NO146007B - Utloeserhode for anordninger som drives ved elektrisk energitilfoersel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et utløserhode for anordninger

av den type som drives ved tilførsel av elektrisk energi, omfattende en kappe som er adskilt fra den anordning som skal drives og som inneholder minst ett elektrisk batteri, en styrekrets som mates av batteriet eller hvert batteri, og en elek^ tronisk bryteranordning som er koplet til styrekretsen for avgivelse av den elektriske energi fra batteriet til en an-

ordning som skal utløses, idet styrekretsen omfatter en utenfra påvirket startbryter og minst én topolet inngang, idet den potensialforskjell som fremkommer over inngangens endepoler, bestemmer den elektroniske bryteranordnings tilstand via styrekretsen når startbryteren er blitt påvirket, og idet kappen omfatter en utgangsplugg for i det minste elektrisk tilkopling av utløserhodet til anordningen som skal utløses.

Anordningen som drives ved elektrisk energitil-førsel, omfatter f.eks. belysnings-, tenn- eller sprenganord-ninger i hvilke den elektriske energi, tilført ved hjelp av utløserhodet, forårsaker antennelse av en ladning. Andre typer av anordninger som kan utløses, omfatter elektrisk på-virkede alarm- eller overvåkningsanordninger.

Utløserhoder av den innledningsvis angitte type

er eksempelvis kjent fra US-PS 3 665 860 og 3 690 259. Det sistnevnte patentskrift beskriver en tennanordning omfattende en analog utløserkrets som benytter en tyristor som anordning for detektering av et kritisk spenningsnivå. Omkoplings-

nivået er derfor ikke definert med tilstrekkelig nøyaktighet og med tilstrekkelig konstans i tid. Videre er følsomheten av en sådan anordning lav, og den har et forholdsvis høyt strømforbruk i den armerte tilstand. Anordningen omfatter ikke fyllestgjørende sikkerhetsanordninger for beskyttelse av

operatøren under armering,

US-PS 3 665 860 angår også en utløserkrets med en tyristordetektor og oppviser således de nevnte mangler som er forbundet med denne. Den beskrevne sikkerhetskrets fører dess-uten til en betydelig tidsforsinkelse av utløsningsoperasjonen ved ledningsbrudd, hvilket er en vesentlig ulempe.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et utløserhode som har et meget nøyaktig og stabilt omkoplingsnivå, meget lavt effektforbruk i den armerte tilstand, og meget høy driftspålitelighet.

Oppfinnelsen har videre som formål å tilveiebringe

en anordning som tilbyr optimal sikkerhet for operatøren.

Ovennevnte formål oppnås med et utløserhode av den innledningsvis angitte type, som ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at styrekretsen omfatter en logisk utløserkrets som har et antall sammenkoplede, logiske porter med stabile koplings-nivåer, og to innganger som styres henholdsvis av startbryte-

rens tilstand og potensialforskjellen over inngangsendepolene, idet de sammenkoplede, logiske porter oppviser en høy inngangsimpedans mot inngangspolene, at utløserhodet omfatter en forsinkelseskrets som er innkoplet mellom startbryteren og den tilsvarende inngang til den logiske utløserkrets, en kontrollampe og første og andre kontroll-logikkretser, idet kontrollampen styres ved hjelp av den første kontroll-logikkrets, at den første kontroll-logikkrets har to innganger som styres hhv. av potensialforskjellen over inngangens endepoler og tilstanden for den andre kontroll-logikkrets, og at den andre kontroll-logikkrets har to innganger som styres hhv. av tilstanden for startbryteren og tilstanden for forsinkelseskretsen.

Ved at utløserhodet ifølge oppfinnelsen oppnår de foran angitte formål, overvinner det de nevnte hovedulemper med anordningene ifølge den kjente teknikk.

Ytterligere fordeler og særtrekk ved det foreliggende utløserhode skal beskrives normere i det følgende i forbindelse med tegningene som viser et eksempel på en utførelse av oppfinnelsen og forskjellige anvendelser som den kan benyttes for, og der fig. 1 viser en skjematisk representasjon, i aksialt snitt, av en utførelse av et utløserhode ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et diagram av den elektriske krets for utløserhodet

ifølge fig. 1, fig. 3a, 3b og 3c viser diagrammer av forskjel-

lige eksempler på kopling av deteksjonssløyfer, og fig. 4

viser et ufullstendig diagram av en krets for et multippel-kontrollanlegg som benytter utløserhodet ifølge fig. 1.

