NO146158B - Lukkeinnretning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en lukkeinnretning for beholdere av den type som angitt i innledningen til etter-følgende krav 1 og som vist f.eks. i fransk patent 2 113 896. Lukkeinnretningen er beregnet på flasker, medisinglass og lignende beholdere med en innvendig hovedsakelig sylindrisk munning.

Siden lang tid tilbake er det kjent å anvende en propp av kork, gummi, plast eller annet elastisk materiale, særlig når det gjelder beholdere med forholdsvis store tole-ranser for åpningens innvendige diameter. Proppens diameter skal være noe større enn beholderåpningens innvendige dia-

meter slik at proppen trykkes sammen ved innsetning og derved bevirker tetning. Vanligvis vil proppen komme til å ligge i kontakt med åpningens innerside langs hele den del av proppen som er trykket ned i åpningen. Dette medfører en relativt stor kontaktflate som danner tetningsflate, men samtidig danner en friksjonsflate. I visse tilfelle må proppen trykkes fast med forholdsvis stor kraft, slik at proppen må trekkes ut med en tilsvarende stor kraft. Hvis flaskens innhold dessuten er en væske som er klebrig og eventuelt også tørkende, kan man få

et som bindemiddel virkende skikt av væske mellom proppen og munningen, hvilket kan gjøre det meget vanskelig å trekke ut proppen.

Ved masseproduksjon av f.eks.glassflasker kan åpningens innvendige diameter for en bestemt flaskeserie vari-ere innenfor relativt vide grenser. Dette innebærer at prop-pene må dimensjoneres for den største tillatte åpningsdiameter. Men den samme propp skal jo også kunne anvendes for den minste forekommende åpningsdiameter, hvor proppen således kommer til å bli mest komprimert og derved byr størst motstand ved innsetning og uttrekning. De maksimalt nødvendige krefter kan vanligvis frembringes av normalt friske og sterke personer, men for handikappede personer og svakere personer kan det være umulig å trekke ut en slik propp hhv. trykke den tilstrekkelig hårdt inn i åpningen for å få tetning.

For å få en mer letthåndterlig lukning kan man tenke seg å anvende en skruekapsel eller et snepplokk. I praksis blir imidlertid slike lukkeinnretninger også i mange tilfeller nesten umulige å åpne med den lille kraft og beveg-elsesevne som kan frembringes av en alvorlig handikappet person. For at en skruekapsel skal tette tilfredsstillende kreves nemlig at dens bunn ligger an mot flaskeåpningen med et visst trykk, hvilket på sin side krever at kapselen trekkes til med ganske stor kraft. Dette innebærer igjen at vanligvis kreves minst like stor kraft til å skru løs kapselen. Når det gjelder snepplokk kreves også relativt store krefter fordi disse lokk må presses over en vulst ved lukking og åpning.

Ytterligere eksempler på kjent teknikk er de an-ordninger som er vist i DE Auslegeschrift 1 164 864 og GB patenter 1 266 610, 1 461 026 og 1 459 778.

De Auslegeschrift 1 164 864 angår en flaskekapsel med en sentral propp som passer i en flaskehals som innvendig og utvendig har en elastisk vegg. Flaskekapselen er utformet for å ligge an med et visst trykk mot de elastiske vegger både innvendig og utvendig langs en forholdsvis stor aksial lengde, hvilket medfører en relativt stor friksjonsmotstand ved på-setning og uttagning. Til dette kommer at hvis det er spørsmål om tørkende medisinvæske som dessuten ofte kan være klebrige, er der stor fare for at flaskekapselen skal feste seg slik at den er meget vanskelig å få løs.

GB patent 1 266 610 viser en flaskekapsel forsynt med en propp som presses ned i et elastisk hull i en foring som er festet på flaskehalsens munning. Selv i dette tilfelle fås en relativt lang aksial tetningsflate med derav følgende friksjon og fare for at den skal sette seg fast på grunn av tørkende eller klebrig væske.

