NO146545B - Fremgangsmaate og innretning for oppsamling av olje og gass i havet, saerlig ved en ukontrollert utblaasning paa havbunnen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved oppsamling

av olje og gass som ukontrollert strømmer ut i hav eller sjø

under vannoverflaten, særlig ved en ukontrollert utblåsning fra et sted på havbunnen, ved hvilken utstrømmende olje og gass fra utblåsningsstedet fanges opp og stiger opp mot overflaten innenfor et rørformet mantellegeme. Videre angår oppfinnelsen en innretning for utførelse av fremgangsmåten.

I løpet av de seneste 10 - 15 år har utvinning av olje- og gassforekomster fra geologiske lag under sjø- og havom-råder blitt mer og mer påkrevet. Disse utvinningsaktiviteter omfatter ulike faser, fra de første prøveboringer til produksjons-brønner er blitt etablert. Så vel prøveboringer som produksjon kan foregå fra konstruksjoner som enten står fast forankret på sjøbunnen eller holdes fast posisjonert og flytende over en eller flere prøve- eller produksjonsbrønner. Til tross for avan-sert teknologi og betydelige sikkerhetstiltak utgjør slike prøve/ produksjonsbrønner en fare for at man ved menneskelig feil, ved material- eller systemsvikt, eller under påvirkning av natur-krefter, kan komme til å bryte rørforbindelsene mellom plattform og brønnhode. Den situasjon kan da oppstå at olje eller gass,

eller en kombinasjon av disse strømmer, ukontrollert ut i havet.

På grunn av sin lavere tetthet stiger komponentene mot havoverflaten og sprer seg utover med derav følgende forurensninger og skadevirkninger på fugleliv og det marinbiologiske miljø.

Gassen som frigjøres ved overflaten vil etter inn-blanding med luft kunne utgjøre store, eksplosive gassvolumer.

Under utslipp av gass eller en blanding av gass og olje er det derfor ønskelig/nødvendig å brenne gassen i havoverflaten. De lettere oljefraksjoner vil også bli med i forbrenningsprosessen.

En gradvis nedkjøling av oljen og videre bearbeidelse av bølgene

kan føre til agglomerater og større klumpdannelser som tilsyne-

latende synker i vann etter en tid.

Den konvensjonelle teknologi for oppsamling av oljeutslipp har stort sett gått ut på at den flytende olje blir søkt samlet sammen ved hjelp av oljelenser som legges ut for å samle opp oljen på overflaten. Det er konstruert lenser av ulike slag for bruk under ulike betingelser. De har imidlertid i praksis vist seg å ha svakheter, særlig hvis bølgehøyden blir for stor. Oljelensene er dessuten avhengig av et oppsamlingsfartøy for olje i tillegg til de fartøyer som må til for å holde lensene i posisjon mot været. Oppsamling av overflateolje medfører også den ulempe at store mengder vann må skilles fra oljen og føres tilbake til sjøen. Som regel vil det også foregå en be-tydelig avgang av lettere hydrokarbonfraksjoner til atmosfæren ved fordampning.

Det kan forekomme oljeutslipp fra et brønnhode i størrelsesorden 10 000 - 50 000 fat pr. døgn (1 fat = 42 US Gallons), hvilket i henhold til det metriske system svarer til 1500 - 8000 m<3>pr. døgn. Fra en produksjonsbrønn for olje er det videre ikke uvanlig med et GOR- tall på ca. 1000. (GOR = Gas/oil Ratio definert som kubikkfot gass pr. minutt og fat olje).

