NO145288B - Koblingsregulator. - Google Patents

Description

Dyrefor.

Nærværende oppfinnelse vedrører dyreforblandinger. Mer spesielt vedrører den dyreforblandinger som inneholder residuer fra fremstilling av glutaminsyre ved fermentering.

Det er tidligere kjent tilsetningsmid-ler og lignende til bruk i dyrefor, hvilke midler stammer fra glutaminsyrefremstil-lingen. Således beskriver østerrisk patent nr. 211154 en melkeerstatning for ungdyr som består av en blanding av proteinhy-drolysater med fett, sukker og carbohydrater. Proteinhydrolysatet er et residu fra hvilket glutaminsyre er blitt <f jernet. Like-ledes beskriver fransk patent nr. 1 073 232

et middel oppnådd fra glutaminsyrefrem-stillingen, men hverken her eller som ved det østerrikske patent dreier det seg om et residuum som stammer fra fremstilling av glutaminsyre ved fermentering.

Smaken er en viktig faktor ved for for dyr. Mange fortilsetninger har ofte vært prøvet for å frembringe en tillokkende smak i forblandinger, men disse tilsetnin-ger har vanligvis vært kostbare, eller de bidrar ikke til en vel avrundet variasjon av næringsstoffene i forsammensetningen. Det er nå funnet nye fortilsetninger som ikke bare fremmer smaken, men også inneholder en vel avpasset variasjon av næ-ringsstoffer.

Glutaminsyre fremstilt ved fermentering utvinnes vanligvis fra fermente-ringsmediet ved å filtrere dette, konsen-trere filtratet og justere filtratet til en pH på ca. 3,2, hvorved glutaminsyre kry-stalliserer. Det filtrerte residuet som består av de gjenværende faste stoffer fra fer-menteringen og den overstående væske fra den krystalliserte glutaminsyre betegnes sammen «fermenteringsresiduet», slik som det anvendes i denne beskrivelse og de efterfølgende påstander. Dette fermenteringsresiduet kan tørres på enhver egnet måte og anvendes i tørr såvel som i flytende form.

Det er et formål ved nærværende oppfinnelse å fremskaffe en dyreforblan-ding som inneholder fermenteringsresiduet fra produksjonen av glutaminsyre.

Det er et ytterligere formål ved nærværende oppfinnelse å fremskaffe en dyre-forblandlng som har god smak.

Disse og andre formål for nærværende oppfinnelse vil fremgå klarere av den efterfølgende beskrivelse av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører dyreforblandinger fremstilt ved å innarbeide fermenteringsresiduet fra glutaminsyrefremstillin-gen i dyreforblandinger av enhver art.

Ved en utførelsesform for nærværende oppfinnelse tilsettes mellom 0,05 kg til 11,5 kg glutaminsyrefermenteringsresi-duum til ca. 45,5 kg dyrefor. Et typisk tør-ret fermeniteringsresiduum oppnådd fra giutaminsyrefremstillingen inneholder ca. 15 pst. glutaminsyre, 5 pst. aske, 20 pst. proteiner, 40 pst. carbohydrater, 10 pst. ikke-nitrogenholdig organisk materiale og 10 pst. fuktighet. Dette materiale aksep-tieres villig av dyrene; og ved tilsetning til næringsmiddelblandinger øker det smaken for det endelige for og forbedrer de fysikalske betingelser for det endelige blan-dede f6r.

Fermenteringsresiduet er anvendelig for foring a/v kreatur, sauer, hunder, kat-ter, fjærkre og andre dyr. Ved foring av kreatur og sauer er det blitt funnet at glu-taminsyrefermenteringsresiduet 1 det ve-sentlige er likt i næringsverdi med opp-løselige rester fra destillasjon. Det tørrede fermenteringsresiduet tilsettes i 'en mengde av 0,1 til 25 vektsprosent av foret.

Mengden av tørret fermenteringsresiduum innarbeidet i enhver rasjon er et spørsmål om valg og bestemmes av for-målet, for hvilket det brukes. F. eks. som kilde for protein for fjærkre kan mellom 4,5 og 45 ikg tørret fermenteringsresiduum anvendes pr. tonn ferdig blanding. For foring av kyllinger og høns er det foretrukket å innarbeide ca. 18 kg tørret fermenteringsresiduum. pr. tonn ferdig for. For kreatur og sauer anvendes fra 4,5 kg til 11,5 kg tørret fermenteringsresiduum pr. 45,5 kg f6r, fortrinsvis mellom 4,5 og 6,5 kg fermenteringsresiduum pr. 45,5 kg for. Hvis ønsket kan ekvivalente mengder fermenteringsresiduum erstatte de tør-rede fermenteringsreslduummiengder angitt her. Det har således også blitt funnet at når så lite som mellom 0,25 og 5 vektsprosent tørret fermeniteringsresiduum tilsettes, forbedres smaken ennu av foret. Det tørrede fermenteringsresiduum kan tilsettes til enhver form for dyrefor. Det kan innarbeides i flytende form eller i faste former eller i blandinger av flytende eller faste former. F. eks. er gluta-miinsyrefermenteringsresiduet blitt tilsatt til f6rfonme<r av alfalfa, mais, høy, korn, silof6r, betemasse, proteinmel o. 1. med meget tilfredsstillende resultater.

