NO793886L - Fremgangsmaate til utvinning av vaeske- og gassformede brensler fra oljeskifer og tjaeresand, og apparat til utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte til utvinning av væske- og gassformede brensler fra oljeskiferoog tjæresand, og apparat til utførelse av fremgangsmåten .

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til oppnåelse av gassformede og væskeformede brensler fra kerogener og andre organiske stoffer sois er inneholdt i oljeskifer eller tjæresand, ved kontrollert oppvarmning, flytendegjøring og for-dampning av en del av kerogenet og det øvrige organiske stoff.

Som en følge av avtagende oljereserver og stadig økende brenselpriser har verden i den senere tid lett etter nye energi-kilder og nye måter til utvinning av både gamle og nye kilder.

Som en følge av dette er det blitt foreslått å utvinne kerogener fra undergrunnsforråd av skifer, bituminøse kalksten etc, og forsøk på å realisere disse forsøk har vært gjort. Alle disse mineraler vil i fortsettelsen bli betegnet som "oljeskifer", og en hvilken som helst angivelse som gjelder oljeskifer eller bare skifer for korthets skyld, skal anses a angå også de øvrige mineraler, med mindre ett eller flere av disse uttrykkelig er unntatt. Oljeskifer inneholder organisk stoff soia gir olje og gasser når det oppvarmes til en temperatur på mellom 300 og 700°C, og forskjellige fremgangsmåter er blitt utviklet til dette formål. Høye produksjonskostnader avholder imidlertid personer som kunne tenkes å utnytte fremgangsmåtene, fra å drive regulær produksjon.

En av disse fremgangsmåter omfatter utbryting av oljebsrende bergarter, knusing av bergartene til grus og mindre partikkel-størrelser og utvinning av brenselet i gassform ved oppvarmning av det findelte materiale i destillasjonskjeier. Kerogenet blir deretter oppsamlet i lagringsbeholdere for ytterligere raffinering. I den hensikt å spare brensel blir den varme som oppnås fra en eventuell avbrent gass, benyttet til forvarming av forbrenningsluften, men dette reduserer ikke produksjonskostnadene vesentlig, idet disse for det meste skyldes håndteringen av enorme mengder av bergarter som er nødvendige for oppnåelse av den lille prosentuelle andel av olje sona inneholdes i bergarten. Et grovt overslag viser at ca. 80 tonn bergarter må flyttes for hvert tonn kerogen som fremstilles.

En annen kjent fremgangsmåte omfatter fjerning av det skikt av bergarter og jordsmonn som ligger over den oljeholdige skifer, og boring av et stort antall borhuller gjennom skiferen ned til grunnfjellet. For å løsne bergartstrukturen blir eksplosive ladninger avfyrt inne i boringene. Det øvre skiferlag blir så antent, og man lar et øvre skikt på ca. 1/3 av den totale tykkelse av skiferen brenne i et tilstrekkelig langt tidsrom til at hele skiktet av oljeskifer blir oppvarmet til den ønskede temperatur. Dette får den del av kerogenet som ikke har fordampet, til å sive ned til bunnen av borhullene, hvor det samler seg. For å samle opp det således samlede kerogen blir et stort antall tunneler boret over grunnfjellet, og disse tunneler tjener til å konsen-trere oljen og transportere den til overflaten. Den viktigste kostnadsfaktor ved denne fremgangsmåte er fremstillingen av tun-nelene samt fjerning av det ofte meget tykke skikt av bergarter og jordsmonn over skiferen.

Det er derfor en hensikt med den foreliggende oppfinnelse

å fremstille kerogen og andre brennbare stoffer fra oljeholdig skifer eller tjssresand eller bituminøse bergarter uten at det er nødvendig å fjerne de overliggende bergarter og jordsmonnet.

En annen hensikt er å fordampe kerogenet in situ og samle opp dampene over bakken for etterfølgende kondensering og raffinering, mens de ikke-kondenserbare komponenter kan benyttes som gass-formet brensel. Enda en hensikt er å utvinne de betydelige mengder av svovel som inneholdes i skifer, tjeresand eller bitumlnøs kalksten.

