NO145129B - Vern for vedkloeyver. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører vedkløyver, nærmere bestemt et vern for spissen på vedkløyver med roterende kile.

Ved vedkløyver med roterende kløyvekile, hvor i det minste den forreste del av kilen har form av en skrue med kon-tinuerlig økende diamter, foreligger det stor fare for at den som arbeider med maskinen blir hengende fast i kløyvekilens spiss med klærne sine. Kløyvekilen er plassert rett over et arbeidsbord, og de vedstykker, som skal kløyves, føres langs arbeidsbordet mot spissen på den roterende kløyvekilen. Så snart spissen har kommet til anlegg mot vedstykket borer den seg inn i dette, idet kløyvekilen deretter skruer seg gjennom vedstykket som kløyves som følge av kilens tiltagende tykkelse. Den arbeider som holder i vedstykket under denne arbeidsopera-sjon tenker ikke alltid over hvor spissen vil trenge gjennom vedstykket, og det er derfor lett gjort at vernehansken eller en annen del av arbeiderens klær befinner seg der spissen trenger gjennom og blir hengende fast i denne. Også i andre arbeidssituasjoner er det lett gjort å komme borti kløyvekile-spissen med vernehansker, armlinningene på verneklærne, skjerf e.l. som henger seg fast og vikles opp på verktøyet. Faren for personskade blir i et slikt tilfelle overhengende.

Kløyvekilens gjenger er slette, og det er ingen fare for at noe skal henge seg fast på disse. Kilespissen derimot fanger umiddelbart opp gjenstander som hefter seg til denne. Det har hendt at personer, som har brukt maskiner av denne

■typen, har blitt hengende så alvorlig fast at ikke bare klær har kommet til skade; fingre er blitt vridd av og også andre personskader har oppstått.

Et formål for oppfinnelsen er derfor å fjerne ovennevn-te farer, hvilket oppnås ved en anordning av den i patentkrav-ene angitte art. Det som er spesielt; karakteristisk for opp-

finnelsen framgår også av kravene.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 skjematisk og fragmentarisk viser et sideriss av de relevante delene av en vedkløyve forsynt med et vern i-følge oppfinnelsen,

fig. 2 viser delene i fig. 1, sett i grunnriss,

fig. 3 er et riss som tilsvarer fig. 1, men viser en alternativ utførelsesform for vernet ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 viser de i fig. 3 viste delene, sett ovenfra, fig. 5 er et fragmentarisk detaljriss i forstørret målestokk av opplagringen for en svingarm, sett fra siden, og

fig. 6 er et lengdesnitt gjennom opplagringen ifølge fig. 5.

En vedkløyvefav den aktuelle typen består av et roterbart kløyveelement 1, som drives direkte eller indirekte fra en motor. Under kløyveelementet 1 finnes et arbeidsbord 2 med en plate. 3, som skråner nedover mot og under kløyveelementet 1. Bordplaten 3 har stort sett samme skråning som den ytre delen 4 av kløyveelementet 1, hvilken del 4 er forsynt med gjenger, omtrent som en vanlig treskrue. Den indre delen 5 av kløyveelementet 1 har hensiktsmessig en kraftigere kileform enn den ytre delen 4 og er avsluttet med et sirkulært fram-spring eller ås 6, som hindrer at kløyvde trestykker og flis kommer inn i lagringen og drivmekanismen.

En slik vedkløyve er helt konvensjonell og arbeider på en slik måte at de vedstykker som skal kløyves plasseres stående på høykant på bordplaten 3, samt føres for hånd i kontakt med kløyveelementet 1. Herved borer spissen 7 seg inn i vedstykket og trekker dette gjennom gjengene på den ytre delen 4 mot kløyveelementets 1 indre del 5. Som følge av kløyveelementets 1 tiltagende diameter kløyves derved vedstykket. Det er også mulig å kløyve liggende vedstykker, men det foreligger da fare for at det skjer en innklemming av en del av vedstykket mellom bordplaten 3 og kløyveelementet 1, hvilket kan skade maskinen.

Selve spissen 7 er en del av kløyveelementet 1, og spissen må vernes slik at ikke uvedkommende gjenstander kom mer i kontakt med denne. Spesielt farefullt er det at den som arbeider med maskinen kan bli hengende fast i spissen med del-er av klærne, f.eks. vernehanskene, armlinningene o.l. Når arbeideren holder om det vedstykke som skal kløyves, holder han normalt hendene på utsiden av vedstykket og tomlene mot vedstykkets bakside, sett i matningsretningen. Det kan da lett inntreffe at spissen 7 trenger gjennom vedstykket helt plutse-lig og arbeideren ikke rekker å flytt bord tomlene, slik at tommelpartiet på den ene vernehansken blir hengende fast i spissen 7, hvilket kan medføre fare for personskade.

