NO146687B - Prosjektil-utskytningsanordning - Google Patents

Description

Sambandssystem.

Den foreliggende oppfinnelse angår et sambandssystem som omfatter såvel automatiske sentraler som stasjonære og mobile telefonapparater mellom hvilke samtaleforbindelser kan etableres automatisk i begge trafikkretninger over et sambandsmedium og over en eller flere av sentralene.

Sentralene kan fortrinnsvis være automatiske sentraler som er forbundet innbyrdes med hverandre ved hjelp av fysikalske linjer, bære-frekvenssamband eller lignende, mens telefon-apparatene dels kan være konvensjonelle telefonapparater og dels stasjonære eller mobile radiotelefonapparater.

De automatiske telefonsentraler omfatter koblingskretser for tilkobling til fysikalske linjer samt koblingskretser for tilkobling til radiolin-jer. Videre omfatter sentralene anordninger for å etablere innbyrdes forbindelser mellom nevnte koblingskretser. Disse to typer koblingskretser kan anordnes enten i samme eller i forskjellige sentraler. I sistnevnte tilfelle kan de innbyrdes forbindende anordninger omfatte fysikalske lin-jekretser, bærefrekvens- eller radiosambands-forbindelser for samband mellom forskjellige sentraler.

Innføring av et tilfeldighetsmoment for de overførte koder muliggjør anvendelsen av stan-dardiserte pulskretser.

Den foreliggende oppfinnelse angår således et sambandssystem omfattende såvel automatiske telefonsentraler som stasjonære telefonapparater og mobile telefonapparater mellom hvilke samtaleforbindelser kan etableres automatisk i begge trafikkretninger over en sam-bandskanal og gjennom en eller flere av nevnte sentraler, idet samtaletilstanden kjennetegnes ved en kontinuerlig overføring av tonefrekvens-strømmer over sambandskanalen enten i én eller i begge retninger, og det særegne ved oppfinnelsen er at utstyr for overføring av signalinforma-j sjon, oacte numerisK og iKKe-numerisK, styres av ireKvensioranaringer av de Kontinuerlig sendte toneireKvensstrømmer.

En utiøreise av oppfinnelsen vil i det følj gende oli detaljert beskrevet under henvisning til tegningene nvor

iig. 1 viser en oversikt over en strømkrets-gruppe ifølge oppfinnelsen,

ug. 2 viser et sKjematisk blokkskjema av en strømkrets tor en hovedstasjon og en mobil sta-j sjon,

fig. 3 viser de forskjellige signaler for et slikt system, I

fig. 4 viser identifikasjonspulskretser for en frekvens utenfor talefrekvensoandet tor et mo-j bilt telefonapparat, j

fig. 5 viser to hovedsentralområder og et mobilt telefonapparat, og j

fig. 6 viser fire forskjellige alternativer for kanaigjentagelse i forbindelse med en ideali-sert hovedstasjondeling eller fordeling. |

I fig. 1 viser rektanglene som er merket T telefonsentraler som telefonabonnenter S er til) koblet. Forbindelseslinjer er vist førende til triangler merket B som angir hovedstasjoner som kan samarbeide med et antall mobile telefoni apparater A. Fig. 1 viser således et telefonsam-band mellom en mobil abonnent A via en hovedj sentral B og videre via en sentral T til en konj vensjonell telefonabonnent S, og det vil likej ledes forstås at forbindelser på samme måte etableres mellom to mobile apparater A over den tilhørende hovedstasjon B.

Den strømkrets som er vist på høyre side i blokkskjemaet i fig. 2, omfatter en mikrofon 52 og en høyttaler 51. De to deler 51 og 52 er over linjer 49 og 53, lavpassfiltre 48 og 54 og ytterligere linjer 47 og 55, henholdsvis koblet til en tonefrekvens-sender (TS) 56 og en tonefrekvensf mottager (TN) 44. Senderen 56 og mottageren 44 er dels koblet til en relésats 61 over ledere 45 og 46, og dels til en sender (S) 58 og mottager (M) 42 for radiosamband. Disse deler er koblet til sambandslinjen over ledere 59 og 41. Sambandslinjen er angitt ved strekede linjer og ut-gjør en radiokanal.

