NO146421B - Fremgangsmaate ved behandling av virke - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte av den

art som er angitt i krav l's ingress.

I norsk patent 117.444 beskrives en fremgangsmåte ved behandling

av virke. Det omfatter en impregnering med vannoppldsning inne-holdende konserveringsmiddel samt en torking og overflatebehand-ling i varm olje under vakuum. Impregneringen gir beskyttelse mot råte. Oljen gir overflatebeskyttelse mot fuktighet og sprekkdannelse m.v. I de tilfeller oljen er pigmentert får virket farve.Torkingen er meget rask, den medforer vinning av tid og andre besparelser, den er dessuten meget skånsom.

Det letter fremgangsmåtens utforelse at oljen og vannet .- im-pregneringsopplosningen - ikke er blandbare. Fordampningen begunstiges derved.

Forsok har vist at en lignende fremgangsmåte kan gjennomfores i

de tilfeller virket er impregnert med midler opplost i organiske opplosningsmidler under forutsetning av at visse betingelser er oppfylt og at de spesielle muligheter som da foreligger tas vare på. Fremgangsmåten er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del.

Fremgangsmåten starter med en impregnering av virket med konserveringsmiddel opplost i flyktig, organisk opplosningsmiddel.

Derpå bortfores opplosningen fra behandlingsbeholderen med virket, og en hoytkokende olje innfores. Denne holdes varm samtidig som systemet holdes under vakuum. Herunder fordamper opplos-ningsmiddelet raskt fra virket. Det avgående middel kondenser-

es og igjenvinnes for videre bruk. Den varme olje fjernes derpå fra behandlingsbeholderen, hvorpå virket er ferdigbehandlet.

Det har da fått en impregnering mot odeleggende organismer fra det tilforte konserveringsmiddel, samtidig som det har fått en overflatebeskyttelse mot luft og fuktighet ved den olje som er tilfort virkets ytre sjikt.

Nu til fremgangsmåtens enkelte trekk.

Impregneringen utfores fortrinnsvis i form av en trykkimpreg-nering i en jernsylinder. For at minst mulig opplosningsmiddel skal fordampe fra virket, bor en"empty cell" metode slik som Lowry eller Ruping anvendes. Derved tilfores svensk furu omkring 150-80 literopplosning pr. m 3 virke mot 300 liter som fås ved"full cell" metode. Alle metodene fordeler midlet godt i veden, den i virket innforte mengde konserveringsmiddel reguleres ved å holde innholdet av midlet i opplosningen i om-vendt proporsjon til i virket innfort mengde impregneringsopp-losning.

Ved impregnering hvor organiske opplosningsmidler anvendes kan disse "empty cell" impregneringer betraktes som en forutsetning i motsetning til hva som er tilfellet når vannopplosninger anvendes. Man har problemet med et kostbart opplosningsmiddel, og det gjelder å holde forbruket av dette så lavt som mulig. Ved konvensjonell impregnering kan opplosningsmidlet ikke tas vare på. Efter impregneringen når det har gjort sin tjeneste, fordamper det fra virket og er dermed tapt.

Mer som en kuriositet kan fremholdes at ved foreliggende fremgangsmåte - hvor Lowry og Ruping anbefales som en bestanddel - er grunnene mot full celle ikke like sterke som ved konvensjonelle impregneringer. I foreliggende fremgangsmåte igjenvinnes jo opplosningsmidlet, det er bare igjenvinningsomkostningene som må betales. Som det senere vil fremgå er sistnevnte ikke særlig hoye.

For at fremgangsmåten skal kunne gjennomfores med bra resultat skal opplosningsmidlet og oljen i hvilken virket varmes, ha visse forskjellige egenskaper, fremfor alt stilles spesielle krav til deres kokepunkter eller kokepunktintervall.

For opplosningsmidlet gjelder da.

Opplosningsmidlet skal lett kunne fordampes. Man bor imidlertid som regel ikke anvende altfor lavtkokende opplosningsmiddel på grunn av brannfare, risiko for hygieniske og andre ulemper, risiko for lekkasje og andre tap m.v.Lettflyktige midler har fore-kommet ved impregnering men de har forårsaket betydelige vanske-ligheter. For rasjonelt arbeide bor midlene være flytende og ha lavt damptrykk ved vanlig temperatur. Ved kokepunkter under og omkring 125°C bor de bestå av eller inneholde vanskelig brennbare stoffer. Kokepunktet bor med hensyn til fordampningen begrenses oppad til omkring 200°C. Helst bor det holde seg omkring 150°C.

