NO146365B - Framgangsmaate for framstilling av oppkullete svampjernsbriketter - Google Patents

Description

Anordning ved lenestol med benstøtte.

Foreliggende oppfinnelse angår en innstillbar lenestol med ramme, en på rammen anbragt og mellom oppreist sittestilling og en eller flere bakover hellende stillinger bevegelig kropps-støtte, en benstøtte, en benstøttemekanisme med to sakslignende forbundne dobbeltarmede vektarmer, hvorav den ene vektarm med en arm er umiddelbart leddforbundet med benstøtten og med sin annen arm er forbundet med et betjeningsledd for benstøtten, mens den annen dobbeltarmede vektarm med en arm er forbundet med benstøtten over et mellomledd og med

.den. annen arm er svingbart leddforbundet med setet eller en ved benstøttens innsvingning ubevegelig mekanisme- eller rammedel, idet den umiddelbart med benstøtten leddforbundne dobbeltarmede vektarm ved utkjøring av benstøtten i det vesentlige gjennomfører en bevegelse i sin lengderetning og den annen dobbeltarmede vektarm i det vesentlige gjennomfører en svinge-

bevegelse, ved hjelp av hvilken mekanisme ben-støtten fra en uvirksom stilling, hvori ben-støtten er svinget flatt innunder setet, ved bakoverhelling av kroppsstøtten kan svinges ut til virksom stilling foran setet.

Benstøttemekanismer, hvormed benstøtten i sittestillingen svinges flatt inn under setet, er nødvendige for innstillbare lenestoler som mu-liggjør fritt gjennomsyn under setets underkant henholdsvis under setetrammen, det vil si innstillbare lenestoler med ben eller på et fritt synlig dreibart understell.

Ved lenestoler av den nevnte type må hele mekanismen og også benstøtten anbringes in-nenfor sargrammen eller setet, og særlig må også benstøtten bringes så langt inn at den ved betraktning av stolen ikke er synlig.

Betinget av fremstillingstoleranse, men også av den under drift opptredende slitasje i leddene, foreligger ved innstillbare lenestoler av den nevnte art faren for at benstøtten ikke når sin teoretisk forutsatte sluttstilling og dermed henger ned. Dette nedheng øker allerede ved liten slitasje fordi benstøttemekanismen i lenestolens sittestilling befinner seg i en stilling, hvor klaringen eller dødgangen i leddene gjør seg særlig sterkt merkbar.

Det er således oppfinnelsens oppgave med enkle midler å skaffe til veie muligheten for å gjøre uvirksom den klaring i leddene som uunn-gåelig øker under drift og som i praksis bare gjør seg skadelig merkbar i lenestolens sittestilling.

Det er også et formål med oppfinnelsen å skaffe en anordning inne i en lenestol som tilveiebringer en leddforbindelse for feste av en benstøtte, hvilken leddforbindelse har små di-mensjoner. Oppfinnelsen tar spesielt sikte på å skaffe en anordning hvorved en leddforbindelse for feste av en benstøtte kan legges virksomt sammen på en slik måte at den opptar et mini-mum av plass i vertikal retning når benstøtten befinner seg i sin sammenlagte, uvirksomme stilling.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at der på den dobbeltarmede vektarm som gjennom-fører svingbevegelsen, er anordnet et anslag som ved slutten av setets bevegelse til sittestillingen får inngrep med et annet anslag.

Foregående korte beskrivelse såvel som ytterligere hensikter, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere forklart under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et sideoppriss av en lenestol som omfatter kon-struksjoner ifølge oppfinnelsen vist i oppreist sittestilling, idet enkelte deler er fjernet for oversiktens skyld, fig. 2 viser et sideoppriss tilsvarende fig. 1, men hvor stolen befinner seg i en mellomliggende skråstilling, fig. 3 er et sideoppriss i likhet med fig. 1 og viser stolen i helt tilbakelenet stilling, fig. 4 er et skjematisk oppriss i større målestokk av en del av benstøttens leddforbindelse på stolen ifølge fig. 1, fig. 5 er et skjematisk oppriss av en festeanordning ved hjelp av leddforbindelse for en benstøtte av den alminnelige type vist på fig. 1—4, og illu-strerer muligheten for større feil ved anbrin-gelsen av benstøtteplaten som følge av forholdsvis små avvikelser i den virkelige lengde av ledd-forbindelsens deler fra deres teoretiske verdier, fig. 6 er et sideoppriss av en lenestol i likhet med den på fig. 1 viste, men med en annen utførelse ifølge oppfinnelsen, fig..7 viser stolen ifølge fig.. 6 i en mellomliggende, bakoverlenet stilling, fig. 8 er et sideoppriss av en lenestol i likhet med den på fig. 1 viste, men med en ytterligere modifikasjon av oppfinnelsen og fig. 9 er et sideoppriss tilsvarende fig. 8 og viser stolen i en mellomliggende skråstilling.

