NO145254B - Patronuttrekkermekanisme for kraveloese revolverpatroner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en patronuttrekkermekanisme for krave-løse revolverpatroner med en uttrekkerstang anordnet konsentrisk i revolversylinderen for aksiell bevegelse mellom to stillinger, et antall omkretsmessig, likeledes i avstand fra hverandre anordnede uttrekkersegmenter som bæres av uttrekkerstangen og er rettet utover radielt i flukt med patronkamrene, idet hvert uttakersegment har en takk.

En slik patronuttrekker er tidligere kjent fra US-PS

3 755 950. Ved denne uttrekkeranordningen.står dog takkene, når uttrekkerstangen befinner seg i fremre stilling, alltid i inngrep med patronhylsekantene. Det kan selvfølgelig ikke garanteres at patronen er anbrakt i fast stilling i patronkammeret, og det kan være fare for at tennstiftenergien ved uttrekkerens inngrep i det minste delvis blir absorbert. Dessuten kunne takken., hvis patronen kanskje ble satt inn i patronkammeret med uttrekkerstangen tilbaketrukket, ikke makte å gripe hylsekantene, hvilket ville føre til en funksjonsfor-styrrelse av våpenet.

Fra US-PS 3 982 346 er kjent en patronuttrekker ved hvilken en fjærring som føres av en uttrekkerstang, skal gripe inn i rillene på de kraveløse patronene. Også her står fjærringen, når uttrekkerstangen er skjøvet forover, i konstant inngrep med patronene, slik at det kan være fare for absorbering av tennstiftenergien. I tillegg hertil hemmes ladningsprosessen, idet ringens fjærkraft stadig må overvinnes ved innskyvningen av patronene. Endelig kan det også her oppstå funksjonsfor-styrrelser hvis patronhyIsens rille glir ut over uttrekker-ringen.

Ifølge US-PS 4 015 356 er der anordnet særskilte fjær-elementer som griper inn som takker i patronhylsens rille.

Da det også her foreligger et konstant inngrep av uttrekkeranordningen i hylsen, er også her de før nevnte ulemper til stede.

Endelig er kjent fra US-PS 3 715 825 en patronuttrekker som er utformet som et fjærelement hvis takker er rettet mot patronhylsens rille under trykket av fjæren. Ved uttrekkerens tilbakeføring blir takken satt ut av inngrep ved hjelp av en kamskive. Når uttrekkeren er skjøvet forover, dvs. i våpenets ladestilling, står også her takken i inngrep med uttrekkerrillen, hvorved de allerede nevnte ulemper vil oppstå.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å frem-bringe en patronuttrekker av forannevnte type hvor, når revolveren er ladet, uttrekkertakken ikke er i inngrep med uttrekkerrillen, slik at patronene sitter fast i patronkammeret uten at tennstiftens energi kan absorberes ved uttrekkeranord-ningens inngrep i patronhylsen. Derved vil samtidig våpenets funksjonssikkerhet ved ladning av revolveren ikke bli influert av uttrekkeranordningen.

Patronuttrekkermekanismen ifølge oppfinnelsen for krave-løse revolverpatroner er av den art som hår en uttrekkerstang båret konsentrisk i sylinderen for aksiell bevegelse mellom to stillinger i denne, et antall omkretsmessig fordelte uttrekkersegmenter som bæres av uttrekkerstangen radielt i flukt med patronkamrene, idet ethvert uttrekkersegment har en takk, og mekanismen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at takkene kan føres radielt utover for inngrep med kanten på en hylse som er i et i flukt liggende patronkammer, idet takken står under et radielt utoverrettet fjærtrykk, og en anordning for å hindre en radiell utoverbevegelse av takkene når uttrekkerstangen befinner seg i fremre stilling og muliggjør utoverbevegelse av takkene ved stangens bevegelse til den tilbake-trukne stilling, idet under tilbakeføringen av uttrekkerstangen kommer takkene i inngrep med patronhylsene og trekker disse ut.

Ved utformingen av patronuttrekkeren i henhold til foreliggende oppfinnelse står uttrekkertakkene ved skyteklart våpen ikke i inngrep med uttrekkerrillen, slik at patronene sitter fast i patronkammeret og opptar tennstiftenergien fullt ut. Dessuten griper takken uttrekkerrillen først ved tilbake-føringen av uttrekkerstangen, hvorved en høy funksjonssikkerhet er garantert.

