NO147176B - Stabiliseringselement. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å hindre korrosjon av beholdere og ledninger for mineralolje og drivstoffer.

Den sterkt økende anvendelse av mineraloljer og drivstoffer på basis av hydrokarboner i næringsliv og industri gjør det nødvendig med en lang lagring resp. opp-bevaring av disse mineraloljer som f. eks. fyringsolje og drivstoffer som f. eks. ben-sin-hydrokarbonene. Hertil anvendes mindre metallbeholdere som alt etter forbruk

oppfylles eller større metallbeholdere som

f. eks. fyringsoljetanker, idet sistnevnte

ofte lagres stedfast underjordisk eller også

over jorden. Også i raffineridrift består den

spesielle interesse i å hindre korrosjon i

alle systemer som fører mineraloljer og

drivstoffer på basis av hydrokarboner, spesielt når disse stoffer inneholder vann.

Derved foreligger det problem å be-skytte slike metallbeholdere, tanker, ledninger og innretninger mot korrosjon for at

såvel metallbeholdere som ledningene ikke

skal ødelegges i løpet av kort tid, og at hel-ler ingen fremmede stoffer kommer inn i

mineraloljen og i drivstoffene. Hertil er det

allerede blitt foreslått å gi metallbeholde-ren en katodisk beskyttelse ved hjelp av

magnesium- eller aluminium-anoder (så-kalte offer-anoder) idet det i tillegg kan

påtrykkes et tilsvarende potensial. Ytter-ligere forslag befatter seg med å utstyre

metallbeholdernes og metall-ledningenes

indre flater med korrosjonsfaste overtrekk.

Slike metoder er imidlertid på den ene side

kostbare og^på den annen side kompliserte.

For oppberedning av matningsvann har

man ved siden av andre kjemikalier også

allerede anvendt hydrazin for høytrykks-dampanlegg og varme- og koldtvannled-ninger som antioksyderende stoff.

Det er nu blitt funnet en fremgangsmåte til å hindre korrosjon av metallbehol-der og metall-ledninger som opptar mineralolje og drivstoffer på basis av hydrokarboner idet det på enkel måte ved tilsetningen av små mengder av hydrazinhydrat til disse mineraloljer og drivstoffer oppnås en utmerket korrosjonsbeskyttelse. Fordelaktig anvendes mest mulig vannfritt hydrazinhydrat for ikke å bringe noen ekstra vannmengder inn i mineraloljene, resp. for helt å unngå en forurensning med vann. Ved 100 %-ig hydrazinhydrat ligger den mengde som skal anvendes under 0,1 volumprosent referert til den samlede mengde mineralolje eller drivstoff og fortrinnsvis tilsettes 0,01 til 0,001 volumprosent 100 %-ig hydrazinhydrat. Hydrazinhydratet som settes til mineraloljen og drivstoffene er opp-løselig i disse hydrokarboner i de nevnte mengder. Kommer det til en vannutskil-lelse i beholderen eller i lagringstankene så vil det i dette vann også alltid medutskilles en bestemt mengde hydrazinhydrat som da overtar korrosjonsbeskyttelsen i den van-dige fase.

For å øke alkaliteten kan det fortrinnsvis anvendes mindre mengder av et organisk amin. Det kan anvendes slike aminer som er fremstillbare økonomisk og har en tilstrekkelig basisitet. Ved substitusjon av

aminene med kortere eller lengre alkylen-

grupper kan man variere oppløsningsegen-

skapene med hensyn til deres hydrofobe,

resp. hydrofile egenskaper, og kan således tilpasse korrosjonsbeskyttelsen til det gjeldende anvendelsesområdet. Størrelses-

orden av tilsetningen av disse aminer av-

henger av det eventuelle amins basisitet og tilsvarer omtrent hydrazinhydratets til-

setning.

Som aminer kan det f. eks. anvendes:

1. Alkylaminer, som etylendiamin, dietylamin, dibutylamin, tetrametylendiamin osv., 2. Alkanolaminer, som trietanolamin, butoksamin osv. 3. cykloalifatiske aminer, som cykloheksylamin, cykloheksyldiamin osv. 4. aromatiske aminer, som N,N'-di-metylfenylendiamin osv. og 5. heterocykliske aminer som morfolin osv.

Spesielt fordelaktig er tilsetningen av

slike aminer som i og for seg uten hydrazin-tilsetning har korrosjonshindrende egen-

skaper, f. eks. fenylendiaminer.