Til venstre i fig. 2 er det vist en strømkrets for en hovedstasjon ifølge oppfinnelsen. Forbinj-delseslinjene 11 og 37 for radiokanalen er koblet til en mottager (M) 12 og til en sender (S) 36 for radiosamband og disse enheter er over indir viduelle linjer 13 og 35 koblet til en tonemotj-tager (TM) 14 og til en tonesender (TS) 34 som henholdsvis er innrettet til å motta og til å sendé tonefrekvenssignaler. De sist nevnte blokker 14 og 34 er igjen koblet over linjer 32 og 33 til en sentral relésats 31 og over linjene 15 og 29 til individuelle lavpassfiltre 16 og 28, hvis utganger-er koblet til trafikkretningsvelgere 18 og 26 over forbindelseslinjer 17 og 27. Sender og mottagerj-delene av radioutstyret kan kobles til hverandre ved hjelp av disse trafikkretningsvelgere 18 og 26 over en linje 21, mens linjene 19 og 23 som fører ut fra disse velgere er koblet til en telep fonsentral. Da det i denne fremstilling antas at linjene 19 og 23 er to-leder-linjer, er forbindelj-selinjeforsterkeren 24 utstyrt med en gaffelkrets 22. Forsterkeren 24 er koblet til den sentrale relésats 31 over linjen 25.

Arbeidsmåten for det ovenfor beskrevne system vil i det følgende bli detaljert beskrevet.

Anrop fra et mobilt avvarat via en hovedstasjon til en telefonabonnent.

Under drift skal radiotelefonutstyret for kjøretøyet være «på» uavhengig av om apparatet deltar i en samtale eller ikke. Dette er nød-vendig, da apparatet til enhver tid må kunne anropes fra en hovedstasjon. Denne tilstand med-fører at mottagerdelen av det mobile telefonapparat befinner seg i en samarbeidende tilstand med hensyn til en radiokanal fra en hovedstasjon, hvorved innstillingen av mottagerdelen kan være avhengig av en automatisk ut-velgning, selv om denne innstilling også kan være fast hvor det er snakk om tilgjengelighet til en enkelt kanal, og den kan også være ma-nuelt styrt. Den kanal som virkelig er tilgjengelig for et anrop, karakteriseres ved at bære-bølgen moduleres med en spesiell tonefrekvens, mens frekvensbåndet av bærebølgen samtidig ikke omfatter andre tonefrekvenser, og at dersom slike andre tonefrekvenser likevel forekommer, vil de ha et nivå som er lavere enn den for-utbestemte signalverdi som er nødvendig for signaloverføring.

Når et anrop skal begynne fra en mobil telefonabonnent, påvirkes kontakter i dennes sen-derdel, ved f. eks. å løfte mikrotelefonen eller ved å trykke ned en anropsknapp, hvorved senderdelen påvirkes og bærebølgen blir modulert med tonefrekvenssignaler som er karakteristiske for det angjeldende mobile apparat. Såsnart som de tilsvarende signaler mottas og re-gistreres i hovedstasjonen, vil et kvitteringssignal bli returnert til det anropende mobile apparat over forbindelsen 37 til 41, idet dette

kvitteringssignal igjen blir registrert av det mobile apparats mottagerdel slik at det bevirker en

akustisk eller optisk indikasjon som derved angir at siffer kan sendes eller at det første siffer i et ønsket nummer kan velges, i de tilfeller hvor systemet er innrettet for siffersending uten bruk av kvitteringssignaler. Når det første siffer er sendt til hovedstasjonen, vil et kvitteringssignal returneres til det mobile apparat, hvor det mottas for å gi en indikasjon om at et ytterligere siffer kan velges, f. eks. ved å tilbakestille den opprinnelige trykte knapp til normalstilling eller ved å tenne eller slukke en signallampe. Siffer-velgningen fortsettes derefter på denne måte siffer for siffer inntil alle siffer i det ønskede nummer er sendt til hovedstasjonen, hvor det registrerte nummer til den ønskede abonnent som kan være en vanlig telefonabonnent som er koblet til en vanlig telefonsentral eller det kan være en annen mobil abonnent. Senderdelen på hovedstasjonen sender så ut et ringe-signal eller et signal fra kjøretøyets signalhorn hvorefter anropet besvares på vanlig måte.

Dersom det av en eller annen grunn skulle være ønskelig å holde senderdelene i hovedstasjonen eller i de mobile telefonabonnenters apparater i upåvirket tilstand, kan signaleringssystemet være slik innrettet at senderdelen i hovedstasjonen bare påvirkes ved mottagelsen av et innkommende anrop til et hvilket som helst mobilt apparat eller ved hjelp av et start-signal fra et anropende mobilt apparat. I et-hvert tilfelle vil den frie markering og tone-kodesystemet forbli uforandret.

Anrop fra en hovedstasjon til et mobilt

apparat.

Ved anrop til et mobilt apparat fra en hovedstasjon, kan det skilles mellom flere trafikk-tilstander. Slike anrop kan dels angå mobile apparater som betjenes av en eller flere hovedstasjoner, eller dels et spesielt mobilt apparat eller en gruppe mobile apparater ved et og samme tidspunkt. Dersom et og samme mobile apparat skal betjenes fra flere hovedstasjoner, må anropet sendes over det hele antall ledige kanaler, hvorved den mottagende del av det mobile apparat som er i stand til å samarbeide uavhengig av om disse kanaler kan gjenkjennes av en eller flere hovedstasjoner. Signalene kan således sendes enten samtidig eller i rekkefølge.

