NO145477B - Fremgangsmaate til fremstilling av greaseproof-masse res. greaseproof-papir. - Google Patents

Description

Herbicid preparat.

Foreliggende oppfinnelse angår et herbicid preparat som er karakterisert ved at det som vesentlige aktive bestanddeler inneholder en blanding av 3',4'-diklorpropionanilid og minst ett tiolkarbamat som har formelen

i hvilken Ri er en alkyl-, halogenalkyl-, alkenyl-, halogenalkenyl-, cyanalkyl-, aloksyalkyl-, eller alkyltioalkyl-grup-

pe, som hver inneholder ikke over 5 karbonatomer, en cykloalkylgruppe med 5 eller 6 karbonatomer, en benzyl-

eller fenylgruppe, og R2 og R:*, individuelt, hver er en alkyl-, halogenalkyl-, cyanalkyl-, hydroksyalkyl-, alkenyl-, halogenalkenyl- eller alkoksyalkyl-gruppe, som hver inneholder ikke over 5 karbonatomer, et hydrogenatom,

eller en cykloalkylgruppe med 5 eller 6 karbonatomer, og R2 dessuten kan væ-

re en benzyl- eller fenylgruppe, mens R3 dessuten kan være en furfurylgrup-

pe eller være gruppen -C„H2ll (R2) NC

(O) SRi i hvilken n har verdien 2 eller 3 og R' og R2 som ovenfor definert,

eller R2 og R^ danner sammen med nitrogenatomet en morfolin-, pyrroli-

din- eller piperidinring,

idet forholdet mellom 3',4'-diklorpropionanilid og det nevnte tiolkarbamat er fra 5:1 til 1:10.

En gårdbruker, hagedyrker eller en hvilken som helst annen dyrker av nytteplanter behøver et arsenal av herbicider for å kunne beherske et stort antall av situasjoner i hvilke det er påkrevet å kunne kontrollere vekst av ugress. Et ideelt herbicid ville være et som ved bare å anven-

des en eneste gang skaffet selektiv kontroll av ugresset gjennom hele sesongen. Det burde være istand til å kontrollere alle alminnelige ugress, drepe disse mens de har form av frø, spirende frø, spirer eller utviklet plante, samtidig som forskjellige typer av nytteplanter ikke blir skadelig påvirket. Men et slikt ideelt herbicid kan man vanskelig vente å finne. Det finnes ialfall for tiden intet herbicid som endog nærmer seg til å oppfylle disse ønskede resultater. Oppfinnerne har imidlertid uventet funnet en måte ved hvilken man kan nærme seg til dette ideal, ved å blande sammen to typer av herbicide materialer.

De nye og forbedrede herbicide egenskaper

hos det resulterende preparat kunne ikke forutsis ut fra de kjente egenskaper hos de individuelle bestanddeler.

Fremstilling og herbicid anvendelse av 3',4,-diklorpropionalid er blitt beskrevet i norsk patent nr. 102 982. Ved reaksjon mel-

lom 3,4-dikloranilin og propionylhalider, propionanhydrid eller propionsyre dannes det 3',4'-diklorpropionanilid, hvilket er et

stoff som er overordentlig effektivt som selektivt ugressdrepemiddel. Et preparat som inneholder 3',4'-diklorpropionanilid kan fås i handelen under varemerkebetegnelsen

«STAM F-34». Dette preparat anvendes som selektivt herbicid for ugress blant kornplanter, deriblant ris, mange flerårige grønnsaker, mais, lin, gressplener, jordbær, sukkerrør, ananas og andre nytteplanter.

Med de fleste typer av herbicider har det vist seg vanskelig, eventuelt umulig, å oppnå full kontroll av ugress gjennom hele sesongen ved bare en eneste anvendelse av herbicidet. Ugressfrø spirer ikke alle på det samme tidspunkt, og alt etter fuktig-hetgraden i jordsmonnet, innvirkning fra andre dannede produkter, og andre faktorer, vil det stadig opptre nytt ugress i form av spirer. Det er derfor erkjent at det fore-ligger et reelt behov for å forlenge herbicid virkning og å øke den avsluttende kontroll av ugress, i så tilfelle kunne antallet av sprøytninger pr. sesong bli nedsatt, og derved utgifter bli tilsvarende spart. Dette behov gjelder generelt N-3,4-diklorfenyl-eller N-3-klor-4-metylfenyl-fettsyreamider. Et resultat av den foreliggende oppfinnelse består deri at man oppnår forlenget virkning av sprøyting med herbicider som inneholder 3',4'-diklor-propionanilid.