Dette problem utelukkes praktisk talt helt ved fore-liggende oppfinnelse, som består i anordningen av et fjærende vern 8, som hele tiden søker å dekke kløyveelementets 1 spiss 7 så snart denne ikke befinner seg inne i et vedstykke som er under kløyving.

Vernet 8 består i en hensiktsmessig utførelsesform av et metallstykke i form av en kraftig plate, som strekker seg på høykant opp gjennom et spor 10 i bordplaten 3. En V- eller U-formet utsparing 11 i den kant av metallplaten som vender mot spissen 7 gjør at vernet 8 kan omslutte spissen 7 et stykke over den eller de første gjengeomgangene. I den i. fig. 1 og 2 viste utførelsesformen for vernet er metallplatestykket 8 festet til et liggende flattjern 12, som er festet til den ene enden av en bladfjær 13. Den andre enden av bladfjæren 13 er festet til en del av arbeidsbordet 2 under kløyveelementet 1. I normalstillingen forspenner fjæren 13 vernet 8 til den stilling, som vises i fig. 1 og i hvilken spissen 7 er dekket av utsparingens 11 kanter og flattjernet 12 hviler mot undersiden av bordplaten 3.

Vernet 8 har hensiktsmessig en slik form som vist i fig. 1 med svakt krummede for- og bakkanter og en noe større høyde ved bakkanten enn ved forkanten. Den øvre kantens skråning er fortrinnsvis slik at når et vedstykke anbringes på vernet 8, så presses dette nedad gjennom sporet 10 og kommer med sin øvre kant i plan med bordplaten 3.

Vernet 8 fungerer på følgende måte: Når arbeidet begynner, befinner vernet 8 seg i den stilling som vises i fig. 1. Når deretter et vedstykke, som skal kløyves, plasse res på bordplaten 3. over vernet 8, presses sistnevnte bort og vedstykket kan skyves over bordplaten 3 og bringes i kontakt med kløyveelementets 1 spiss 7. Ved den svingebevegelse som vernet 8 utfører flyttes dets øvre hjørne 14 fra sin stilling inntil eller rett over spissen 7 dels nedover i plan med bordplaten 3, men også bort fra spissen 7. Denne stilling vises med stiplete linjer i fig. 1. På samme tid som vedstykket under kløyvingen passerer det nedpressede vernet 8 begynner dette ved fjærforspenningen å løfte seg og vil under denne returbevegelsen ligge an mot vedstykkets bakside. Dette med-fører at så snart vedstykket er forflyttet så langt at spissen 7 trenger gjennom dette, så er også hjørnet 14 kommet i det minste så høyt som rett overfor spissen 7. Har nå arbeideren en tommel i veien for spissen 7, føres denne til side for det oppgående vernet, eller ihvertfåll blir arbeideren gjort oppmerksom på at tommelfingeren befinner seg i fareson-en ved spissen 7. Det finnes heller ingen rimelig mulighet for at andre gjenstander skal komme i veien for den uttrengende spissen, ettersom den er vernet umiddelbart ved uttrengningen fra vedstykket, og skulle en del av et skjerf, en armlinning e.l. bli liggende an mot vedstykkets bakside, føres slike gjenstander bort av det oppadgående vernet.

Dette er det grunnleggende trekket ved oppfinnelsen, nemlig at vernet følger baksiden av det vedstykke som kløyves og befinner seg på plass rett overfor kløyveelementets 1 spiss 7 ikke senere enn når denne trenger ut av vedstykket. Denne virkning kan naturligvis oppnås på flere alternative og mer eller mindre raffinerte måter, men den utførelsesform for oppfinnelsen som vises i fig. 1 og 2, er enkel, pålitelig og billig.

En annen utførelsesform for oppfinnelsen er vist i fig. 3-6. Denne skiller seg fra utførelsesformen i fig. 1 og 2 ved at bladfjæren 13 er erstattet av et enkelt sammenheng-ende flattjern 12a fra vernet 8 til en opplagring 15. Fjær-virkningen sikres av en skruefjær 16, som er innsatt mellom flattjernet 12a og en underliggende del av arbeidsbordkon-struksjonen. Denne utførelsesform fungerer på samme måte som den først beskrevne utførelse.