De forskjellige kanaler kan markeres ledige i samsvar med forskjellige prinsipper eller mu-ligheter. Dersom et anrop vekselvis skal gjelde for individuelle mobile apparater eller for grup-per med mobile apparater er det ønskelig å be-grense antall ledig-markerte kanaler slik at antall opptatt-markerte kanaler i forbindelse med gruppeanrop reduseres. Det vil videre også være ønskelig at minst én kanal er markert ledig for hver hovedstasjon, og dersom ytterligere ledige kanaler er tilgjengelige, må en om mulig ta hensyn til at kanaler med samme eller med nesten nærliggende frekvenser ikke markeres ledige ved et og samme tidspunkt. Det må tas hensyn til at signalene dekker større avstander enn tale-strømmene, og ved ufordelaktig plassering av kjøretøyet kan det hende at det spesielle nummer for et kjøretøys apparat samtidig kan mottas av flere hovedstasjoner.

I nåværende systemer hvor muligheten for gruppeanrop ikke benyttes, er det et generelt krav at så mange kanaler som mulig befinner seg i sine ledigmarkerte tilstander, selv om det også i dette tilfelle kan være fordelaktig å be-grense antall ledigmarkerte kanaler i forbindelse med et stort antall anrop med søking over et vesentlig antall hovedstasjoner, og derved bevirke påvirkning av et betraktelig antall ekstra-kanaler.

Anrop til individuelle mobile telefonapparater krever en kode som så nøye som mulig stemmer overens med kvitteringssignaler som benyttes for identifikasjon av et anrop fra et mobilt apparat til en hovedstasjon. Derved kan en avsløre om noen påvirker et mobilt apparat med den samme kode som er tilegnet en annen abonnent. Derfor foretas et anrop til et mobilt apparat ved hjelp av de samme signaler og kvitteringssignaler som ved anrop fra dette apparat. En unntagelse er imidlertid selve oppringningen som foretas efter identifikasjonen av en fullstendig kode. Ringesignalene styres fra hovedstasjonen slik at periodiske signaler oppnås. Dersom det er ønskelig, kan det treffes spesielle forholdsregler slik at ringesignaler kan kobles over til signalhornet på kjøretøyet, hvorved dette påkaller oppmerksomheten til personell som befinner seg i nærheten av kjøretøyet.

Kontinuerlig system.

Det er nevnt i det foregående at mobile te-lefonapparatsystemer krever mer pålitelig og sikre kontrollmuligheter enn andre signalover-føringer over telefonforbindelseskretser. Det. er ikke tilstrekkelig bare å kontrollere verdien av mottatt signalformasjon, men også å kontrollere at ingen av signalene er gått tapt. Dette oppnås ifølge den foreliggende oppfinnelse ved kontinuerlig å sende en tone og ved å karakterisere signalene ved hjelp av frekvensforandringer.

Signaleringssystemet er vist i fig. 3. En ledig kanal er karakterisert ved at den bærebølge er modulert med en ledig-markerende frekvens Fil. Et anrop fra et mobilt apparat påbegynnes ved å trykke ned en knapp eller lignende for å indikere trafikkretningen. I signalskjemaet er det eksempelvis vist et anrop fra et kjøretøy nr.

35 til et kjøretøy nr. 41. Dette anrop påbegynnes

ved å trykke ned knappen B, hvorved anropende kjøretøy identifiseres automatisk i hovedstasjonen ved sin utsendelse av frekvensen F3 som svarer til det første siffer i nummeret til det anropende kjøretøy. Tonemottagerne i hovedstasjonen mottar og registrerer frekvensen F3 og bryter derved utsendelsen av den ledigmarkerende frekvens Fli og sender istedet frekvensen F3 i retning mot det anropende kjøretøy. Såsnart dettes tonemottagere har mottatt frekvensen F3, vil det bevirke utsendelse av frekvensen F5 som svarer til det andre siffer i kjø-retøyets nummer. Hovedstasjonen mottar frekvensen F5 og utbytter derved frekvensen F3 med frekvensen F5, og så snart denne frekvens er mottatt av kjøretøyet, er identifiseringen full-stendiggjort, hvorefter dette kjøretøy utsender et opptattmarkerende frekvenssignal F12 hvis frekvens mottas ved hovedstasjonen og tilbake-sendes til kjøretøyet istedenfor frekvens F5. Ved mottagelse av frekvensen F12 fra hovedstasjonen vil kjøretøyet sende frekvensen F2 som angir den ønskede trafikkretning. Når frekvensen F2 mottas av hovedstasjonen erstattes frekvensen F12 med frekvensen F3 som i det følgende benyttes som et kvitteringssignal. Ved mottagelse av dette signal F3 i kjøretøyet, blir knappen B tilbakestilt hvorved en frekvensforskyv-ning foretas for å sende frekvensen F12, hvorefter hovedstasjonen ved mottagelse av denne frekvens F12 sender ut kvitteringssignalet F3. I tidsintervallet før påvirkning av den første sifferrepresenterende knapp på kjøretøyet sendes således frekvensen F12 i begge retninger. Ved nedtrykking av knapp nr. 4 vil frekvensen F4 sendes fra kjøretøyet og mottas og regi-streres av hovedstasjonen som bekrefter mottagelsen ved å gjenutsende kvitteringsfrekvensen F3, og ved mottagelse av dette signal vil kjø-retøyet sende ut frekvensen F12 som igjen vil bevirke at hovedstasjonen sender ut frekvensen F12. Således vil igjen frekvensen F12 sendes i