I metriske enheter betyr dette en gassavgang på

ca. 1700 m 3 /h og fat eller ca. 10 000 m 3 gass pr. time og m 3 olje. Med en oljeavgang i omradet 50 - 300 m 3/h vil således gassavgangen bli 500 000 - 3000 000 m 3 gass pr. time. Variasjoner utover dette kan meget vel tenkes avhengig av olje/gass-forekornstens struktur. Man må også forvente variasjoner i GOR-tal<l>fra<g>n og samme bunn

som funksjon av tiden.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning som muliggjør oppsamling og kontroll av både olje og gass som ved ct ukontrollert utslipp strømmer ut i havet eller sjøen under vannoverflaten, idet både olje og gass oppsamles før stoffene når opp til vannoverflaten,

og som videre muliggjør separasjon av olje og gass og lagring av store mengder olje som kan transporteres bort på kontinuerlig eller intermitterende basis, og brenning av gassen under kontrollerte betingelser eller også fullstendig eller delvis ut-nyttelse av gassen, f.eks. til produksjon av elektrisk kraft.

Ovennevnte formål oppnås med en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art,, som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den oppstigende gass oppsamles i en ved mantellegemets øvre endeparti anordnet,, flytende gassklokke som mot det omgivende vann danner en gass- eller væskelås ved at den har en yttervegg som rager ned og omslutter et øvre parti av mantellegemet, og at gassen således automatisk settes under et regulerbart overtrykk ved at gassklokkens deplasement i mediet innenfor mantellegemet er varierbart ved hjelp av ballastanordninger.

Ved en fordelaktig utførelse av fremgangsmåten

blir gassen ved et visst overtrykk i gassklokken bortledet fra denne på kontrollert måte via rørforbindelser til et forbrennings-eller forbrukssted.

En innretning for utførelse av den angitte fremgangsmåte omfatter et rørformet mantellegeme for oppfanging av olje og gass som fra utblåsningsstedet stiger opp mot overflaten, og er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at den omfatter en overdel som utgjør en gassoppsamlende klokke, og en underdel som utgjøres av man t3llegemet, idet overdelen omfatter en mantel-legemeomsluttende yttervegg og en av mantellegemet omsluttet innervegg, hvilke vegger er innbyrdes tett forbundet oventil slik at det er dannet et nedentil åpent ringrom i hvilket en toppdel av mantellegemet rager opp, en bunndel som ved innerveggens bunn lukker det sentrale rom som er avgrenset av innerveggen, og ballasttanker for justering av overdelens deplase-

ment i mediet innenfor mantellegemet, og at det underdeldannende mantellegeme har sitt tyngdepunkt anordnet slik at mantelveggen holdes i hovedsaken vertikal i driftsstilling, og er forsynt med en ballasttankanordning for variasjon av underdelens oppdrift.

Oppfinnelsen muliggjør konstroll av varierende mengder gassutslipp. Det er ingen nedre grense for kapasitet og i prinsippet ligger implisitt en løsning for kontroll av alle gassutslipp som normalt kan tenkes å forekomme fra et brønnhode. Oppfinnelsen gir også mulighet for å håndtere gasskvantiteter

fra flere brønnhoder pr. enhet eller ved kombinasjoner av enheter. Gassen kan brennes under kontrollerte betingelser eller også helt eller delvis benyttes i produksjon av elektrisk kraft ved hjelp av kjente metoder, f.eks. en gassturbin. Det er imidlertid også

mulig å installere utstyr for produksjon av flytendegjort naturgass (LNG) som del av innretningen ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen tar hensyn til at gassen ved et uhell kan bli blandet med luft i gassklokken og at en slik blanding kan bli antent og utløse en ukontrollert forbrenning. Oppfinnelsen muliggjør bortledning av den sjokkbølge som oppstår ved en slik forbrenning, uten samtidig å frigjøre olje til det omgivende område, ved å utnytte den i sjøen neddykkede gassklokke som en gigantisk sikkerhetsventil. Ved et plutselig forbrenningstrykk vil væskelåsen oppheves ved at væskesøylen i gassklokken drives ved som et stempel. Trykket og de ekspanderende forbrenningsgasser frigjøres i sjøen og ekspanderer mot atmosfæren mot vanntrykket og forårsaker kaskadedannélser som vil bidra til å dempe/absorbere den sjokkbølge som en forbrenning kan forårsake.

