NO148361B - Fremgangsmaate for fremstilling av stablebar beholder av termoplast. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et stablebart, stort sett konisk drikkebeger, hvis sidevegg formes ut fra et folie-emne av termoplastisk, ekspandert plastmateriale, og hvor endene av folie-emnet som formes til en hylse om en dor, forbindes væsketett med hverandre for dannelse av en lengdesøm, og den dannede hylse forsynes med en bunn.

Det har lenge vært kjent å fremstille drikkebegere og andre

typer av i hverandre stablebare beholdere med' overlegne egenskaper, særskilt hva angår opptagning av varme drikker, f.eks. kaffe, av ekspanderte termoplaster, av hvilke ekspandert polystyren har vist seg å være den mest populære. Et meget populært beger av denne type er gjort i ett stykke og formes direkte av ekspanderbare polystyrenperler i et dampskap. Ved forming av begere på denne måte har det imidlertid vist seg at for å oppnå hensiktsmessig styrke, stivhet og væskeugjennomtrengelighet for begerets sidevegg, blir det nodvendig å forsyne dette med en tykk sidevegg, i det minste i forhold til sideveggtykkelsen av andre typer av isolerte begere. Denne okning av sideveggtykkelsen resulterer i at det ikke lenger blir mulig å få en like liten stablehoyde eller et mellomrom mellom like begere i en stabel, dvs. slike begere fordrer vesentlig storre lagringsplass enn en sammenlignbar kvantitet av andre typer av stablebare, isolerte begere. En annen og avhengig av fremstillingsmetoden uunngåelig ulempe med det såkalte dampskapformede beger er at ytterflaten av dets sidevegg bare kan dekoreres ved efterdeko-rerings- eller trykningsfremgangsmåter, hvilke er mer tids- og omkostningskrevende enn de fleksografiske fremgangsmåter og andre folietrykningsmetoder, som kan anvendes for dekorering av begere fremstilt av på forhånd trykt folie. Av denne grunn har en overveiende del av de markedsforte dampskapformede begere ingen dekorert eller trykt ytterflate.

En annen kjent type av isolerte eller ekspanderte termoplast-drikkebegere, hvilken har oppnådd en viss kommersiell fremgang,

er den som er formet av to deler, f.eks. av den type som fremstilles og markedsfores av ansokeren under navnet "X-Fome" og som svarer til det beger som beskrives i det amerikanske patent-skrift 3 468 467. Et slikt begers sidevegg kan formes ved kon-

vensjonelle begerfremstillingsmetoder av et halvmåneformet emne av et ekspandert plastmateriale, hvilket igjen er skåret ut fra en på forhånd trykt folie eller bane med uendelig lengde.

Ved variering av tettheten av en slik folie er det mulig å fremstille begeret med ønsket holdfasthet, stivhet og væskeugjennomtrengelighet, men slik at det ikke desto mindre har en vesentlig tynnere sidevegg enn et dampskapformet beger og således overlegne stableegenskaper i forhold til det sistnevnte beger. Dessuten har den enkelhet med hvilken sideveggens ytterflate for slike begere kan forsynes med en tiltalende dekor ved på forhånd å dekorere folien, av hvilken sideveggemnene formes, gjort det mulig å dekorere en vesentlig del av slike begere på en måte, som har vist seg å være meget populær på markedet.

En av ulempene med et slikt beger er de høye omkostninger, i det minste hva angår materialomkostningene, i forhold til et damp-skapf ormet beger, hvilket delvis skyldes avfallet, som uunngåelig forekommer når et halvmåneformet sideveggemne skjæres ut fra en folie av den vanligvis anvendte type. Videre blir materialfor-bruket noe større enn nødvendig i og med at veggtykkelsen av dette kjente beger er konstant i begerets hele høyde. Veggtykkelsen bestemmes av det parti som utsettes for størst påkjenning, dvs. begerets nedre parti. De øvrige partier av begeret vil dermed få større veggtykkelse enn strengt tatt nødvendig.

Den jevne veggtykkelse sammen med begerets buttkoniske form medfører en ytterligere ulempe som følge av at inner- og yttervegg er helt parallelle. Når slike begere stables i hverandre så tett som mulig, vil det oppstå kontakt mellom begrene på størstedelen av deres veggflate. Dette kan føre til stor adhe-sjon mellom begrene, slik at de nærmest suger seg fast i hverandre og blir vanskelige å frigjøre fra stabelen.