GB patent 1 461 02 6 beskriver en flaskekapsel med en propp forsynt med et ringformet spor, hvori en vulst i flaskehalsen skal sneppe inn. For å trekke ut proppen må man overvinne den motstand som kreves for å trykke sammen den rør-formede propp så meget at snepplåsen åpnes.

Endelig viser GB.patent 1 459 778 en rørformet og elastisk lukkepropp som låses i tettende stilling ved en snepp-lås. For å løse proppen må også denne komprimeres radialt, hvilket medfører at trekkraften på proppen blir i tilsvarende grad relativt stor for å få ut proppen.

Sammenlignet med ovenstående ulemper ved kjente lukkeinnretninger har oppfinnelsen til formål å skaffe en lukkeinnretning med en propp som i tetningsstillingen holdes fast med meget liten friksjonskraft uansett om beholderens åpningsdiameter ligger i den øvre eller den nedre del av det tillatte toleranseområde for den aktuelle serie beholdere.

Dette oppnås med en lukkeinnretning som ifølge oppfinnelsen har de i etterfølgende patentkrav angitte karak-teristiske trekk.

Ifølge oppfinnelsen består lukkeinnretningen av to hoveddeler av plast, nemlig en underdel som er beregnet på feste til kanten av beholderens åpning, og en overdel som er forsynt med en propp som passer tettende i underdelen. Underdelen består av elastisk ettergivende plast og kan på kjent måte ha et spor, hvori beholderens vulstformede åpningskant kan presses fast. Ved at underdelen er av elastisk ettergivende plast kan underdelen presses fast på en beholderåpning som ikke behøver være presisjonsfremstilt, men kan tillates å ligge innenfor et relativt bredt diameterområde. Underdelen er sylindrisk og koaksialt inne i underdelen er der utformet en rørformet tetningsdel som på sin innerside har minst en ringformet, skrått nedoverrettet kraveflens. Kraveflensens frie kant danner en elastisk tetningsring, hvis diameter kan holdes innenfor snevre grenser fordi underdelen er formsprøytet i plast med høy presisjon på kjent måte.

Ouerdelen består au et lokk som har en. sylindrisk eller svakt konisk propp. Proppens utvendige diameter er noe større enn den innvendige diameter på kraveflensen. Når proppen trykkes ned i underdelen vil den trenge ut kraveflensen noe, slik at den ligger an med et elastisk tettende trykk mot proppen. Da overdelen med propp også er en formsprøytet plast-detalj, kan proppen fremstilles med stor nøyaktighet slik at kraveflensens anleggstrykk mot proppen blir hovedsakelig kon-stant for hele serien av en viss størrelse av lukkeinnretninger. Ved monteringen på en beholder er overdelen montert på underdelen til en enhet, hvilken med kjente lukkemaskiner kan trykkes fast på beholderens åpning.

Tetningsforsøk med en ifølge oppfinnelsen utført lukkeinnretning for flasker har vist at proppen tetter særlig effektivt samtidig som kraften for innskyvning av proppen i underdelen er meget liten. Før uttrekking av proppen kreves likeledes en meget liten kraft, hvilken kan velges så liten at den hovedsakelig ligger under de krefter som kreves ved hit-til anvendte lukkeinnretninger, hvor en propp trykkes tettende ned i direkte kontakt med innersiden av beholderens åpning. Lukkeinnretningen ifølge oppfinnelsen kan således håndteres bekvemt av personer som av forskjellig grunn ikke kan frem-bringe samme krefter som en normalt frisk og sterk person.

For å oppnå en økt styring av proppen i underdelen er det hensiktsmessig å utforme underdelen med to med i aksial avstand etter hverandre beliggende kraveflenser på den rørformede tetningsdels innerside.