Den skjematiske representasjon på fig. 1 gir et eksempel på det fysiske arrangement av hovedelementene i en utførelse av et utløserhode ifølge oppfinnelsen. Det er til-veiebrakt et hus eller en kappe som omfatter et rørformet stykke 1, et deksel 2 og et endestykke 3. Et batteri eller flere batterier 4 som er koplet sammen, er passende understøttet i kappen og utgjør en elektrisk kraftkilde for tilførsel av energi til en elektrisk styrekrets 5 og til ytre elementer som er forbundet med denne krets. I den viste utførelse omfatter styrekretsen 5 en trykt kretsplate 6 og komponenter, såsom 7,

som er montert på denne plate.

Den trykte krets 6 er videre koplet til to signal-lamper og , rød hhv. grønn, som er montert i dekselet 2,

og til en inngang 8 og en utgang 9 samt en mekanisk bryteranordning 10 som er anbrakt i den nedre del av kappen. Bryter-anordningen 10 omfatter en starttapp 11 som kan trekkes ut fra sitt hus for å aktivere bryteren.

Utgangen 9 er et topolet hunuttak som er anordnet

i sentrum av kappens bunnstykke 3. Kappens bunnstykke 3 opp-

viser en sokkel 12 som omgir utgangen 9 og tillater befestigelse av kappen til legemet 13 av en anordning som skal utløses eller trigges. I det viste tilfelle tilveiebringes elektrisk forbindelse med denne anordning ved hjelp av en sentral plugg 14

som er i inngrep i utgangen 9, og ved hjelp av periferiske kontaktfjærer 15. Når pluggen 14 ikke er blitt innført i utgangen 9, etablerer disse fjærer 15 en kortslutning ved at de ligger an mot pluggen 14, hvilket er en viktig fordel i det tilfelle hvor f.eks. anordningen som skal utløses er en eksplosiv anordning med elektrisk antennelse.

Inngangene, av hvilke bare inngangen 8 er vist

på fig. 1, er også topolede hunkontakter. I overensstem-

melse med én utførelse er f.eks. tre identiske kontakter for-

delt med vinkelavstander på 90° på den nedre omkrets av kappen.

Fig. 2 viser det elektriske diagram for ut-løserhodet på fig. 1. De allerede nevnte elementer er be-tegnet med samme henvisningstall på fig. 2. Utgangens 9

to poler er i diagrammet representert ved klemmer 9a og 9b. Klemmen 9b er koplet direkte til batteriets 4 positive pol, og klemmen 9a er via kollektor-emitterbanen i en transistor Tj. koplet til kretsens jordpotensial hvilket svarer til batteriets 4 negative pol.

Transistoren TV utgjør en elektronisk bryteranordning som drives ved hjelp av styre-

kretsen 5. Når således transistoren IV gjøres ledende, til-fører klemmene 9a og 9b elektrisk energi fra batteriet 4 til ,.anordningen som skal utløses og som er koplet til utgangs-kontakten.

Styrekretsen 5 omfatter logiske kretser CI^ til Clg av NAND-typen som har to innganger og en utgang. Disse logiske kretser er fortrinnsvis identiske for å for-enkle fremstilling og reparasjon, og blir bare delvis be-nyttet som behørige logikkretser.

I en foretrukket utførelse er de logiske kretser integrerte kretser med komplementære MOS-transistorer (CMOS -transistorer), idet denne teknikk gjør det mulig å oppnå meget høy inngangsimpedans. I dette tilfelle kan styrekretsens effektforbruk gjøres meget lite, hvilket er særlig viktig ved anvendelser hvor utløserhodet skal være i stand til å forbli i ventende overvåkningstilstand så lenge som mulig. Den høye verdi av inngangsimpedansen for de benyttede kretser gjør det også mulig å oppnå meget stor følsomhet for styrekretsen, og det tilbys således meget vide anvendelsesmuligheter, såsom de som er omtalt nedenfor.

Slik fig. 2 viser, er den mekaniske bryteranordnings to mekaniske kontakter 10a og 10b koplet til hhv. batteriets 4 positive pol og via en motstand R til kretsens Cl^ innganger. En kondensator C er koplet mellom disse samme innganger og jord. Kretsens CI2 utgang er koplet til de to innganger til en krets CI^ hvis utgang er koplet til den ene av inngangene til en logisk krets CI4.