Korrosjonsbeskyttelsesmidlet, som selv-

sagt ved sin virkning er underkastet et forbruk blir ved tilsetningen ifølge frem-gangsmåten, og ved etterfylling av behol-

der og ledninger med mineraler og drivstof-

fer på hydrokarbonbasis virksomt kontinu-

erlig således at det er gitt en varende korrosjonsbeskyttelse. En slik fremgangsmåte har den store fordel at korrosjonsbeskyttel-

sen alltid igjen medleveres og beholder-

resp. tankeierne behøver selv ikke å sørge for korrosjonsbeskyttelsen. Samtidig er det her av viktighet at det 100 %-ige hydraziri-

hydrat som korrosjonsbeskyttelsesmiddel hverken selv eller dets reaksjonsprodukter er stoffer som utøver en hemmende inn-virkning med hensyn til anvendelsen som f. eks. ved fyringsolje og bensinhydrokar-

boner for Otto-motorer, da det ved den nor-

male spaltningsreaksjon av hydrazinet som reaksjonsprodukter oppstår vann og nitro-

gen. Eksemplene viser fremstillingen av mineraloljer og drivstoffer som er tilsatt med korrosjonsbeskyttelsesmiddel.

Eksempel 1:

Til 1000 liter av en lett fyringsolje eller

et dieseldrivstoff setter man 100 ml 100 %-

ig hydrazinhydrat. Tildoseringen foregår ved hjelp av en doseringspumpe i en trans-portledning for oljen.

Eksempel 2:

Til 1000 liter motorbensin settes 20 ml

100 %-ig hydrazinhydrat og blandingen gjennomrøres godt inntil det oppstår en klar oppløsning.

Eksempel 3:

I en tung fyringsolje tildoseres det i transportledningen til tanken og i den opp-varmede olje en blanding av 1 del hydrazinhydrat og 1 del cykloheksylamin i en mengde av 30 ml/t.

Eksempel 4:

For å unngå korrosjon i kraftstof f tan-

ker og -ledninger blir det til kraftstoffet best med en gang i raffineriet satt en mengde på 250 g N,H,. H20 + 250 g mor-

folin pr. tonn. Tilsetningsmengden er her å

velge noe høyere når kraftstoffet inntil endelig avfylling luftes meget sterkt. For anvendelse av kraftstoffet har en slik til-

setning ingen innflydelse, og det er da bare for lagringen det kommer en økning av oksydasjonsbestandigheten.

Eksempel 5:

Ved ifyIling av fyringsolje i en lag-ringstank tilsettes det pr. m<3> fyringsolje 100 g N2H4 . H,0 + 150 g cykloheksyldiamin.

Dermed sikres en jevn gjennomblanding

med fyringsoljen og følgelig en korrosj ons-beskyttelse for tanken.

Eksempel 6:

Ved destillasjonen av råolje settes det

for å unngå korrosjon i anlegget til den tilrennende råolje best ved hjelp av en doseringspumpe kontinuerlig en tilsvarende blanding av hydrazin og trietanolamin. Herunder må det påsees at den siste tilset-

ning sikkert nøytraliserer råoljens sure be-standdeler og et slikt overskudd dessuten kommer til anvendelse at også dampene i forbindelse med vann reagerer alkalisk og heri også er påvisbart et overskudd av N2H|. På denne måte er det mulig å holde rørledninger, varmeutvekslere og kjølere ytterliggående korrosj onsf rie. Trietanol-

aminet lar seg erstatte med fenylendiami-

ner f. eks. N,N'-dimetyl-fenylendiamin.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til å hindre korro-

sjon av beholdere og ledninger for mineralolje og drivstoffer på basis av hydrokarboner, resp. av innretninger til raffineridrift ved tilsetning av et korrosj onsbeskyttelses-middel, karakterisert ved at man til mineraloljene og drivstoffene setter mindre mengder av høyprosentig hydrazinhydrat.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man tilsetter 100 %-ig hydrazinhydrat i mengder på mindre enn 0,1 volumprosent, fortrinnsvis i mengder fra 0,001 til 0,01 volumprosent, referert til den samlede mengde mineralolje resp. drivstoff.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at det tilsettes en blanding av høyprosentig hydrazinhydrat og et organisk amin.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at det anvendes omtrent like mengder hydrazinhydrat og amin.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 3 og 4, karakterisert ved at det tilsettes en blanding av høyprosentig hydrazinhydrat og dietylamin, dibutylamin, tetrametylendiamin, trietanolamin, butoksamin, cykloheksylamin, fenylendiaminer eller morfolin.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at man i mineraloljer og drivstoffer på basis av hydrokarboner setter en blanding av 100 %-ig hydrazinhydrat og et organisk amin i mengder på mindre enn 0,1 volumprosent, referert til den samlede mengde mineralolje resp. drivstoff.