Det kan forefinnes situasjoner i hvilke det ville være ønskelig å moderere fyto-toksisiteten hos 3',4'-diklorpropionanilid like over for økonomisk nyttige planter, men samtidig å kunne kontrollere ugress blant disse planter. I slike tilfelle er diffe-rensen liten mellom den doseringsmengde som tåles av nytteplanten og den mengde som kreves for å kontrollere ugresset. Denne sikkerhetsmargin er derfor temmelig fint avbalansert og kan lett omstyrtes ved forandringer av klimaet, jordbunn og andre faktorer, hvorved nytteplantene kan skades for sterkt. Det ønskes derfor å finne herbicide preparater som gir øket sikkerhetsmargin, dvs. at fytotoksiteten i forhold til nytteplantene blir nedsatt, mens den herbicide virkning økes. Dette oppnås ved å blande 3',4'-diklorpropionanilid med minst ett tiolkarbamat i et slikt mengde-forhold at den ønskede ugresskontroll oppnås ved nedsatt tilsatt mengde av dette anilid, og at fytotoksiteten i forhold til nytteplantene ikke blir større enn ved tilsvarende, nedsatte dosering av 3',4'-diklor-propionanilid, om dette ble anvendt alene. Med andre ord er i blandinger av 3',4'-diklorpropionanilid og et tiolkarbamat ani-lidet den styrende bestanddel hva angår nytteprodukttoleransen. Ved bruk av slike blandinger er det mulig å oppnå praktisk

og økonomisk ugresskontroll ved bruk av mindre behandlingsmengder og på mindre

kritiske brukstidspunkter enn hvis 3',4'-diklorpropionanilid ble benyttet alene.

Det opptrådte forskjellige vanskelig-heter når oppfinnerne forsøkte å kombinere 3',4'-diklorpropionanilid med andre herbicider og bare noen få utvalgte typer av de sistnevnte kan anvendes for å skaffe de ønskede, forbedrede herbicide preparater. Hvis det ble forsøkt å kombinere 3',4'-diklorpropionanilid med andre stoffer som hadde herbicid virkning, ble det funnet at mange av de forsøkt anvendte stoffer ikke gikk godt sammen med grunnmaterialet. Dette ble påvist ad en eller flere veier, mange ganger forble minst én av komponentene som en uoppløselig utfelling, og det kunne ikke finnes noe fellesoppløs-ningsmiddel som skaffet et homogent preparat; i andre tilfelle skilte en eller flere

bestanddeler seg ut fra det ferdigfremstilte preparat, hvilket for eksempel kunne resul-tere i dannelse av et fast produkt eller en

gel eller i at væsker delte seg i to eller flere lag, i noen tilfelle ble en eller flere av komponentene spaltet, eller det kunne konstateres at det ene herbicid motvirket, iallfall delvis, det annet herbicids virkning. Ennvidere er 3',4'-diklorpropionanilid forholdsvis uoppløselig, det må anvendes i temmelig nøyaktig bestemt mengde i preparatene, og det må for kombinasjonen med et annet herbicid velges et eller flere andre herbicider som har spesielle egenskaper.

Preparater som oppfyller de ovennevnte betingelser fås ved å blande 3',4'-diklorpropionanilid med minst ett tiolkarbamat, f. eks. som diskutert i U.S. pa-tentene nr. 2 887 372, 2 901 498—9, 2 913 325 —8, 2 916 369—70 og 2 992 091 og i britisk patent nr. 862 250 og 862 548.

Preparatene i henhold til den foreliggende oppfinnelse er derfor meget fordelaktige derved at de muliggjør kontroll av ugress i lengre tidsrom enn det er mulig å oppnå ved bruk av hver av de to hoved-komponenter enkeltvis, slik at antallet av påføringer av herbicider pr. sesong kan minskes; videre bevirker de at nytteveks-tene får større toleranse like overfor kar-bamater, samt at det blir et større spille-rom med hensyn til det tidspunktområde da herbicidene må påføres.