Den andre inngang til CI^ er koplet til et punkt P som er for-bindelsespunktet mellom den ene av inngangenes endepoler og en motstand r som på sin side er koplet til batteriets 4 positive pol.

Styrekretsen omfatter f.eks. tre innganger

8, 8' og 8" hvis poler er representert hhv. ved klemmene 8a og 8b, 8'a og 8'b, 8"a og 8"b. Disse innganger er montert i serie mellom punktet P og jord, dvs. 8a er koplet til P, 8b til 8'a, 8'b til 8"a og 8"b til jord.

Når startbryterens kontakter 10a og lOb lukkes ved uttrekking av tappen 11, påtrykkes batteriets 4 positive potensial på inngangene til CI^ med en tidsforsinkelse som er bestemt av elementene R og C som danner en forsinkelseskrets. Med samme forsinkelse fremkommer det positive potensial på utgangen av CI^, dvs. på inngangen av den logiske krets CI^.

Potensialet i punktet P er negativt når inngangenes endekiemmer 8a og 8"b er koplet sammen ved hjelp av en ytre forbindelse som etablerer en ledende bane mellom disse baner. F.eks. kan ledende deteksjonstråder koples hhv. mellom parene av poler av hver av inngangene. I en tilstand av ventende overvåkning har potensialene som fremkommer på inngangene til den logiske krets CI^ forskjellig polaritet, og utgangen av CI^ blokkerer en pnp-transistor T, hvis basis via en motstand er koplet til utgangen av

CI^. Denne transistors T, kollektor er koplet til jord

og dens emitter koplet til basisen i en transistor T^

av samme type. Transistorens T^ emitter er koplet til batteriets 4 positive pol via en motstand med liten verdi,

og dens kollektor er koplet til transistorens T<- basis og til jord via en motstand med forholdsvis høy verdi. Når transistoren T^ blokkeres som et resultat av transistoren

T^, blir transistoren T^, som i det viste eksempel er av npn-type, også blokkert eller sperret.

Dersom en av ovennevnte ytre forbindelser av inngangene 8, 8', 8" brytes, er punktet P ikke lenger koplet til jord og går over til batteriets positive potensial. Med andre ord fremkommer en potensialforskjell lik batteri-spenningen mellom de ytre klemmer 8a og 8"b. Da de to innganger til den logiske krets CI^ da har positive potensialer, fremkommer et negativt potensial på utgangen av denne krets. Transistorene T3 og T4 blir derfor ledende og transistoren T,., hvis basis således også ligger på positivt potensial, er i ledende tilstand og tilfører en strøm til en ladning eller en anordning som er koplet mellom klemmene 9a og 9b. Signallampen L, av halvledertype, som er koplet i parallell med disse klemmer, indikerer den ledende tilstand for transistoren T^ og tilveiebringer således ved visse anvendelser et faresignal.

Kretsen 5 omfatter videre en grønn signallampe L_ som styres på følgende måte. Etter lukning av startbryterens kontakter 10a og 10b påtrykkes batteriets 4 positive spenning på en inngang av en logisk krets Clg. Kretsens Clg andre inngang er koplet til utgangen av kretsen C^-Kretsens Clg utgang ligger derfor på negativt potensial under hele perioden for oppladning av kondensatoren C og bare under denne periode. Så snart kondensatoren er blitt oppladet blir i virkeligheten utgangen av CI^ negativ og forårsaker igjen at det negative potensial . på utgangen av Clg forsvinner. Under forsinkelsesintervallet til-

føres kretsens Clg negative potensial via en krets CI^,

hvis innganger er sammenkoplet, til en første inngang av en logisk krets Clg. Kretsens Clg andre inngang er koplet til utgangen av en krets CI hvis to innganger er koplet til punktet P. Utgangen av Clg er via en motstand koplet til basisen i en pnp-transistor Tg hvis kollektor-emitter-krets omfatter lampen L,,. Dersom punktet P er koplet til

jord via de ubrutte ytre forbindelser mellom inngangenes endeklemmer 8a og 8"b, er potensialet på den andre inn-

gang av CIoD positivt og denne logiske krets tilfører et negativt potensial til transistorens Tg basis. Sistnevnte er derfor i dette tilfelle ledende under oppladningsperioden for kondensatoren C, og lampen tennes under denne for-sinkelses fase .