begge retninger i tidsrom mellom siffere. Ved mottagelse av kvitteringsfrekvensen F3 på kjø-retøyet vil den nedtrykkede knapp nr. 4 tilbake-stilles hvorefter den neste knapp, som i det foreliggende eksempel er knapp nr. 1, trykkes ned, hvorved kjøretøyet sender frekvensen Fl som bekreftes mottatt av hovedstasjonen ved at denne sender kvitteringsfrekvensen F3. Efter at knapp nr. 1 er tilbakestilt på kjøretøyet, blir frekvensen F12 igjen sendt i begge retninger.

Frekvensen F12 sendes under hele samtale-stillingen og markerer en svaretilstand i retning fra kjøretøyet til hovedstasjonen og også opp-tattkanalen i den motsatte retning, og at disse grunner er frekvensen F12 valgt i de øvre områder av det sendte frekvensoånd. Av denne grunn er mikrofonen og høretelefonen utstyrt med lavpassfiltre som delvis hindrer at frekvensen F12 forstyrrer talen og delvis eliminerer risikoen for signalbegrensning som følge av' tale. Dette medfører også den fordel at en etablert forbindelse kan utløses selv om den blir påvirket av sterkt forstyrrende sendere.

Som det vi sees fra signalskjemaet i fig. 3, vil avslutningssignalet sendes ved nedtrykking av knappen N slik at kjøretøyet derved sender frekvensen Fil, og når hovedstasjonen mottar denne frekvens Fil og eventuell ytterligere ut-løsningskriteria, vil også hovedstasjonen skifte sin overføring fra opptattfrekvensen F12 til den ledigmarkerende frekvens Fil og ved mottagelse av denne siste frekvens i kjøretøyet blir knappen N tilbakestilt hvorved utløsningen er fullstendig.

Den nedre del av signalskjemaet i fig. 3 viser signaltilstander i forbindelse med anrop fra en hovedstasjon til et mobilt apparat. Ved anrop av kjøretøy nr. 41 blir den ledigmarkerende frekvens Fli erstattet med anropsfrekvensen F4 idet denne frekvens mottas av alle kjøretøy hvis første siffer svarer til denne frekvens. Disse kjø-retøyer sender så denne frekvens F4 som mottas av hovedstasjonen over hvilken utsendelsen av frekvensen Fl som representerer det andre siffer i det ønskede kjøretøys nummer, det vil i dette tilfelle si kjøretøy nr. 41 som ved mottagelse av denne frekvens Fl sender frekvensen F4. Registreringen i andre kjøretøy strykes ut såsnart frekvensen F12 sendes fra hovedstasjonen efter mottagelse av frekvensen Fl fra det anropende kjøretøy. Gjentatt oppringing oppnås ved vekselvis å sende frekvensen F12 og frekvensen Fl som representerer ener-sifferet til det anropte kjøretøy. Kvitterings-signalfrekven-sen Fl sendes av det anropende kjøretøy inntil en svartilstand er etablert, hvorefter det sender frekvensen F12. Under samtalen sendes således opptatt-markeringsfrekvensen F12 igjen i begge retninger. Ved utløsning av en samtaleforbin-delse, sendes frekvensen Fil istedet for frekvensen F12.

I forbindelse med anrop fra en mobil abonnent til en annen mobil abonnent over hovedstasjoner som bare er koblet til sendere og mot-tagere for en kanal, vil opptattfrekvensen F12 fra hovedstasjonen avbrytes under anrop av det ønskede kjøretøy, hvorefter den opptattmarkerende frekvens F12 igjen utsendes som angitt i fig. 3.

I kjøretøy som er tilegnet slikt nummer at sifferne har samme verdi i rekkefølge, f. eks. 33, blir tiersifferet, som svarer til frekvensen F3, sendt først og derefter følger frekvensen F10 for enersifferet, idet frekvensen F10 danner et kriterium for at forangående siffer skal regi-streres en gang til.