Generelt anvendes tiolkarbamater for kontroll av gresslignende og visse bredbla-dede ugress, men deres anvendelsestids-punkt har vært kritisk. Blant ugress som kan behandles med tiolkarbamater er Se-taria faberii, hønsehirse, engrapp, Cyperus spp., blodhirse, Sorghum halepense, flog-havre, Cenchrus tribuloides, tvetann, mel-destokk, vortemelk og duskamarant, mens vassarve, Brassica haber, kjempe, portu-lakk, hyrdetaske og linderose bare påvirkes lite, og åkerreddik, Ipomoea purpurea og ambrosia er resistente. Blant nyttevekster som har vist seg resistente kan nevnes for-grønnsaker, bønner, mais, kålplanter, tomater, løk, reddiker, jordbær, tiriltunge. På den annen side har bomull, gresskar, blad-grønnsaker, erter, levkøy vist seg bare lite resistente like over for tiolkarbamater, når sistnevnte ble anvendt på hittil vanlig måte, og bygg, hvete, limabønner, vinde-slirekne, svingel, Capsicum spp., pepper-mynte, italiensk raigress, kvein, og durra-arter som Sorghum sudanensis har vist seg å være meget påvirkbare. Som det sees finnes det altså ugress som ikke kan kontrolleres ved hjelp av tiolkarbamater, og det finnes nyttevekster som beskadiges av tiolkarbamater. Da tiolkarbamater er estere, og således lett kan bli utsatt for hy-drolyse eller andre former for spalting under bruksforholdene, kan deres kjemiske stabilitet være liten og disse stoffer derfor ha kort levetid, som sådanne. Dessuten kre-ver de i mange tilfelle en meget stor dosering, selv for å oppnå en moderat ugresskontroll. For enkelte formål har det blitt anbefalt å benytte doseringer på opptil hundre kilo pr. hektar.

Effektive tiolkarbamater for dette formål kan ha den alminnelige formel

i hvilken Ri, R2 og R3 har de foran angitte betydninger.

Det spesielle tiolkarbamat som velges anvendt, vil avhenge av det spesielle vekst-produkt som skal behandles, av artene av ugress som skal kontrolleres, av jordsmon-nets art og av andre omgivelsesfaktorer. Det foretrekkes å benytte tiolkarbamater 'som er flytende ved romtemperatur, da de i så tilfelle lett virker som fluss- eller opp-løsningsmiddel for 3',4'-diklorpropionilid.

Som representanter for den ovennevnte strukturformel kan nevnes:

En velkjent forbindelse som er blitt anvendt i praksis som herbicid, er forbindel-sen etyl-N,N-di-n-propyltiolkarbamat, som også er blitt kalt «Eptam». Andre tiolkarbamater er blitt tilbudt og forsøkt ved ek-sperimenter.

For lettvint anvendelse for herbicide formål er det hensiktsmessig å innblande 3',4'-diklorpropionanilid og minst ett tiolkarbamat i preparater som f. eks. emulsjonskonsentrater, fuktbare pulvere, korn-eller støvpreparater. I disse preparater er forholdet mellom 3',4'-diklorpropionanilid og tiolkarbamat fra 5:1 til 1:10, fortrinnsvis 1:1 til 1:3.

Et emulsjonskonsentrat kan fremstilles ved å løse opp 3',4'-diklorpropionanilid og tiolkarbamat eller en blanding av tiolkarbamater i et for disse gjensidig oppløsnings-middel, og tilsette et eller flere emulgeringsmidler. Som egnede oppløsningsmid-ler ved fremstilling av slike emulsjonskonsentrater kan nevnes f. eks. hydrokarboner, klorerte hydrokarboner, ketoner og etere, som f. eks. xylener, naftaer, etylendiklorid, aceton, cykloheksanon, isoforon, dimetyl-ftalat og blandinger av disse. Det foretrekkes å benytte ketoner eller blandinger av ketoner og hydrokarboner. De anvendte emulgeringsmidler er overflateaktive stoffer av anionisk, kationisk eller av ikke-ionisk type, eller er blandinger av disse. Som typiske anioniske overflateaktive stoffer kan nevnes fettalkoholnatriumsulfater, kalsium-alkylbenzensulfonater, og natri-umdialkylsulfosuccinater. Typisk for de ka-tioniske overflateaktive stoffer er (høyere alkyl) dimetylbenzylammoniumklorider og for ikke-ioniske stoffer kondensasjonspro-dukter av etylenoksyd og fettalkoholer, al-kylfenoler, merkaptaner eller fettsyrer, f. eks. oktylfenoksypolyetoksyetanol, i hvilken det forefinnes 8—100 etergrupper samt lignende polyetoksyforbindelser som er blitt fremstillet ved hjelp av andre hydrofile grupper deriblant estere av langkjedede fettsyrer, og mannitan eller sorbitan, som omsettes med etylenoksyd.

For de tiolkarbamater som er flytende, kan det fremstilles en oppløsning av 3',4'-diklorpropionanilid i tiolkarbamatet, i hvilken det ikke behøves noe hjelpeoppløs-ningsmiddel, og emulgeringsmidlet tilset-tes til denne oppløsning. Herved fås det mest økonomiske konsentrat som kan fremstilles.

Det kan fremstilles emulsjonskonsentrater som inneholder 120—720 g 3',4'-diklorpropionanilid og 720—120 g tiolkarbamat pr. liter.