Videre fordeler, karakteristiske trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå tydeligere av de ulike utførelses-former som fremgår av følgende beskrivelse med henvisning til vedlagte tegninger, hvor:

Fig. 1 viser en del av et sideriss av et håndskytevåpen eller en pistol av revolvertypen med kammeret og uttrekkermekanismen dreiet ut fra våpenets ramme for patronuttrekning og -ladning. Fig. 2 er et snitt tilnærmet etter linjen 2-2 på fig. 1. Fig. 3A er en del av et lengdesnitt til belysning av halv-delen av revolverens sylinder og som viser uttrekkermekanismen i dens helt i sylinderen inntrukne stilling. Fig. 3B er en illustrasjon svarende til fig. 3A, men tii belysning av uttrekkermekanismen i en mellomstilling, nemlig på vei fra mekanismens stilling inne i sylinderen og til en helt tilbaketrukket stilling. Fig. 4 viser revolversylinderen sett bakfra og med deler brutt bort og i tverrsnitt til belysning av uttrekkersegmenter og samvirkningen mellom en uttrekkerstang og sylinderen, Fig. 5 viser en del av et loddrett snitt gjennom revolver-sylinderens senterlinje med fjernet uttrekkermekanisme, Fig. 6 er et lengdesnitt av en del av uttrekkermekanismen med et uttrekkersegment vist uttatt,

Fig. 7 er et snitt etter linjen 7-7 på fig. 6.

Fig. 8 er en illustrasjon sett bakfra av en revolver-sylinder for å vise en annen utførelsesform for dennes uttrekkermekanisme, og Fig. 9 er en illustrasjon svarende til fig. 5, men til belysning av den bakerste ende av den på fig. 8 viste revolver-sylinder.

På tegningen, og særlig på fig. 1, er vist et håndskytevåpen eller en pistol av revolvertypen som som helhet er betegnet med R, og dette omfatter en ramme 10 som bærer et løp 12 og en sylinder 14, som er vist svinget ut og anbrakt ved den ene siden av rammen 10, idet den inntar en i og for seg kjent stilling for patronhylseuttrekking og ladning. Slik som det i og for seg er kjent i forbindelse med revolvere, har sylinderen 14 en krans-stillet rekke sy1inderkammere eller ladekammere 16 til opptakelse av patroner C. Sylinderen 14 er montert på et åk 18 som er svingbart forbundet med rammen 10 og som opptar et avlangt, aksialt bevegelig uttrekkerskaft 20 til aktivering av våpenets uttrekkermekanisme, som vil bli be-skrevet i detalj i det følgende.

Som det spesielt fremgår av fig. 3A og 3B har hver patron en kraveløs patronhylse 21 som er forsynt med konvensjonell rillet hals 22 og en flens eller kant 24, hvilken sistnevnte har samme diameter som hoveddelen av hylsen 21 og som patronkammeret 16. Patronene C er anbrakt på i og for seg kjent mate i patronkammere 16 med den forreste kant av hver patronhylse hvilende mot det tilhørende kammers bryst 26.

Av fig. 4 og 5 vil det sees at sylinderen 14 har en midt-boring 30 som i nærheten av sin bakerste ende har en boring 32 med mindre diameter, som er atskilt fra midtboringen ved hjelp av et bryst 31. Av i det følgende angitte grunner er det i boringen 32 med forminsket diameter innadragende føringsrib-ber 34. Boringen 32 vider seg videre radialt utover i bakovergående retning langs en krum overflate 36. For å oppnå større tydelighet hva angår forståelsen av fig. 4 og 5 er patronkamrene 16 langs den motstående side av revolversylinderen vist delvis ved 16'.