På fig. 1 til og med 5 er vist en smekker lenestol som er generelt betegnet med 10. Stolen omfatter en kroppsbærende del 12. som igjen består av det ubevegelige sete 14 og ryggstø 16 som er.festet i. rammen 18 for. bevegelse fra en oppreist sittestilling, vist. på fig. 1,, til den mellomliggende, stilling, vist på fig. 2, og deretter til.den helt .bakover hellende stilling.på fig. 3. Den konvensjonelle smekre ramme. 18 består av benene 20, armlenene 22, sidestykkene 24 og den strukturmessige tverrforbindelse 26.

Den kroppsbærende del 12 er festet til et bakre sideledd 28 ved hjelp, av en svingbar forbindelse 30 ved setets bakre del. Styreleddet 28 er festet til rammen 18 ved svingetappen 32 som er montert på sidedelen 24. Et forreste styreledd 34 som er svingbart forbundet med setets 14 forreste del av svingtappen 36, er svingbart forbundet ved 38 til bæredelen 40. Bæredelen 40 er igjen festet ved sin bakre ende til en fast svingtapp 42 på rammen 18, og hviler normalt mot den forreste tverrbjelke 26 når stolen befinner seg i oppreist sittestilling og i sin mellomliggende skråstilling. Den oppreiste sittestilling av den kroppsbærende enhet 12 bestemmes ved den viste utførelse av stoppe-knasten 43 på bæredelen 40, som får kontakt med et hakk eller spor 43a på en forlengelse av det forreste styreledd 34.

Det vil fremgå av det foregående at den kroppsbærende enhet 12 blir styrt under bevegelse fra sin oppreiste sittestilling som vist på fig. 1 til sin mellomliggende, hellende stilling vist på fig. 2 ved den svingende bevegelse av det bakre styreledd 28 omkring svingetappen 32 og det forreste styreledd 34 omkring svingetappen 38. Denne bevegelse er virksom for føring av den kroppsbærende enhet bakover og for vipping av den forreste ende svakt oppover.

Bevegelsen av den kroppsbærende enhet, som styres av det forreste og det bakre styreledd 34, 28, stoppes ved fullførelsen av den første bevegelsesfase av en tapp som stikker frem fra svingetappen 42 (se fig. 2). Mekanismen 44 for bestemmelse av rekkefølgene og som er festet mellom det bakre føringsledd 28 og bæredelen 40 er virksom f or. å sikre den korrekte rekke-følge av stolens 2 bevegelsesfaser. Denne rekke-følge-mekanisme omfatter en plate 46 med hovedsakelig triangulær form, og som har et spor 48 med to retninger utformet i platen. Platen 46 er ved 50 svingbart festet til bæredelen 40 og er videre svingbart festet ved 52 til et forbindende ledd 54 som igjen er svingbart festet til det bakre føringsledd 28 ved dreiepunktet, 56. På rammens 18 sidedel 24 er festet en ubevegelig bolt eller tapp 58, som opptas i sporet 48 med to retninger i platen 46. Ved den kroppsbærende dels 12 bevegelse gjennom sin første bevegelsesfase, er forbindelsesleddet 54 virksomt for dreining av platen 46 i en retning med urvisernes retning omkring dreiepunktet 50. Der bevirkes således en relativ bevegelse mellom den faste tapp 58 og sporet 48 og bevegelsen i den første bevegelsesfase stoppes når den faste tapp 58 når det midtre avgreningspunkt for sporet

48 med de to retninger. Det vil naturligvis være

klart at den første del av sporet 48 beskriver en bue omkring dreiepunktet 50. Sporets annen del er også bueformet og avgrenses av platens 46 bevegelse under den annen bevegelsesfase.