Oppfinnelsen muliggjør oppsamling av olje og gass ved en ukontrollert utblåsning på alle havdyp hvor det er aktuelt å bore etter olje og gass, idet innretningens underdel muliggjør såvel forlengelse av dypgående som økning av mantellegemets diameter. Innretningen er videre slik at man er uavhengig av strøm-ninger i sjøen, såvel i overflaten som på større dyp, såfremt disse er å karakterisere som havstrømninger forårsaket av gravita-sjonskrefter og naturlige termiske effekter. Innretningen kan operere under de mest ekstreme variasjoner i tidevann og kan under hensyntagen til gitte driftsforhold konstrueres for meget store bølgehøyder så vel som moderate forhold som kan tenkes å gjøre seg gjeldende. Overdelen eller gassklokken har nemlig sitt deplasement i innesluttet olje slik at bølgebevegelse og krefter i omgivende sjø får minimal virkning på innretningens bevegelse i sjøen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til teg-ningene, der fig. 1 viser et skjematisk, delvis gjennomskåret side-riss av en innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser innretningen på fig. 1 sett ovenfra, og fig. 3 viser en detalj av innretningen på fig. 1.

Slik det fremgår av fig. 1, omfatter innretningen to hoveddeler, nærmere bestemt en underdel 1 i form av et i hovedsaken rørformet mantellegeme, og en overdel 2 som danner en såkalt gass-

klokke slik som nærmere beskrevet nedenfor.

Underdelens 1 rørformede mantellegeme er åpent i begge ender og har i den viste utførelse et sylindrisk nedre parti 3 som har forholdsvis stor diameter (f.eks. i området 5 - 50 ra) og som via et konisk avsmalnende parti 4 går over i et sylindrisk,

øvre parti 5. I det koniske overgangsparti 4 er anordnet en ringformet oppdrifts- eller trimtank 6 som er innrettet for variasjon av underdelens oppdrift. Den viste utforming av mantellegemet medfører at tyngdepunktet får lav beliggenhet slik at mantellegemet blir stående vertikalt i sjøen i nedsenket stilling. I flytende driftsstilling kan underdelen 1 holdes på plass i passende posisjon ved hjelp av dynamisk posisjonering, eller den kan være fast forankret ved hjelp av ankerliner el. 1.

Overdelens 2 gassklokkedel omfatter en ringformet kappe eller yttervegg 7 som er dimensjonert for å omslutte mantellegemets øvre parti 5 i radial avstand fra dette, og en ring-

formet innervegg 8 som omsluttes av mantellegemets øvre parti.

Disse vegger er via et lokkparti 9 innbyrdes tett forbundetoventil slik at det er dannet et i tverrsnitt omvendt U-formet, nedad åpent ringrom eller samlekammer 10 i hvilket mantellegemets øvre parti 5 rager opp. Gassklokkens innvervegg 8 rager nedover inne i mantellegemet 1 og omfatter en i det viste tilfelle nedad avsmalnende eller delkonisk bunndel 11 som lukker det sentrale rom 12 som er avgrenset av innerveggen 8. Slik som antydet på fig. 1, er det i bunndelen 11 anordnet en ballast- eller trimtank 13 for høydeposisjonering. Bunndelen 11 og det sentrale rom 12 er videre (på ikke nærmere vist måte) innrettet for opptagelse av driftstekniske installasjoner og hjelpeutstyr for anvendelse ved drift av systemet, såsom pumper, kompressorer, gassturbiner, gene-ratorer, vifter, inertgassanlegg osv. For dette formål kan det i det sentrale rom være anordnet ett eller flere drifts- eller utstyrsdekk (ikke vist).

Slik det fremgår av fig. 1, er overdelen også ut-styrt med et øvre dekk eller en hjelpeplattform 14 som er under-støttet av en bærevegg 15 som i den viste utførelse er en forlengelse av gassklokkens innervegg 8. På fig. 2 er hjelpeplattformen 14

vist med trekantet form, men dette er selvsagt bare et illustre-rende eksempel.