Enda en kjent type av isolert eller av ekspandert termoplast bestående drikkebeger, som også har hatt en viss kommersiell fremgang, er et som er formet i ett stykke ved sømløs dyptrek-king og som fremstilles og markedsføres av ansøkeren under navnet VP-7 og som beskrives i det amerikanske patent 3.666.162. Slike begere kan, med noe høyere tetthet enn de konvensjonelle dampskapformede begere, formes med meget snevre fremstillings-toleranser og med meget lav stablehøyde, og på grunn av disse egenskaper har de oppnådd en vesentlig fremgang på det marked som gjør bruk av myntmanøvrerte drikk-automater, til tross for at fremstillingsomkostningene er noe høyere enn for de dampskapformede begere og for de ovenfor beskrevne begere av to deler og til tross for at de bare kan dekoreres efter forming.

Fra US patent nr. 2.989.785 og svensk patent nr. 308.394 er det kjent fremstilling av hhv. kapsler for elektriske komponenter og flaskekapsler av ikke-ekspandert plast. Her er utgangspunk-tet et rørformet legeme som kappes i passende emner, som i neste omgang varmekrympes til endelig form på en egnet dor. Disse fremgangsmåter ville ikke være særlig velegnet for fremstilling av drikkebegere. Skulle man nemlig forsøke å fremstille drikkebegere av et rørformet emne av ekspandert plastmateriale, ville man støte på en rekke problemer. Dette har bl.a. sammenheng med at emnene må ekstruderes i tilknytning til den maskin som kapper og påtrykker emnene, samt former dem til det ferdige beger. Ekstruderingsmaskinen må arbeide kontinuerlig, mens det videre utstyr for kapping og påtrykking av et rørformet emne må operere trinnvis og være meget komplisert, bl.a. på grunn av det rør-formede emnes meget lille knusningsmotstand. Videre ville pro-blemene med å skape en tilfredsstillende overgang mellom en kontinuerlig og en trinnvis opererende maskin bli så komplisert at en praktisk anvendelse ville være umulig av konkurransemessige hensyn.

Slik det fremgår av det ovenstående, har hver kjent type av isolerte begere visse fordeler som gjør det egnet for visse an-vendelsesformål, og visse begrensninger som gjør det mindre egnet enn andre typer for andre formål. Oppfinnelsen tar derfor sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig å fremstille et drikkebeger som kombinerer fordelene ved de tidligere kjente begere, men som likevel kan fremstilles på en enkel og rimelig måte. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type, hvor det karakteristiske er at hylsen formes av et varmekrympbart, rettvinklet folie-emne, og at den endelige form av begerets sidevegg dannes ved på.krymping av hylsen på en formedor ved varmebehandling.

Ved at man benytter et rektangulært emne får man ikke noe kapp

og derav følgende materialspill. Man sparer også materiale ved at begeret ved krympingen får en tiltagende veggtykkelse i retning mot bunnen. Begerets sidevegg blir således tykkest neden-til hvor påkjenningene er størst. De øvrige partier av begeret, som gjerne er utsatt for mindre belastning, får automatisk mindre veggtykkelse, med tilnærmet optimal materialutnyttelse som resultat.

Den tiltagende veggtykkelse i retning mot bunnen har også den fordel at begerets inner- og yttervegg ikke blir parallelle. Dette medfører at når slike begere stables i hverandre så tett som mulig, vil det primært være kontakt mellom begerne i en mindre sone ved deres bunnparti. Begerne får derved mindre tendens til å suge seg fast i hverandre.

De utformninger av begerets bunn som varmekrympingen gir mulig-het for, gjør at bunnen kan plasseres aller nederst i begeret og gi maksimalt utnyttbart volum i forhold til de utvendige mål, i motsetning til begeret ifølge US patent nr. 3.468.467, hvor bunnen på grunn av befestigelsesmåten må heves i forhold til begerets underkant og således gir større ytre mål og større materialforbruk i forhold til det innvendige nyttevolum.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de uselvstendige krav og av følgende beskrivelse av det utførel-seseksempel som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 er et sideriss, delvis i snitt, av en stablebar, isolert beholder ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser en del av et snitt, i storre målestokk, av begeret i fig. 1, som dessuten viser et identisk beger med strekede linjer for å anskueliggjøre stablingen. Fig. 3 er et planriss av et rektangulært emne, av hvilket et beger av den i fig. 1 viste type kan fremstilles. Fig. 4 - 8 er skjematiske riss, som viser efter hverandre fol-

gende trinn i fremstillingen av en beholder av to deler av den type som vises i fig. 1, av et emne av den type som vises i fig. 3.

