NO145187B - Drivaksel for sagklinger. - Google Patents

Description

I sagbruk er det nå for tiden blitt meget vanlig

å anordne flere sagklinger på en felles aksel. Dette foranle-diger et særlig stort behov for å kunne komme til akselen for å bytte, flytte eller på annen måte komme til klingene. I mange tilfeller er klingene bevegelig anordnet i aksialretningen på

en aksel, og kan under gang forflyttes aksielt på drivakselen. Selv om flere slike systemer er kjent, henvises særlig til den konstruksjon med omkretsmessig riflet aksel som beskrives i US patentskrift 3 516 460.

Det oppfinnelsesmessige problem består i at man vil kunne frilegge akselenden f.eks. for å tre på og av sagklinger. Ved de angjeldende maskintyper er det ikke mulig å la klingene være montert på en fri akseltapp, blandt annet ettersom den ak-sellengde over hvilken klingene må være stillbare eller bevege-lige, er ganske stor og ofte av størrelsesorden én meter.

En tidligere kjent måte å løse dette problem på er

å anordne drivakselen opplagret i to kulelager, hvorav det ene kan monteres bort og akselen frigjøres. Akselen er i motsatt ende koplet til en elastisk aksialkopling direkte til akselen på en drivmotor. Dette gir opphav til særlige problemer, ettersom klingenes periferihastigheter for optimal virkning er enty-dig bestemte, hvorfor man i normaltilfellet må gripe til urtall-regulering med alle de problemer dette medfører.

Man ønsker derfor å kunne innkople motoren med drivrem, særlig et sett kileremmer, idet den nødvendige kon-struksjonsfrihet oppnås ved hensiktsmessig valg av remskivenes diametere. Man har da løst problemet ved å anordne en remskive på en særlig opplagret og med sagklingeakselen parallell og i dens forlengning anordnet aksel, idet de to akslene er sammenkoplet med en elastisk aksialkopling. Denne konstruksjon er i prinsippet brukbar, men ulempen er at den samlede lengde av de to aksler som er anordnet i forlengelse av hverandre blir betyde-lig.

For å minske lengden har man derfor søkt å anordne

en felles aksel med tre lager, et midtlager, et fastlager ved den remskiveforsynte akselende og et bortmonterbart lager ved den med sagklinger forsynte ende. Vanskeligheten forbundet med å anordne tre lager konsentrisk med tilstrekkelig presisjon er imidlertid

velkjent, særlig når det som her gjelder ert aksel beregnet på overføring av betydelige effekter og deravfølgende varmgangsrisi-ko. Videre er akselen hele tiden utsatt for en spennkraft fra drivremmene, hvilket gjør at løsning av det bortmonterbare lager medfører at akselenden på grunn av akselens deformasjon forflyttes. Ved gjenmontering må man således "dra akselen rett" igjen.

De vesentlige ulemper som foreligger ved tidligere kjente konstruksjoner av drivaksler for sagklinger kan for en stor del elimineres ved en konstruksjon som oppviser de trekk som er angitt i patentkrav 1.

Sammenfatningsvis, og uten at det innebærer noen be-grensning, kan oppfinnelsen angis slik at man istedetfor tidligere konstruksjoner anvender en hul, i begge ender opplagret aksel på hvilken en remskive er montert. Den aksel på hvilken sagklingene skal monteres er anordnet konsentrisk med den hule aksel og opplagret i to egne lager, hvorav det ene kan bortmonteres med enkle midler, slik at den ene ende blir fri. Det andre lager på denne aksel er montert et stykke inne på samme, med en akselende utstikkende. Denne utsikkende akselende er innstukket i den med denne konsentriske, hule aksel og sammenkoplet med den hule aksel ved hjelp av en elastisk kopling.

Når derfor det bortmonterbare lager fjernes vil sagklingeakselen være støttet av det faste lager og av den elastiske kopling. En viss nedhengning er tenkbar, men dette er uten be-tydning for gjenmonteringen, særlig hvis, som ved en foretrukket utføringsform, det løsbare lager er montert via en konus på akselenden.

Ifølge en foretrukket utføringsform er den hule aksel montert i et rør som ved sin ene ende er fiksert ved sagmas-kinens maskinramme. Lagringen av den hule aksel skjer ved rø-rets begge ender, og røret er forsynt med en sliss for passasje av én eller flere drivremmer, som regel kileremmer, for å for-enkle monteringen av kileremmene er det hensiktsmessig å forene den hule akselens fra maskinrammen vendende lager med røret via en løsbar ring, slik at når denne fjernes oppstår der en ringformet spalte rundt den hule aksel, gjennom hvilken kileremmene, som er endeløse, kan tres og siden på selvinnlysende måte trek-kes ut gjennom den i røret opptatte spalte og frem til en på motoren montert, andre kileremskive.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i form av et ikke begrensende utføringseksempel i tilknytning til teg-ningen, som viser en drivaksel for sagklinger, montert i en i figuren bare antydet maskinramme.

Eksemplet angår en delesag, men samme prinsipp kan selvfølgelig tilpasses andre sager. I to motstående maskinramme-sider 20 og 21 er opplagret en aksel 10 som danner et første akselparti. Akselen kan være av den ovenfor beskrevne type som er forsynt med spesielt utformede, av sirkelformede sylinderpartier bestående rifler (splines), på hvilke sagklinger med dertil av-passet midthull kan inntres. Disse styres isåfall ved hjelp av hensiktsmessige, ikke viste aksialstyreanordninger som ikke ut-gjør noen del av foreliggende oppfinnelse. Også andre monterings-konstruksjoner kan selvsagt tenkes.