På fig. 3A og 3B er vist en tilbaketrekningsmekanisme konstruert ifølge foreliggende oppfinnelse, og som i sin helhet er betegnet med 40. I denne inngår det en uttrekkerstang 42 som omfatter en avlang bøssing som forløper konsentrisk med sylinderen 14, og som ved sin forreste ende er avsluttet med en innvendig gjenge, ved hjelp av hvilken denne bøssing er skrudd på en utvendig gjenge på uttrekkerskaftet 20. Uttrekkerstangen 42 har en mellomboring'44 med økt diameter, slik at det dannes et bryst 46, som sett i aksial retning har avstand fra den bakersté ende av uttrekkerskaftet 20. En midtstift går gjennom boringene i uttrekkerstangen 42 og i uttrekkerskaftet 20, og denne stift har en ringformet flens 52 med økt diameter, som forløper inne i den utvidede boring 44. En fjær 54 til midttappen er anbrakt mellom uttrekkerskaftets 20 endebryst 48 og midtstiftens 50 flens 52, slik at denne fjær 54 normalt holder midtstiften 50 i den på fig. 3A viste stilling, i hvilken midtstiftens 50 bakerste ende rager ut fra enden av revolversylinderen. Midtstiften anvendes til låsing av sylinderen 14 i avfyringsstillingen i revolverrammen 10, nemlig med stiften i inngrep med en ikke vist uttagning, som er tilveiebrakt i revolverens dekkplate. En i og for seg kjent og ikke vist mekanisme forskyver stiften 50 fremover for å tillate at sylinderen svinges ut i forhold til revolverrammen, og en knastflate (fig. 1) som bæres av rammens 10 ene side tillater at stiften skyves fremover mot fjærens 54 kraft når sylinderen føres tilbake til avfyringsstillingen i våpenets ramme.

Åket omfatter en bakovergående bøssing 60 som er forsynt med et par lagerflater 62, omkring hvilke sylinderen 14 kan dreie. Sylinderen 14 er fastholdt mot aksial bevegelse i forhold til åket 18 ved hjelp av ikke viste organer. Riller 64, fig. 6, er anbrakt tilnærmet i uttrekkerstangens 42 fulle lengde for opptakelse av sylinderens 14 ribber 34, slik at uttrekkerstangen 42 er aksialt forskyvbar i forhold til sylinderen 14, men dreiemessig er festet til denne. En uttrek-kerstangkrave 55 er anbrakt mellom uttrekkerstangen 42 og et bryst på uttrekkerskaftet 20 når stangen og skaftet er skrudd sammen. Kraven 5 5 har en bakovergående ringformet leppe 5 7 som danner en ringformet, aksialt forløpende og bakover åpen uttagning 59 sammen med yttersiden av den forreste del av uttrekkerstangen 42.

Et antall riller 66 (fig. 4) og som tydeligst er vist på fig. 6, er fordelt i omkretsretningen omkring uttrekkerstangen 42 og forløper tilnærmet i dennes fulle lengde, og hver av disse riller 66 er avtrappet av grunner som skal angis i det følgende. Hver rille 66 har således en første og en andre og en tredje avtrappet overflate, henholdsvis 68,70 oh 72 med stigende dybde langs yttersiden av uttrekkerstangen 42 og regnet i retning fra dennes forreste ende mot dens bakerste ende. Videre har den bakerste og dypest avtrappede overflate 72 bueformede overflater 74 og 76 ved sine motstående ender. Hver rille 66 opptar et avlangt uttrekkersegment 78 i form av en avlang bladfjær som ved den ene ende er avsluttet med en utstikkende uttrekkertakk 80. Hvert segment 78 er forsynt med en stoppinnretning 81 som har avstand i radial retning innover fra den tilhørende takk 80,og denne stoppinnretning 8o stikker litt aksialt bakover i forhold til takken 80. Av de i det følgende beskrevne grunner er hvert bladfjærsegment 78 på forhånd bøyd, slik som vist på fig. 6, altså før vedkommende segment 78 anbringes i sin tilsvarende rille 66 i uttrekker-

stangen 42.

Slik som det særlig fremgår av fig. 3A, 6 og 7 er et uttrekkerhode 82 på passende måte festet omkring den bakerste ende av uttrekkerstangen 42. Hodet 82 omfatter et ringformet organ 84, er tilspisset i fremadgående retning slik som vist ved 86 på fig. 6, og i det ringformede organs 84 forovervenden-de overflate er det utsparet et antall i omkretsretningen fordelte og radialt forløpende slisser 88. Den utover vendende begrensning av det ringformede organ 84 har atskilte, forover ragende flenser eller lepper 90 som befinner seg over de bakerste ender av slissene 88. Når hodet 82 er anbrakt på uttrekkerstangen 42, befinner slissene 88 seg sett i lengderetningen på linje med og danner fortsettelser av de tilsvarende riller 66, slik at rillene 66 og slissene 88 opptar den fulle lengde av uttrekkersegmentene 78.