For transport av en beholder med lukkeinnretningen ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig at lukkeinnretningen er forsynt med en i og for seg kjent bajonettlås mellom overdelen og underdelen. Overdelen kan i dette tilfelle dreies fra en fristilling, hvor den kan trekkes ut fra underdelen, til en låsestilling, hvor låsetenner på overdelen samvirker med låseknaster rundt omkretsen på underdelen. Bajonettlåsen kan derved uten ulempe være slik utført at overdelen kan dreies relativt lett fra låsestillingen til fristillingen. Tiltrek-kingen av bajonettlåsen har nemlig ikke noen innflytelse på den effektive tetning som oppnås mellom proppen og kraveflensen hhv. kraveflensene. I visse tilfelle kan det imidlertid være ønskelig å ha en lukkeinnretning, hvis låsing ved hjelp av bajonettlåsen er forholdsvis vanskelig å åpne. Dette gjelder slike beholdere som helst ikke skal kunne åpnes av mindre-årige barn, f.eks. i 3 til 4 års alderen. For dette formål er det hensiktsmessig å anvende en overdel, hvis låsetenner er noe større enn de låsetenner som muliggjør en dreining med relativt liten kraft. De større låsetenner vil da ligge hard-ere an mot låseknastene eller nærliggende partier av underdelen, slik at det går hovedsakelig tregere å dreie overdelen mellom fristillingen og låsestillingen. Hvis lokket derved dessuten utformes med en glatt ytterside, kan et lite barn ikke åpne lukkeinnretningen.

Lukkeinnretningen er dessuten hensiktsmessig forsynt med en forsegling som må brytes for at man skal kunne åpne lukkeinnretningen.

I det tilfelle at lukkeinnretningen ifølge oppfinnelsen er kombinert med en forsegling som må brytes, og en låseinnretning såsom en bajonettlås, er det vanligvis nødvendig at den handikappede person får hjelp med å åpne beholderen første gang. Deretter kan den handikappede person selv uten vanskelighet stenge og åpne lukkeinnretningen med den lille kraft som muliggjøres med anordningen ifølge oppfinnelsen.

Disse og ytterligere for oppfinnelsen kjennetegn-ende detaljer og fordeler forklares nærmere med henvisning til et på tegningene vist eksempel på en utførelse av lukkeinnretningen ifølge oppfinnelsen, idet fig. 1 er et aksialsnitt av lukkeinnretningen ifølge oppfinnelsen montert på munningen av en flaske og med overdelen trukket opp til en mellomstilling i forhold til den på flasken fastklemte underdel, fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen 2-2 på fig. 1, 'fig. 3 er et sideriss i større målestokk av en del av anordningen på fig. 1 og viser en forseglingsanordning, fig. 4 er et snitt ifølge linjen 4-4 på fig. 3 av f orseglingsanordningen, fig. 5 viser en del av underdelens innerside forsynt med et antall rundt omkretsen anordnede låseknaster som inngår i en bajonettlås til sperring av lukkeinnretningen, fig. 6 er et snitt etter linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 er et snitt etter linjen 7-7 på fig. 3 og viser en av bajonettlåsens radiale tenner, og fig. 4 tilsvarer fig. 1 med den forskjell at overdelen er trykket ned til sin bunnstil-ling på underdelen, hvorved forseglingen er vist i ubrutt til-stand.

Forseglingsanordningen består av to ved form-sprøyting presisjonsfremstilte hoveddeler av plast, nærmere bestemt en som lokk tjenende overdel 10 og en underdel 11 som er festet i åpningen av en beholder, i det viste eksempel en glass-flaske 12 med vulstformet munningskant 13, på hvilken underdelen er klemt fast. Overdelen kan bestå av forholdsvis hard plast, mens underdelen er av noe mykere og elastisk ettergivende plast.

Lokket eller overdelen består av en ytre sylindrisk vegg 14 som ved sin øvre ende er lukket med en plan bunn 15.Fra bunnens underside utgår en sylindrisk, rørformet propp 16 som er koaksial i forhold til den ytre sylindriske vegg 14.

