NO147069B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 1-difluor-methyl-6,7-methylendioxy-1,4-dihydro-4-oxo-3-kinolincarboxylsyre og derivater derav - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av plane strukturer av polyamid-fibre.

For fremstilling av plane strukturer

av fiberformet material har man anvendt

de forskjelligste utgangsstoffer. Alt etter

utgangsmaterialets type og arbeidsbetin-gelsene har sluttproduktene forskjellige

karakterer.

Enskjønt de forskjellige fiberformede

materialer selvsagt betinger forskjellige

arbeidsmåter er fremgangsmåteprinsippet

generelt likt. Man dlspergerer fibrene i

en væske, hvis mulig vann, og bringer den

dannede grøt på transportwirer. Deretter

blir de således dannede fiberbaner, eventuelt under innvirkning av varme og/eller

trykk og/eller klebemidler fastgjort. Under

denne prosess hvor anvendelsen av cellulose vanligvis ikke byr på noen vanskeligheter lykkes det ikke uten videre å for-arbeide fibre av syntetiske polymere etter

de ved fremstilling kjente prosesser.

En av de kjente syntetiske fibre dannet florbane lar seg ikke overføre fra av-vanningswiren til en ytterligere wire- resp.

båndinnretning uten derved å revne resp.

å falle fra hverandre fordi fibrenes sam-menhold er for liten. Dessuten er en slik

fiberbanes fasthet i tørr tilstand overor-dentlig liten. Dette er spesielt ,å tilbake-føre på at syntesefibrene i motsetning til

naturlige cellulosefibre ikke fibrillierer. Da

imidlertid de gode fysikalske egenskaper

•av fibre av polyamider, polyestere eller

også polypropylen osv. ønskeliggjør deres

anvendelse til fremstilling av plane strukturer av forskjellig type har man tilstrebet

å utarbeide fremgangsmåter hvorved de ovenfor nevnte vanskeligheter kan over-vinnes.

Således er det blitt kjent fremgangsmåter ifølge hvilke det til dispersjonen av syntesefibre settes en viss mengde, eksempelvis inntil 30 pst. cellulose. Det er klart at tilblandingen av cellulose ikke lar syn-tesefibrenes gode egenskaper komme til sin fulle rett.

En ytterligere fremgangsmåte består i til fiber dispersjonen å sette stoffer som virker klebende og som øker dispersjo-nens viskositet. Som slike tilsetningsmid-ler er det eksempelvis kjent karboksyme-tylcellulose. Vanligvis tilsettes mengder på 0,1 til 1 pst. av dette middel referert til dispersjonsvæsken. Dette betyr at fiberdispersjonen på en del fibre inneholder ca.

10 deler mere av tilsetningsmidlet. Da

de nevnte produkter vanligvis er vann-oppløselig er det uunngåelig at en viss del allerede fjernes ved avvanningen. I disse tilfeller må man føre dispersjonsvæsken i kretsløp. De i floret tilbakeblivende mengder av tilsetningsmldler må vanligvis ut-vaskes under videreforarbeidelsen eller fra ferdigproduktet da det influerer på slutt-produktets kvalitet dvs. farve, grep osv.

En annen mulighet til fremstilling av plane strukturer og syntetiske fibre består i til fiber dispersjonen å sette såkalte «fibrids». Dette er meget finfibrede produkter som eksempelvis oppstår når man påsprøy-ter en høypolymer oppløsning med høy hastighet på et utfellingsbads overflate. Fremstillingen av «fibrdds» og deres anvendelse ved forarbeidelse av dispersjoner og syntetiske fibre til papirbaner eller lignende er eksempelvis utførlig beskrevet i belgisk patent nr. 564 206. Med anvendelsen av «fibrids» fører riktignok, da disse produkter likeledes består av syntetiske polymere, til det ønskede resultat, imidlertid bør det ikke være upåaktet at fremgangsmåten til fremstillingen av «fibrids» er omstendelig og meget kostbar fordi det må anvendes og opparbeides store mengder oppløsnings- og utfellingsmidler.

Videre har man også utviklet fremgangsmåter til fremstilling av fibrillerende syntesefibre. Disse fibre kan forarbeides til flåtestrukturer alene, imidlertid fortrinnsvis likeledes med andre syntetiske fibre. Det må anses som uheldig at fremgangsmåte til fremstilling av disse fibre avvi-ker for vanlige spinneprosesser eller at fi-brilleringen må bevirkes etterpå ved kost-bare maleprosesser.