Dersom på den annen side forbindelsen mellom inngangenes endeklemmer brytes eller,f.eks., batte--

riet er defekt, blir lampen ikke tent og indikerer følgelig en feil.

I det utførelseseksempel som er vist på fig. - 2, omfatter styrekretsen foruten den mekaniske bryteranordning dannet av elementene 10 og 11, en transistor T^

hvis emitter-kollektorbane er koplet i parallell med kontaktene 10a og 10b og hvis basis er koplet via en motstand til utgangen av en logisk krets CI^. De to innganger til denne logiske krets opereres eller drives hhv. av spennin-gen på forsinkelseskretsens RC inngang og av den spenning som fremkommer på utgangen av CI^. Da disse to potensialer begge er positive fra slutten av forsinkelsesintervallet, ligger transistorens T^ basis på negativ potensial og T^

er ledende. Fra dette øyeblikk gjør derfor en ny innføring av tappen 11 i sitt hus det ikke lenger mulig å desarmere utløserhodet. Under forsinkelsesfasen er det på den annen side mulig, ved åpning av kontaktene 10a og lOb ved innføring av tappen 11, å avbryte prosessen for oppladning av kondensatoren og å bringe utløserhodet tilbake til sin utgangs-tilstand. For dette formål er pnp-transistorens T,, emitter-kollektorbane koplet i parallell med kondensatoren C og transistorens T ? basis er koplet til et mellomliggende punkt i en spenningsdeler som er innkoplet mellom kontakten 10b og jord. Dersom tappen 11 på nytt innføres i sitt hus eller hylse, blir på denne måte transistoren , som ble sperret ved opptreden av et positivt potensial på dens basis

under lukningen av kontaktene 10a og 10b, gjort ledende ved tilkopling av transistorens basis til jord, og således utlades kondensatoren C.

De ovenfor angitte eksempler på forskjellige anvendelser av det foreliggende utløserhode viser de fordeler som tilveiebringes ved de forskjellige deler av kretsen. Det skal imidlertid bemerkes at for visse anvendelser kan forsinkelseskretsen RC og/eller , den tilsvarende utladningskrets, og også den krets som gjør armeringen irreversibel etter utløp av forsinkelsesintervallet, eller styrekretsen med dens grønne lampe, f.eks. elimineres, hvilket muliggjør tilsvarende forenkling av kretsenheten.

Det foreliggende utløserhode kan særlig benyttes for antennelse av eksplosive anordninger og i anlegg for overvåkning av et gitt område. For dette formål festes utløserhodet f.eks. til en eksplosiv anordning slik at utgangen .forbindes med tilkoplingene for en tennladning. Deteksjon av en bevegelse innenfor området som skal holdes under overvåkning, inntreffer ved hjelp av ledende tråder med meget liten diameter som er anbrakt i dette område for å utgjøre en felle. Disse tråder kan danne en eller flere sløyfer hvis avbrytelse fører til aktivering av hodet på den ovenfor beskrevne måte og følgelig fører til antennelse av den tilsvarende anordning.

Fig. 3a, 3b og 3c viser skjematisk forskjellige måter for tilkopling av deteksjonstrådsløyfer til det foreliggende utløserhode.

Når det gjelder fig. 3a, er tre sløyfer dannet av en totrådskabel og er ved hjelp av topolede kontakter eller plugger koplet til hhv. inngangene 8, 8' og 8" for å etablere en ledende bane mellom endeklemmene 8a og 8"b på fig. 2. Lengden og diameteren av den tråd eller kabel som benyttes for enheten med disse sløyfer, er begrenset av den maksimale motstand som kan innføres mellom punktet T og jord for å sikre funksjon av kretsen. Dersom kretsene CI^ og CI,, er fremstilt med CMOS-teknologi, gir den høye inngangsimpedans for disse kretser mulighet til å gi en høy verdi til motstanden i den ytre ledende bane og tillater således anvendelse av særlig lange sløyfer med meget tynn kabel. Sløy-fene kan anbringes i hvilken som helst retning og er praktisk talt usynlige på bakken.