De følgende preparater er typiske for emulsjonskonsentrater, når det anvendes oppløsningsmidler:

Deler/ 100 deler samlet

Fuktbare pulverpreparater inneholder 3',4'-diklorpropionanilid og et tiolkarbamat innblandet i et fast bærestoff, sammen med overflateaktive stoffer som bevirker at disse preparater er fuktbare, dispergerbare og lett kan spredes ut. Egnede faste bærestoffer er finmalte pulvere, som kan være av organisk eller anorganisk natur. Det kan f. eks. nevnes mel av soyabønner eller val-nøttskall, tremel eller tobakkstøv, leirer av montmorillonittart (bentonit), kaolinitt eller fullerjordtyper, kiselsyre, som f. eks. diatoméjord, silikater som f. eks. talkum, pyrofyllit, jordalkalisilikater og kalsium-eller magnesiumkarbonat. Et overflateak-tivt stoff, eller en blanding av sådanne, til-settes i en mengde svarende til 1—10 vekt-pst. av det fuktbare pulverpreparat. Blant egnede dispergeringsmidler kan nevnes na-triumformaldehydnaftalensulfonat, natri-umlignin-sulfonat eller natrium-N-metyl-N-høyere alkyltaurater. Blant egnede fuk-temidler kan nevnes høyere alkylarylsulfo-nater, f. eks. kalsiumdodecylbenzensulfonat, langkjedede alkoholsulfater, alkylfenoksy-etoksy-etylnatriumsulfonat, og natrium-di-oktyl-sulfosuccinat, og etylenoksyd-adduk-ter med fettalkoholer eller med høyere al-kylfenoler, f. eks. oktylfenoksy-polyetoksyetanol i hvilken det finnes 8—80 etergrupper, samt lignende polyetoksyforbindelser som er blitt fremstilt fra stearylalkohol. Blant brukbare klebe- eller spredemidler kan nevnes glyserol-mannitan-laurat eller et kondensat av polyglycerol og oljesyre, modifisert med ftalsyreanhydrid. Innholdet av aktive stoffer i de fuktbare pulvere kan utgjøre 20—80 pst. men det foretrukne konsentrasjonsområde er fra 50 til 80 pst.

De følgende sammensetninger er typiske for fuktbare pulverpreparater:

Deler/ 100 deler samlet

Støvformede preparater fremstilles ved at blandingen av 3',4'-diklorpropionanilid og minst ett tiolkarbamat innkorporeres i en fast bærer, f. eks. i finpulverisert leire, talkum, kiselsyre, syntetiske silikater, jord-alkalikarbonater samt fortynningsmidler av naturopprinnelse, f. eks. tobakkstøv eller valnøttskallmel. Kornede preparater fremstilles ved bruk av faste bærestoffer som er av samme type men som har større par-tikkelstørrelse, i området 15—60 masker. En liten mengde dispergeringsmiddel kan være inkorporert i disse faste preparater. Konsentrasjonen av aktive bestanddeler i disse støv- eller kornformede preparater kan utgjøre 2—15 pst.

Som bæremateriale kan det anvendes gjødningsstoffer som f. eks. ammonium-sulfat eller andre ammoniumsalter, urin-stoff, kalsiumfosfater, kaliumklorid, tørket blod og kjøttpulver. Gjødningsstoffene kan være fortynnet med vanlige, faste fortynningsmidler eller med kornformede bære-materialer.

Det fremgår av det ovenstående at preparater i henhold til denne oppfinnelse kan inneholde 10—98 pst. bæremateriale, beregnet på preparatets samlede vekt, av-hengig av hvorvidt preparatet danner et emulsjonskonsentrat, at fuktbart pulver, et støv- eller kornformet produkt.

En særlig egnet fremgangsmåte for fremstilling av faste preparater består i at man løser opp 3',4',-diklorpropionanilidet tiolkarbamatet (det foretrekkes å bruke faste tiolkarbamater) i et flyktig oppløs-ningsmiddel, f. eks. i aceton, og å tilføre denne oppløsning til det faste bæremateriale under grundig blanding og deretter fjerne oppløsningsmidlet ved at man lar det fordampe, enten ved normalt eller ved nedsatt trykk. En annen metode består i å tilføre blandingen av aktive bestanddeler i smeltet tilstand, f. eks. ved påsprøytning.

De nedenstående eksempler belyser typiske preparater i henhold til oppfinnel-sen. De anførte delmengder er vektmeng-der, hvis intet annet er anført.

Eksempel 1.