Den kroppsbærende dels 12 bevegelse fra den mellomliggende stilling .på fig. 2 til den helt bakover lenende stilling på fig. 3 under den annen bevegelsesfase kan sees ved progressiv betraktning av fig. 2 og 3. Når platen 46 beveges tilstrekkelig til at tappen 58 innstiller seg i midten av sporet 48 (se fig. 2), er den kroppsbærende enhets 12 bakover rettede bevegelse i forhold til den ubevegelige ramme 18 i det vesentlige blokkert. I dette punkt bevirker en ytterligere bakover rettet forskyvning av den sittende persons vekt en svingning av den kroppsbærende del 12 omkring punktet 30, som er den kroppsbærende dels 12 festepunkt til det bakre føringsledd 28. Denne bevegelse ut-gjør den annen bevegelsesfase og stoppes ved at den faste stift 58 støter mot den nederste ende av sporet 48 i platen 46. Det vil være klart at den forreste del av bæredelen 40 vippes oppover og således tillater det forreste føringsledd 34 å løftes, slik at den kroppsbærende del 12 beveges til sin helt bakover hellende stilling.

Under disse forhold er der anordnet en bevegelig benstøtte 60 som er festet til en ben-støtte-leddforbindelse, alminnelig betegnet med henvisningstallet 62. Benstøttens leddforbindelse 62 er av typen Nurnbergertang og omfatter et første par ledd 64, 66 svingbart innbyrdes forbundet ved 68. Leddet 64 er svingbart forbundet ved 70 med setets 14 forreste ende og leddet 66 er svingbart forbundet med et punkt på benstøt-ten 60 ved 72. Et annet par svingbart innbyrdes forbundne ledd omfatter leddet-74 som er en in-tegrerende forlengelse av det forreste styreledd 34, og leddet 76, som er forbundet med leddet 74, ved dreiepunktet 78. Leddet 74 er svingbart forbundet med bæredelen 40 ved 38, og danner et stykke sammen med leddet 34 og leddet 76 er svingbart forbundet med benstøtten 60 ved dreiepunktet 80 atskilt fra dreiepunktet 72. De to leddpar er selv innbyrdes svingbart forbundet ved punktet 82, som ligger mellom endene av leddene 64 og 76. Det vil fremgå at når setet 14 beveges gjennom den første bevegelsesfase oppover og bakover, beveger det forreste føringsledd 34 effektivt sin egen forlengelse 74 gjennom en omdreining med urvisernes dreieretning omkring dreiepunktet 38 på bæredelen 40. Denne bevegelse kan alternativt betraktes som en bevegelse av hele leddet 34—74 som fører i en omdreining med urvisernes retning omkring svingepunktet 36 på setet 14 ved hjelp av den relative bevegelse mellom setet 14 og bæredelen 40. Ut fra hvilke som helst av disse synspunkter er dreiebevegelsen av leddet 74 virksom for påvirkning av benstøttens festeleddforbindelse 62 til bevegelse av samme fra den sammenlagte stilling vist på fig. 1 til den utstrakte stilling vist på fig. 2. Der er naturligvis i det vesentlige ingen ytterligere relativ bevegelse mellom ben-støtten 60 og den kroppsbærende del 12 når den kroppsbærende del føres fra sin mellomliggende hellende stilling til sin helt bakover lenede stilling. Når stolen beveges fra den mellomliggende stilling til den oppreiste sittestilling, bevirker den relative bevegelse mellom setet 14 og bæredelen 40 en påvirkning av benstøttens leddforbindelse 62 på en slik måte at denne føres fra sin utstrakte stilling på fig. 2 til den sammenlagte stilling på fig. 1, og derved legger sammen benstøtten 60 under setet 14.