Fig. 9 og 10 er skjematiske riss, som viser efter hverandre følgende trinn ved fremstillingen av en beholder i ett stykke.

Selv om stablebare, isolerte begere ifolge oppfinnelsen kan fremstilles i mange forskjellige former, er et beger av to deler den foretrukne utforelsesform, slik som vist i fig. 1 og 2 under henvisningsbetegnelsen 11. Begeret 11 formes, slik det vil bli nærmere beskrevet i det efterfolgende, ved varmekrymp-ning av en sylindrisk hylse med åpne ender omkring en formedor, hvis ytre formeflate stemmer overens med den onskede kontur av innerflaten på begerets sidevegg, idet hylsen har en forholdsvis hoy orienteringsgrad i omkretsretning. En slik hylse formes, ifolge den foretrukne gjennomførelse av fremgangsmåten efter oppfinnelsen og som vil bli beskrevet mere i detalj nedenfor, ved varmeforsegling eller annen metode for sammenføyning av de motsatte, innbyrdes overlappende kanter på et rektangulært emne av et hensiktsmessig materiale med en vertikalt forlopende, væsketett som, hvorved begeret 11 vil ha en synlig, vertikalt forlopende sidesom 12 i sideveggen 13.

Sideveggen 13 på begeret 11 har et ubrudt hovedparti 13a, som strekker seg fra toppen av begeret til en innad ragende avsats 14, som ligger i nærheten av begerets bunn og er anordnet for å ligge an mot bunnen på et lignende, i dette innfort beger for å oppnå en tvangsmessig minimal avstand mellom stablede begere, slik som vist i fig. 2 og er kjent for fagmannen på området. Naturligvis kan likeverdige stableorgan anordnes i sideveggen på begeret med' en forholdsvis hoy hoydestilling i sideveggen, i hvilket tilfelle hoveddelen av sideveggen vil ligge under stableorganene. På grunn av utnyttelsen av et varmekrympningstrinn under fremstillingen vil i begge disse tilfeller sideveggens tykkelse avta med okende diameter av begeret, og hensiktsmessig tykkelse kan fås på det parti av sideveggen som normalt gripes med hånden for beskyttelse eller isolering av hånden mot varmen, som utvikles av en varm drikk, f.eks.

kaffe. Samtidig er det mulig å bibeholde tykkelsen på partiet ved beholderens topp ved en for forming av en beholders

munning omgivende tynn kant 15 tilstrekkelig lav verdi.

Da en tett ansmygning av like begere ved stabling vanskelig-gjøres ved aket veggtykkelse, formgis hoveddelen 13a av begerets 11 sidevegg slik at dens avsmalning - uttrykt ved hjelp av den spisse vinkel mellom begerets langsgående midtakse og en tangent til dets sidevegg - oker med avtagende begerdiameter og okende veggtykkelse, hvilket resulterer i en bedre ansmygning ved stabling.

Bunnen eller den smale ende på begeret 11 er lukket av et stort sett horisontalt forlopende bunnorgan 16 som er forbundet med sideveggpartiet 13 på en væsketett måte. Ved den viste utforelsesform formes bunnorganet av et skiveformet element av en termoplast som kan forsegles og passer sammen med sideveggmate-rialet, f.eks. av samme materiale som sideveggen består av. Bunnorganet er på en væsketettende måte forbundet med en innad-brettet del av begerets sidevegg, f.eks. ved varmeforsegling eller ved hjelp av et lim på en nedenfor beskrevet måte. Et slikt bunnorgan kan imidlertid også formes i ett stykke med begerets sidevegg, noe som også vil bli nærmere beskrevet i det folgende.

