NO145406B - Kuldebaererblanding for lavtemperaturfrysing. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kuldeblandinger

for dypfrysing som ikke virker korroderende på rustfritt stål og aluminium.

Frysing av iskrem, dypfrysing av pakkede nærings-midler, fremstilling av pakkede fiskefileter som må kjøles langt ned hurtig ombord på fangstskip så vel som dypfrysing av kaffe og te med etterfølgende frysetørking gjennomføres i forskjellige typer fryseapparaturer.

Disse apparater baserer seg på prinsippet med in-direkte kjøling ved sirkulerende vandige saltoppløsninger som kuldeblandinger som igjen avkjøles ved hjelp av et fordampende kjølemiddel slik som ammoniakk eller fluorhydrokarbon. Kuldebæreren overfører kulden til det gods som skal kjøles.

Ved neddyppingsfrysing blir det pakkede gods som skal fryses og som befinner seg i kjøleformer eller metallpanner ved hjelp av transportanordninger ført gjennom et frysebad.

Kontaktfrysing gjennomføres i periodisk drevede platefrysere. Inne i de av aluminium eller rustfritt stål fremstilte plater er det anordnet kanaler i hvilke kuldebæreren sirkuleres. Ved kontinuerlig drevede båndfrysere trekkes varmen ut ved hjelp av sprøyting med en slik kuldebærer.

Som egnede kuldebærere for temperaturer ned til -45°C anvendes oftest vandige saltoppløsninger av kalsiumklorid. Disse saltoppløsninger virker dog korroderende overfor aluminium og edelstål og har utover dette den mangel at viskositeten til-tar ved lavere temperaturer.

På grunn av den gunstigere oppførsel overfor jern

og ikke-jernmetaller anvendes også blandinger av etylenglykol og vann, hvilke dog kun er begrenset anvendbare på grunn av den

tiltagende seighet ved høyere konsentrasjoner.

Med henblikk på disse mangler, spesielt med henblikk på korrosjonsproblemer, foreligger det en oppgave å finne en ikke-korroderende kuldebærer som minst er likeverdig med de kjente saltoppløsninger på kloridbasis med henblikk på kuldetekniske egenskaper og utover dette oppfyller kravene med henblikk på godtagbar viskositet, flammepunkt og lukt.

Por å løse dette problemet foreslås det å anvende en kuldebærerblanding bestående av en kombinasjon av etylenglykolmonoacetat, etylenglykoldiacetat og etylenglykolmonometyleter samt eventuelt enverdige, kortkjedede alkoholer, fortrinnsvis metanol og/eller etanol for å redusere viskositeten, vann for å forhøye flammepunktet og en korrosjonsinhibitor.

Tilsetningen av et korrosjonshemmende middel kan vise seg hensiktsmessig i de tilfeller når rørledningene og enkelte elementer i apparaturen i et kuldeanlegg består av forskjellige metaller slik at det foreligger en fare for dannelse av galvaniske korrosjonselementer på de steder der to forskjellige metaller kommer i berøring med hverandre.

Man kan anvende de vanlige og kjente korrosjons-inhibitorer, f.eks. natriumnitrit, natriumbenzoat og natrium-merkaptobenztiazol..

De ifølge foreliggende oppfinnelse i kuldebærer-blandingen anvendte glykolforbindelser er i og for seg kjente og har hittil vært anvendt som oppløsningsmidler. De kan dog alene ikke anvendes som kuldebærere på grunn av den for høye viskositet. Den for viskositetsreduksjon tilsatte og nødvendige alkoholkomponent kan ikke brukes på grunn av det lave flammepunkt og på grunn av lukten.

Overraskende har det imidlertid ifølge oppfinnelsen vist seg at en kombinasjon av 15-35 vekt-% etylenglykolmonoacetat og etylenglykoldiacetat, hvorved forholdet mellom glykolesterne er 4:6 til 6:4, fortrinnsvis 1:1, og 35_65 vekt-$ etylenglykolmonometyleter ikke bare oppviser fremragende kuldetekniske egenskaper, men også en for anvendelse i kuldeanlegg med henblikk på pumpeevnen godtagbar viskositet. Denne siste egenskap gjør det mulig å gi avkall på anvendelse av alkohol i blandingen ved anven-

deise i brannutsatte anlegg, f.eks. på skip.

Spesielt fordelaktige kuldetekniske verdier opp-når man når glykolesterne foreligger i mengdeforholdet 1:1.

De krav som må stilles til kuldebærere med henblikk på kuldetekniske verdier og frysepunkt oppfylles i tilstrekkelig grad av kombinasjonen av glykolestere og glykoleter. Til konsentratet kan det dog hvis nødvendig, tilsettes kortkjedede alkoholer i en mengde opptil 18 vekt-% for å redusere viskositeten. Som spesielt egnet har vist seg etanol og metanol henholdsvis blandinger av disse alkoholer. Videre kan det i konsentratet eller i blandingen innarbeides opptil 3 vekt-% korrosjonsinhibi-torer. Por å redusere flammepunktet kan man til blandingen sette opptil 40 vekt-% vann, fortrinnsvis opptil 35 vekt-%.