Som opplosningsmiddel anvendes fortrinnsvis petroleumprodukter med begrenset kokepunktintervall. Rene produkter slik som toluen og xylen kan forekomme men de er dyrere. Slike enhet-lige produkter har den fordel å destillere ved eksakt kokepunkt eller hvis de er urene innenfor et meget snevert intervall.

Vanskelig brennbare produkter slik som visse klorerte forbind-elser, kan med en viss fordel anvendes. Slike er f.eks. diklor-benzen, diklorbutan, triklorpropan, tetrakloretylen, tetraklor-etan og pentakloretan. Best synes det å være å anvende petro-leumprodukt samt når det fordres en del klorert produkt. Denne del kan som regel begrenses til 10 a 20% av opplosningsmidlets vekt.

Som konserveringsmiddel kan anvendes f.eks. penta-, tetra- eller triklorfenol, nitrofenoler, klornaftaliner, kresoler, naftoler m.v., men tinnforbindelse slik som tributyltinnoksyd eller vel-kjente oljeopploselige kobberforbindelser m.v. kan f.eks. også komme på tale. Meget hensiktsmessige er videre normale fett-syrer med 6-12 kullatomer - spesielt kapryl- og kaprinsyrene - eller deres kobbersalter. Også brannhindrende midler slik som trikresylfosfat og klofparafin kan innfores.

I visse tilfeller er disse midler ikke direkte opploselige i tilstrekkelig grad i opplosningsmidlet idet visse tilsetninger fordres. Hvilke innhold av midlene og hvilke tilsetninger som bor anvendes skiller seg ikke fra hva som kan ansees å være velkjent.

En slik opplosning innfores således i virket fortrinnsvis via Lowry eller Ruping metode. Disse avsluttes med et vakuum, som fortrinnsvis bibeholdes under innforing av oljen. Brytes vakuumet bor luft få anledning til å trenge inn i veden, da ellers oljen kan trenge inn i veden i altfor stor mengde. Vakuumet bor også bibeholdes av den grunn at den fortsatte behandling fortrinnsvis skjer under vakuum.

Den således i sylinderen innforte olje bor ha folgende egenskaper .

Med hensyn til sin funksjon som varmemedium for å fordampe opplosningsmidlet bor oljen skille seg slik fra midlet at den har et kokepunkt på minst 250°C. Her tilkommer imidlertid et annet synspunkt. En del olje er béregnet på å bli værende i virkets overflate og gi langvarig beskyttelse. For ikke å fordampe for raskt under virkets anvendelse bor den derfor ikke ha så lavt kokepunkt som omkring 250°C. Kokepunktet for oljen bor av denne grunn lavest holde seg på omkring 300°c.

Oljen kan være av forskjellig slag altefter omstendighetene. Den kan være av ikke torkende slag slik som parafinolje eller mindre rensede oljer av denne type, fet olje m.v., den kan være torkende eller delvis torkende slik som linolje, tallolje eller alkyd. Den kan også bestå av en blanding av torkende og ikke torkende olje.

I oljen kan om onskelig innfores pigment. Virket blir da farvet. Også andre midler f.eks brannhindrende midler slik som trikresylfosfat og klorparafiner kan innfores. Selvsagt kan de vanlige beskyttelsesmidler mot råte og blåmann, hvilke normalt inngår i opplosningsmidlet, også inngå i torkeoljen.

Sammensetningen av oljen eller oljeblandingen er avhengig av virkets anvendelse og av tilsatte midler. Som eksempel kan nevnes at pigment-dispergeringen pleier å bli stabilere hvis aromater inngår i oljene, at torkende oljer bor inngå i bland-ingen hvis pigment anvendes, at oljenes torkingsgrad bor begren ses hvis oljen skal kunne folge treets bevegelser uten å sprekke. Som regel er det kun når det bare onskes en overflatebeskyttelse

mot luft og fuktighet at utelukkende ikke torkende olje kan anvendes .

Som foran nevnt innfores oljen i behandlingssylinderen fortrinnsvis med bibeholdt vakuum. Oljen holdes nu varm. Dette kan skje på forskjellige konvensjonelle måter, ved sloyfer i sylinderen eller mantel som gjennomledes av varmt medium slik som damp eller varm væske. Torketemperaturen - oljens temperatur - kan normalt variere mellom 60°C og 110°C. Fortrinnsvis holdes den på 80°C. Det anvendte vakuum bor være hoyt, det holdes på et trykk på 200 mm Hg eller derunder. Ved periodens start kan lav-

ere temperatur og/eller lavere vakuum anvendes for å begrense den i begynnelsen kraftige fordampning av opplosningsmiddel.