Hylsen, av hvilken begeret av den i fig. 1 viste type kan formes og hvilken har henvisningsbetegnelsen 17 i fig. 6, formes av et rektangulært ark eller emne av et ekspandert plastmateriale, f.eks. ekspandert polystyren, hvilket emne er betegnet med 18 i fig. 3. Emnet fåes ved at det adskilles fra en opprinne-lig bane eller et ark av hensiktsmessig materiale, fortrinnsvis en bane med uendelig lengde av et slikt materiale, hvis mono-aksiale orientering i lengderetning er stor. En slik bane kan igjen fremstilles ved oppskjæring av et somlost ekstru-

dert ror av en hensiktsmessig termoplast langs en eller flere langsgående linjer, som - hvis det er flere enn én - forloper parallelt med hverandre. Den nodvendige orientering i maskinretningen kan lett tilveiebringes ved en slik bane, eller baner, ved at det ekstruderte ror, mens det har en hensiktsmessig orienteringstemperatur, innfores mellom motsatte, mot-

roterende valser, som drives med en perifer hastighet som er vesentlig større enn den lineære hastighet av den termoplast som kommer ut fra ekstrudermaskinen, hvilken teknikk er velkjent for fagmannen på området.

I praksis er det ofte onskelig å forsyne emnet 17 med trykk eller annen dekorasjon på den flate som er beregnet på å utgjore det ferdige begers ytterflate. For enkelhets skyld vises en dekorasjon bare på fig. 3 under henvisningsbetegnelsen 19, idet det er underforstått at den er tilstede også på andre riss av emnet, eller hylsen eller begeret, som derpå formes av emnet.

Denne dekorasjon kan påfores lett og til forholdsvis lave omkostninger, i flere farver hvis onskelig, ved å anbringe den med jevne mellomrom på moderbanen for de individuelle emner adskilles fra banen, f.eks. ved hjelp av kjente trykkeanordninger, f.eks. en fleksografisk trykkpresse eller en arkrotasjonspresse ifolge offsetprinsippet. Det skal påpekes at eftersom sammen-trekkingen av materialet som skal krympe fra hylseform til for-men av beholderens sidevegg er uensartet, bor trykkmonsteret anbringes på banen i en form som er forvridd i forhold til den onskede form, for derpå ved en slik uensartet sammentrekking å endre sin form til den onskede form.

Fremstillingen av en hylse, f.eks. hylsen 17 i fig. 6, av et emne, f.eks. emnet 18 i fig. 3, vises i fig. 4 og 5. Individuelle emner 18 mates til en roterbart drevet dor 31. Doren 31

er montert på en aksel 32 og fastholdes av en krave 33 og en stillskrue 34. Emnet 18 holdes fast på doren ved hjelp av en vertikal rekke av vakuumåpninger 35, som er forbundet med en vertikal kanal 36 og via en radial åpning 37 med en hul sentral kanal i akselen 32. Doren 31 er konsentrisk med en avtagnings-hylse 38, som bæres av et feste og en vertikal spindel 39

(fig. 5). Emnet 18 fastholdes ved dets fremre ende 21 på doren 31 ved hjelp av vakuumsuget, og når doren roterer rulles emnet

18 rundt sylinderflaten, som er dorens 31 ytterflate, for å forme hylsen 17. Avtagningshylsen 38 er i nedsenket stilling ikke i veien for hylsen 17. Doren har hensiktsmessige dimensjoner (diameter) i forhold til den begerformedor, som skal motta den ferdige hylse på en i det efterfolgende beskrevet måte.

Når doren 31 har fullfort en omdreining, vil den bakre ende på

emnet være overlappet på den fremre ende, hvorved en overlapps-sbm kan tilveiebringes på sylinderen. Sommen tilveiebringes ved oppvarming og en viss trykkpåvirkning for å feste sammen de innbyrdes overlappende partier på emnet til en væsketett som, som strekker seg langs hele hylsen, for hvilket formål en opp-varmer 40 bringes i beroring med disse innbyrdes overlappende partier på hylsen 17. Oppvarmeren 40 har et overflatesjikt 40a av TEFLON® for å hindre vedhefting av oppvarmerens forkant til hylsen. Oppvarmeren 40 presses mot de innbyrdes overlappende partier av plastemnet, og kombinasjonen av varme og trykk fra varmeren 40 presser overlappssommen til vesentlig mindre tykkelse enn overlappingens doble tykkelse. Derved dannes en skarp kant, som kan sammenlignes med tykkelsen av resten av hylsen 17. Varmeren 40 befinner seg på en hensiktsmessig vogn for å kunne bringes til og ut av beroring med hylsen på et hensiktsmessig tidspunkt og rotasjon av doren 31 under trykkberoring av varmeren 40 når den presser hylsens 17 som.