I Dersom det er ønskelig kan det også foretas automatisk kanalvelgning.

Gruppeanrop.

Uttrykket gruppeanrop medfører i denne forbindelse at et antall kjøretøyer skal kunne anropes samtidig for mottagelse av en melding som sendes fra en hovedstasjon ifølge simpleks-prinsippet. I slike tilfeller skal kjøretøyene fortrinnsvis utstyres med slike anropsnummer at kjøretøyene som inngår i én gruppe, er tilegnet samme identifikasjonskode for det eller de første siffer, idet det eller de siste siffer karakteriserer de individuelle kjøretøyer i nevnte gruppe,

I forbindelse med gruppeanrop, sendes den frekvens som tilsvarer det tiersifferet som er felles for gruppen, vekselvis med frekvens F12 med en slik periode at det ikke oppstår noen forveksling med den gjentatt sendte anropstone som benyttes ved et anrop til ett kjøretøy. Gjentagelsen av et tiersiffer som sendes avvekslende med frekvensen F12, indikerer at et gruppeanrop foretas til et kjøretøy som har et tosifret hummer.

Når et kjøretøy har identifisert et gruppeanrop kvitteres det ikke for frekvensforandringer på samme måte som for individuelle anrop, bet kvitteres bare for de koder som er felles for gruppen i den orden de mottas, hvorefter kjøre-tøyenes apparater kobles til de respektive kanaler. Den ensidige utløsning fra hovedstasjonen følger når denne sender tilsvarende signal. Ifølge det foregående sendes gruppeanrop normalt over alle ledigmarkerte kanaler, og efter at etableringen av en forbindelse er fullstendig-gjort, kan de kanaler som ikke har mottatt noe kvitteringssignal igjen markeres fri. Samtaleforbindelser kobles så gjennom til de kanaler som har mottatt kvitteringssignalet. Under en samtaie via en hovedstasjon til et kjøretøy som inngår i den anropte gruppe, vil en automatisk kobling utføres på en slik måte at tale kun kan sendes til slike forbindelser i en retning (en-yeissamband).

Identifikasjon.

Som forklart ved beskrivelse av det kontinuerlige system, blir identifiseringen av kjøretøyet foretatt automatisk og under tvungen kontroll før det er mulig å sende ytterligere signaler. Under samtaletilstander blir frekvensene F12 sendt delvis fra hovedstasjonen til kjøretøyene og delvis fra kjøretøyene til hovedstasjonen. Introduk-sjonen av en tilfeldig generert avbrytelse av en tone fra en hovedstasjon, medfører en mulighet for å identifisere denne hovedstasjon. Denne avbrytelse mottas av kjøretøyets apparat som en avbrytelse av frekvensen F12, og gjentas i retning fra kjøretøyet til hovedstasjonen. Når det i

antas at kjøretøyet befinner seg i en samtaletil-stand med hovedstasjonen, vil avbrytelsene derved bli gjentatt med samme rytme og dersom gjentagelsen dør ut eller svikter, kan dette kom-me av at kjøretøyet også har forbindelse med en annen hovedstasjon. Dersom en fremmed bære-bølge kommer inn med en slik feltstyrke at moduleringen av frekvens F12 ikke kan mottas, vil dette gjenkjennes av hovedstasjonen som en uregulær avbrytelse. Hovedstasjonen er av en slik utførelse, at dersom en avbrytelse forekommer ved et annet tidspunkt, eller en avbrytelse ved et korrekt tidspunkt uteblir, eller en gjen-innkobling uteblir, vil tidsovervåkningsanord-ninger påvirkes.

En utførelse av en strømkrets for slike iden-tifiseringspulser er vist i fig. 4. Hovedstasjonen er utstyrt med en relékjede som omfatter reléene A, B, C, D og E, hvor reléene A og B gjen-sidig styrer hverandre ved hjelp av kontaktene & x og br Mens relé B er utstyrt med en fast forsinkelseskondensator CB, blir den tilsvarende forsinkelseskondensator CA for utløsning av relé A styrt ved påvirkning av vekselkontakten a2 i reléet A. Et vekselstrømpotensial i serie med den positive klemme på hovedstasjonens batteri tilføres hvilekontakten på denne vekselkon-takt, og som en følge av dette, har kondensato-ren ved brytningspunktet et ladningspotensial som er avhengig av fasen av vekselstrømmen, hvorved utløsningstiden for relé A er avhengig av samme fase, og da denne utløsningstid er lang sammenlignet med en periode av vekselstrøm-men, introduseres et tilfeldig moment i forsin-kelsen som benyttes for tilveiebringelse av vari-able pulsmellomrom mellom avbrytelsespulsene i tonefrekvensen på 2700 Hz og overføres således over arbeidskontakt a3 ved utløsning av relé A.