Fremgangsmåten til utvinning av kerogen fra oljeskifer i henhold til oppfinnelsen omfatter kombinasjonen av følgende trinn: å bore minst ett borhull ovenfra gjennom overliggende jord og bergarter inn i og gjennom skiferskiktet,

å sprenge en eksplosiv ladning inne i borhullet for å løsne bergartstrukturen og øke dens permeabilitet,

å lukke munningen av borhullet ved hjelp av et tett lokk forsynt med en første kanal som er forbundet med et gass- eller luftpumpeutstyr, en annen kanal som er forbundet med minst en

gass- og/eller væskelagringstank, og en tredje kanal som tillater en energistråle, f.eks. en laserstråle å føres inn i borhullet,

å føre laserstrålen inn gjennom den tredje kanal inn i borhullet ved hjelp av systemer,som omfatter optiske linser og/ eller speil, bestråle veggene av borhullet over i det minste en del at dets lengde i oljeskiferskiktet og antenne det brennbare stoff i skiferen,

å føre tilstrekkelige mengder luft eller oksygen under trykk inn i borhullet gjennom den første kanal til å underholde forbrenningen og kjøle laserstråleføringen,

og å motta forbrenningsgasser, fordampet kerogen og andre damper, herunder svoveldamper, gjennom den annen kanal i det tette lokk og samle dem i gasslagringstanken.

På denne måte blir et område med oljeskifer av ønsket stør-relse dekket med et antall borhull som ligger på en på forhånd fastlagt avstand fra hverandre og er anordnet enten på konsent-riske sirkler eller i et firkantmønster. Hvert hull forsynes med et lokk på den beskrevne måte, og gasskanalene i lokkene blir fortrinnsvis permanent forbundet med en flerhet av rør som fører til henholdsvis en luftkompressor og til lagrings- og separerings-beholdere for gass og/eller væske. Laserbestrålingsutstyret er mobilt og tjener til å antenne et borhull etter det annet.

Den mengde luft sont pumpes inn i borhullet, samt strålings-intensiteten kan reguleres etter indikasjoner av temperaturen av den fremstilte gass, dvs. at der med økende temperatur føres inn mindre luft, samtidig som laserintensiteten kan reduseres inntil den kan opphøre fullstendig som en forberedelse til laser-utstyrets overføring til naboborhullet, idet forbrenningen ved-likeholdes av den opplagrede varme og den fortsatte tilførsel av forbrenningsluft.

Etter en viss tid, nærmere bestemt når forsøk viser at inn-holdet av kerogen og gass i de oppnådde<p>rodukter er blitt for lavt til å gi et økonomisk resultat, stanses forbrenningsprosessen ved at tilførselen av luft eller oksygen avbrytes. Dette får det kerogen som fortsatt inneholdes i skiferen, til å fortettes og strømme til bunnen av borhullene. Herfra kan det utvinnes ved pumping eller ved overflømming av hele området med vann som oljen vil flyte på overflaten av opp til markoverflaten, hvor oljen kan samles opp.

Føringen for laserstrålen er fortrinnsvis kombinert med et luftrør som fører konsentrisk inn i borhullet gjennom den første kanal. Dette rør er bevegelig opp og ned, og laserstrålen føres inn i røret over bakken og føres langs midtaksen til en speilanordning som er anbragt under rørets nedre åpning, hvor speilanordningen tjener til å rette strålen mot den skifer som omgir borhullet. Luft eller oksygen pumpes gjennom dette" rør for å kjøle speilanordningen og tjene som forbrenningsluft. Dessuten skaper luften et trykk i borhullet som bidrar til å drive ut det fordampede kerogen og de andre gasser til den lagringsbeholder som er anordnet til dette formål. Laserbestråling3~og føringsutstyret er av lignende art som det som er vist og beskrevet i US-PS 4 019 331 i forbindelse med en fremgangsmåte til fremstilling av fundamenter ved laserstråle-bestråling av jordsmonnet, og ligner mest på det utstyr som er vist på figur 4 i det nevnte patentskrift.

Det vil ikke alltid være nødvendig å antenne de organiske stoffer i alle de borhull som bores i området. Avhengig av arten av bergarten og utstrekningen av sprekker og spalter som dannes mellom naboborhull ved avfyringen av eksplosive ladninger, er det funnet mulig å anvende en laserstråle bare i et sentralt hull for å starte forbrenningen i dette. Forbrenningen vil deretter spre seg gjennom sprekkene til andre hull som omgir det sentrale hull på en viss avstand fra dette, og således antenne hele området som er dekket av borhull. Alle boringer vil være forsynt med gass- og luftinnløpsrør som er forbundet med henholdsvis en sentral gasslagringsenhet og lufttilførselsutstyr. Denne anord-ning vil tillate overføring av laserutstyret fra en gruppe borhull til en annen gruppe med dermed følgende kostnadsreduksjon.

