NO145489B - Fremgangsmaate til aa krysskople mottatte flerfrekvenssignaer ler i en fasesoekende mottaker for hyperbelnavigasjonsystem - Google Patents

Description

Rivesterkt tekstilmateriale.

Denne oppfinnelse angår rivesterkt ark

eller banemateriale, spesielt sådant som skal anvendes ved fremstilling av oppblås-

bare redningsflåter, beholdere for vann og brennstoffer, oppblåsbare telter og lignende oppblåsbare gjenstander og membraner.

Et rivemotstandsdyktig tekstilmateri-

ale som omfatter et sammensatt stoff som er overflatebelagt med en plastblanding,

idet det sammensatte tekstilstoff omfatter minst to seg i mellom forbundne, over hverandre anbragte lag av vevet, i det vesentlige ikke-krympende materiale, og lagene er forbundet med hverandre ved vevning av varptrådene på vrangen slik at de binder med vefttrådene på rettsiden, er ifølge oppfinnelsen karakterisert ved kombinasjonen av følgende trekk at,trådene som danner hvert lag av vevet tekstilmateriale, har en lav tvinning og at det sammensatte stoff er belagt på begge overflater med plast, mens det indre område for det sammensatte stoff er i det vesent-

lige ugjennomtrengt av beleggblandingen.

I en foretrukken form har det sammensatte tøy en vefttrådtetthet som avviker fra 0 til 15 pst. fra varptrådtettheten.

I en foretrukken utførelse av oppfinnelsen har det sammensatte tøy en vekt av ikke over 520 gr/m<2>, hvilket betyr at disse kan bli vevet på lette vevstoler da det kan anvendes finere garn enn for fremstilling av vanlige vevnader som har der-

med sammenlignbar vekt.

Tøyet inneholder fortrinnsvis kontinu-erlige, kunstig fremstilte filamenter, som

har en lav tvinning, dvs. tilstrekkelig tvin-

ning til at trådene kan veves, men som regel ikke over 8—12 vindinger pr. dm., og tøyene har fortrinnsvis glatt ytre overflate.

Tøyet kan kompoundveves med to eller

flere lag av varp- og veftgarn som blir bun-

det sammen i vevemønsteret for å danne det sammensatte tøy, f. eks. dobbelt toskaftet vare, hvor de to lag begge har innbyrdes lik binding og begge er toskaftet.

Den metode ved hvilken lagene bindes sammen, kan varieres, eksempelvis kan i et to-lags tøy bindingen skje ved å veve vrangvarptrådene sammen med avvekslende rettvefttråder, eller ved å forbinde avvekslende' vrangvarptråder med avvekslende rettvefttråder. Alternativt kan hver fjerde rettvarptråd forbindes med hver fjerde vrangvarptråd. Bindingens frekvens vil avhenge av hvor stor tetthet man ønsker at bindingen skal få, og kan varieres på mange måter, alt etter det bruk som skal gjøres av det endelige, belagte materiale.

Det sammensatte tøy belegges med natur- eller kunstkautsjuk, et polyvinyl-klorid eller et lignende plastprodukt, som regel med et elastomert preparat. Beleg-gingsoperasjonen kan skje ved påsmøring, påkalandering eller pådusjing. Hvis tøyet tilføres for store mengder av elastomert produkt eller et produkt som er altfor stivt,

slik at tøyet får en uheldig stor stivhet, vil dette medføre at det i banematerialet opp-

trer skjærkrefter, istedenfor strekkrefter. Men banematerialet styrkes ved påføring

av et elastomert .preparat som gir banematerialet motstandsevne mot avgnidning og gjør det praktisk talt ugjennomtrengelig for luft og vann. Plastpreparatet påføres på begge sider av tøyet, bedre i form av: flere tynne lag enn i form av et færre antall av tykkere lag.

Overflatelagene av .plast- eller elasto-merpreparat påføres på en slik måte at beleggingspreparatet praktisk talt ikke trenger inn i det indre av det sammensatte tøy.

Bruk av garn med lav tvinning hjelper til med å gi tøyer som har glatte ytter-flater og tøyet behøver ikke å bli tykkere enn vanlig tøy av lignende vekt, som er fremstilt av garn som har sterkere tvinning. Det sammensatte tøy er stabilt og kan lett belegges, selvom lagene hver for seg kan være for åpne og «tynne» for be-leggingsprosessen.