45 deler 3',4'-diklorpropionanilid ble rørt sammen med 45 deler etyl-N,N-di-n-propyltiolkarbamat, inntil oppløsning hadde funnet sted. Til den resulterende brune oppløsning ble det tilsatt 10 deler av et emulgeringsmiddel, som inneholdt 30 pst. oktylfenoksy-polyetoksyetanol, som inneholdt ca. 70 etoksygrupper, 30 pst. kalsiumdodecylbenzensulfonat, 20 pst. metanol, og 20 pst. xylen. Man fikk herved et emulsjonskonsentrat som inneholdt ca. 62 g av hver av de to aktive bestanddeler pr. liter.

Eksempel 2.

Det ble fremstilt et emulsjonskonsentrat av 3',4'-diklor-propionanilid ved å løse opp 25 deler av dette anilid i en oppløsning av 53 deler xylen, 14 deler isoforon, 2 deler metanol, 3 deler oktylfenoksy-polyetoksyetanol som inneholder 70 etoksygrupper, og 3 deler kalsiumdodecylbenzensulfonat. Man fikk herved en mørkebrun oppløsning, til hvilken det ble satt 37,5 deler etyl-N,N-di-n-propyltiolkarbamat. Det resulterende emulsjonskonsentrat inneholdt de to aktive bestanddeler i forholdet 2:3.

På tilsvarende måte kan det fremstilles emulsjonskonsentrater ved at man i stedet for etyl-N,N-di-n-propyltiolkarba-mat anvender den samme vektsmengde av et hvilket som helst av de følgende stoffer: etyl-N,N-dibutyltiolkarbamat, propyl-N-etyl-N-butyltiolkarbamat, isobutyl-N,N-di-etyltiolkarbamat, amyl-N,N-dipropyltiol-karbamat, isopropyl-N,N-pentametylentiol karbamat, etyl-N-propyl-N-allyltiolkarbamat, metyl-N-butyl-N-p-cyanetyltiolkarba-mat, etyl-N,N-diallyltiolkarbamat, eller etyl-N,N-bis-(3-hydroksyetyltiolkarbamat.

Eksempel 3.

Det ble fremstilt et emulsjonskonsentrat ved å løse opp 50 deler metoksymetyl-N,N-di-n-propyltiolkarbamat i 45 deler xylen og til dette å tilsette en emulgerings-blanding som besto av 3,25 deler oktyl-fen-oksy-polyetoksy-etanol med fra 9 til 10 etoksygrupper, 0,9 deler kalsiumdodecylbenzensulfonat, 0,6 deler metanol, og 0,25 deler av en i handelen erholdbar metylert naftalinblanding. Til det ovennevnte produkt ble det deretter tilsatt 33,3 deler 3',4'-diklorpropionanilid, og blandingen ble om-rørt inntil man fikk en homogen oppløs-ning. Hver 8 kg av dette emulsjonskonsentrat inneholdt 2 kg 3',4'-diklorpropionanilid og 3 kg metoksymetyl-N,N-di-n-propyltiolkarbamat.

Eksempel 4.

Det ble ved romtemperatur omrørt en blanding av 45 deler 3',4'-diklorpropionanilid, 45 deler 2,3-diklorallyl-N,N-diiso-propyl-tiolkarbamat, 23 deler isoforon, 20 deler xylen, 3 deler metanol, 4,5 deler oktylfenoksypolyetoksyetanol som inneholder 70 etoksygrupper og 4,5 deler kalsium-dode-cylbenzensulfonat, hvorved man fikk et brunfarget emulsjonskonsentrat.

Eksempel 5.

Det ble fremstilt et emulsjonskonsentrat ved å blande 75 deler metyltiometyl-N,N-di-etyltiolkarbamat, 50 deler 3',4'-diklorpropionanilid, 45 deler xylen, 1 del metanol, 2 deler kalsium-dodecyl-benzensul-fonat, og 2 deler oktyl-fenoksypolyetoksy-etanol som inneholdt ca. 20 etoksygrupper.

Eksempel 6.

Det ble fremstilt et emulsjonskonsentrat ved at man under omrøring blandet sammen 18 deler propyl-N-y-metoksypro-pyltiolkarbamat og 18 deler fenyl-N-allyltiolkarbamat med 28 deler xylen, 28 deler isoform, 2 deler metanol, 3 deler oktylfenoksy-polyetoksyetanol som inneholder ca. 80 etoksyenheter, samt 3 deler kalsiumdodecylbenzensulfonat. Man fikk en opp-løsning til hvilken det ble tilsatt 36 deler 3',4'-diklorpropionanilid og omrøringen ble fortsatt inntil dette faste stoff var blitt oppløst. Det resulterende emulsjonskonsentrat hadde en spesifikk vekt av ca. 1,03 ved 25°, og inneholdt ca. 180 g av hvert av de to tiolkarbamater og ca. 360 g propionanilid pr. liter.

Eksempel 7.