Nu fordamper opplosningsmidlet raskt fra virket, det koker bort under det lave trykk. Virket blir således "tort", dvs. fritt for opplosningsmiddel. Selv om det her ikke foreligger like idéelle destillasjonsforhold som når vannopplosning anvendes ved impregneringen, er forholdene meget gunstige. Det henger sammen med at opplosningsmidlet har så lav dampdannelsesvarme.

Som regel er den hoyst 1/5 av vannets. Dette betyr raskere av-destillering, lavt varmeforbruk og enkel avkjoling ved den senere igjenvinning. på ca. 3 timer kan som regel virke på 25 mm tykkelse torkes nesten fritt for opplosningsmiddel, for den dobbelte tykkelse fordres 4 å 5 timer.

At opplosningsmiddel og olje er opploselige i hverandre og teo-retisk gir en dårligere utgangsposisjon for avdestilleringen av opplosningsmiddel kompenseres således i praksis ved hensiktsmessig valg av opplosningsmiddel og olje og av at opplosningsmidlet har lav dampdannelsesvarme.

Opplosningsmidlet kan avdestilleres forholdsvis meget fullsten-

dig fra virket. Drives oppvarmingen mer begrenset, kan en del opplosningsmiddel bli værende i oljen inntil likevekt oppstår. Innholdet av opplosningsmiddel blir derpå konstant i oljen hvis fremgangsmåtens rutine holdes uforandret. Med de kokepunktin-tervaller som er angitt er det imidlertid ingen vanskelighet

ved prosessens slutt å få oljen praktisk fri for opplosningsmiddel.

Som tidligere.nevnt igjenvinnes opplosningsmidlet. Dette skjer hensiktsmessigst ved avkjoling. Denne er enkel når dampdannel-sesvarmen er lav. Som kjolemiddel kan vann og til og med luft anvendes. Kjoleren plasseres fortrinnsvis mellom behandlingssylinderen og den pumpe som frembringer vakuum.'På den måte blir belastningen på pumpen lav.

Igjenvinningen av opplosningsmidlet er selvsagt meget viktig. Det dreier seg her om et kostbart produkt. Det igjenvundne middel kan anvendes som det er. Som regel går ingen spesifikke opplbsningsmidler tapt. Når impregnering med vannopplosning forekommer kan stillingen i dette henseende være noe anderledes, i sistnevnte tilfelle kan f.eks. ammoniakk og kullsyre avgå

som kan være vanskelige eller umulige å igjenvinne.

Imens dette skjer får virkets overflate en intensiv behandling av den varme olje.

Efterat fremgangsmåten på angitt måte er gjennomfort, avbrytes, behandlingen ved at oljen pumpes ut fra sylinderen med virket. Dette bor skje med bibeholdt vakuum, da det ytre lufttrykk ellers presser inn altfor meget kostbar olje i veden.

Som tidligere omtalt utgjor den olje som blir værende i virkets overflate en beskyttelse mot luft og fuktighet. I de tilfeller pigment inngår, blir virket farvet. Som regel fås en oljeopptag-ning pa omkring 40 kg olje pr. m 3 virke beregnet for det tilfelle bord av 25 mm tykkelse behandles. Mer olje pr. m 3 opptas hvis tynnere virke behandles, mindre hvis tykkere virke behandles .

Derpå tas virket ut av sylinderen. Det er da ferdigbehandlet. For at eventuelt anvendte torkende oljer skal få mulighet til å storkne fordres noen dagers lagring.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved behandling av virke ved at dette im-pregneres med en oppløsning av konserveringsmiddelet i et flyktig, organisk oppløsningsmiddel og deretter fjernes opp-løsningsmiddelet ved hjelp av varm olje under vakuum med etterfølgende fjerning av oljen fra behandlingskammeretunder en samtidig opprettholdelse av vakuumet,karakterisert vedat det anvendes et oppløsningsmiddel med en i forhold til vann lav fordampningsvarme med et kokepunkt under 200°C og som er oppløselig i oljen som har et kokepunkt over 250°C.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat tørkingen skjer mellom 60°C og 110°C, fortrinnsvis ved 80°C.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat oppløsningsmidlet har kokepunkt mellom 125°C og 150°C.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat oppløsningsmidlet består av et petrol-eumprodukt.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat oppløsningsmidlet består av eller inne-holder et vanskelig brennbart produkt slik som en klorert organisk forbindelse.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat oljen har kokepunkt på 30<->0°C eller der-over .