Alternativt kan en overlappssom eller -fuge tilveiebringes ved hjelp av et varmesmeltende lim, som påfores emnets 18 innerflate, f.eks. i området mellom kanten 20 (fig. 4) og den strekede linje A. Varmeren 40 vil aktivere det med lim belagte område og tilveiebringe et limforband mellom de innbyrdes overlappende ender på det på doren 31 forekommende emne.

For fremstilling av et todelt beger av en hylse 17, fremstilt på den foran beskrevne måte, anvendes en formedor 41 (fig. 6). Dorens 41 ytterflate 41a er formet slik at den stemmer overens med den onskede kontur av innerflaten på begeret 11, som skal formes, eller i det minste sideveggpartiet, og doren er hengt opp på et stotteorgan 42. En hylse 17 som skal formes, skyves over doren 41 og hylsens 17 ovre ende fastholdes i en stilling rettet inn i forhold til formeflåters 41a maksimale dimensjon ved hjelp av en strekkbar klemring 43. Klemringen 43 omfatter en serie av bueformede hylseberorende segmenter, som strekker seg innad fra en 0-formet fjær, og det er klaring mellom klemringen og den omgivende struktur for å tillate radial ekspan-sjon av hylsen for å muliggjore innforing av hylsens ende mellom de indre ender på slike segmenter og endepartiet på

dorens 41 formeflate 41a. Klemringen 43 fastholdes i en fiksert stilling i forhold til dorens 41 aksel i et rom 48 i stotteor-ganet, i bunnen av hvilket er festet en borttagbar flens 49, på hvilken klemringen 43 forskyvbart hviler.

Når hylsen 17 ligger rundt formeflaten 41a på doren 41 ifolge fig. 7, utsettes de slik beliggende elementer for varme, f.eks. ved at de samtidig fores til et område som varmes ved hjelp av in-frarødstrålere 51,52 og 53, idet strålerne 51 og 52 er rettet

mot motsatte sider av doren 41 og stråleren 53 er rettet mot dens bunn. Elementene 51 - 53 kan f.eks. være av den type som fremstilles av Irex Corporation of Riverdale, New Jersey og selges under navnet "Radplane radiant process heaters". Alternativt kan den således plaserte hylse og dor varmes opp ved at de fores frem gjennom en tunnel, i hvilken varmluft sirku-leres. Imidlertid har infraorødoppvarmningen vist seg å være lettere å regulere og, på grunn av den infrarode strålings gjennomtrengende effekt, noe mindre tidskrevende enn oppvarming ved påtvunget konveksjon. I et hvilket som helst tilfelle vil varmen bringe partiet 17a på hylsen 17 til å krympe til tett tilslutning til den underliggende sidedel av flaten 41a.

For å unngå kjoling av hylsens innerflate under krympingen, hvilket naturligvis ville hemme krympeforlopet, har det vist seg å være hensiktsmessig å holde doren på en bket temperatur under krympetrinnet, imidlertid ikke over mykningstemperaturen for termoplastmaterialet, av hvilket hylsen formes. Ved hylser formet av ekspandert polystyren er gode resultater oppnådd med en til 66° C foroppvarmet dor.

For hylsen 17 utsettes for den varme som frembringes av varme-strålerne 51, 52 og 53, plaseres et skiveformet element 71 av en termoplast, hvilket element skal utgjore bunnelement 16 i det ferdige beger, mot bunnen av doren 41 koaksielt med hylsen 17. Elementet 16 fastholdes i denne stilling under oppvarmings-trinnet ved at det utsettes for vakuum gjennom i omkretsretning beliggende serier av åpninger 44, som kommuniserer med vakuumledninger 45 og 46, som strekker seg gjennom et sentralt aksel-parti 47 av doren 41 og i sin tur kommuniserer med en ikke vist vakuumkilde utenfor doren. Ved å anvende et par av slike vakuumledninger 45 og 46 blir det mulig å opprettholde et vakuum i det ringformede rom, som begrenses av dorens 41 ytterflate 41a og dens sentrale aksel 47. Ved en ikke vist utforelsesform av en dor kan det med fordel være vakuumåpninger i flaten 41a for å bidra til formingen av skarpe hjorner i det ovre parti på f.eks. slike begere, som skal ha en stablekant i det ovre parti eller som formes av et meget tynt materiale med meget lav tetthet og derfor fordrer en i omkretsretning forlopende avstivnings-kant i nærheten av det ovre parti.