Det ble fremstillet en oppløsning i aceton ved å løse opp 25 deler 3',4'-diklorpropionanilid og 25 deler allyltiolkarbamat i 50 deler aceton og 3 deler sterkt renset natriumligninsulfonat og 2 deler oktyl-fenoksypolyetoksy-etanol som inneholder 12 etergrupper. Denne oppløsning ble lang-somt sprøytet ut på 47 deler av et raffi-nert, hydratisert aluminiumsilikat i et båndblandeapparat. Mens apparatet blandet den faste masse grundig sammen fikk acetondampene unnvike, og ble fjernet via en røkhette. Den faste blanding ble deretter mikropulverisert, slik at man fikk så fin partikkelstørrelse som det ønskes i fuktbare herbicide preparater.

Eksempel 8.

I en kulemølle ble det i 4 timer malt en blanding 25 deler 3',4'-diklorpropionanilid, 12,5 deler etyl-N-furfyryltiolkarbamat, 12,5 deler butyl-N-3-klorallyl-N-allyltiolkarbamat, 47 deler naturkaolin, 3 deler natrium-formaldehyd-naftalinsulfonat, og 5 deler av en blanding av 40 deler oktylpolyetoksy-etanol med 10 etergrupper, adsorbert på 60 deler magnesiumkarbonat. Blandingen ble mikropulverisert i en luftmølle. Pro-duktet var et lysebrunt, fast, fuktbart pulver, som inneholdt 50 pst. aktive bestanddeler.

Eksempel 9.

Det ble løst opp 5 deler 3',4'-diklor-propionanilid i 5 deler etyl-N,N-di-n-pro-pyltiolkarbamat. Den dannede brune opp-løsning ble forstøvet hen på 90 deler fin-delt talkum, under omblanding i to timer i et båndblandeapparat. Blandingen ble mikropulverisert og tilslutt siktet, så man fikk et 10 pst. aktivt støvpreparat som hadde en midlere partikkelstørrelse på 2 mikron.

Disse herbicide preparater kan spres i stor målestokk over arealer som skal be-skyttes, eller anbringes i form av et smalt belte omkring et felt av voksende nytteplanter. De kan også sprøytes direkte på voksende nytteplanter. Fortrinnsvis til-føres preparatene etter at ugress har be-gynt å vise seg. Generelt anvendes det 1— 15 kg av de aktive stoffer pr. hektar, fortrinnsvis 2—10 kg. Fuktbare pulvere og emulsjonskonsentrater tilføres i form av dusjer i vann, dvs. at de konsentrerte preparater blandes med vann og at blandingen deretter dusjes ut. Hvis dusjeapparatet står på bakken blir det vanligvis pådusjet 100—2000 liter pr. hektar, fortrinnsvis 200 —500 liter, mens man ved tilføring fra fly som regel anvender ca. 20—100 liter pr. hektar.

Det er blitt utført et stort antall mark-forsøk med preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse, nedenstående tabell I gir rapport om slike forsøk.

De ovennevnte forbindelser ble anvendt i form av emulsjonskonsentrater som ble fortynnet med vann og tilført i bærevolu-mer på ca. 500 liter pr. hektar.

Som foran nevnt er det en hel del nytteplanter som ikke tåler behandling med tiolkarbamater. En ganske spesiell oppda-gelse i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse er den at under passende bruksforhold oppviser kombinasjoner av 3',4'-diklorpropionanilid og tiolkarbamater bare den fytotoksisitet like overfor nytteplanter som ville opptre på grunn av 3',4'-diklorpropionanilidet, mens tiolkarbamatet i kombinasjonen ikke oppviser noen fytotoksisk virkning. Hittil måtte tiolkarbamater, hvis de skulle anvendes, bli til-ført på det tidspunkt da nytteveksten ble plantet, og under disse forhold er f. eks. kornvarer meget ømfintlige. Det har derfor ikke vært praksis å anvende tiolkarbamater på f. eks. bygg eller hvete. Men når preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse ble anvendt på vårhvete på ett-til tre-bladtrinnet i en mengde svarende til Vikg 3',4'-diklorpropionanilid (Materiale A) og 1 kg etyl-N,N-di-n-propylkarbamat (materiale B) fikk man brukbar ugresskontroll uten at hveten ble skadd. Tilsvarende resultater ble oppnådd ved behandling av ris og andre før nevnte agronomiske vekster som tåler 3',4'-diklorpropionanilid.