I mange områder ligger grunnvannstanden over det nedre

nivå for den kerogenrike skifer, noe som gjør det nødvendig å fjerne vannet før skiferen kan antennes. Dette gjøres ved hjelp av nedsenkbare pumper eller borhullpumper som når ned til bunnen av ett eller flere av borhullene og tjener til å senke vann-standen til den ønskede dybde. Det kan være nødvendig å fort-sette pumpingen mens kerogenutvinningen foregår for å hindre at vannivået. igjen skal stige. Dette oppnås ved bruk av en pumpe i noen av borhullene over et stort område, idet vann samler seg i disse borhull ved å strømme gjennom undergrunnssprekker og

spalter. Så snart massen av bergarter er oppvarmet til høye

■temperaturer, vil eventuelt tilstedeværende vann omdannes til damp som kan benyttes på kjent måte.

Et sekundært trekk ved nærværet av vann er dissosiasjonen av vanndampen til hydrogen og oksygen under innvirkning av varmen fra laserstrålen. Det frigjorte oksygen bidrar til forbrenningsprosessen, mens hydrogenet bidrar til krakkingen av kerogen-dampene med høy temperatur.

I alle tilfeller hvor hele skiferskiktet er fuktig som følge av høy grunnvannstand, er det imidlertid nødvendig å tørke skiferen in situ før antennelsen startes av laserstråleutstyret. En slik tørking kan utføres ved anvendelse av vanlige tørke-apparater og utstyr, f.eks. elektriske varmeelementer, oksy-acetylenflammer eller lignende.

En meget lignende metode kan anvendes til utvinning av kerogen fra tjsresand. Som følge av den løse struktur av sanden behøves der ingen "løsning" ved avfyring av eksplosive ladninger, men,på den annen side kan det være nødvendig å stabilisere borhull veggene. Dette kan oppnås på en rekke kjente måter. En enkel fremgangsmåte omfatter boring av hullene samtidig som der tilsettes en oppløsning av kalk i vann. Oppløsningen bør være såvidt tilstrekkelig til å binde sandpartiklene sammen, men den bør ikke være så konsentrert at den vil fylle igjen hulrommene mellom sandpartiklene. På samme måte som med oljeskifer vil igjen det tjæresandorarådet som skal utnyttes, bli gjennomboret, idet borhull anbringes med en egnet fordeling. Vann blir deretter pumpet ut av området, om nødvendig, og en andel av borhullene blir antent. Forbrenningen sprer seg gjennom den løse sand mellom naboborhull, og gass og damper utvinnes ved hjelp av utstyr i likhet med det som er beskrevet ovenfor.

I DS-PS 4 113 036 er det blitt foreslått å bore et vertikalt borhull i en bergartstruktur som inneholder fossile brensel-avleiringer, å rette en laserstråle inn i dette borhull og å avbøye strålen i en vinkel ved den ønskede dybde for å bore et mønster av borkanaler som er rettet sideveis i forhold til bor-hullaksen. Hensikten med dette er å injisere fluider i de således borede kanaler i den hensikt å oppnå en oppbrytning av brensel-lagene in situ. I motsetning til ved denne kjente fremgangsmåte hvor der anvendes en massiv, ensrettet laserstråle som kan trenge dypt inn i bergartstrukturen, omfatter den foreliggende fremgangsmåte en omkretsbestråling av borhulloverflaten, i den hensikt å oppvarme det organiske stoff som inneholdes i strukturen, og antenne dette. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter videre ved-likehold av forbrenningen ved innføring av luft eller oksygen i borhullet og fjerning av det fordampede brensel gjennom den

øvre ende av borhullet for føring til lagrlngsbeholdere. Mens

de utadrettede boringer i henhold til patentskriftet bores for

å løsne bergartstrukturen, utføres løsningen ifølge den foreliggende oppfinnelse ved avfyring av en eksplosiv ladning inne i borhullet eller borhullene. Fremgangsmåten ifølge patentskriftet krever kostbart høyeffektutstyr som ikke bare forbruker betydelig elektrisk kraft, men også krever en stor mengde kjøle-fluidum, mens en bestråling av borhuilveggene i henhold til den foreliggende oppfinnelse krever et lasergeneratorutstyr med relativt liten effekt. En ytterligere fordel ved den foreliggende fremgangsmåte i forhold til hva som er kjent fra patentskriftet, består i bruken av forbrenningsluften til kjøling av s<p>eilene og til å skaffe det trykk som er nødvendig til å drive det forgassede brensel ut av borhullet.