Tonefrekvensstrømmene sendes over kontakt a;s på relé A, og hovedstasjonens sender til tonefrekvensmottageren på kjøretøyet, som i fig. 4 er vist ved transistor TM, og til et tonemottagende relé. En arbeidskontakt i1 på reléet er koblet i serie med en kontakt s som er represen-tativ for svartilstanden for å gjenutsende mottatte pulser over tonefrekvensstrømmen som karakteriserer svartilstanden og som sendes til-bake til hovedstasjonen. Denne sistnevnte strøm sendes over radiokanalen fra kjøretøyet til hovedstasjonen, hvor tonemottagende utstyr repre-senteres av en transistor TB, i hvis kollektor-krets det inngår en strømvei under styring av kontaktene b2, a4 og ct for å styre påvirkningen av relé C på en slik måte at dette relé bare tillates å arbeide på det tidspunkt da relé B er påvirket og relé A er utløst. På den annen side kan relé C utløses ved et annet tidspunkt som svarer til en avbrytelsespuls som sendes av relé A.

Den opptattmarkerende frekvens eller hol-detonen F12 sendes under samtalen. Da mikrofonen og mottager-kretsene er utstyrt med sper-rende filtre for utelatelse av frekvensen F12, er risikoen for signal-begrensning på grunn av tale og på grunn av forstyrrende sendere eliminert. Videre er det oppstått den fordel at en etablert forbindelse kan utløses tvungent uten innvirkning av sterkt forstyrrende sendere, da denne innvirkning neppe vil inneholde den kontinuerlig sendte overvåkningstonefrekvens F12. Den identifikasjon som er beskrevet i det foregående, eliminerer risikoen for utillatelige forbindelser til telefonabonnenter på grunn av at dette ville kreve en tonesender og en tonemottager som var i stand til å reagere overfor frekvenser for en virkelig mobil telefonabonnent. Dersom en per-son urettmessig har anskaffet en slik tonesender og tonemottager, vil identifikasjonsfremgangs-måten kreve en automatisk anropning av den imiterte abonnents nummer.

Overvåkningstonefrekvensen utgjør også en tilfredsstillende beskyttelse mot falske avslut-ningssignaler. Reléet D har til hensikt å detek-tere falske tidspunkt for påvirkning og utløs-ning av relé C og for dette formål er det tilveiebragt påvirkningskretser for dette relé, delvis over arbeidskontakt a5, hvilekontakt b3 og hvilekontakt c2, og delvis over hvilekontakt a5, arbeidskontakt b4 og arbeidskontakt c2. For å mu-liggjøre en tilbakestilling av relé D dersom en avbrytelsespuls mottas med korrekt fase, er en holdekrets tilveiebragt over arbeidskontakt dj, idet denne holdekrets holdes sluttet enten i den påvirkede eller den utløste tilstand av reléene A og B.

Fig. 4 viser også tidsdiagrammer for de ovenfor beskrevne reléer i noen typiske tilfeller. Det første diagram viser en normal prosedure når en puls gjentas på foreskreven måte. Det andre diagram angår det tilfelle hvor en sender på et kjøretøy har en samtale med en annen hovedstasjon med samme kanalfrekvens og derved gir grunn til slik høy feltstyrke i den benyttede hovedstasjon at mottagerreléet C ikke utløses til det foreskrevne tidspunkt.

Det tredje tidsdiagram viser det tilfelle hvor relé C utløses ukorrekt, f. eks. ved utstråling fra en fremmed radiosender som mottas med en slik høy feltstyrke at moduleringen av det samta-lende mobile telefonapparat ikke mottas. I dette tilfelle vil reléet påvirkes umiddelbart efter ut-løsning av relé C.

Til slutt er det vist tidsdiagrammer for to tilfeller hvor en falsk tilstand avsluttes, delvis

på grunn av avbrytelsen av en uregulær holde-tone og delvis når en avbrytelse avsluttes, begge tilfeller under styring av fasetilstanden som be-stemmes av reléene A og B.

Frekvens fordeling.

Benyttelsen av et begrenset frekvensområde for et mobilt telefonsystem for hele landet vil nødvendigvis kreve gjentagelse av samme signal-frekvenser med eller uten forskyvning. For et og samme hovedområde, vil den minimale avstand mellom to kanaler antas å måtte være 25 kHz. Innenfor nærliggende områder kan kjøretøy som befinner seg i sendertilstand være på samme sted selv om de betjenes av forskjellige hovedstasjoner. Dersom sending i retning fra en hovedstasjon til et kjøretøy benytter et frekvensområde som ligger fjernt fra det frekvensområde som benyttes for den motsatte trafikkretning, vil bare fjern krysstale forekomme mellom kanaler i nærliggende hovedområder, mens både nær og fjern krysstale vil eksistere inne i et og samme hovedområde. Frekvensforskj ellen eller avstanden mellom kanalene i nærliggende områder kan således være mindre enn innenfor et og samme område. Krysstale mellom hovedområder som ikke er nærliggende avtar hurtig som en funksjon av avstanden, og frekvensforskj ellen kan tillates hurtig redusert ved økende avstand. Vesentlige avvikelser fra de normalt ut-regnede områder må også tas i betraktning med hensyn til topografiske og andre geografiske, såvel som atmosfæriske tilstander.

