer (21,22).