På tegningen, som viser eksempler på utstyr til utvinning

av kerogen og gasser fra oljeskifer eller tjaresand, er fig. 1

et vertikalsnitt gjennom et borehull forsynt med utstyr til bestråling av veggene, tilførsel av luft under trykk til borhullet og utvinning av kerogendamp og -gass, og fig. 2 et snitt gjennom en gruppe av borhull og det nødvendige utstyr.

På fig. 1 er der vist et borhull 1 som er boret ned i en bergartstruktur omfattende et øvre skikt av jordmasser og bergarter I og et nedre skikt av oljeskifer II. Munningen av borhullet er lukket av et tettsittende lokk III, som omfatter en flens 31 som er festet til jorden rundt borhullet, et sylindrisk parti 32 og en overside 33. En pakning 34 er anordnet i en ringformet forsenkning i oversiden og holdes på plass ved hjelp av en pakningsgland 35. Pakningen tjener til å avtette et vertikalt rør 40 i en åpning gjennom oversiden av lokket og tillate manuell eller mekanisk forflytning av røret opp og ned. En utløps-ledning 36 er forbundet med det sylindriske parti og ført til en lagringsbeholder gjennom et sentralt rør som forbinder lokkene på alle eller flere av borhullene i strukturen.

Den nedre ende av røret 40 er forsynt med en ringformet blokk 41 hvis underside danner et ringformet speil 42 i form av en omvendt, buet, avkortet kjegle. Under det ringformede speil og på liten avstand fra dette bærer blokken 41 et konsentrisk anordnet, konisk speil 43 ved hjelp av festeorganer som ikke er vist på tegningen. Den øvre ende av røret er forbundet med en kilde for luft eller oksygen under'trykk som strømmer ned gjennom boringen og forbi speilanordningen under kjøling av speilflåtene.

En hul laserstråle 5 sosn kan frembringes f.eks. ved hjelp av en ustabil optisk resonator av kjent utførelse, er rettet ned gjennom den øvre åpning i røret 40 og ført konsentrisk i røret. Strålen treffer den koniske overflate på speilet 3 som avbøyer den mot det ringformede speil 42, hvorfra den igjen blir avbøyd mot borhullveggene i form av en flat skive 51. Strålen trenger inn i skiferen og antenner det brennbare stoff i denne. En del av skiferen fortsetter å brenne, hjulpet av det oksygen eller den luft som blåses inn i borhullet gjennom røret 40, hvorved temperaturen av hele bergartstrukturen rundt boringen heves. Som følge av varmen blir det organiske stoff som inneholdes i skiferen, omdannet til væskeformet olje og til gasser ved en temperatur på mellom 300 og 700°C. Forbrenningsprosessen reguleres ved regulering av lufttilførselen for å holde temperaturen innenfor de ønskede grenser. Da oljen ved en så høy temperatur vil fordampe, vil den sammen med det gassformede brensel stige opp til toppen av borhullet og unnslippe eller pumpes ut gjennom ledningen 36 til en beholder for ytterligere behandling og destil-lering.

Fremgangsmåten til utvinning av brensel fra oljeskifer er foran beskrevet i tilknytning til bare ett borhull, men det vil forstås av den har gyldighet for et helt felt av borhull boret med regelmessige mellomrom i et mønster som er egnet for det spesielle skiferområdet.

Dette er eksempelvis vist på fig. 2, som skjematisk viser et snitt gjennom tre borhull 1, 1<*>og 1" som representerer en del av en hei gruppe av borhull anordnet rundt en sentral boring 1. Som man vil kunne slutte av tegningen er bare den sentrale boring forsynt med laserstråleføringsutstyr inne i og forbundet med et rør 40 som også tjener til tilførsel av luft for kjøling av speilanordningen 41, 43 via et tilførselsrør 6. Som nevnt i forbindelse med fig. 1 tjener luften også til å vedlikeholde forbrenningsprosessen i området rundt borhullet. Toppen av borhullet er lukket av et sylindrisk lokk 3 som inneholder forbin-delsene til de forskjellige ledninger og er av lignende utførelse som lokket på flg. 1. En gassleveringsledning 7 er forbundet med sideveggen av lokket 3 og fører til et sentralt gassrør 8. En laserstrålegenerator 9 er anbragt ved siden av borhullet/ og den frembragte stråle føres inn i borhullet ved hjelp av tele-skopiske rør 10 forsynt med avbøyningsspeil 11. Naboborhullene 1<*>og 1° er på lignende måte lukket av lokk 3' og 3", hvorfra gassledninger 7' resp. 7" fører til de nevnte sentrale rør 8, men disse borhull er ikke forsynt med bestrålingsutstyr. Dette er ikke nødvendig, idet forbrenningen når disse borhull og det omgivende område via sprekker og spalter i det kerogenholdige skikt II. Boringen 1' er derfor bare forsynt med lufttilførsels-ledning 6', mens ledningen ln får tilført luft gjennom en ledning 6" og dessuten inneholder en nedsenket pumpe 12 som ligger på eller nær bunnen av boringen 1" og tjener til å fjerne eventuelt grunnvann som trenger inn i området fra omgivende skikt og pumpe dette opp til overflaten gjennom en ledning 13. Det vil bemerkes at tegningen ikke er tegnet i målestokk. Dette er gjort for klarere å vise borhullene og rørledningene, og dét skal gjentas at boringene 1' og 1° bare er to av en hel serie boringer som er boret rundt det sentrale borhull 1.