Når det parti på hylsen 17 som befinner seg inntil sidepartiet av flaten 41a på doren har krympet ferdig for tilslutning til denne flate, som foran beskrevet, vil hylsens 17 endeparti, som strekker seg forbi dorens 41 smale ende, fortsette å krympe for å danne et ringformet, stort sett plant parti 17b, som er i ett stykke med og strekker seg innad fra partiets 17a smale ende og som overlapper kantpartiet på elementet 71 på en kontinuerlig og ringformet måte. Således vil elementets 71

indre parti til slutt slutte seg til den konkave form av dorens 41 bunn under innvirkning av den varme og det vakuum som den utsettes for, idet noe av det i åpningene 44 opptredende vakuum naturligvis også opptrer i området ovenfor elementets indre parti. Efter krympetrinnet trekkes doren 41 med den krympede hylse 17 med det formede bunnelement 71 bort fra varmestrålernes 51, 52 og 53 påvirkning, og, som vist i fig. 8, bringes et oppvarmet forseglingsverktoy 61, med et ikke vedheftende overflatesjikt 61a, f.eks. av glassduk, eksempelvis av den type som selges undet navnet "Flour glass", som er impregnert med "Teflon"-harpiks eller annet ikke vedheftende materiale, til trykkberbring dermed for tilveiebringelse av en kontinuerlig, i omkretsretning forlopende væsketett varmeforsegling mellom partiet 17b på hylsen 17 og det underliggende kantparti på elementet 71.

Efter gjennomføringen av forseglingen mellom partiet 17b på hylsen 17 og det underliggende parti på elementet 71, som beskrevet, trekkes den krympede hylse av fra doren og underkastes ytterligere behandling på konvensjonell måte, f.eks. rulling av kanten 15 ved hjelp av konvensjonelle kantformeanordninger, kontroll av de ferdige begre og samling og emballering av flere identiske begre ved stabling i hverandre.

Et beger av den i fig. 1 og 2 viste type kan også formes i ett stykke, likeså vel som i to deler, som foran beskrevet. Et slikt beger kan fremstilles, som vist i fig. 9 og 10, av en hylse 117, som er nesten identisk med hylsen 17, men er lengre og har et forholdsvis langt parti, anordnet for å strekke seg forbi den smale ende på formedoren, som kan være identisk med formedoren i fig. 6-8. I et slikt tilfelle har den opprinnelige hylse, fra hvilken begeret skal formes, tilstrekkelig lengde til at en vesentlig del strekker seg forbi dorens smale ende når dens øvre kant befinner seg på plass ved det øvre parti av dorens formeflate. Ved varmekrymping av en slik hylse, som vist i fig. 9, dannes en detalj med et sideveggparti 117a, et i det vesentlige plant, ringformet parti 117b, som er i ett stykke med partiet 117a og strekker seg radielt innad fra dets nederste kant, og en forholdsvis smal rorstump 117c, som strekker seg i lengderetningen fra den indre kant av det plane parti 117b og som er utformet i ett stykke med sideveggpartiet 117a og det ringformede parti 117b. Det som skal bli bunnen av begeret kan formes ved den krympede detalj 117, fortrinnsvis mens detaljen fremdeles befinner seg på doren, ved å utsette bunnen av en slik detalj for varme og trykk for derved å

bringe rorstumpen 117c til å sammenfalle og smelte sammen med det plane parti 117b. Dette kan gjennomfores ved hjelp av et trykk- og formeverktoy 161, som har en for beroring med den krympede hylses bunn utformet flate, for forming av bunnen til den onskede endelige form. Verktoyet 161 er normalt i en ikke-berbrende stilling i forhold til doren 41, som vist i fig. 9, og det kan bringes til å bevege seg fra en slik stilling til en forseglings- og pressestilling, vist i fig. 10,