Den skjematiske fremstilling på fig. 5 tjener

til illustrasjon ved beskrivelse av det problem som løses ved hjelp av foreliggende oppfinnelse. De forskjellige leddelementer på fig. 5 tilsvarer de som er beskrevet i forbindelse med stolen på fig. 1, 2 og 3. Den med tykke heltrukne linjer tegnede utformning av benstøttens leddforbindelse 62 er den som ønskes for å frembringe en minimal dimensjon fra bunnen av benstøt-ten 60 til bunnen av setet 14 når benstøttens leddforbindelse 62 er i sammenlagt stilling, og er også den som ventes ved en teoretisk betraktning av leddforbindelsen. Imidlertid behøver bare den minste avvikelse i dimen-sjonene å foreligge for at der skal oppstå en situasjon som vist ved den med strektrukne linjer tegnede utformning av leddforbindelsen 62. Nærmere bestemt vil det fremgå av fig. 5 at der er et bestemt forhold mellom leddet 76 og leddet 64, dvs. de ligger på linje når leddforbindelsen 62 befinner seg i sin sammenlagte stilling. Dreiepunktet 82 som innbyrdes forbinder disse ledd kan beveges nedad og derved bringer leddforbindelsen i den stilling som er vist ved strektrukket linje på fig. 5. Denne nedadgående bevegelse kan bevirkes av den enkle forskyvning av de forskjellige ledd omkring deres innbyrdes forbindende svingetap-per, slik at dreiepunktene ved ganske små forandringer kan virke som korte slisser i stedet for de teoretiske dreiepunkter. Det vil bemerkes at bare en meget literr" forandring av leddets 76 eller 64 effektive lengde er nødvendig for å

fremkalle en nedadgående bevegelse av svingepunktet 82 som vist på fig. 5. Det vil videre bemerkes at en forholdsvis liten nedadgående bevegelse av svingepunktet 82 vil bli forsterket til en større nedadgående bevegelse av svingepunktet 68 og en enda større nedadgående bevegelse av benstøttens 62 nedre del.

Lenestolen 10 ifølge foreliggende oppfinnelse skaffer således sekundære virkemidler som på en virksom måte helt lukker benstøttens leddforbindelse 62 i avhengighet av den kroppsbærende dels 12 avsluttende bevegelse fra den mellomliggende skråstilling til den oppreiste sittestilling. De sekundære virkemidler i stolen 10 består av en første åél, på tegningen betegnet med 84, som er bevegelig i avhengighet av den kroppsbærende dels avsluttende bevegelse fra den mellomliggende skråstilling til den oppreiste stilling, og en annen del, på tegningen betegnet med 86, som får kontakt med den første del. Den første del 84 utgjør, en forlengelse i ett stykke av leddet 64 og danner en U-form sammen med leddet 64 og svingepunktet 70. Det vil bemerkes at en oppad rettet kraft på den første del 84 i den på fig. 1 viste stilling vil søke å lukke benstøttens leddforbindelse 62. Den annen del består av en stift 86, hensiktsmessig anbragt på bæredelen 40, enskjønt det vil være klart at den annen del 86 kan være anbragt på en hvilken som helst struktur-; eller konstruksjonsdel som er ubevegelig i forhold til bevegelsen av den første del 84 når den kroppsbærende del 12 beveges til en oppreist sittestilling. Den innbyrdes kontakt mellom den første del 84 og den annen del 86 er vist detaljert på fig. 4, hvor delene 64, 84 er vist med1 heltrukne linjer i sammenlagt stilling av benstøttens leddforbindelse 62, og med strekprikk-trukne linjer er vist dens stilling ved den mellomliggende skråstilling av lenestolen og en ytterligere stilling mellom disse to grensestillinger. Det vil fremgå av fig. 4 at en annen del eller følgerdelen 86 er ubevegelig festet i forhold til bevegelsen av den kontaktende del 84. Når den stive del 64, 84 svinges omkring dreiepunktet 70, vil kontaktoverflatén 84a på den kontaktende del 84 bevege seg omkring den annen del 86, og når setet 14 senkes i forhold til bæredelen 40, vil der oppstå kontakt mellom den annen del 86 og den første del 84. Den annen del 86 utøver en oppadrettet kraft på den første del 84 som gir leddet 64 et trykk omkring dreiepunktet 70 i retning mot urviserne. Et slikt trykk mot urvisernes retning på leddet 64 omkring dreiepunktet 70 er naturligvis virksomt for løfting av den innbyrdes svingbare forbindelse 82 av de to kryssede ledd i benstøttens leddforbindelse og løfter således benstøtten 60 fra den med strekprikk-trukne linjer tegnede stilling på fig. 5 til den med mørke heltrukne linjer viste stilling på samme figur.