Når uttrekkermekanismen skal samles, anbringes de forreste ender av segmentene 78 i uttagningen 59 mellom leppen 57 på uttrekkerstangkraven 55 og den forreste ende av uttrekkerstangen 42. Den resterende del av hvert segment 78 bøyes der-etter mot sin naturlige fjærkraftretning og anbringes inne i den tilsvarende rille 66 og den tilsvarende sliss 88 i uttrekkerhodet 82. Uttrekkertakken 80 og stoppinnretningen 81 anbringes således inne i uttrekkerhodets 82 sliss 88 med stoppinnretningen beliggende radialt innenfor flensen 90, slik som det tydelig fremgår av fig. 3A. Når uttrekkerstangen 42 er anbrakt inne i åkbøssingen 60, griper en uttrekkerfjær 94 inn ved den ene ende mot den aksiale flate av leppen 57 på uttrekkerstangkraven 55, og den griper inn ved sin motsatte ende ved brystet 31 i sylinderen 14. Følgelig omslutter uttrekkerfjæren 94 uttrekkerstangen 42, samt de i rillene 66 anbrakte uttrekkersegmenter 78.

Når uttrekkermekanismen er helt anbrakt inne i sylinderen 14 slik som vist på fig. 3A, befinner hvert uttrekkersegment

78 seg i sin tilhørende rille 66 innenfor skruefjæren 94, og dets takk 80 og stoppinnretning 81 befinner seg inne i en til-hørende sliss 88 i uttrekkerhodet 82. Hvert uttrekkersegment 78 har også en utadvendende, krummet knastfølgeroverflate 98 som hviler mot den knastoverflate 36 som er dannet i nærheten av den bakerste ende av sylinderen 14. Det vil forståes at når hvert uttrekkersegment 78 på forhånd er bøyd til den på fig. 6 viste form, vil dets naturlige kraft, når det holdes fanget i dens langsløpende rille 66 ved hjelp av skruefjæren 9 4 og stangen 42, ha en tendens til å forskyve takken 80 radialt utover. Takken 80 er imidlertid holdt tilbake mot radial utovergående bevegelse når uttrekkermekanismen er helt innskjøvet som vist på fig. 3A, nemlig ved hjelp av sylinderens 14 knastflate 36. Følgelig er hver uttrekkertakk 80 anbrakt med radial avstand innenfor det tilhørende ladekammer 16 og har følgelig også avstand fra patronen i kammeret når sylinderen befinner seg i avfyringsstilling inne i våpenets ramme 10.

Det vil også forståes at når sylinderen inntar denne avfyringsstilling, kan sylinderen 14 og uttrekkermekanismen 41 dreies omkring åket 18 og åkbøssingen 60 ved hjelp av ikke viste, i og for seg kjente mekanismer, som virker mot palltenner som er anbrakt ved den bakerste ende av uttrekkerhodet 82.

Når det ønskes å trekke ut patronhylser 21 fra sylinderen, svinges sylinderen ut fra rammen 10 på i og for seg kjent måte. Når utsvingning er foregått, forskyves uttrekkermekanismen 40

i aksial bakovergående retning ved manuell bakovergående forskyvning av uttrekkerskaftet 20. Derved forskyver skaftet 20 uttrekkerstangen 42, midtstiften 50, uttrekkerhodet 82, ut-trekke r segmentene 78 og uttrekkerstangkraven 55 i bakovergående retning mot kraftpåvirkningen fra uttrekkerfjæren 94. Det vil forståes at når uttrekkermekanismen er lagret helt inne i sylinderen 14 slik som vist på fig. 3A, befinner uttrekkertakken 80 på hvert segment 78 seg litt foran rillen 22 i den tilhørende kraveløse patron C, som befinner seg i det tilsvarende kammer. Ved bakovergående aksial forskyvning av uttrekkermekanismen 40 forskyver uttrekkersegmentenes 7 8 naturlige fjærvirkning uttrekkertakkene 80 radialt utover og inn i patronhylsenes riller 22. Dette innebærer at knast-følgerflåtene 98 beveges bakover i forhold til knastover-flatene 36 og tillater således radial utovergående bevegelse av takkene 80. Uttrekkerstoppinnretningene 81 legger seg an mot leppene 90 på uttrekkerhodet for å hindre ytterligere utovergående bevegelse av uttrekkertakkene 80, hvorved disse