For å kunne montere og demontere sagklingene kan den ene ende av dette første akselparti frigjøres ved at selve lageret er festet på den ene side via en løsbar konus ved akselen og på den andre siden ved en luke 30 som utenfra kan fjernes fra maskinrammens side 21.

Dette første akselparti er videre lagret i et ak-siallager i den motsatte maskinrammeveggen 20, og samme aksel fortsetter ut utenfor maskinrammen og inn i hullet i en konsentrisk, hul aksel 12 som er opplagret for seg i to lager 15 og 16 og forsynt med en remskive 11. Denne hule aksel kan betraktes som et andre akselparti til drivakselen, selv om dens opplagring er uavhengig. Driften fra en motor skjer via remskiven 11 og den hule aksel. Akselen som bærer sagklingene drives av den hule aksel via en elastisk kopling 18 som i det viste eksempelet er anordnet mellom den utstikkende akselende på den hule aksel 12 og den gjennomtredde akselen 17. Man anser at det første akselparti 10, når aksellageret 14 er fjernet, vil bli holdt på plass av aksellageret 13 i samvirkning med den elastiske aksialkoplingen 18. Denne tillater på grunn av sin elastisitet en viss, mindre ned-bøyning som likevel, på grunn av at aksellageret 14 monteres med en konus sentrert av ikke viste styretapper på luken 30, mulig-gjør enkel og problemfri sentrering ved gjenmontering.

Den uavhengig monterte, hule aksel 12 med sin remskive 11 er opplagret på hver side av remskiven, slik at kraften fra drivremmen opptas uten spesielle problemer. Ved det i figuren viste utføringseksempel er det ene av disse lager 16 festet ved maskinrammesiden 20. Det andre av den hule aksels lager er festet i et ved maskinrammesiden 20 befestiget rør 23 i hvis side er utformet en sliss 22 gjennom hvilken kileremmer eller lignende kan passere til motoren. Forbindelsen mellom dette aksellager 15 og røret 2 3 skjer gjennom en løsbar ring 24 som er festet med boltforbindelse både ved lagerets ytterring og rørets flensforsynte ytterende. Endeløse kileremmer kan derved innfø-res rundt remskiven 11 og monteres til remskiven på en motor via slissen 22.

Utenfor aksialkoplingen, som ved det viste eksempel er anordnet utenfor lageret 15 (andre konstruksjoner kan tenkes), er det montert et veksel 31.

Den elastiske aksialkoplingen 18 er ved et prøvet ut-føringseksempel en såkalt stålfjærkopling. Den utfører to ulike funksjoner i anordningen. Dels avstedkommer den en ønskelig ut-jevning av dreiemomentet. Dels utgjør den en elastisk montering når aksellageret 14 er demontert.

Det skal påpekes at det første akselparti 10 som er beregnet for montering av sagklingene, opptar en vesentlig større lengde enn lengden for den hule aksel. Da det første akselparti 10 ikke opptar noen spesielle og for oppfinnelsens forklaring vesentlige partier, er dette akselparti i figuren sterkt forkortet.

Samtlige lager er i figuren vist som i viss grad sfæ-riskt virkende rullelager, men det er tydelig at også andre la-gertyper kan anvendes.

Claims (4)

1. Drivaksel for sagklinger, innbefattende et første akselparti (10) beregnet for montering av én eller flere sagklinger, et i det første akselpartiets forlengelse anordnet, andre akselparti (12) som er forsynt med en remskive (11) og beregnet for remdrift, et første, fast aksellager (13) og et andre, bortmonterbart aksellager (14), hvor det første og det andre lager er anordnet på hver sin side av den del av drivakselen som er beregnet for sagklingemontering, og det andre akselparti er ved sin ende motsatt det første akselparti forsynt med et tredje aksellager (15),karakterisert vedat det andre akselparti utgjøres av en hul aksel (12) på hvilken remskiven (11) er festet, hvilken hule aksel er opplagret, foruten i det tredje aksellager (15), i et fjerde aksellager (16), anordnet nær det for det første akselparti anordnede første aksellager (13), idet det første akselparti (10) med en del (17) som trenger gjennom det første aksellager er innstukket i den hule aksel og med en elastisk kopling (18) koplet til den hule aksel (12).

2. Drivaksel ifølge krav 1,karakterisertved at det første og det fjerde aksellager er montert ved en første side (2 0) til en maskinramme og det andre aksellager er frigjøringsbart montert ved en andre, motsatt side (21) til maskinrammen, og det tredje aksellager er montert ved et rør (2 3) som er festet ved nevnte, første siden til maskinrammen og forsynt med en sliss (22) for påtreing av en drivrem.

3. Drivaksel ifølge krav 2,karakterisertved at der mellom røret og det tredje aksellager som er festet på det andre akselparti er anordnet en løsbar ring (24), slik at der ved fjerning av ringen oppstår en ringformet spalte som om-gir det andre akselparti for drivrempåtreing.

4. Drivaksel ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det andre, bortmonterbare aksellager (14) er montert i en fra maskinrammens andre side (21) løsbar luke (30), idet en indre løpering til det andre aksellager via en løsbar konus er forenet med det første akselpartiets frigjøringsbare ende.