Sammenlignet med de foran nevnte kjente fremgangsmåter fører fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til et høyere utbytte pr. tonn skifer ved lavere kostnader. Mens et høyt utbytte oppnås ved den først beskrevne metode, nemlig den som består i å bryte ut bergarten og destillere materialet over bakken, er kostnadene ved utbrytlng og behandling av de enorme masser av bergarter s, stpre at fremgangsmåten blir uøkonomisk. Ved den annen av de beskrevne fremgangsmåter ifølge teknikkens stand som omfatter fjerning av det øvre skikt som ligger over den kerogenholdige struktur, boring av huller, løsning av skiferen ved sprengning og antennelse av skiferens øvre skikt, kan bare en liten del av kerogeninnholdet utvinnes, idet alle de opp-varmede stoffer unnslipper til atmosfæren. Forbrenningsprosessen er ikke behersket, og verdifullt brensel er derfor tilbøyelig til å brennes istedenfor å utvinnes. Kostnadene med fjerning av det overliggende skikt av bergarter og tilbake-føring av disse skikt etter at feltet er utvunnet, er meget høye og øker prisen på det oppnådde brensel til flere ganger prisen på importert råolje.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen unngår man fjerning og tilbakeføring av det øvre jordlag, og skjønt beregninger viser at kostnadene for den energi som kreves til betjening av laserstrålen og luftpumpeutstyret, vil være omtrent de samme som for flytting av jordlaget, er utbyttet av kerogen omtrent 3-4 ganger det som-oppnås ved den kjente fremgangsmåte.

I det foregående er der beskrevet bare en type laserstråle-føringsutstyr som et eksempel, nicrmere bestemt et utstyr som omfatter bruk a<y>en hul stråle, men andre anordninger kan anvendes til bestråling av borhullveggene. Det torde f.eks. være mulig å anvende en massiv stråle som er oppnådd fra en stabil resonator og kan føres ved hjelp av et langsomt roterende speil som beveger seg i aksialretningen i likhet med hva som er vist på fig. 1,

med kjøleluft ført ned gjennom et sentralt rør 40. En slik føring vil få laserstrålen til å bevage seg langs borveggen på

en på forhånd fastlagt måte.