hindres i å klemme i rillene 22 i patronhyIsene og/eller klemme mot veggene i kamrene 16. Uttrekkertakkene 80 vil imidlertid gripe inn med patronylsenes flenser 24 ved ytterligere forskyvning av uttrekkermekanismen bakover og vil således trekke patronhylsene ut fra kamrene. Størrelsen av uttrekkermekanis-mens bevegelse er fortrinnsvis litt større enn lengden av patronhylsene, således at hylsene ved hjelp av uttrekkersegmentene trekkes klar av sylinderen og faller fritt fra uttrekkermekanismen .

Etter at patronhylsene er trukket ut, slippes uttrekkerskaftet 20, hvoretter uttrekkerfjæren 94 forskyver uttrekkermekanismen 40 fremover til dennes helt inne i sylinderen 14 lagrede stilling, som vist på fig. 3A. Ved denne fremover-gående forskyvning vil knastfølgeroverflåtene 9 8 på uttrekkersegmentene 7 8 gripe inn med knastflåtene 36 på sylinderen og vil derved forskyve uttrekkertakkene 80 radialt innover mot bladfjærsegmentenes 78 naturlige kraftretning. Det vil forståes at når uttrekkermekanismen er helt lagret i sylinderen, har uttrekkertakkene 80 avstand fra kamrene. Uttrekkermekanismen vil således ikke på noen måte støte sammen med ladningen.

Det vil forståes at uttrekkersegmentene i fellesskap er understøttet inne i åket 18, bøssingen 60, uttrekkerfjæren 94, uttrekkerhodet 82, kraven 55 og uttrekkerstangens 42 riller 66. Disse elementer samvirker til å beskytte segmentene mot beskadigelse og inntrengning av smuss. Den slanke del av segmentene arbeider under kompresjon,og sammenklapping ved bøy-ning er hindret i kraft av understøttelsen fra de deler som holder segmentene fanget eller innesperret. De forholdsvis store deler av uttrekkersegmentene som bærer uttrekkertakkene og stoppinnretningene, er holdt tilbake ved hjelp av uttrekkerhodet. Denne tilbakeholdning sammenkoblet med uttrekker-kraften fremtvinger en utsvingning eller utovergående bevegelse av de bakerste ender av segmentene. Derved blir segmentene understøttet av stangen og av leppene 90 i ytterdelen av uttrekkerhodet. Den bakerste ende er istand til å motstå disse sammensatte belastninger i kraft av en rikelig krumning av knastflaten 98 og et stort tverrsnitt. Denne krumning virker også ved at dens form bestemmer den knastvirkning som kreves til utskytning og tilbaketrekning av segmentene. Som tidligere bemerket inneholder rillene 66 i stangen 42 segmentene. Rillene varierer i dybden, slik som vist, i kraft av de avtrappede deler 68,70 og 72 på fig. 6 for å tillate de i det foregående forklarte funksjonsbevegelser av segmentene.

På fig. 8 og 9 er vist en endret utføreIsesform for uttrekkermekanismen 'ifølge oppfinnelsen, hvor de deler som svarer til den i det foregående omtalte utførelsesform, er gitt de samme henvisningsbetegnelser, dog tilføyet en "a". Ved utførel-sesformen ifølge fig. 8 og 9 er hodet 82a forlenget ytterligere radialt sammenlignet med hodet ifølge den foregående utførelses-form som er vist på fig. 7. I hodet 82a er det en kretsstillet rekke, tilnærmelsesvis halvsirkulære slisser 104 som er tilveiebrakt omkring perfierien av hodet og sett i lengderetningen på linje med sylinderens 14a kamre 16a. De halvsirkulære slisser 104 avgrenser horn 106 mellom seg, hvilke horn stikker radialt utover i forhold til hodet. Det vil sees at hornene samvirker med patroner i sylinderen til minimering av relativ dreining av uttrekkeren og sylinderlegemet. Hornene 106 strekker seg også radialt utover et tilstrekkelig langt stykke til inngrep med halvmåneformede klemmer, slik at en revolver kan lades med individuelle patroner eller halvmåneformede klemmer. I virkelig-heten vil sylinderen virke som en kombinasjon av en halvmåneformet klemme og individuelle patroner. I denne henseende skal baksiden av sylinderen være forsynt med en uttagning for til-veiebringelse av det rom som en halvmåneformet klemme opptar.