Når det gjelder fig. 3b, benyttes en eneste sløyfe med totrådskabel, og inngangene 8' og 8" er forsynt med kortslutningsplugger for å danne en uavbrutt ledende bane mellom klemmene 8a og 8"b. Lengden av den eneste sløyfe kan åpenbart være tilnærmet lik den totale lengde av de tre sløyfer på fig. 3a.

Fig. 3c viser tilfellet med en eneste åpen sløyfe som er dannet av en eneste tråd eller kabel. Tilkoplingen av denne kabel skjer ved hjelp av plugger som innføres i kontaktene 8 og 8" og er innrettet slik at kabelen forbinder klemmene 8a og 8"b, idet kontakten 8' ikke har noen innvirkning på kretsen.

Når et overvåkningsanlegg som beskrevet ovenfor installeres, benyttes følgende metode.

Først utføres en kontroll for å tilse at den

røde signallampe L^ ikke er tent. Dersom denne lampe er tent må hodet avvises eller kasseres da det er innstilt og vanligvis på irreversibel måte.

Dersom den røde lampe er slukket, anbringes ut-løserhodet på anordningen, kontaktene eller pluggene innføres i inngangene og deteksjonskabelen anbringes på bakken som en felle. Deretter trekkes starttappen ut og den grønne lampe kontrolleres. Dersom denne er tent, er anlegget i orden og blir definitivt operasjonsklart ved slutten av forsinkelses-perioden. Operatøren har denne periode, som f.eks. er 100 sek., til å komme seg sikkert bort.

Dersom den grønne lampe ikke er tent, har sløyfe-installasjonen en feil, f.eks. et brudd i kabelen eller en dårlig kontakt på stedet for pluggene. I dette tilfelle må starttappen umiddelbart anbringes på nytt og kabelanlegget

kontrolleres før tappen fjernes igjen.

En form for installasjon som likner på den som benytter deteksjonssløyfer i overensstemmelse med fig. 3c f.eks., består i tilkopling av hver av de benyttede innganger til to adskilte punkter på en eksisterende tråd, som f.eks. en piggtråd. Dette gjør det mulig å overvåke den intakte tilstand av en sådan tråd og å utløse en for-sinket reaksjon på et forutbestemt sted ved anbringelse av en anordning.

I ovenstående eksempler var den ytre detek-sjonskrets som er innkoplet mellom inngangenes endepoler 8a, 8"b, dannet av ledere gjennom hvilke det ble ført en overvåkningsstrøm, og en avbrytelse av denne krets frem-brakte en variasjon i den potensialforskjell som fremkommer mellom disse poler. Ved andre anvendelser kan en variable impedans være innkoplet mellom polene 8a og 8"b, idet verdien av denne impedans er en funksjon av en størrelse eller ytre tilstand som skal overvåkes. Dette er tilfelle særlig i visse infrarøde detektorer. Det er også mulig å benytte et aktivt element eller å påtrykke, ved hjelp av deteksjonskretsen, en passende signalspenning mellom disse poler for å innvirke på styrekretsen.

An annen form for anvendelse av det foreliggende utløserhode er f.eks. som en tennladning med uavhengig forsinkelse. I dette tilfelle forblir inngangene åpne. Tappen anbringes på en spreng- eller tennladning, starttappen fjernes og anordningen kastes eller etterlates på det ønskede sted ved benyttelse av tenningsforsinkelsen til å komme seg bort eller søke ly.

På liknende måte er det også mulig å benytte starttappen til å kontrollere en anordning på avstand ved hjelp av en stram kabel eller liknende. Sistnevnte festes ved den ene ende til tappen 11 og ved den andre ende til et stasjonært festepunkt eller til et objekt som skal aktivere anordningen ved sin bevegelse i forhold til utløser-hodet. Tappen blir således fjernet ved den trekkraft som utøves på kabelen og, da inngangene er åpne, frembringes utløsningen under innvirkning av denne ytre mekaniske handling.

Fig. 4 viser skjematisk en form for anvendelse av det foreliggende utløserhode hvor flere anordninger som skal utløses, kan påvirkes fra samme hode ved hjelp av en forbindelsesanordning.