Det er også mulig å antenne det organiske stoff ved hjelp av andre varmekilder, f .eks. ved hjelp av plasraapistoler, elektrisk lysbueutstyr, elektronstråleutstyr o.l., og a vedlikeholde forbrenningen ved hjelp av luft eller oksygen som føres inn i borhullet. Til nå har imidlertid bruken av en laserstråle vist seg å være fordelaktig med hensyn til kostnader, regulerbarhet og renslighet. Man må imidlertid ikke miste av syne at andre varmekilder i kombinasjon med en laserstråle eller separat ved den fremtidige utvikling av fremgangsmåten til syvende og sist kan finnes å være bedre egnet for formålet, selv om en laser-bestrållng alene under de foreliggende forhold anses som den beste løsning.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til utvinning av kerogen og andre brennbare stoffer fra oljeskifer, karakterisert ved kombinasjonen av følgende trinn: å bore minst ett borhull ovenfra gjennom overliggende jordsmonn og bergarter inn i og gjennom skiferskiktet, å sprenge en eksplosiv ladning inne i borhullet for å løsne bergartstrukturen og øke dens permeabilitet, å lukke munningen av borhullet ved hjelp av et tett lokk forsynt med en første kanal som er forbundet med et gass- eller luftpumpeutstyr, en annen kanal som er forbundet med minst en gass- og/eller vaeskelagringstank, og en tredje kanal som tillater en energistråle, f.eks. en laserstråle, å føres inn i borhullet, å føre laserstrålen inn gjennom den tredje kanal inn. i borhullet, bestråle veggene av borhullet over i det minste'en del av dets lengde i oljeskiferskiktet og antenne det brennbare stoff i skiferen, å føre tilstrekkelige mengder luft eller oksygen under trykk inn i borhullet gjennom den første kanal til å underholde forbrenningen og kjøle laserstråleføringen, og å motta og samle opp forbrenningsgasser og fordampet kerogen i gasslagringstanken gjennom den annen kanal i det tette lokk.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved å bore en rekke borhull i et område med oljeskiferstruktur, å forsyne hvert borhull med et tett lokk som er utformet for å forbinde borhullet med henholdsvis et forråd av luft eller oksygen under trykk og en gasslagringstank, og å forbinde minst én laserstrålekilde med et av borhullene etter tur for å antenne det brennbare stoff i det respektive borhull.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at egenska <p> ene til og mengden av de utvunnede gasser samt temperaturen inne i borhullet måles, og at denne temperatur reguleres ved innstilling av intensiteten av laserstrålen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakter!- sert ved at egenskapene til og mengden av de utvannede gasser samt temperaturen inne i borhullet måles, og at denne temperatur reguleres ved innstilling av tilførselen av luft eller oksygen.

5. Fremgangsmåte som angitt 1 krav 1, karakterisert ved at egenskapene til og mengden av de utvunnede gasser samt temperaturen inne i borhullet måles, og at denne temperatur reguleres ved innstilling av både tilførselen av luft eller oksygen og intensiteten av laserstrålen.

6. Apparat til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter et luftinnløpsrør som er glidende og tettende festet i et tett lokk for borhullet, idet røret er bevegelig opp og ned langs borhullets langsgående mldtakse og er forsynt med en speilanordning som er fast forbundet med rørets nedre ende og kan avbøye en laserstråle sideveis, og med organer til å føre inn en laserstråle ved rørets øvre ende og lede strålen til speilanordningen.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at det tette lokk har forra av et hovedsakelig sylindrisk, hult legeme hvis nedre ende har en flens til befestigelse av lokket til en borhullmunning, mens der gjennom den lukkede overside fører en kanal til innføring av et luftinnløpsrør og gjennom sideveggen fører et utløpsrør til forbindelse med en lagringstank.

8. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at speilanordningen omfatter en ringformet blokk som danner et ringformet speil i form av en omvendt, buet, avkortet kjegleflate og et konisk speil som er festet til rørenden på avstand fra det ringformede speil, idet overflaten av speilanordningen er slik utformet at en hul laserstråle som passerer gjennom luftinnløpsrøret, avbøyes mot veggene av borhullet i form av en flat skive.

9. Apparat til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter et luft-innløpsrør som er glidende og tettende festet i et tett lokk for borhullet, idet røret er bevegelig opp og ned langs borhullets midtakse og er forsynt med et optisk linsesystem som er fast forbundet med røret for å føre en laserstråle inn i røret ved dettes øvre ende og lede den gjennom det optiske linsesystem mot veggene av borhullet-i

10. Fremgangsmåte til utvinning av kerogen fra tjæresand,, karakterisert ved kombinasjonen av følgende trekk: å bore minst ett borhull ovenfra gjennom overliggende jordsmonn og bergarter inn i og gjennom tjæresandskiktet, å stabilisere borhullveggene på kjent måte, å lukke den øvre ende av borhullet ved hjelp av et tett lokk forsynt med en første kanal som er forbundet med et gass- eller luftpumpeutstyr, en annen kanal som er forbundet med minst en gass- og/eller væskelagringstank, og en tredje kanal som tillater en energistråle, f.eks. en laserstråle, å føres inn i borhullet, å føre laserstrålen inn gjennom den tredje kanal inn i borhullet, bestråle veggene av borhullet over i det minste en del av dets lengde i tjecresandskiktet og antenne det brennbare stoff i tjæresanden, å føre tilstrekkelige mengder luft eller oksygen under trykk inn i borhullet gjennom den første kanal til å underholde forbrenningen og kjøle laserstråleføringen, og å motta og samle opp forbrenningsgasser og fordampet kerogen 1 gasslagringstanken gjennom den annen kanal i det tette lokk.