Endelig ble det funnet at man uten de ovennevnte hjelpemidler kan fremstille plane strukturer av fiberformet material av syntetiske polymere, idet man dlspergerer fibrene på i og for seg kjent måte i vann, heller ut fiber dispersjonen på egnede virelignende underlag, avvanner og til slutt fastgjør når man anvender fibre med glatt overflate og en slik form at det er til stede plane flater for berøring av fibrene med hverandre og man avvanner det av disse fibre frembrakte flor før det forlater underlaget til et restfuktighetsinnhold på 30—70 pst., referert til det fuktige flors vekt.

Enskjønt det etter de ovenfor nevnte fremgangsmåter resp. ved anvendelsen av de nevnte spesialfibre lykkes å fremstille fiberflor som uten å revne resp. uten å falle fra hverandre lar seg fjerne fra den ved papirfremstillingen vanligvis anvendte avvanningsvire og også lar seg tørke, så har imidlertid alle disse fremgangsmåter med hensyn til den praktiske gjennom-føring visse ulemper slik det allerede er nevnt ovenfor. En ulempe ved den sist-nevnte fremgangsmåte må ses deri, at den videre behandling av det på den beskrevne måte dannede flor med bindemidler igjen må foregå på et støttende underlag når floret tørkes til et fuktighetsinnhold på under 30 pst. referert til det fuktige flors vekt, da slike flor taper deres fasthet med avtagende fuktighetsinnhold.

Det er nu blitt funnet, at man kan fremstille plane struktuerer av polyamid-

fibre som såvel i fuktig som også i tørr tilstand har en for forarbeidelse på papir-maskiner tilstrekkelig fasthet når man anvender fibre som i følge oppfinnelsen før dispergeringen i vann forbehandles med naturlige eller syntetiske garvestoffer inneholdende polyhydroksylforbindelser.

Egnede behandlingsmidler for fibrene er eksempelvis naturlige garvestoffer og fra disse avledede forbindelser som gallo-tanin, ekebarkgarvestoff, katechingarve-stoffer, partiell foretrede og forestrede ta-niner, videre syntetiske garvestoffer som inneholder fenoliske hydroksylgrupper slik det eksempelvis oppstår ved kondensasjon av polyoksybenzofenoner, polyoksyantra-chinoner, polyoksynaftachinoner såvel som deres reduksjonsprodukter med kondensa-sjonsmidler som formaldehyd, videre di-gallussyrer og lignende polyfenol-forbindelser som minst har en kjerne med f ler enn en hydroksylgruppe, fortrinnsvis mer enn to hydroksylgrupper.

Behandlingen med garvestoffene kan foregå således, at enten et trådknippe i tilknytning til etterbehandlingen (utstrekning og vasking) føres gjennom garvestoff-oppløsningen eller også de allerede til øns-ket lengde oppkuttede fibere behandles med garvestof f oppløsningen.

Det lønner seg ikke helt å tørke fibrene etter behandlingen med garvestoffene, men bare å atskille fra behandlings-badet ved avslyngning for at den etterføl-gende dispergering av fibrene ikke van-skeliggjøres.

Polyamidfibrene som skal anvendes ifølge oppfinnelsen kan ha et hvilket som helst tverrsnitt. Når det imidlertid skal fremstilles plane strukturer med en liten kvadratmetervekt på 50 g og mindre, er det fordelaktig å anvende små båndfor-mede fibre.

Et flor av ifølge oppfinnelsen forbe-handlede fibre kan overføres fra en papirmaskins avvanningsvire til en etterføl-gende strekning hvorpå det mellom filt-bånd foregår en ytterligere avvanning. Deretter kan tørkningen gjennomføres således at floret føres gjennom et system av oppvarmede valser. En således dannet florbane er fast nok til eventuelt å kalandreres varm eller kald. Eventuelt kan man besprøyte en slik florbane i tørr tilstand med impregneringsmidler eller med bindeharpikser eller føre den gjennom oppløs-ninger eller emulsjoner av impregneringsmidler eller bindeharpikser. Videre er det mulig å fastgjøre fiber f lor et ved hjelp av en varmetrykkbehandling, eksempelvis når de inneholder en del av polyamidfibre som har et lavere smeltepunkt enn de øvrige fibre og når man gjennomfører denne varme trykkbehandling ved en temperatur som ligger litt over de lavtsmeltende fibres smeltetemperatur.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1.

Polyamid av caprolactam spinnes på vanlig måte til en multifiltråd med enkeltiter 1,2. Trådene fagordnes til en kabel på ca. 89.000 den og kabelen strekkes omtrent 350 pst. Etter strekningen føres kabelen gjennom et bad som inneholder 0,4 pst. taninoppløsning, som er innstillet til en pH-verdi på 3,0 og har en temperatur på 35° C. Kabelen befries deretter ved av-presning fra hovedmengden av behand-lingsbadet og snittes i ennu fuktig tilstand til en lengde på 6 mm. Deretter dispergerer man fibrene under tilsetning av et fukte-middel i vann, nemlig i en mengde på en del fibre på 20 deler vann. Dispersjonen helles på en papirmaskins virebånd og avvannes til et restfuktighetsinnhold på 600 pst. (referert til det tørre flors vekt). Det fuktige flor føres gjennom papirmaskinens vanlige tørkeinnretninger og tørkes ved ca. 96° C. Florbanen kan deretter opp-vikles.