Opplagringen 15 gir en noe mer stabil styring av vernet 8 under svingebevegelsen enn en bladfjær gir. Opplagringen 15 består av to ører 17, som er fastsveiset på undersiden av en del av arbeidsbordet 2 under kløyveelementet 1. Mellom ørene 17 er det innsatt et distanseelement i form av et rør 18. Et grovere rør 20 er fastsveiset til flattjernet 12a, og distanserøret 18 strekker seg gjennom det grovere røret 20. Dette er en enkel og pålitelig lagerkonstruksjon.

Det kan i visse tilfelle være ønskelig å anordne en i og for seg kjent styring under det roterende kløyveelementet, hvilken styring hindrer at vedstykker under kløyvingsopera-sjonen kan rotere sammen med kløyveelementet. En slik styring kan bestå av en fjærende metallplate, som er utformet stort sett som vernet ifølge oppfinnelsen, men som er plassert under kløyveelementets gjengede del samt som i sin forspente stilling strekker seg opp mot kløyveelementet. Den øvre kanten av nevnte styring slutter imidlertid et stykke fra kløyveelement-et. Det kløyvde vedstykket passerer med en del på hver side av styringen, som da hindrer disse fra å rotere. Hvis man derimot kløyver vedstykket liggende foreligger det ingen fare for rotasjon av dette, og styringen presses da ned i bordet.

Dersom det finnes en slik styring, må vernets sving-ningsaksel, som dannes av bladfjæren 13 eller flattjernet 12a, enten gis en annen bøyning enn som vist på tegningene og/eller gis et annet festested på arbeidsbordet 2, slik at den er ute av veien for den eventuelle styringens bevegelsesbane.

Ved en praktisk utførelsesform for oppfinnelsen kon-struert i samsvar med fig. 1 var vernets 8 hjørne 14 i utgangs-stillingen drøyt 5 cm over bordplaten målt vinkelrett på bordplatens 3 flate. Vernets 8 hjørne 14 befant seg da omtrent 1 cm over kløyveelementets 1 spiss 7, som lå 4 cm over bordplaten. Svingningsarmens 13 lengde var således.avpasset at hjørnet 14 - når vernets 8 øvre kant befant seg i høyde med bordplatens 3 overflate - var flyttet omtrent 3 cm fra spissen 7 målt vinkelrett på bordplatens 3 flate. Av dette fulgte at vernet begynte å svinge tilbake oppover mens spissen 7 ennå hadde omtrent 3 cm igjen på å trenge gjennom vedstykket.

En viss toleranse mot avvikelser avhengig av hvor vinkelrett vedstykket er kappet og avvikende former på dette er oppnådd ved at vernets 8 forkant er gjort noe konkav, dvs. sett mot en linje vinkelrett på bordplatens 3 flate befinner vernets øvre hjørne seg på linjen mens dets nedre hjørne ligger et stykke fra denne.

Claims (3)

1.Verneutstyr for vedkløyver med et roterbart kløyveele-ment (1) som har en skrueformet forende (4) med en borspiss (7) , og et under kløyveelementet (lj plassert arbeidsbord (2) med en bordplate (3j som strekker seg mot og under kløyveelementet (lj, idet vernet omfatter et verneelement (8) hvilket er festet til den ene enden av en svingarm (12,12a] og hvilket kan beveges gjennom en åpning (. 10) i bordplata (3j, mellom en vernestilling foran borspissen (7) og en stilling hvori det ligger i plan med eller under bordplatas (3J plan, idet det er forspent mot vernestillingen,karakterisert vedat svingarmens (12,12a) andre ende er festet til arbeidsbordet (2) under kløyveelementet (lj, idet denne fastsetting danner et svingepunkt for svingarmen, at åpningen (10) i bordplata (3j ligger foran borspissen, samt at verneelementet er anordnet for å presses ned i åpningen av det vedstykket som skal kløyves, og gjeninnta sin vernestilling opptil borspissen før denne har nådd gjennom vedstykket.

2. Verneutstyr i samsvar med krav 1,karakterisert vedat verneelementets (8) side som er vendt mot borspissen (7) har en utsparing (11) hvis vegger omgir borspissen i vernestillingen.

3. Verneutstyr i samsvar med krav 1,karakterisert vedat svingarmen (12j helt eller del-vis dannes av ei bladfjør (13).