under påvirkning av en fjær 162. I de tilfeller hvor den krympede hylse 117 på doren 41 ikke har en tilstrekkelig hoy

temperatur på det tidspunkt da verktoyet 161 skal berore denne for å tillate gjennomforing av forseglings- og pressetrinnet uten tilførsel av varme, kan verktoyet 161 varmes opp ved hjelp av ikke viste organ og ha sin berøringsflate dekket med et materiale 161a av den type, som anvendes ved berøringsflaten 61a på verktoyet 61 i fig. 8. I de tilfeller hvor bunnforseg-lingstrinnet ved fremstillingen enten av det av to deler bestående beger i fig. 8 eller begeret i ett stykke i fig. 9 og 10 gjennomføres mens de krympede hylseelementers temperatur er tilstrekkelig hoy til at det ikke er nødvendig med ytterligere organ for oppvarming av forseglingsverktoyet, kan et uoppvarmet forseglingsverktoy anvendes, i hvilket tilfelle det normalt blir unødvendig å belegge forseglingsverktoyenes berøringsflater med et spesielt ikke vedheftene materiale av typen 61a eller 161a.

For å oppnå gode stableegenskaper kan helt generelt anbefales

at avsmalningen av sideveggen for begeret eller annen stablebar beholder, fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, oker fra en avsmalning på omtrent 5-7° ved dens topp til en avsmalning på i det minste 15° ved dens bunn. For å oppnå en god balanse mellom de stilte krav og omkostningene, foretrekkes for fremstilling av et beger med hensiktsmessige dimensjoner for engangsservering av kaffe eller annen varmdrikk, at utgangs-arket eller det opprinnelige ark av ekspandert polystyren har en tykkelse på ca. 0,5 - 0,8 mm og en tetthet på ca. 0,2 -

0,3 g/cm samt en orientering i lengde- eller maskinretningen av størrelsesordenen 75% og en orientering i tverretning på ca. 15%, idet ark med en tetthet på o ca. 0,2 g/cm 3 og tykkelse på ca.

0,6 mm gir meget tilfredsstillende resultater ved fremstilling av varmdrikkbegere beregnet for engangsbruk. Selv om varme-krympbar, ekspandert polystyren for nærværende er det mest foretrukne materiale for fremstilling av isolerte begre og andre stablebare beholdere i overensstemmelse med oppfinnelsen, er denne forkjærlighet bare basert på at polystyren er billigere enn andre termoplaster. Disse omkostningsforhold kan endre seg med tiden, og det skal derfor påpekes at også andre varmekrympbare, ekspanderte termoplastmaterialer kan, fra et teknisk synspunkt, anvendes ved utøvelse av oppfinnelsen, inkludert slike materialer som polypropen, polyeten og polyvinylklorid.

Det skal også påpekes at begre fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen også kan anvendes som kalddrikksbegre, idet de isolerende egenskaper ikke blir så viktige, men har stadig betydning for å hindre kondensasjon av fuktighet på ytterflåt-ene. Når begrene eller andre beholdere mere er beregnet for å oppta kalde drikker eller andre flytende produkter med omgivel-sestemperatur, kan imidlertid et ekspandert termoplastmateriale med fordel anvendes fremfor ikke-ekspanderte materialer, i det vesentlige for å redusere materialomkostningene.

Selv om oppfinnelsen er blitt eksemplifisert med en stablebar beholder med sirkulært tverrsnitt på alle hoyder, er det tyde-lig at også begre med andre former kan tilveiebringes, alt efter formgiverens bnske. P.eks. kan en stablebar beholder tilveiebringes med et kvadratisk tverrsnitt med avrundede hjorner på alle hoyder eller en stablebar beholder, som ved toppen har et sirkulær tverrsnitt, som gradvis går over i et kvadratisk tverrsnitt med avrundede hjorner ved bunnen. I de tilfeller, hvor tett stabling fordres, kan en tiltalende stablebar beholder med en sidevegg med omkastet krumning, i likhet med det populære "Coke"-tonneglasset, tilveiebringes. Også ikke symmetriske beholdere kan tilveiebringes.