For å oppnå de krevede egenskaper føres den tørre florbane deretter gjennom et bad som inneholder en 0,5 pst.-ig meta-nolisk kopolyamidoppløsning. Etter avpres-ning av den overskytende væskemengde tørkes florbanen i luft og kalandreres deretter ved 120° C. Den dannede plane struk-tur har en kvadratmetervekt på ca. 100 g.

Eksempel 2.

Polyamid av caprolactam spinnes på vanlig måte til en multifiltråd med enkeltiter 1,0. Etter en utstrekning omtrent 400 pst. snittes den til en lengde på 6 mm. Stabelfibrene innrøres i en 0,4 pst.-ig tanin-oppløsning på 35° C som er blitt innstillet på en pH-verdi på 3,0. Badforholdet ut-gjør 1:50. Etter en innvirkningstid på 1 mi-nutt befries fibermassen ved avslyngning fra behandlingsmidlets hovedmengde. En 0,05 pst.-ig dispersjon av disse fibre i vann helles på en papirmaskins avvanningsvire og avvannes til et restfuktighetsinnhold på 400 pst. (referert til den tørre fibers vekt). Det fuktige flor overføres til papirmaskinens vanlige tørkeinnretninger og tørkes ved ca. 96° C. Florbanen kan da opprulles og som beskrevet i eksempel 1 underkastes en behandling med egnet bindemiddel.

Eksempel 3.

Polyamid av adipinsyre-heksamety-lendiamin-salt spinnes på vanlig måte til en multifiltråd med enkeltiter 1,4 den. Trådene fagordnes til en kabel på ca. 89.000 den og kablen strekkes omtrent 400 pst. Deretter kutter man til en lengde på 6 mm. 1 kg av disse stabelfibre behandles med en 2 pst.-ig oppløsning av m-di-gallussyre i vann. Badets pH-verdi er innstillet på 2,5, badtemperaturen utgjør 60° C, badforholdet 1:50 og garvestoffets innvirkningstid på fibermaterialet ca. 1 min. De behandlede fibre slynges deretter i en sentrifuge til et fuktighetsinnhold på ca.

30 pst. En av disse fibre fremstilt vandig

dispersjon som inneholder 0,2 pst. fibre forarbeides til en florbane slik det er beskrevet i eksempel 1. Også denne florbane har tilstrekkelig fasthet til å bli opprullet og/eller underkastes en etterfølgende behandling med flytende bindemiddel ved hjelp av neddypning.

Eksempel 4.

Polyamid av caprolactam spinnes gjennom en slissdyse med hulldimensjoner 60 x 800 (x til en multifiltråd med enkeltiter 1,2 den. Enkelttrådene fagordnes til en kabel med ca. 89.000 den og strekkes 350 pst. Denne kabel snittes deretter til en lengde på 6 mm. Stabelfibrene innrøres i en 0,5 pst.-ig oppløsning av tanin i vann, som er blitt innstillet på en pH-verdi på 3. Badtemperaturen utgjør 35° C, badholdet 1:50, garvestoffets innvirkningstid på fibermaterialet ca. 1 min., De behandlede fibre avslynges deretter til et fuktighetsinnhold på ca. 30 pst. Deretter fremstilles en 0,05 pst.-ig vandig fiberdispersjon hvortil det tilføyes en kopolyamid-kortfiber med en enkeltiter på 1,2 den, av en snittlengde på 6 mm og et smeltepunkt på 170° C i en mengde på 10 pst., referert til fibrenes samlede mengde. Fiberdispersjonen blir som beskrevet i eksempel 1 forarbeidet til en florbane, idet papirmaskinens arbeids-hastighet innstilles således at det fåes en florbane med en kvadratmetervekt på 40 gram. Florbanen kan opprulles ved tørke-innretningens ende. For endelig fastgjø-ring underkastes den en kalanderbehand-

ling ved 170° C. Man får et papirlignende

produkt med høy strekk- og revnefasthet.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

   plane strukturer av polyamidfibre ved dis- j pergering av fibrene i vann, uthelling av fiberdispersjonen til en fiberflorbane, av vanning, tørkning og fastgjøring av fiber-floret, karakterisert ved at man anvender polyamidfibre som før dispergeringen i vann er behandlet med naturlige eller syntetiske garvestoffer inneholdende po-lyhydroksy-forbindelser.