Når det tørrede fermenteringsresiduet anvendes for å forbedre de fysikalske ka-rakteristika for dyrefor dvs. for å øke smaken og/eller konsistensen av blandingen, kan enhver mengde anvendes avhen-gig av de øvrige bestanddeiler og deres fysikalske egenskaper, under hensyntagen til de fysikalske egenskaper for den endelige ønskede blanding. Enhver passende mengde anvendt i blandingen vil ikke for-årsake ugunstige resultater. Dette fermenteringsresiduet, når det tilsettes til hun-de- eller kattef6r, forbedrer aromaen hos det endelige f6r dettes konsistens og ut-seende.

Fermenteringsresiduet kan innarbei-

des 1 forblandinger av enhver art efter enhver egnet metode for å innarbeide til-setningen i slike blandinger. Fermenteringsresiduet kan blandes direkte i en sats dyrefor, eller det kan være en del av en forblanding.

Ved en særlig utførelsesform for nærværende oppfinnelse anvendes en blanding av tørret fermenteringsresiduum og tørret betemasse på tilnærmet 1/3 av rasjonen for å fete okser. Mengden av tørret fermenteringsresiduum i massen er tilstrek-kelig til å gi ca. 20 pst. totalt faste stoffer i blandingen. Vektsvinningen hos okser som mottar fermenteringsresiduet sammen med betemassen i et for er vesentlig den samme som vekstsvinningen hos okser foret med lignende mengder melasse i be-temasserasj oner. Den høye konsentrasjon av nitrogenholdige materialer i fermenteringsresiduet er ønsket for anvendelse sammen med betemiasse, da betemassen selv har et meget lavt proteininnhold.

Enhver glutaminsyre kan brukes for å fremstille fermenteringsresiduet efter nærværende oppfinnelse. Et godt fermenteringsresiduum fremskaffes fra fermen-teringen som utnytter organismen Brevi-bacterium divaricatum. Et særlig eksempel på hvordan et fermenteringsresiduum opp-nås beskrives nedenfor. Det følgende samt de øvrige eksempler tjener utelukkende til å illustrere oppfinnelsen og har ikke til hensikt å begrense denne til de spesielt angitte bestanddeler eller mengder av disse, eller til de spesielt angitte arbeidsbe-tingelser. Således faller alle ekvivalenter innenfor oppfinnelsens ramme.

Eksempel 1.

For å fremstille fermenteriingsresiduet efter nærværende oppfinnelse ble en glutaminsyre som produserer stammen av Brevibacteriumj divaricatum, dyrket i 20 timer ved 30° C 1 et podedyrkingsmedium av følgende sammensetning:

Podekulturen ble deretter anvendt for å inokulere et medium av følgende sammensetning:

Forannnevnte medium ble dyrket ved 30° C og 0,5 pst. urea og 1 pst. ammondum-tartrat ble tilsatt ved utløpet av 18, 26, 32, 40 og 48 timler efter inokulasj on. Fer-menteringen ble stoppet efter utløpet av denne tid og det totale fermenteringsme-diet ble filtrert, de faste stoffer filtrert fra, og filtratet ble konsentrert og justert til en pH på ca. 3,2 og krystalliserte glutaminsyre. Krystallene ble f j ernet og den overstående væske ble tilsatt til de filtrerte residuer, og dette dannet fermenteringsresiduet. Deler av dette fermeinteringsresiduurn ble tørret i en trommel og dannet således fermenteringsresiduet.

Eksempel 2.

Det følgende svinefor ble fremstilt:

Basisk svim er a sj o-n.

Prøvevarianten inneholdt denne sammensetning plus ca. 2,2 kg tørret fermenteringsresiduum.

Prøven ble utført ved å anbringe to faringskarr i hver grisebinge på samme avstand fra vanningsstedet. FOrtrauets stillinger i hver binge ble betegnet som stilling 1 og 2. Et gitt trau inneholdt alltid samme rasjon, men dets stilling 1 bingen ble forandret hver dag. Hvert trau ble an-bragt på et brett stort nok til å oppsamle spilt f6r, og det spilte for ble veiet og trukket fra hver gang trauets stilling ble forandret. Trauene ble fjernet fra hver binge, omhyggelig renset og erstattet med rene 'trau hver sjette dag. Efter utløpet av 24 dagers prøve ble det funnet at grisene hadde foretrukket ffirrasjonen som inneholdt fermienteringsresiduet fremfor det vanlige for. Det ble funnet at 61,2 vektsprosent av f6ret som inneholdt fermenteringsresiduet ble konsumert av grisene i sammenligning med bare 38,8 vektsprosent av det opprinnelige f6r.

Eksempel 3.

KreatuTffir ble prøvet på lignende måte som beskrevet i eksempel 2 og resul-tatet var sammenlignbart med dette.

Eksempel 4.

Fjærkre ble prøvet på lignende måte som beskrevet i eksempel 2 og lignende resultater ble oppnådd.

Claims (2)

1. F6rmiddelblandin,g for f6rlng av kreatur, sauer, griser, fjærkre, hunder kat-ter og andre dyr, karakterisert ved at den består av et basisf6r som inneholder mellom 0,1 og 25 vektsprosent av fermenteringsresiduet fra fremstillingen av glutaminsyre ved fermentering.

2) Fdrmiddelblanding som angitt i påstand 1, karakterisert ved at fermenteringsresiduet foreligger i tørr form.