Med det formål å analysere tilstandene i et område eller innenfor en aksjonsradius er det i fig. 5 vist to hovedstasjoner Bl og B2 og også to mobile telefonapparater Ml og M2 som befinner seg i grenseområdet for de to hovedstasjoner langs en rett linje mellom de to hovedstasjoner. Grenselinjen for hovedområdene krysser denne linjen ved punktene Gl, henholdsvis G2. For å sikre pålitelige arbeidstilstander for det mobile telefonsystem, må det beregnes visse marginer mellom grenseområdet eller det maksimale ak-sjonsområde og den største geografiske avstand r innenfor hovedområdet, og videre må det være en margin mellom avstandene B1 — M2 eller B2 — M1 hvorover radiobølgene må ha en demp-ning av en verdi som er tilstrekkelig høy til å hindre forstyrrelser mellom forbindelser med samme eller nærliggende frekvenser eller maksimale aksjonsområder. Jo større det tilgjengelige frekvensområde er, desto bedre marginer kan tilveiebringes. I tilfeller med små eller be-grensede tilgjengelige områder, er det av vik-tighet at frekvensene velges slik at de forskjellige forstyrrelser blir minst mulige. Krysstale som gir grunn til uforståelig tale, er mer alvorlig enn krysstale som bare introduserer andre forstyrrelser.

Dersom det for et mobilt telefonsystem er tildelt et frekvensområde på F kHz for en kanal ved hver hovedstasjon i en trafikkretning, kan underinndelingen foretas i avhengighet av så mange hovedområder som er ønskelig. Jo mindre disse områder velges, desto mindre vil delingen bli mellom kanalfrekvensene. Denne tilstand er vist i fig. 6 hvor forskjellige hovedområder er representert ved et antall sekskanter. Dersom f. eks. 100 kHz er tilgjengelig, vil alternativ A gi en deling på 25 kHz, men i dette tilfelle vil avstanden mellom to hovedstasjoner med samme frekvens være lik 2 ■ V3r som ikke gir den ønskede pålitelighet. I alternativ B er delingen lik 11,11 kHz og avstanden mellom stasjoner med samme frekvens er V 27 • r, og det vil si vesentlig større. Forskjellen på 11,11 kHz forekommer i en avstand på 3r som ikke er nøyaktig så stor som for avstanden O i alternativ A, men på den annen side er denne'frekvensforskj ellen så stor at krysstalen reduseres til en negligerbar verdi.

I alternativ C er antall hovedområder med forskjellige kanalfrekvenser øket til 16 og dette medvirker en økning av frekvensinndelingen til 6.25 kHz. Avstanden mellom hovedstasjoner med samme frekvens øker da til V 48 ' r og det oppnås en avstand på 3r mellom hovedstasjoner med en frekvensforskj ell på 6.25 kHz. Selv om kanalfrekvensene er relativt nært beslektet med hverandre i sistnevnte tilfelle, vil avstanden

mellom hovedstasjonene ha tilstrekkelig lave krysstaleverdier.

Alternativ D viser et eksempel hvor antall hovedområder er øket til 25 og dette tilsvarer en kanaldeling på 4 kHz. Dette alternativ er det mest fordelaktige av de fire alternativer som er vist, sett fra et krysstalesynspunkt, da frekvensforskj ellen 0 først opptrer på en avstand V 75 ■ r, mens forskjellen på 4 kHz finnes ved en avstand V 21 • r og en frekvensforskj ell på 8 kHz finnes ved en avstand på 3r.

I forbindelse med valget mellom de forskjellige alternativer for frekvensfordeling, må det huskes at jo flere hovedområder med forskjellige frekvenser som benyttes, jo høyere vil velg-ningskapasiteten for kanalvelgning for de mobile telefonapparater være. Dersom denne opp-gave kan løses ved rimelige omkostninger, vil et stort antall hovedområder være ønskelig. En ut-videlse av det system som er vist i alternativ D, antas ikke å være nødvendig.

Andre utnyttelsesområder.