Plastbeleggets vedhenging blir bedre enn hos vanlige belagte tøyer fordi plast-materialet trenger inn til mellomrommenes innerflate, slik at belegget låses fast til tøyet. Under innvirkning av rivpåkjennin-ger vil den innbyrdes bevegelse mellom lagene i det sammensatte tøy øke motstanden mot avrivning.

Plastbeleggets adhesjon kan økes ved at det i tøyet inkorporeres spunnet stapelfibergarn, eksempelvis kan et lag være vevet av spunnet stapelfibergarn som f. eks. bomull, rayon eller nylon, mens det annet lag kan være fremstilt av kontinuerlig filamentgarn av terylen- eller propy-lengarn.

Alternativt kan garnenes tykkelse eller avstand eller tvinningsgrad reguleres slik at et tøy får to forskjelligartede overflater som kan utføre to funksjoner, f. eks. slik at det fås et sammensatt tøy som har en glatt overflate på sin ene side og som foranker en tynn, ugjennomtrengelig film og en sterkere, kohturert, overflate på den annen side, som kan motstå sterk slitasje-påvirkning.

Oppfinnelsen belyses i det følgende nærmere under henvisning til de vedføyete tegninger, hvor fig. 1—4 viser skjematiske snitt av de to-lags tøyer som er beskrevet i eksemplene 1—4, og fig. IA—4A viser tilsvarende veveskjemaer.

På figurene er til hverandre svarende tråder betegnet med ens henvisningsbok-staver, og F angir tråder i det rettvendte dag, frontlaget.

I fig. IA—4A angir symbolet X skje-matisk rettveftender (eller av varptråder) som gir rettvevnad med rettskudd (eller vefttråder). Symbolet • angir frontender

■som blir løftet over bakskudd, mens skrå-treker (/) angir vrange ender som veves sammen med vrangeskudd, og o viser vrangeender som løftes over rettskudd. Symbolet | [ betegner rettender som er felt tilbake under vrangeskudd.

Eksempel 1.

Et sammensatt to-lags tøy ble vevet etter det i fig. IA viste veveskjema, med i hvert lag 17 varptråder og 14 vefttråder av 840 denier nylon, som hadde en tvinning på 0,5 omdreininger pr. 2,5 cm, og hvor vrangevarptrådene i det ene lag ble vevet sammen med avvekslende rettvefttråder i det annet lag, slik at lagene ble innbyrdes forbundet.

Tøyet som fås er vist i fig. 1, hvor det gjentatte vevemønster er vist mellom X og Y.

I den nedenstående tabell er tøyet, som veier ca. 7,5 x 28,35 g pr. 0,836 m<2> (= 7,5 unser/yard<2>), sammenlignet med en kjent standard vevnad, som veier 8 x 28,3 g/ 0,836 m<2> og har et 4-dobbelt, 210 deniers nylon i varp og veft samt har ca. 30 ren-nings- og vefttråder pr. 2,5 cm, og sam-menlignes videre med et riv-stansende tøy som har det samme antall av varp- og vefttråder, men av 840 deniers nylon enkeltgarn i renning og veft, tvunnet til ca. 4,5 omdreininger pr. 2,5 cm. Tøyet veves med et rivstoppekontrollmønster i hvilket to varptråder veves sammen med mellomrom på ca. 12,7 mm, og to vefttråder veves sammen med omtrent det samme mellomrom. Dette gir et mønster med «rivstoppe»-linjer i hver retning, hvor motstanden mot opprivning er .blitt betydelig øket.

Det ses at det forbedrete to-lags tøy har større rivstyrke, og at tvinne-luft-porøsitet-testen, som er beregnet på kon-troll av ensartethet og adhesjon hos belegget samt også gir et mål for fibrenes smidighet, er tilfredsstillende.

Tvinne-luftporøsitet-testen ble utført i henhold til British Standard F.100, clause 18 (a) og 19, med den forskjell at antallet tørn ved tvinning var 4 og vekten 36 kg (80 lb). Porøsiteten ved 1,0 kg/cm<2> (15 psi) ble bestemt i henhold til British Standard F.100, clause 18 (a) med den forskjell at trykket var 1,05 kg/cm<2>.