Overdelen omfatter videre et rørsystem for bortledning av gass som under drift oppsamles i gassklokken. Rørsystemet er skjematisk vist på fig. 1 og 2 og omfatter i den viste utførelse en ringled-ning 16 med hvilken det er forbundet et antall rør 17 som strekker seg ned i det ringformede samlekammer 10 og har forskjellig lengde, slik at de rager en forskjellig avstand'ned i samlekammeret, slik som antydet på fig. 1. Rørene 17 kan ha fast eller regulerbar kapasitet og utgjør avlastningsrør som automatisk vil tre i funksjon for bortledning av gass når gassvolumet i samlekammeret svarer til nedragningslengden av vedkommende rør. Dette arrangement kan således erstatte ventiler for automatisk åpning ved et visst overtrykk. Ringledningen 16 kan være forsynt med passende dreneringsanordninger for bortledning av eventuelt vann som presses opp fra rørene 17 når disse trer i funksjon. -

Fra ringledningen 16 fører et antall gassrør 18 til en sentralt og høyt anbrakt brenner (ikke vist) som er anordnet ved rørenes øvre ende. Det viste arrangement muliggjør kontrollert bortføring av variable mengder gass under stabile trykkfor-hold og videre trykk/volumkontroll ved lokalt forbruk på selve innretningen, når gassen utnyttes f.eks. på den innledningsvis angitte måte, f.eks. til produksjon av elektrisk kraft.

I det skjematiske riss på fig. 2, hvor innretningen er vist sett ovenfra, er gassklokkens begrensningsvegger vist med sirkelrund form, men andre geometriske former kan meget vel tenkes ut fra praktiske betraktninger, av trafikkmessig og/eller konstruk-tiv karakter.

Ved den viste anbringelse av overdelens 2 gassklokke i mantellegemet 1 er det som nevnt dannet et i tvérrsnitt sirkulært samlekammer 10 som danner en såkalt væskelås mot atmosfæren. Dette er av vesentlig betydning for innretningens funksjon og sikkerhet idet man ved hjelp av overdelens trimtanker kan på-virke gass trykket i snmlokammeret. På denne måte oppnås en oksplos jonssikring åv sys Lomol idet num vet I v.rskc; I "isen kan frigjøre de overtrykk- som kan bygges opp ved en ukontrollert,'hurtig- forbrenning.

i

. I den viste utførelse er underdelen 1 og overdelen

2 holdt på plass i forhold til hverandre ved hjelp av en øvre og en nedre lokaliseringsanordning 20, som tillater vertikal bevegelse av de to deler i forhold til hverandre, og dessuten innbyrdes dreining av delene om den felles lengdeakse. Et slikt arrangement kan ha praktiske fordeler, men de to hoveddeler kan også i praksis være fast sammenbygget.

Et snitt gjennom en utførelse av en lokaliseringsanordning 20 er vist i forstørret målestokk på fig. 3. Anord-ningen omfatter en ringformet bærer som strekker seg rundt omkretsen av gassklokkens innervegg 8 i mellomrommet mellom denne vegg og mantellegemets øvre veggparti 5, og som omfatter to paral-lelt forløpende kanalseksjoner 21 og 22. Mellom kanalseksjonene er det med passende mellomrom langs omkretsen anordnet holdere 2 3 for et indre hjul 24 som er dreibart om en i hovedsaken horisontal akse og ligger an mot gassklokkens innervegg 8, og et ytre hjul 25 som er dreibart om en i hovedsaken vertikal akse og ligger an mot mantelveggen 5. Videre er det med passende mellomrom anordnet øvre holdere 26 og nedre holdere 27 som opptar respektive hjul 28 hhv. 29 som er roterbare om horisontale akser. De nedre hjul 29 er understøttet av en øvre bæreflate av en bæredel 30

som er festet til innsiden av mantelveggen 5 og strekker seg rundt mantelomkretsen. For styring av de øvre hjuls 28 rullende bevegelse i horisontalplanet er det også vist anordnet en styredel 31 som er anordnet på liknende måte som bæredelen 30. Når det gjelder dette arrangement med øvre holdere 26, hjul 28 og styredel 31, er dette anordnet som en ekstra sikkerhet, men kan eventuelt være

sløyfet. I alle tilfelle vil den innbyrdes avstand mellom de øvre holder/hjulenheter kunne være vesentlig større enn avstanden mellom avtallet av nedre holder/hjulenheter som bærer hele lokaliserings-anordningen. Hjulene har fortrinnsvis pneumatiske dekk for å oppnå fjærende understøttelse. Det vil innses at det indre hjul 24 tillater aksial bevegelse av overdelen 2 i forhold til underdelen 1, mens det ytre hjul 25 tillater relativ dreiebevegelse i horisontalplanet av de to deler.