Den sylindriske vegg har et spor 17 ved sin nedre kant og på et antall punkter i dette spor er overdelen utformet med radialt fremstikkende låsetenner 18. I det viste eksempel er tennenes undersider 19 og oversider 20 skrått avfaset (fig.

7) for å lette montering av overdelen på underdelen.

På et sted langs omkretsen av den sylindriske vegg er anordnet en aksial lomme 21 som har sidevegger 22 og en bunn-vegg 23 som det fremgår av fig. 3 og 4.

Underdelen 11 som er av et elastisk ettergivende plastmateriale, består av en sylindrisk vegg 24 som på sin innerside er utformet med en radial, ringformet mellomvegg 25, som ved sin indre kant går over i en oppad rettet, rørformet tetningsdel 26 og en nedadrettet hylse 27 som ligger tettende an mot innersiden av flaskens 12 munning. Den sylindriske vegg 24 er nedenfor mellomveggen 25 utformet med en innad rettet vulst

28 som griper om flaskens vulstkant 13. Monteringen fore-

går på kjent måte ved at underdelen trykkes aksialt ned på flaskens munning, hvorved veggen 24 fjærer utover over kantvulsten 23 og vulsten 28 snepper over kantvulsten 23 til den viste låsestilling. Fastklemmingen på vulstkanten 13 blir

sikker og tett også huis flaskens munning ikke er fremstilt med noen større målnøyaktighet.

På innersiden au den sylindriske, rørformede tetningsdel 26 er utformet to med aksial austand etter hverandre liggende kraueflenser 29, 30 som er rettet skrått nedover. På tegningene er den sylindriske propp 16 ført ned i underdelen og har utvidet de elastisk ettergivende kraveflenser 29, 30 litt, slik at disse ligger an med et visst trykk mot proppen for å oppnå en effektiv tetning.

Ved sin øvre ende er den rørformede tetningsdel

26 utvidet til en tetningsflens 31 som også letter helling av en væske fra beholderen.

Ovenfor mellomveggen danner den sylindriske vegg 24 et ringformet kantparti 32. På innersiden av dette er utformet periferiske låseknaster eller bommer 33 med det avfasede tverrsnitt som fremgår av fig. 6. Knastene eller bommene ligger i en avstand fra hverandre for å danne luker 35, hvor låsetennene 18 kan føres inn henholdsvis ut. Ved den ene ende er hver knast forlenget med en skrått nedadrettet styredel 36 som strekker seg helt ned til mellomveggen.

Når overdelen monteres på underdelen til en enhet som senere skal monteres på en beholders munningskant, utføres dette hensiktsmessig slik at overdelen anbringes i en på for-hånd bestemt dreiestilling i forhold til underdelen, hvoretter de to deler trykkes sammen til den på fig. 8 uiste stilling. Overdelens låsetenner 18 uil derved bli styrt inn i en stilling innenfor låseknastene 33 under samtidig elastisk utpressing av det ringformede kantparti 32, hvoretter låsetennene endelig snepper ned i låsestilling nedenfor låseknastene hvor låsetennenes avfasede overside 20 ligger an mot knastenes 33 avfasede undersider. Avfasingen av låsetennenes oversider 20 gjør det mulig å åpne låsen ved å trekke av overdelen 10 aksialt uten først å dreie den til fristillingen, hvor tennene befinner seg midt overfor lukene 35 mellom knastene. Kraften til denne av-trekking er imidlertid forholdsvis stor, hvorfor denne mulig-het bare er beregnet som en reservemulighet hvis den som an-vender lukkeinnretningen ikke skulle forstå at man må dreie overdelen for å utløse bajonettlåsen. Ved dreining av over-

delen vil tennene komme til å slå mot de skrå styredeler 36

og gli opp på disse og ut gjennom lukene 35.