Overflatebeleggets adhesjon bestem-mes ved forsøk som tillater maksimalt 5 mm fraskillelse av et belegg, ved en be-lastning på 2y2 kg, som utøves i 5 min. på en 5 cm bred materialstrimmel. Ingen av de ovennevnte forsøksprøver viste noen ad-skillelse ved en slik test.

Det ses at man oppnår en meget betydelig forbedring av rivstyrken ved å an-vende to-lags tøyer, samtidig som det bi-beholdes tilfredsstillende verdier for alle de andre viktige egenskaper. Sådan økning av rivstyrken er særlig fordelaktig når det gjelder fremstilling av membraner som skal festes ved hjelp av bolter og som skal motstå høyt trykk, samt fremstilling av trans-porterbare beholdere for væsker eller gass, samt fremstilling av flyterom i joller og redningsflåter.

Det kan anvendes andre vevemåter enn glattvare- eller toskaftbindings i dobbelt-

ens produkter hvor begge lagene har samme bindingsspesialiteter eller har den samme vevnad i forskjellige bindingsspesialiteter eller forskjellige vevnader i med de samme eller forskjellige bindingsspesialiteter.

Eksempel 2.

Et tøy som har vekt av ca. 11,0 x 28,35 g/0,836 m2 (11,0 unser pr. yard<2>) veves etter det i fig. 2A viste veveskjema med pr. 25 cm 48 varp- og vefttråder av 210 denier nylon i en 2 x 2 panamabinding i det ene lag, mens man i det annet lag anvender 24 varp- og vefttråder pr. 2,5 cm i toskaft-binding av 840 denier nylongarn.

Tøyets utseende fremgår av fig. 2, i hvilken det gjentatte vevemønster er vist mellom X og Y.

Eksempel 3.

Det' ble vevet et tøy som har et lag vevet med pr. 2,5 cm 42 varp- og vefttråder av 400 denier (44 tex) kontinuerlig rayon-filament av stor seighet, mens det annet lag pr. 2,5 cm har 42 varp- og vefttråder av 2/16s bomullsgarn, begge lag i toskaft-binding (plain weave). Dette tøy veier ca. 12,5 x 28,35 g pr. 0,836 m<2>.

Det tilsvarende veveskjema er vist i fig. 3A og tøyet selv belyses av fig. 3, hvor det gjentatte vevemønster er vist mellom X og Y.

Eksempel 4.

Et stykke dobbelt, ens twilltøy ble

vevet av 4/840 nylon i varp og veft, så er-holdtes en slutt-denier på 3360, se fig. 4

hvor vevnaden gjentas med 8 ender hvorav

bare 4 er vist i denne figur. Veveskjemaet

er vist i fig. 4A. Det hadde to lag, hvert

med 34 varptråder pr. 2,5 cm og 30 vefttråder pr. 2,5 cm og var et helt flatt tøy

som veiet ca. 31,5 x 28,35 g/0,836 m<2>, og

som var egnet for å belegges med et plast-preparat. I motsetning hadde et enkelt-lags

tøy med pr. 2,5 cm 17 varp- og 15 vefttråder av 4/840 nylon en sterkt konturert

overflate, som krevet betydelig fylling før

det kunne gis et glatt kautsjukbelegg.

Dette tøy har en noe tyngre konstruk-sjon enn tøyene i de foranstående eksem-pler, og er egnet for bruk ved fremstilling

av sammenklappbare demningsdeler.

Claims (2)

1. Rivemotstandsdyktig tekstilmateriale omfattende et sammensatt stoff som

er overflatebelagt med en plastblanding, idet det sammensatte tekstilstoff omfatter minst to seg imellom forbundne over hverandre anbragte lag av vevet, i det vesentlige ikke krympende materiale, og lagene er forbundet med hverandre ved vevning av varptrådene på vrangen, så at de binder med vefttrådene på rettsiden, karakterisert ved kombinasjonen av føl-gende trekk at trådene som danner hvert lag av vevet tekstilmateriale, har en lav tvinning og at det sammensatte stoff er belagt på begge overflater med plast, mens det indre område for det sammensatte stoff er i det vesentlige ugjennomtrengt av beleggblandingen.

2. Rivsterkt tekstilmateriale ifølge på-stand 1, karakterisert ved at veft-trådenes tetthet avviker fra varptrådenes ved en mengde på fra 0 til 15 pst.