Det skal også påpekes at ved foreliggende oppfinnelse kan likeledes anvendes ikke-ekspanderbare, varmekrympbare termoplastmaterialer, som kan komme til anvendelse f.eks. når de stablebare begre eller andre beholdere ikke behover å være varmeiso-lert. Slike beholdere vil stadig ha fordeler fremfor de beholdere som formes av slike materialer ved vakuumforming eller annen f olietrekkingsmetode, da sideveggen kan ..dekoreres med letthet til lave omkostninger. Eftersom beholderne ifolge oppfinnelsen fremstilles av rektangulære emner, fås videre en vesentlig mindre mengde avfall for gjenoppmaling og tilbake-føring og likeledes unngås problemet med en altfor kraftig fortynning av sideveggområdet i nærheten av bunnen, noe som er karakteristisk for beholdere fremstilt ved vanlige trekkings-metoder, og ved forholdsvis hoye og smale beholdere kan medfore betydelig redusert styrke ved bunnområdet på sideveggene for slike beholdere.

For bedre forståelse av oppfinnelsen skal denne forklares nærmere ved hjelp av nedenstående ikke begrensende eksempel.

EKSEMPEL

Sideveggene for begre av to deler med den i fig. 1 viste form ble fremstilt av på forhånd trykte rektangulære emner av 0,2 g/cm-^ polystyren med folgende dimensjoner: lengde 238 mm, bredde 102 mm og tykkelse 0,64 mm, idet et slikt emne har 75% orientering i lengde- eller maskinretningen og 15% orientering i tverr-retningen. Bunnelementene ble fremstilt av polystyrenark med samme egenskaper. Hvert ferdig beger hadde en totalhoyde på 87,58 mm, indre diameter ved kanten på 7 3,66 mm og indre diameter innenfor berbringsavsatsen på 48,07 mm, en veggtykkelse ved kanten på 0,76 mm, en veggtykkelse umiddelbart ovenfor av-satsen på mer enn 1,2 mm, en sideveggkrumning langs en sirkel-bue med en radius på 320,7 mm fra en avsmalning på 5° 30' ved kanten og en ytre diameter ved kanten på 80,14 mm. Stableav-standen eller avstanden mellom bunnene på to like, i hverandre innsatte begre var 9,91 mm. Hvert slikt beger hadde en volumka-pasitet inntil overstromning pa 266 cm 3, og slike begre har

vist seg å være meget velegnet, hva angår stivhet, væskeugjennomtrengelighet og isoleringsegenskaper, for å oppta varme drikker, f.eks. kaffe. Begre med samme form er også blitt fremstilt med tilfredsstillende resultater av ekspandert polystyrenark med folgende tykkelser og tettheter: 1) 0,29 g/cm og 0,64 mm, 2) 0,16 g/cm 3 og 0,76 mm, 3) 0,24 g/cm 3 og 0,51 mm og 4) 0,29 g/cm og 0,64 mm.

Bortsett fra en viss uensartet efterekspansjon av skumarket,

som tydeligvis skyldtes ujevn varmepåvirkning og som medforte en viss tetthetsokning i begerets sidevegg i kantområdet, forble tettheten forholdsvis konstant tvers igjennom begerveggen. Den kan således påstås at produktet av sideveggomkretsen på vilkårlig hoyde og tykkelsen på denne hoyde forble forholdsvis konstant over storstedelen av begeret.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et stablebart, stort sett konisk drikkebeger (11), hvis sidevegg (13) formes ut fra et folie-emne (18) av termoplastisk, ekspandert plastmateriale, og hvor endene av folie-emnet (18) som formes til en hylse (17) om en dor (31), forbindes væsketett med hverandre for dannelse av en lengdesøm, og den dannede hylse (17) forsynes med en bunn, karakterisert ved at hylsen (17) formes av et varmekrympbart, rettvinklet folie-emne (18), og at den endelige form av begerets (11) sidevegg (13) danffes ved påkrympning av hylsen (17) på en formedor (41) ved varmebehandling.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at endene av hylsen (17) holdes fastklemt på formedoren (41) i dennes endeområde med den største diameter, mens hylsen (17) underkastes varmebehandlingen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bunnen fastgjøres før hylsen (17) fjernes fra formedoren (41) etter påkrympingen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at begerets bunn (16) dannes ved hjelp av en kantdel av hylsen (17) som strekker seg utad forbi formedoren (41), og som under varmebehandlingen krympes inn til en ringformet krave og ved pressing om-dannes til en bunn.