I sammenligningseksemplene ble følgende sammen-setninger undersøkt. De angitte deler er vektdeler:

Eksempel 1: 17,25 vektdeler etylenglykolmonoacetat

17525 vektdeler etylenglykoldiacetat 62,50 vektdeler etylenglykolmonometyleter

3,00 vektdeler natriumnitrit-inhibitor

Ved anvendelse av dette konsentrat oppnådde man følgende kuldetekniske parametere:

Flammepunkt +51°C

Frysepunkt ~90°C

Viskositet ved -50°C 40 cp

Eksempel 2: 14 vektdeler etylenglykolmonoacetat

14 vektdeler etylglykoldiacetat

50 vektdeler etylenglykolmonometyleter

2 vektdeler natriumnitrit-inhibitor

20 vektdeler vann

Ved anvendelse av den vandige oppløsning av det alkoholfrie konsentrat oppnådde man følgende kuldetekniske parametere:

Flammepunkt +63°C

Frysepunkt -58°C

Viskositet ved -50°C l80 cp

Eksempel 3: 10 vektdeler etylenglykolmonoacetat

10 vektdeler etylenglykoldiacetat

38 vektdeler etylenglykolmonometyleter

16 vektdeler metanol

7 vektdeler etanol

235 vektdeler natriumnitrit-korrosjonsinhibitor 16,5 vektdeler vann

Eksempel 4: Den reseptur som er angitt i eksempel 3 ble anvendt i en 80 volum-% vandig fortynning.

De i sammenligningseksemplene angitte parametere ble bestemt på følgende måte: (2) Viskositeten bestemmes ved -50°C med et rotasjonsviskosi-meter. (4) Flammepunktet bestemmes etter "DRB Cleveland" med åpen flam-mepunktprøving.

I den følgende tabell er de relevante verdier for kuldebærerblandingene ifølge oppfinnelsen samt en kalsiumklorid-sol sammenlignet.

1. Kuldebærerblanding for dypfrysing, karakterisert ved at den består av (a) 15-35 vekt-% etylenglykolmonoacetat og etylenglykoldiacetat,

hvorved mengdeforholdet mellom glykolesterne kan utgjøre

4:6 til 6:4, fortrinnsvis 1:1,

(b) 35-65 vekt-% etylenglykolmonometyleter,

(c) 0-l8 vekt-% enverdige, kortkjedede alkoholer,

(d) 0-3 vekt-% korrosjonshemmende tilsetninger og (e) 0-40 vekt-% vann, basert på totalvekten av blandingen. 2. Kuldebærerblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den som komponent (c) inneholder metanol og/eller etanol.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av flatt glass i båndform og med forbedrede
2. egenskaper, hvorunder glasset trekkes oppover i båndform fra et bad av smeltet glass og deretter føres gjennom en avkjølings-ovn hvor glasset avkjøles, og et gassformet fluidum bringes til varmeutvekslingskontakt med overflatene av glassbåndet i lø-pet av prosessen, karakterisert ved at kantpartiene av glassbåndet under av-kjølingstrinnet av prosessen i et avsnitt av avkjølingssonen oppvarmes ved å bringe et gassformet fluidum med en temperatur større enn temperaturen av glasset i av-kjølingssonen til varmeutvekslende kontakt med overflatene av nevnte kantpartier, for å heve temperaturen av kantpartiene til tilnærmelsesvis samme temperatur som forlet tilsvarende midtre parti av glassbåndet i det nevnte avsnitt av avkjøl-ingssonen, hvoretter den videre avkjøling av glassbåndet skjjer under bibeholdelse av lik temperatur over hele glassbåndets bredde. j Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det gassformede fluidum rettes mot glassets flat-side i et avsnitt av avkjølingssonen og at det gassformede fluidum bringes til å treffe glasset bare i kantpartiene.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, hvor glassbåndet heves loddrett opp gjennom en avkjølingsovn, karakterisert ved at det gassformede fluidum føres inn til kontakt med glassbåndet i det nevnte avsnitt i en retning parallell med overflaten av glassbåndet og i det vesentlige perpendikulært til bevegelsesretningen for glassbåndet gjennom avkjølingssonen i avkjølingsovnen, ved at det gassformede fluidum bringes til å treffe selve kantene av glassbåndet med en slik hastighet at det kommer i kontakt med overflatene av kantpartiene av glassbåndet, overfører

   •varme til disse og deretter strømmer oppover uten å komme i kontakt med det midtre parti av båndet som ligger mellom de kantpartier av båndet hvor det gassformede fluidum innføres.
4. 4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at etter at det gassformede fluidum har til-ført varme til kantpartiene av glassbåndet bringes det til å bevege seg slik at det passerer over midtpartiet av glassbåndet i et avsnitt høyere opp i avkjølingssonen, idet det delvis avkjølte fluidum som kommer i kontakt med det midtre område fremdeles er varmt nok til å sinke avkjølingen av dette område av glassbåndet med følgende redusert tendens til utvikling av restspenninger i glasset i avkjølingssonen.
5. 5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at det gassformede fluidum bringes til varmeutvekslende kontakt med glassbåndet ved en temperatur i området 900—1100° C.
6. 6. Apparat for utførelse av fremgangsmåten som angitt i påstand 1 og 2, omfat-tende en loddrett avkjølingsovn (1) for av-kjøling av en båndformet glassbane, idet avkjølingsovnen (1) omfatter valser (7, 11, 12, 13, 14, 15) for å styre glassbåndet (2) gjennom avkjølingsovnen (1) og blåseinn-retninger (18) for å blåse et gassformet fluidum til å treffe begge overflatene av de to kantpartier av glassbåndet (2), karakterisert ved at avkjølingsovnen ytterligere omfatter ledeplater (20, 21, 22) anbragt i et nivåavsnitt i avkjølingsovnen over nivået for blåseinnretningene (18), idet ledeplatene (20, 21, 22) er anordnet slik at de i det vesentlige forhindrer passa-sje av gassformet fluidum loddrett oppover i avkjølingsovnen (1) i kontakt med kantpartiene, men tillater den loddrette passa-sje av det gassformede fluidum oppover i kontakt med midtpartiet av glassbåndet.