En annen bemerkelsesverdig fordel ved preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse er den at den herbicide virkning eller ugresskontroll strekker seg over et langt tidsrom, som varer lengere enn hva som normalt oppnås ved bruk av de individuelle komponenter alene slik at gjentatte sprøytninger blir unødvendige. For å vise dette ble det foretatt markfor-søk, hvis resultater er angitt i tabell II, hvor det ble behandlet hvete, havre, bygg og rug. Disse ble plantet om våren i 7,5 m lange rekker, to rekker for hver kornsort, og med 20 cm avstand mellom rekkene. Dei foran nevnte materiale A ble tilført 27 dager etter plantingen, materialene B og C én dag etter plantingen, cg materialene E og F 37 dager etter plantingen.

Tabell II angir resultatene, som pst. ugresskontroll som ble oppnådd i løpet av det i tabellen angitte antall dager etter såingen av kornvekstene. De erholdte data er angitt hver for seg vedrørende kontroll av enfrøbladede og tofrøbladede ugress-arter (monocots, resp. dicots).

Det sees at 3 måneder etter utsåingen hadde man fremdeles praktisk talt fullstendig kontroll over alt ugress ved hjelp av preparatene E og F, omtrent ingen kontroll ved bruk av tiolkarbamatene B, og moderat, men utilstrekkelig kontroll ved bruk av 3',4'-diklorpropionanilid. Ennvidere bevirket preparatene A, E og F praktisk talt ingen beskadigelse av kornvekstene, mens B og C bevirket moderat til sterk beskadigelse av de spirede kornplanter.

Det ble foretatt et annet markforsøk, som var lik det ovenfor beskrevne, bortsett fra at alle behandlinger ble foretatt 37 dager etter utsåingen av kornvaren. Resultatene er angitt i tabell III.

Også her ble det oppnådd praktisk talt fullstendig ugresskontroll ved hjelp av preparatene E og F tre måneder etter utsåingen, mens alle behandlinger med de individuelle forbindelser A, B og C praktisk talt ikke var virksomme på dette tidspunkt. Preparatene E og F hadde ingen fytotoksisk virkning på kornplantene.

Under anbefalte betingelser vil bruk av 3',4'-diklorpropionanilid i en mengde av 2,24 kg pr. ha gi 80—90 pst. ugresskontroll i 3 uker og bruk av de mer aktive tiolkarbamater i en mengde av ca. 3—7 kg pr. ha vil gi praktisk talt fullstendig ugresskontroll i opp til ca. 6 uker, en kombinasjon av disse doser av propionanilid og et tiolkarbamat vil derimot gi utmerket ugresskontroll i 3—4 måneder, dvs. praktisk talt for hele sesongen. Det ble foretatt et markforsøk med transplanterte tomater ved anvendelse av materialene A, B, C, D, E og G, og resultatene er angitt i tabell IV.

Også dette forsøk viser sterkt forlenget virkning av kombinasjoner av 3',4'-diklor-propionanilid og tiolkarbamater i forhold til virkningen av de individuelle komponenter. I delene I og III av tabell IV er dette vist spesielt for enfrøbladede ugress, og i delen II for begge typer av ugress. I alle tilfelle inntrådte det ingen synlig beskadigelse av tomatplantene.

Verdien av kombinert-behandling av potetplanter fremgikk av et markforsøk i hvilket preparatene A, B, D, E og G ble anvendt. Alle behandlinger foregikk ved sprøyting med vandig dusj i en mengde av ca. 500 liter pr. ha 32 dager etter at potetene var blitt satt. De i nedenstående tabell V angitte data ble funnet 35 dager etter behandlingen.

Forsøket ble fortsatt, og 3 måneder etter behandlingen hadde man fremdeles praktisk talt fullstendig ugresskontroll etter behandling med kombinasjon E resp. G, mens feltene etter behandling med preparatene A, B og D var overgrodd av ugress, spesielt av gresstype.

Kombinasjoner av 3',4'-diklorpropionanilid og tiolkarbamater har vist seg særlig fordelaktige i situasjoner hvor vanskelig ut-ryddbare ugress, f. eks. Cyperus spp. har vært et problem. Dette ugress kan ikke kontrolleres tilfredsstillende ved at den voksende plante tilføres bare 3',4'-diklor-propionanilid (materiale A) eller ved til-føring av bare etyl-N,N-di-n-propyltiol-karbamat (materiale B), men en kombinasjon av disse to materialer gir utmerket kontroll. I et forsøk, hvor det nevnte ugress var et vanskelig problem i forbindelse med potetdyrking, ble forsøksfeltet 3 uker etter potetsettingen sprøytet med et preparat som leverte 3,36 kg 3',4'-diklorpropionanilid og 5,6 kg etyl-N,N-di-n-propyltiolkarbamat pr. ha, i et bærevolum av ca. 500 liter pr. ha. Ugresset ble holdt under full kontroll i hele sesongens varighet.