I denne figur er utløserhodet 40 symbolisert ved det strektegnede omriss i hvilket er vist utgangskret-sen med kontaktens klemmer 9a, 9b, transistoren T,. og batteriet 4, idet den ikke viste kretsenhet f.eks er identisk med enheten på fig. 2. Utløserhodet er koplet elektrisk og festet mekanisk til en forbindelsesanordning 41, idet klemmene 9a og 9b er koplet til hhv. inngangsklemmene 43a og 43b i denne anordning. En motstand 42 med forholdsvis høy verdi er innkoplet mellom klemmene 43a og 43b idet sistnevnte er koplet til den positive pol av et sekundært batteri 44 hvis negative pol er koplet til jord for anordningen 41.

Forbindelsesanordningen omfatter et visst antall kretser CI^, CI42' CI43' CI44 av samme tvPe som kretsene CI^ til Clg på fig. 2. Klemmen 43 er således koplet til de to innganger til en krets CI^. Utgangen av kretsen CI^ er koplet via en motstand til basisen i en transistor T^ hvis kollektor er koplet til batteriets 44 positive pol og hvis emitter er koplet til basisen i en andre transistor T^j. og via en motstand til anordningens 41 jordpotensial. Transistorens T^5 emitter er også koplet til dette jordpotensial og transistorens kollektor er koplet til en utgangsklemme 49a. En andre utgangsklemme 49b er koplet til batteriets 44 positive potensial.

Utgangen av kretsen CI^ er videre koplet via en motstand R^ til de to innganger av en krets CI^* En kondensator C41 er innkoplet mellom disse to innganger og anordningens 41 jordpotensial. Utgangen av CI^ er koplet til de to innganger til en krets CI43/ og sistnevntes utgang er koplet via en motstand til basisen i en transistor T^g. Denne transistor T^g og en transistor er koplet på samme måte som paret av transistorer T^ og T^. Transistorens T^7 kollektor er koplet til en utgangsklemme 50a idet den tilsvarende kleimne 50b er koplet til batteriets 44 positive pol. Den kretsenhet som er innkoplet mellom utgangen av CI4^ og utgangen av CI^/ danner en andre for-sinkelses-styrekrets. Forbindelsesanordningen 41 inneholder et visst antall sådanne sekundære styrekretser som er koplet i serie som vist.på fig. 4, i hvilke bare elementene R42' C42 °<9> CI44 """ ^en etterfølgende krets er vist.

De forskjellige anordninger som skal utløses, representerer ladninger som innkoples hhv. mellom klemmene 49a og 49b, 50a og 50b, etc.

Trigging eller utløsning utføres på følgende måte. Når transistoren Tj. i hodet 40 blir ledende som et resultat av et brudd i den ytre ledende bane som er knyttet til dette hode, såsom det som er beskrevet i forbindelse med fig. 2, går klemmen 43a, som i overvåkningstilstanden befant seg på det positive potensial for batteriet 44 og batteriet 4, over til et negativt potensial som er det samme som jordpotensialet for anordningen 40. På sin utgang til-fører således kretsen CI^ et positivt potensial som gjør transistoren T^ ledende. Transistoren T^ bringes også i ledende tilstand og tillater passasje av en strøm gjennom en ladning som er innkoplet mellom klemmene 49a og 49b.

Det positive potensial på utgangen av Cl^ påtrykkes via den forsinkelseskrets som er dannet av R^ og C^, på inngangene av CI^2°9 forårsaker at et positivt potensial fremkommer på utgangen av CI^- Nærværet av dette potensial gjør transistorene T^g og T^ j ledende og utløser den anordning som er koplet til klemmene 50a, 50b.

På liknende måte blir hver av de etterfølgende anordninger utløst med en viss forsinkelse, bestemt av de tilsvarende kretser RC, i forhold til den foregående anordning .

En sådan installasjon gjør det derfor mulig

å frembringe, ved hjelp av et eneste utløserhode og de til dette knyttede deteksjonssløyfer, en reaksjon som er utstrakt i rom, ved hjelp av fordelingen av de forskjellige anordninger som skal utløses og er tilkoplet forbindelsesanordningen, og utstrakt i tid ved hjelp av de suksessive forsinkelser ved utløsningen av disse anordninger.