For å skaffe en bedre forståelse av den annen eller sekundære betjeningsinnretning som er anordnet, skal operasjonene beskrives i den rekkefølge de foregår når setet 14 beveges fra mellomstillingen på fig. 2 til den oppreiste sittestilling på fig. 1. Når setet 14 beveges fremover og nedover ført av det bakre føringsledd 28 og det forreste føringsledd 34, beveges tilsvarende også dreiepunktet 70 fremover og nedover. Samtidig beveges forlengelsen 74 av forreste føringsledd 34 i en omdreining mot urvisernes omdreiningsretning og bevirker således den konvensjonelle drift av Niirnbergertangens leddforbindelse 62, som gjør at benstøtten 60 trekkes nedad og innad for sammen med leddforbindelsen 62 å bil trukket inn under setet 14. Når benstøtte-leddforbindelsen 62 faller sammen, dreies leddenheten 64, 84 mot urvisernes retning på en slik måte at kontaktflaten 84a på den første del 84 vender nedad mot den annen del eller stift 86. Når setet 14 senkes, kommer kontaktflaten 84a på den første del 84 i kontakt med stiften 86 og gir derved leddet 64 en ytterligere forskyvning eller omdreining mot urvisernes retning. Dette har den virkning at dreiepunktet 82 løftes, og derved løftes de øvrige forskjellige ledd og dreiepunkter i benstøttens mekanisme 62, og således blir benstøtteplaten 60 tett pakket inn under setet 14.

I de på fig. 6 og 7, samt 8 og 9 viste utførel-sesformer av den innstillbare lenestol ifølge oppfinnelsen tilsvarer stangsystemene for un-derstøttelse av setet den på fig. 1—4 viste ut-før elsesf orm. Disse komponenter er betegnet med tilsvarende tall med tilføyelse av et foran anbragt 1-tall henholdsvis 2-tall.

Ved den på fig. 6 og 7 viste utførelsesform består benstøttens stangsystem 162 av stengene 164, 166, 174 og 176. Til avvikelse fra den først beskrevne utførelsesform er stangen 164 ikke svingbart forbundet med setets understøttelse, men over en ansats 86 forbundet med en forlengelse av bærestangen 140 ved dreiepunktet

187. En forlengelse 190 av den toarmede vektarm 164 danner den første del av den sekundære betjeningsanordning og er forsynt med en glide-flate 190a. Som den annen del av den sekundære betjeningsanordning er der på den forreste del av setet 114 anbragt en tapp 188. I den på fig.

6 viste sittestilling ligger glideflaten 190a under

tappen 188 og svinger benstøttens stangsystem om det ved bærestangens 140 anlegg mot anslaget 126 fastliggende dreiepunkt 187 mot urvisernes retning og bevirker derved en inn-stramming

Ved utførelsesformen ifølge fig. 8 og 9 sva-rer utformningen av benstøttens stangsystem 262 til konstruksjonen ifølge fig. 1—4.

Den sekundære drivanordning ifølge ut-førelsen på fig. 8 og 9 består av en vinkelvektarm 292 som er festet på en ramme 218 ved dreiepunktet 294, som igjen er forsynt med bra-ketten 296 festet til tverrbjelken 226. Vinkelvektarmen 292 har en første arm 292a som har en lengde tilstrekkelig til at enden av den første arm 292a får kontakt med en forlengelse av dreietappen 282 nedenfra når leddforbindelsen 262 er i sammenlagt form. Den annen arm 292b på vinkelvektarmen 292 strekker seg hovedsakelig oppover og bakover fra sitt dreiepunkt 294, og er forsynt med en fast stift som har kontakt med bunnen av setet 214 når setet senkes ved slutten av dets bevegelse fra skrå-stillingen på fig. 9 til oppreist sittestilling på fig. 8. Denne kontakt mellom stiften 298 og setet 214 bevirker drift av vinkelvektarmen 292 i en dreieretning med urvisernes dreieretning omkring sitt svingepunkt 294 og beveger derved enden av den første arm 292a oppover. Det vil bemerkes at den oppadgående bevegelse av armen 292a vil føre til kontakt mellom denne arm og forlengelsen av svingetappen 298, hvorved leddarmen 264 beveges oppad omkring sitt svingepunkt 272 og derved løfter de forskjellige komponenter av leddforbindelsen 262 for positiv anbringelse av leddforbindelsen i en helt sammenlagt stilling. En tredje arm 292c er anordnet for begrensning av den dreiende bevegelse mot urvisernes retning av vinkelvektarmen 292 når setet 214 føres oppover og bakover under den første og annen bevegelsesfase.