Hvis man vil ha en overdel med en treg bajonettlås kan dette lett ordnes ved at låsetennene 18 gjøres noe større, slik at de f.eks. presser hårdere mot innersiden av det ringformede parti 32 eller mot undersiden av knastene 33. Bajonettlåsen kan således gjøres så treg at mindre barn i f.eks. 3-4 års alderen ikke kan åpne bajonettlåsen, hvilket ytterligere kan gjøres vanskeligere ved å gjøre overdelens ut-side helt glatt.

Som det fremgår av fig. 3 og 4 er f.eks. tre aksiale, forholdsvis smale stolper 39 utformet ved kanten av det ringormede parti 32 og bærer en låsetunge 40 med parallele side-kanter og en mot sin øvre ende avsmalnende tverrseksjon ifølge fig. 4. Når overdelen 10 trykkes ned fra mellomstillingen på fig. 4 til bunnstillingen på fig. 8, vil låsetungen 40 bli ført inn i en låst stilling i lommen 21. I denne stilling ligger låsetennene 18 under knastene 33. Forseglingen er dessuten slik at låsetungen ligger helt innfelt og således ikke danner noen fremspring som kan utgjøre en hindring ved håndtering av lukkeinnretningen ifølge fig. 8 i en lukkemaskin.

Når lukkeinnretningen skal åpnes, dreies overdelen i forhold til underdelen, hvorved stolpene 39 er så svake at de uten vanskelighet brytes av. Låsetungen sitter igjen fast-klemt i lommen 21.

Som det fremgår av fig. 8, tetter kraveflensene

29, 30 mot proppen 16 slik at et eventuelt indre overtrykk i beholderen presser kraveflensene 29, 30 til hårdere anlegg mot proppen. Tetningsflensen 31 på sin side ligger tettende an mot undersiden av bunnen 15 og er slik rettet at i det tilfelle at undertrykk skulle forekomme i flasken, vil flensen 31 bli trykket hårdere mot bunnen 15. Dette kan være av be-tydning når flasken fylles med et varmt innhold som får av-kjøles etter montering av lukkeinnretningen på beholderen.

Claims (2)

1. Lukkeinnretning for beholdere, f.eks. flasker, medisinglass og lignende med en innvendig hovedsakelig sylindrisk munning, idet innretningen omfatter to separate, etter hverandre liggende hoveddeler (10, 11) av elastisk ettergivende plast, hvorav den ene hoveddel utgjøres av en som lukkedel tjenende overdel (10) med en propp, og den annen hoveddel danner en underdel (11) som ved sin nedre ende kan festes tettende på en beholders munningskant (13) og som har en sentralt beliggende, aksial, rørformet tetningsdel (26) med en innvendig tetningskant for samvirke med proppen, karakterisert ved at den rørformede tetningsdel (26) er innvendig utformet med to aksialt adskilte ringformede kraveflenser (2 9) som enkeltvis.er rettet skrått ned i den rørformede tetningsdel og i tverrsnitt har en i retning mot sin frie kant avsmalnende tykkelse for dannelsen av et tynt ringformet kantparti som er radialt og elastisk utspennbart, og at overdelen (10) er utformet med en sentralt beliggende, aksial, utvendig hovedsakelig sylindrisk og jevn tetnings-propp (16) som er ført slik ned i den rørformede tetningsdel at kraveflensen (29) med sin frie kant er elastisk ettergivende utspent av proppen og ligger tettende an omkring denne, idet friksjonen mellom kraveflensene og proppen er tilstrekkelig til å holde proppen tilbake i stengende stilling.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at underdelen ved sin endekant som vender mot overdelen er utformet med minst en, hensiktsmessig et antall, rundt omkretsen adskilte, lett avrivbaré aksiale stolper (39) som bærer en aksial låsetunge (40), idet denne er ført i en tilsvarende aksial lomme (21) i overdelen, slik at dreining av . overdelen i forhold til underdelen medfører avrivning av stol-pen hhv. stolpene.