I en alternativ utførelse av forbindelses-kretsen 41 kan denne omfatte en hukommelseskrets som gjør det mulig å gjøre triggingen eller utløsningen uavhengig av nærvær av hodet 40 så snart utløsningssignalet er blitt tilført til klemmene 4 3a, 4 3b. En sådan variant består f.eks. i å tilkople bare den ene inngang av kretsen til klemmen 43a og i å tilkople den andre inngang til utgangen av en ekstra logisk krets av samme type hvis to innganger er sammenkoplet på utgangen av Cl^- Denne ekstra logiske krets sikrer kontinuiteten av påtrykningen av et negativt potensial på den tilsvarende inngang av kretsen CI^ så snart sistnevnte har utløst en gang under påvirkningen av utløsnings-signalet .

Det kan således innses at det foreliggende ut-løserhode har et antall særtrekk av stor praktisk viktighet, nemlig dets konstruksjon i form av en separat utløseranord-ning som ikke inneholder noen ladning, nærværet av flere innganger som har stor følsomhet, nærværet av en utenfra påvirket startbryter, nærværet av en forsinkelseskrets, nærværet av kontrollamper og muligheten for å gjøre kretsen ikke-desar-merbar etter forsinkelsesfasen.

Claims (8)

1. Utløserhode for anordninger av den type som drives ved tilførsel av elektrisk energi, omfattende en kappe som er adskilt fra den anordning som skal drives og som inneholder minst ett elektrisk batteri, en styrekrets som mates av batteriet eller hvert batteri, og en elektronisk bryteranordning som er koplet til styrekretsen for avgivelse av den elektriske energi fra batteriet til en anordning som skal ut-løses, idet styrekretsen omfatter en utenfra påvirket startbryter og minst én topolet inngang, idet den potensialforskjell som fremkommer over inngangens endepoler, bestemmer den elektroniske bryteranordnings tilstand via styrekretsen når startbryteren er blitt påvirket, og idet kappen omfatter en utgangsplugg for i det minste elektrisk tilkopling av utløserhodet til anordningen som skal utløses, karakterisert ved at styrekretsen omfatter en logisk utløserkrets som har et antall sammenkoplede, logiske porter med stabile koplings-nivåer, og to innganger som styres henholdsvis av startbryterens tilstand og potensialforskjellen over inngangsendepolene, idet de sammenkoplede, logiske porter oppviser en høy inngangsimpedans mot inngangspolene, at utløserhodet omfatter en forsinkelseskrets som er innkoplet mellom startbryteren og den tilsvarende inngang til den logiske utløserkrets, en kontroll-lampe og første og andre kontroll-logikkretser, idet kontroll-lampen styres ved hjelp av den første kontroll-logikkrets, at den første kontroll-logikkrets har to innganger som styres hhv. av potensialforskjellen over inngangens endepoler og tilstanden for den andre kontroll-logikkrets, og at den andre kontroll-logikkrets har to innganger som styres hhv. av tilstanden for startbryteren og tilstanden for forsinkelseskretsen.

2. Utløserhode ifølge krav 1, karakterisert ved at startbryteren omfatter en mekanisk bryteranordning og en elektronisk bryteranordning som er koplet i parallell til den mekaniske bryteranordnings kontakter, og er koplet slik at den elektroniske bryteranordning holdes i ledende tilstand som et resultat av en påvirkning av den mekaniske bryteranordning .

3. Utløserhode ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at startbryteren omfatter en mekanisk bryteranordning med to kontakter som holdes adskilt ved hjelp av en borttagbar starttapp, idet de nevnte kontakter lukkes når denne tapp fjernes.

4. Utløserhode ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en fareindikasjonslampe som er innkoplet mellom utgangens klemmer.

5. Utløserhode ifølge krav 1, karakterisert ved at de logiske kretser er CMOS-transistorkretser.

6. Utløserhode ifølge krav 1, karakterisert ved at kappen omfatter et antall topolede innganger som er koplet i serie med hverandre, idet den potensialforskjell som styrer kretsen/er potensialforskjellen over endepolene for det nevnte antall innganger.

7. Utløserhode ifølge krav 6, for utløsning av en tilhørende anordning ved detektering av et brudd i en tråd-sløyfe som er koplet til endepolene av utløserhodets innganger, karakterisert ved at trådsløyfen er dannet av en totrådskabel som er koplet til de to poler av utløserhodets inngang, idet alle utløserhodeinnganger som ikke er koplet til en sløyfe, er forsynt med kortslutningsplugger.

8. Utløserhode ifølge krav 7, karakterisert ved at trådsløyfen er dannet av en tråd hvis ender er koplet til endepolene av det nevnte antall innganger.