Det vil være klart at foreliggende oppfinnelse skaffer en sekundær drivanordning for en benstøttes leddforbindelse på en lenestol, som effektivt tilveiebringer en lukkende kraft for leddforbindelsen når stolen beveges fra sin skrå til sin oppreiste sittestilling. Anordningen av en slik sekundær påvirkningskraft sikrer at fot-støttens leddforbindelse legges fullstendig sammen og sikrer således at denne opptar et mini-mum av plass. Konstruksjonene ifølge foreliggende oppfinnelse kompenserer på denne måte effektivt de forholdsvis små variasjoner av de virksomme lengder av leddene i benstøttens leddforbindelse sammenlignet med de teoretiske lengder, og hindrer således den store avvikelse i benstøttens stilling som ofte skyldes den mekaniske flerdobling av disse små avvikelser.

Et antall modifikasjoner og forandringer kan foretas med det som er vist ovenfor. Der kan foretas et utall forskjellige mekaniske an-ordninger som i virkeligheten omfatter foreliggende oppfinnelse i andre utførelser enn de

her spesielt viste, uten at disse skal ansees for

avvikelser fra oppfinnelsens grunntanker og

ramme.

Claims (6)

1. Innstillbar lenestol med ramme, en på

rammen anbragt og ved hjelp av en styreinn-retning mellom oppreist sittestilling og en eller flere bakover hellende stillinger bevegelig kroppsstøtte, en benstøtte, en benstøttemeka-nisme med to sakslignende forbundne dobbeltarmede vektarmer, hvorav den ene vektarm med en arm er umiddelbart leddforbundet men ben-støtten og med sin annen arm er forbundet med et betjeningsledd for benstøtten, mens den annen dobbeltarmede vektarm med en arm er forbundet med benstøtten over et mellomledd og med den annen arm er svingbart leddforbundet med setet eller en ved benstøttens innsvingning ubevegelig mekanisme- eller rammedel, idet den umiddelbart med benstøtten leddforbundne dobbeltarmede vektarm ved utkjøring av benstøtten i det vesentlige gjennomfører en bevegelse i sin lengderetning og den annen dobbeltarmede vektarm i det vesentlige gjennom-fører en svingebevegelse, ved hjelp av hvilken mekanisme benstøtten fra en uvirksom stilling, hvori benstøtten er svinget flatt innunder setet, ved bakoverhelling av kroppsstøtten kan svinges ut til virksom stilling foran setet, karakterisert ved at der på den dobbeltarmede vektarm (64, 164, 264) som gjennomfører svinge- bevegelsen, er anordnet et anslag (84, 190, 282) som ved slutten av setets bevegelse til sittestilling får inngrep med et annet anslag (86, 188, 292).

2. Innstillbar lenestol ifølge krav 1, karakterisert ved at der som anslag (84a, 190a) for den dobbeltarmede vektarm (64, 164) er anordnet en flate (84a, 190a) på en utover denne vektarms svingeledd ført forlengelse (84, 190).

3. Lenestol ifølge krav 1, karakterisert v e d at det annet anslag er en under setets slutt-bevegelse til sittestilling i lenestolens ramme (18) ubevegelig anordnet tapp (86).

4. Lenestol ifølge krav 1 og 2, hvor den dobbeltarmede vektarm som utfører svingebe-vegelsen, er leddforbundet med et ved benstøt-tens innsvingning ubevegelig ledd under setet, karakterisert ved at det ytterligere anslag er en tapp (188) på setet (114).

5. Lenestol ifølge krav 1, karakterisert v e d at det ytterligere anslag er en svingbart i rammen lagret vektarm (292) som ved setets (214)-bevegelse til sittestillingen dreies om sitt dreiepunkt (294) ved hjelp av et anslag på setet (214).

6. Lenestol ifølge krav 5, karakterisert v e d at anslaget på den dobbeltarmede vektarm (264) er en forlengelse av leddtappen (282) for forbindelsesleddet med den annen dobbeltarmede vektarm (276).