Det har vist seg å foreligge et avgjort behov for nye herbicider som har stor innvirkning på ugress, anvendt i små meng-der, men samtidig tåles bedre av nyttevekster, samt som har forlenget virketid, slik at de ikke behøver å anvendes gjentatte ganger.

Tiolkarbamater er i og for seg nyttige herbicider, men slik som de hittil er blitt anvendt måtte de brukes i et kritisk tids-område mellom nyttevekstens utsåing og spirens fremkomst. Dette vil si at det tidsrom i hvilket tiolkarbamater kan anvendes effektivt bare dreier seg om noen få dager. Når 3',4'-diklorpropionanilid blandes med tilolkarbamater, kan blandingen anvendes innenfor langt videre tidsgrenser. Disse blandinger påføres normalt på allerede dannede vekster, og hovedkriteriet er at herbicidene må tilføres før ugressene er blitt differensierte, dvs. mer eller mindre treaktige. Tilføringen av preparatene kan derfor utsettes så meget som en måned etter såingen, og allikevel oppnår man god kontroll av ugress.

En annen fordel er den at det blir mulig å benytte blandingene på nyttevekster hvor tiolkarbamatene ikke ville kunne anvendes alene. Under de foretrukne an-vendelsesbetingelser vil dette si at den av-gjørende bestanddel, hva angår nytteveks-tenes toleranse, er 3',4'-diklorpropionanilidet. Det er derfor mulig å anvende disse blandinger på så varierte nyttevekster som kornvekster, forstoffer, plengressarter.Capsicum spp. og myntearter, og derunder ut-nytte tiolkarbamaters herbicide egenskaper uten at nytteplantene skades. Dette har før ikke vært mulig å oppnå.

Hvis 3',4'-diklorpropionanalid benyttes alene som herbicid, oppviser det utmerket begynnelseskontroll hos slike vekster som tåler det anvendt i små og økonomiske doseringer, men i mange tilfelle varer dets virkning ikke lenge og det må tilføres igjen med kortvarige tidsmellomrom, kanskje på 3 uker. Det er av økonomiske grunner selv-sagt at jo færre av behandlinger med herbicidet som behøves, desto fordelaktigere er dette. Det forekommer også situasjoner f.

eks. på potet- og tomatmarker, hvor plan-tene utvikler seg vidt over jordsmonnet og

gjør det umulig å benytte på marken stå-ende apparatur for å tilføre herbicidene

eller å ødelegge ugresset.

Det blir således nå mulig å unngå

håndkultivering og fjernelse av ugress ved

manuelt arbeide.

De herbicide preparater i henhold til

den foreliggende oppfinnelse er særlig fordelaktige derved at den praktiske ugresskontroll oppnås ved den første tilføring og

varer gjennom hele vekstsesongen — i opp

til 4 måneder. Bortsett fra hvor jordsmonnet er blitt sterilisert, er det uvanlig å oppnå en slik forlenget herbicid aktivitet.

Claims (2)

1. Herbicid preparat, karakterisert ved at det som vesentlige aktive bestanddeler inneholder en blanding av 3',4'-diklorpropionanilid og minst ett tiolkarbamat som har formelen: I

i hvilken Ri er en alkyl-, halogenalkyl-, alkenyl-, halogenalkenyl-, cyanalkyl-, alkoksyalkyl- eller alkyltioalkylgrup-pe, som hver inneholder ikke over 5 karbonatomer, en cykloalkylgruppe med 5 eller 6 karbonatomer, en benzyl- eller fenylgruppe, og R2 og R3, individuelt, hver er en alkyl-, halogenalkyl-, cyanalkyl-, hydroksyalkyl-, alkenyl-, halogenalkenyl- eller alkoksy-alkylgruppe, som hver inneholder ikke over 5 karbonatomer, et hydrogenatom, eller en cykloalkylgruppe med 5 eller 6 karbonatomer, og R2 dessuten kan være en benzyl-eller fenylgruppe, mens Ra dessuten kan være en furfurylgruppe eller være gruppen -CnH2n(R2) NC (O) SR', i hvilken n har verdien 2 eller 3 og Ri og R2 er som ovenfor definert, eller R2 og R3 danner sammen med nitrogenatomet en morfolin-, pyrrolidin-eller piperidinring, idet vektforholdet mellom 3',4'-diklorpropionanilid og tiolkarbamat er fra 5 : 1 til 1 : 10.

2. Preparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at det som tiolkarbamat inneholder etyl-N,N-di-n-propyltiolkarba-mat, 2,3 -diklorallyl-N,N-diisopropyltiol-karbamat eller metoksymetyl-N,N-di-n-propyltiolkarbamat.