Den omtalte utførelse representerer kun et utførelses-eksempel, idet alternative utførelser lettvint vil kunne frem-bringes av fagfolk på området.

De beskrevne lokaliseringsanordninger tillater at underdelen og overdelen kan trimmes vertikalt i sjøen uavhengig at hverandre innenfor på forhånd gitte kriterier for operasjons-behov, og videre kan overdelen»når underdelen er fast forankret eller stående på sjø- eller havbunnen, dreies i horisontalplanet, f.eks. slik at den alltid kan manøvreres med samme side mot vindretningen. Gassklokkens yttervegg eller kappe kan i denne forbindelse være utformet slik at eventuelt ukontrollert utslipp av gass vil skje på lésiden når overdelen er posisjonert med den til-siktede eller motsatte side mot vindretningen.

Overdelen og underdelen kan videre være innrettet til å transporteres i sjøen uavhengig av hverandre, og underdelen kan da hensiktsmessig være forsynt med minst én flytetank som fylt med luft bevirker at mantelsidene blir liggende i hovedsaken horisontalt i sjøen.

Innretningens funksjon under drift skal beskrives i det følgende.

Ved f.eks. en ukontrollert utblåsning på havbunnen beveger olje eller gass eller en blanding av olje og gass seg mot havoverflaten. Under ekstreme forhold kan det oppstå en olje/ gassbrann på overflaten.

Innretningen ifølge oppfinnelsen bringes inn mot katastrofeområdet med under- og overdel inntrimmet for å gi et oppsamlet, innesluttet gassvolum et forutbestemt trykk. Samlekammeret er fortrinnsvis fylt med en inertgass for å forhindre fare for dannelse av eksplosjonsfårlige blandinger når gassen fra havbunnen frifjøres i kammeret. Da olje/gassblandingen oppfanges av den i sjøen stående mantel, vil del av betingelsene for en gass/oljebrann på overflaten falle bort og et eventuelt sluknings-arbeide vil raskt kunne gjennomføres ved bruk av inertgasser eller kjemiske midler.

De i den neddykkede gassklokke oppsamlede hydrokar-boner vil stige til overflaten og samles innenfor mantellegemet 1. Gassboblor vil føres mot tankens periferi og frigjøres i gassklokken. Trykket vil gradvis øke inntil det oppnås en på forhånd definert verdi Ps ved at den tilførte gassmengde gradvis fortren-ger den søyle sjøvann (h på fig. 1) som lukker gassklokken mot atmosfæren. Det totale trykk i samlekammeret 10 bestemmes av det sentrale gassklokkelegemes intrimmede deplasement hvorved også ytterveggens 7 dypgående i sjøen (H) defineres. Det til enhver tid maksimalt rådende trykk i samlekammeret 10 vil følgelig utgjøre høyden II i m vannsøyle. Dersom dette trykk oppnås i gassklokken slipper gassen ut til atmosfæren via omliggende sjø rundt gassklokkens yttervegg.

Trykket i samlekammeret, Ps m vannsøyle (VS) må alltid være mindre enn H m VS og er lik differansen mellom H

og h, hvor h er høyden av den mellom gassklokkens yttervegg 7 og mantelveggen 5 ikke fortrengte mengde sjøvann. Når Ps når en passende verdi, kan avtapping av varierende mengder naturgass skje mens trykket holdes i det vesentlige konstant. Blandingen inertgass/ naturgass frigjøres ved å aktivere én eller flere av gassrørene 18 som leder til brenneren på toppen av konstruksjonen. En liten gassflamme sørger her for å tenne blandingen i det øyeblikk betingelsene for en kontinuerlig forbrenning er oppnådd, dvs. når naturgass/inertgassblandingen er evakuert fra samlekammeret 10 og naturgassen alene blandes med forbrenningsluft.