Selv om den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i forbindelse med et telefonsystem for kjøretøyer, vil det klart forstås at også andre utnyttelsesområder er mulige. Oppfinnelsen kan således også benyttes hvor der er ønskelig å ut-vide automattelefontj enesten til områder som er tynt befolket, og hvor det vil medføre store investeringer å tilknytte hver abonnent med egne linjer. I slike tilfeller kan det være mer fordelaktig fra et økonomisk synspunkt å opp-rette en hovedstasjon på et passende sted i di-rekte forbindelse med en sentral, og utstyre abonnentenes apparater med faste , sender og mottagerenheter som har antenner som er innrettet og egnet til mottagning og sending av ret-ningsbestemte radiobølger. Derved kan anten-nens effekt reduseres til et minimum og aksjons-området kan utregnes til å være mellom 30 og 40 km, avhengig av de topografiske tilstander. Den utvikling som således er foreslått muliggjør en overgang til industrialisert produksjon av enheter sammenlignet med de kontinuerlige økede omkostninger ved installasjoner av abon-nentlinjer og lignende kretser.

Claims (18)

1. Sambandssystem omfattende såvel automatiske telefonsentraler som stasjonære telefonapparater og mobile telefonapparater mellom hvilke samtaleforbindelser kan etableres automatisk i begge trafikkretninger over en sam-bandskanal og gjennom en eller flere av nevnte sentraler, idet samtaletilstanden kjennetegnes ved en kontinuerlig overføring av tonefrekvens-strømmer over sambandskanalen enten i én eller i begge retninger, karakterisert ved at utstyr for overføring av signalinformasjon, både numerisk og ikke-numerisk, styres av frekvensforandringer av de kontinuerlig sendte tonefre-kvensstrømmer.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en av signalfrekvensene ligger utenfor talefrekvensbåndet.

3. System ifølge krav log2, karakterisert ved at en kontinuerlig frekvens over talefrekvensbåndet kjennetegner svartilstanden av et mobilt telefonapparat.

4. System ifølge krav log2, karakterisert ved at en kontinuerlig frekvens over talefrekvensbåndet kjennetegner oppta ttilstan-den av en kanal som går ut fra en sentral.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved at en spesiell frekvens kjennetegner en ledig kanal fra en sentral.

6. System ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at hver mobil enhet omfatter en velger som kobler enheten til en ledigmarkert kanal.

7. System ifølge krav 1, karakterisert v e d at nummersiffere sendes fra et mobilt telefonapparat til sentralen ved hjelp av et sett trykknapper som er innrettet til å sende siffer-verdier i form av forskjellige frekvenser.

8. System ifølge krav 1, karakterisert ved at mottagelse av visse eller alle frekvensforandringer forårsaker utsendelse av kvitteringssignaler.

9. System ifølge krav 1, 7 eller 8, karakterisert ved at trykknappsettet er innrettet for mekanisk holding av nedtrykkede knapper, idet denne holding oppheves elektromagnetisk ved mottagelse av et kvitteringssignal.

10. System ifølge krav 1 eller 8, karakterisert ved at det ved samtidig mottagning av flere frekvenser sendes et kvitteringssignal for bare én av de mottatte frekvenser.

11. System ifølge krav 1 eller 8, karakterisert ved at kvitteringssignalene som følger identifikasjonssignalene for mobile apparater innehar samme form som anropssignalene for å anrope de samme apparater.

12. System ifølge krav 1, karakterisert ved at en avbrytelse av en mottatt tone bevirker at en tidsovervåkningsanordning ut-løser forbindelsen eller sender et avslutnings-signal.

13. System ifølge krav 1 eller 4 med kanaler for trådløs overføring omfattende flere telefonsentraler som benytter de samme bærefrekven-ser, karakterisert ved at de forskjellige sentraler er tilegnet karakteristiske puls-koder som er innrettet til å bli sendt i form av avbry-telser av opptattmarkeringsfrekvensen.

14. System ifølge krav 1, 4 eller 13, karakterisert ved at avstanden mellom pul-sene i de karakteristiske puls-koder kan for-andres.

15. System ifølge krav 1, karakterisert ved at tonefrekvenssignalene for én overføringsretning genereres av én og samme oscillator som er felles for alle frekvenser som benyttes i systemet.

16. System ifølge krav 1 for samtidig an-roping av flere mobile apparater, karakterisert ved at samtidig anropte apparater kjennetegnes ved den samme første karakteriserende frekvens eller frekvenser, hvorved an-ropingen foretas ved utsending av disse frekvenser fulgt av en opptattmarkeringsfrekvens.

17. System ifølge krav 1 eller 16, karakterisert ved at de anropte og faste apparater er innrettet til å sende et kvitteringssignal ved mottagelse av de karakteriserende frekvenser, men ikke for opptatt-markeringsfrekvensen.

18. System ifølge påstand 1, karakterisert ved at et anrop til mobile eller faste apparater sendes samtidig over flere ledigmarkerte kanaler, hvorved kanaler som ikke har mottatt et kvitteringssignal utløses ved etable-ring av en forbindelse til en hvilken som helst av de kanaler som har mottatt et slikt kvitteringssignal.