En uttrekkermekanisme ifølge foreliggende oppfinnelse kan tilpasses til løsning av et problem som kan opptre under våpenets anvendelse. Vanligvis er ikke avfyrte kraveløse patroner fri, slik at de kan falle ut av en sylinder etter ladning hvis revolveren vendes med røret pekende oppad under ladningen og før sylinderen lukkes. Dette problem kan overvinnes ved å tillate uttrekkermekanismen å tre litt ut av sylinderen, slik at uttrekkersegmentene beveger seg et lite stykke radialt til inngrep med patronuttrekkerrillene og for derved å hindre ikke avfyrte patroner i fritt å falle ut av sylinderen. Denne hen-siktsmessige tilpasning kan oppnås ved å velge en uttrekkerfjær 94 med utilstrekkelig fjærkraft til bevegelse av uttrekkermekanismen helt til den på fig. 3A viste stilling. Det vil forståes at en slik liten uttrekning av hvert uttrekkersegment

ikke vil støte sammen med ladeoperasjonen, da hver patron

vil ride over og trykke ned hvert utstikkende uttrekkersegment.

Claims (8)

1. Patronuttrekkermekanisme for kraveløse revolverpatroner med en uttrekkerstang båret konsentrisk i sylinderen for aksiell bevegelse mellom to stillinger, et antall omkretsmessig fordelte uttrekkersegmenter som bæres av uttrekkerstangen radielt i flukt med patronkamrene, idet hvert uttrekkersegment har en takk, karakterisert ved at takkene (80) kan føres radielt utover for inngrep med kanten (2 4) på en hylse (21) som er i et i flukt liggende patronkammer (16), idet takken (80) står under et radielt utoverrettet fjærtrykk, og en anordning (36,98) for å hindre en radiell utoverbevegelse av takkene (80) når uttrekkerstangen (20,42) befinner seg i fremre stilling og muliggjør radiell utoverbevegelse av takkene (80) ved stangens bevegelse til den tilbaketrukkede stillinq, idet under tilbakeføringen av uttrekkerstangen (20,42) kommer takkene (80) i inngrep med patronhylsene (21) og trekker disse ut.

2. Uttrekkermekanisme som angitt i krav 1, karakterisert ved at uttrekkerstangen (42) har langs om-kretsen fordelte riller (66) for mottakelse av de fjærende uttrekkersegmenter (78).

3. Uttrekkermekanisme som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved en på eller ved den fremre enden av hvert uttrekkersegment (78) anordnet ring eller krave (55) ved hjelp av hvilke segmentene holdes på uttrekkerstangen (20,42).

4. Uttrekkermekanisme som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at innsiden av sylinderen(14) er anordnet med knastflater (36) ved hjelp av hvilke takkene (80) på segmentene (7 8) kan skyves radielt innover under en bevegelse av uttrekkerstangen (20,42) til den fremre stillingen.

5. Uttrekkermekanisme som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at uttrekkerstangen (42) bærer et uttrekkerhode (82) forsynt med et antall slisser (88) for mottakelse av den bakre enden på uttrekkersegmentene (78) .

6. Uttrekkermekanisme som angitt i krav 5,karakterisert ved at uttrekkerhodet (82) i slissene (88) bærer anslag (90) for begrensning av den radielle utovergående bevegelsen av takkene (80).

7. Uttrekkermekanisme som angitt i krav 5, karakterisert ved at uttrekkersegmentene (78) oppviser an-slagsflater (81) som kan-settes i inngrep med anslagene i uttrekkerhodet (82) .

8. Uttrekkermekanisme som angitt i ett eller flere av fore-• gående krav, karakterisert ved at hvert uttrekkersegment (78) er utformet som en bladfjær ved at den bakre enden av takken (80) er rettet radielt utover og ved at fjæren i midtpartiet er bøyet utover slik at den fremre delen sammen med den bakre delen danner en stump vinkel, idet takken (80) befinner seg på innsiden av vinkelen og ved at segmentet (78) i montert stilling strekker seg i lengderetningen slik at den bakre enden av segmentet med tilhørende takk (80) står under en radielt utoverrettet fjærkraft.