Kontroll er derved etablert. Væskelåsen H-h for-hindrer lufttilførsel til samlekammeret. som nå bare inneholder gass. Drivkraften for gassen frem til forbrenningspunktet (for-brukerstedet) tilveiebringes av væskelåsen, og trykket holdes konstant eller innenfor angitte grenser ved manuell, eller fortrinnsvis automatisk regulering av gasstrømmen gjennom ett eller flere av gassrørene 17. Disse rør, som stikker ned i samlekammeret vil i begynnelsen stikke ned i vannet i væskelåsen, og tre i funksjon først når trykket Ps stiger. Ved stigende trykk trer rørene i virksomhet etter tur, samtidig som et redusert trykk vil bringe vannet tilbake og igjen bevirke gradvis avsteng-ning av rørene.

Bortledning av gass fra ringledningen 16 til brenner eller forbrukssted skjer gjennom rørene 18 som er koplet i parallel, hver med egen, manuell eller fortrinnsvis automatisk reguleringsventil som justeres etter trykket i ringledningen.

Ved liten gassavgang benyttes kun ett rør som imidlertid stenges når gasshastigheten når en på forhånd bestemt minimumsverdi. Hvert rør 18 har likeledes en øvre kapasitetsgrense bestemt av en gitt-gasshastighet i ledningen pluss et differansetrykk dp over cn mål-blende. Ved øket gassavgang fra et brønnhode vil samlckaiimerl.TykkcL Ps også øke og medføre behov for øket kapasitet i avbrenning eller forbruk (produksjon). Når betingelsene er oppfylt, trer neste rør i systemet i funksjon til samtlige rør opererer med definerte hastigheter ved det gjeldende, drivende trykk Ps. Det drivende trykk Ps kan justeres ved å endre deplasementet for overdelen 2. Ved å senke overdelen kan høyden H økes. Den drivende kraft ps kan økes tilsvarende. Med et gitt rørsystem for transport av naturgass til forbrenningsstedet øker kapasiteten følgelig etter forøvrig kjente regler.

Oljen som akkumuleres i den i sjøvann nedsenkede gassklokke, vil gradvis fortrenge vannet i klokken. Dette for-trenges til omliggende sjø. Overdelen som opprinnelig fløt i sjø-vann, vil nå ha sitt deplasement dels i olje, dels i vann, eller helt i olje. Forholdet er avhengig av det oljenivå man ønsker å opprettholde i mantellegemet, men implisitt i systemet ligger et driftsønske om at hele overdelen må flyte i olje alene. Den reduserte oppdrift som tilbys, kompenseres ved justring av f.eks. overdelens ballastttanker. Innretningen muliggjør som nevnt en "produksjon" av olje og naturgass ved at man ved hjelp av pumper kompressorer, kjøleaggregater osv., som er installert i overdelens sentrale rom 12, overfører oljen og/eller flytendegjort naturgass (LNG) til skip som ligger i nærheten av innretningen. Overføringsledningene forutsettes å skulle utgjøres av elastiske forbindelser. Pumpeinstallasjonen i overdelen forutsettes dimenr sjonert således at man kan håndtere oljemengden med de variasjoner man kan forvente fra et brønnhode. Dersom oppsamlingsmantelen, f.eks. på grunn av en pumpestans går full, innebærer dette at oljen igjen vil strømme ut til omliggende sjøvann for deretter å stige til overflaten utenfor innretningen. Så fremt innretningen er riktig lokalisert over brønnhode, vil gass under slike forhold allikevel bli samlet opp innenfor mantellegemet og stige opp til overflaten av den olje som er innesluttet av mantellegemet. Den olje som unnslipper fra mantellegemet, vil bestå av det/de sjikt som befinner seg nærmest mantelen, idet en temperaturreduksjon av oljen vil skje ved varmetransmisjon -gjennom mantelen.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved oppsamling av olje og gass som ukontrollert strømmer ut i hav eller sjø under vannoverflaten, særlig ved en ukontrollert utblåsning fra et sted på havbunnen, ved hvilken utstrømmende olje og gass fra utblåsningsstedet fanges opp og stiger opp mot overflaten innenfor et rørformet mantellegeme,karakterisert vedat den oppstigende gass oppsamles i en ved mantellegemets øvre endeparti anordnet, flytende gassklokke som mot det omgivende vann danner en gass-eller væskelås ved at den har en yttervegg som rager ned og omslutter et øvre parti av mantellegemet, og at gassen således automatisk settes under et regulerbart overtrykk ved at gassklokkens deplasement i mediet innenfor mantellegemet er varierbart ved hjelp av ballastanordninger.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat gassen ved et visst overtrykk i gassklokken bortledes fra denne på kontrollert måte via rørforbindelser til et forbrennings- eller forbrukssted.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat den oppsamlede gass bortledes via et antall rør som rager ned i gassklokken med forskjellig vertikal lengde for å tre i funksjon i avhengighet av gasstrykket i klokken.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat den oppstigende olje oppsamles i mantellegemet for dannelse av en oljesøyle som sammen med den i gassklokken oppsamlede gass står i trykklikevekt med det omgivende vann.

5. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge ett av de foregående krav, for oppsamling av olje og gass som ukontrollert strømmer ut i hav eller sjø under vannoverflaten, særlig ved en ukontrollert utblåsning fra et sted på havbunnen, og omfattende et rørformet mantellegeme for oppfangning av olje og gass som fra utblåsningsstedet stiger opp mot overflaten,karakterisert vedat den omfatter en overdel (2) som utgjør en gassoppsamlende klokke, og en underdel (1) som ut-gjøres av mantellegemet, idet overdelen (2) omfatter en mantel- legemeomsluttende yttervegg (7) og en av mantellegemet (1) omsluttet innervegg (8), hvilke vegger (7, 8) er innbyrdes tett forbundet oventil (ved 9) slik at det er dannet et nedentil åpent ringrom (10) i hvilket en toppdel (5) av mantellegemet (1) rager opp, en bunndel (11) som ved innerveggens (8) bunn lukker det sentrale rom (12) som er avgrenset av innerveggen (8), og ballasttanker (13) for justering av overdelens (2) deplasement i mediet innenfor mantellegemet (1), og at det underdeldannende mantellegeme (1) har sitt tyngdepunkt anordnet slik at mantelveggen holdes i hovedsaken vertikal i driftsstilling, og er forsynt med en ballasttankanordning (6) for variasjon av underdelens (1) oppdrift.

6. Innretning ifølge krav 5,karakterisert vedat overdelen er forsynt med et rørsystem (16, 17, 18) for bortledning av den oppsamlede gass, hvilket system omfatter et antall parallellkoplede rør (17) som rager ned i overdelens (2) ringrom (10).

7. Innretning ifølge krav 6,karakterisert vedat de nenvnte rør (17) rager ned i ringrommet (10) med forskjellig vertikal lengde.

8. Innretning ifølge ett av kravene 5-7,karakterisert vedat overdelen (2) og underdelen (1) er innrettet til å trimmes vertikalt i sjøen uavhengig av hverandre.

9. Innretning ifølge ett av kravene 5-8,karakterisert vedat overdelen (2) er dreibar i horisontalplanet i forhold til underdelen (1).

10. Innretning ifølge ett av kravene 5-9,karakterisert vedat overdelen (2) og underdelen (1) er innrettet til å transporteres i sjøen uavhengig av hverandre.

11. Innretning ifølge krav 10,karakterisert vedat underdelen (1) er forsynt med minst én flytetank som fylt med luft bevirker at underdelens sidevegg blir liggende i hovedsaken horisontalt i sjøen.