NO144800B - Fundament for skivekvern. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et fundament for skivekvern av den type som er angitt i innledningen til det etterfølgende krav 1.

Ifølge den foreliggende teknikk ligger stammen til en kvern på et fundament som ved stammens føtter fremviser festeplan. Dette har som følge at stammen blir massiv, og når den er av metall, oftest av stål eller støpejern, endog dyr. Herved befinner kvernens bevegelige deler som bevirker vibrasjoner, seg langt fra fundamentet hvorved inn-virkningen av vibrasjonene vokser ifall ikke stammen gjøres spesielt stiv og massiv. En stiv og massiv stamme forårsaker i sin tur når temperaturen og fremstillingsnøyaktig-heten varierer, formforandringer endog i kvernens øvrige deler.

Den foreliggende oppfinnelse er egentlig spesielt beregnet for en skivekvern ifølge patentansøknihg nr. 771303. Vanligvis festes en slik skivekvern til gulvet i et fabrikk-lokale, slik at selve skivekvernen står på et eget fundament via føtter i dens stamme, mens motoren som driver kvernen befinner seg på et annet fundament. Det forårsakes herved visse ulemper.

En ulempe er blant annet det at ved eventuell for-flytning av skivekvernen til et annet sted i fabrikklokalet, f.eks. i forbindelse med en utvidelse, må det atter støpes et nytt fundament på gulvet for skivekvernen, hvilket er kostbart. Dertil er dimensjoneringen av et spesielt fundament som fremstilles for kvernen og motoren i en ny fabrikk, relativt kritisk idet samtlige dimensjonstoleranser gjen-speiler seg i funksjonen til kvernen og motoren samt kop-lingen mellom disse.

Med hensyn til de av kvernen forårsakede vibrasjoner, er det vanskelig om ikke helt ut umulig, å isolere fundamentet fra den omgivende bygning hvilket nærmest forårsakes av at det under kvernens og motorens fundament må anvendes pilarer eller lignende,fordi den forårsakede be-lastning pr. gulvflateenhet er relativ stor.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe et fundament som ved sin geometriske form bevirker at en oppnår en størst mulig stivhet i kvernens samtlige belastningssituasjoner, hvilke kan være usymmetriske og således kan forårsake vridning, samt å unngå de ovennevnte ulemper i så stor utstrekning som mulig. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende krav 1 samt etterfølgende uselvstendige krav.

Herved oppnås følgende fordeler:

Fundamentet kan allerede hos kvernleverandøren, dvs. maskin-verkstedet, lett bearbeides maskinelt til mer nøyaktige dimensjoner enn det som er mulig når fundamentet fremstilles ifølge den tidligere fremgangsmåte ved at dette støpes på gulvet i fabrikklokalet. Videre behøver man ikke korrigere fundamentet etterpå, hvilket bevirker hurtigere leveringstid for kvernen da monteringen kan utføres umiddelbart.

Videre behøver man ikke lenger noen føtter i kvernens stamme, idet kvernen blir understøttet via støtte-flatene slik at stammen kun fremviser mot støtte<p>latene an-liggende fikseringssteder, hvilke med fordel kan plasseres nær det plan som går gjennom kvernens midtlinje. Herved oppnås videre at stammen ikke av noen grunn behøver gjøres større enn hva kvernens funksjon, dvs. lagringen og plasseringen av malekammeret, forutsetter. Videre kan stammen gjøres symmetrisk, hvorved varmeutvidelsen ikke forårsaker formforandringer. Når kvernen festes i det massive fundament nær det plan som løper gjennom kvernens midtlinje, kan kvernens vibrasjoner nedsettes. Videre inne-bærer minskning av stammen kostnadsbesparelser.

Videre blir kvernens underlagsarbeider enklere, da det under fundamentet kun behøves en tilstrekkelig bærende plate, hvilken vanligvis utgjøres av fabrikklokalets gulv. En fordel i sammenligning med tidligere kjente, separate fundamenter, ligger deri at fundamentet består av ett og samme materiale, f.eks. betong. Ved dette bevirkes en be-merkelsesverdig innsparing. Endog andre hensiktsmessige materialer kan komme på tale.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende med henvisning til tegningen der

fig. 1 viser en skivekvern fra siden med driv-motor for denne plassert på et fundament ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser i delvis snitt fundamentet ifølge oppfinnelsen for seg,

fig. 3 viser fundamentet sett ovenfra, og

fig. 4 viser fundamentet sett fra enden samt delvis snittet langsmed linjen IV-IV i fig. 2.

Som det fremgår av fig. 1 er fundamentet 1 så langt at det strekker seg. endog under motoren som driver skivekvernen. Fundamentet er hensiktsmessig utført i betong som er et ganske billig•materiale sammenlignet med for dette formål anvendte andre materialer, såsom metaller, hvorved den metallmengde som kvernmaskineriet krever, minskes. Ved anvendelsen av betong oppnås den fordel at fundamentet kan gjøres så massivt at de av kvernens gang forårsakede vibrasjoner dempes. Fundamentet behøver ikke takket være sin massivitet, festes med bolter eller støpes fast i gulvet, men det kan ganske enkelt plasseres på en gummimatte på gulvet.

Endog fundamentets utformning er av spesielt stor betydning. Partiet under motoren er selvfølgelig vannrett og dets høyde er dimensjonert med hensyntagen til akselhøyden til standardmotorer. Omtrent fra fundamentets midtparti i retning mot kvernen, begynner fundamentets høyde å øke slik at kvernhusets fremre støtte 2 i nærheten av kvernens ribber er mest mulig stivt forbundet med fundamentet 1. Dette er oppnådd ved hjelp av skråstilte flater 3 hvilke på hver side av kvernhuset strekker seg frem til de fremre støttér 2 og mellom seg danner et rom 5 i hvilket kvernhusets koniske

del opptas. Kvernhusets bakre støtte 4 er for sin del ettergivende i fundamentets lengderetning. Ettergivelig-heten er oppnådd ved hjelp av dimensjonering av de bakre

støtter slik at en tilstrekkelig bøyning kan oppstå. Årsaken hertil er at kvernens samtlige formforandringer skjer i kvernens akselretning.

Fundamentet fremviser videre fire støtteflater 6 for den elektriske motor. Fundamentets bredde er omtrent den samme som bredden til den elektriske motor og kvernhuset. I fundamentet er det videre tilveiebragt hulrom 7 i den hen-sikt dels å minske massen i fundamentet og dels å jevne ut de av kvernens funksjon forårsakede temperaturforskjeller, idet det for sistnevnte formål kan føres luft inn i hul-rommene .

Claims (5)

1. Fundament for en skivekvern, omfattende et enhetlig stykke (1) fremstilt av et materiale som absorberer skivekvernens vibrasjon, og hvis ene ende har støtteflater (6) anordnet symmetrisk i forhold til fundamentets langsgående midtlinje, for en motor som driver skivekvernen, og hvis andre ende har to i forhold til skivekvernens aksel symmetrisk beliggende fremre støtter (2) for kvernens stamme, samt i avstand fra disse likeledes to i forhold til kvernens aksel symmetrisk beliggende bakre støtter (4) for kvernens stamme, karakterisert ved at endene av de fremre og bakre støtter (2,4), hvilke støtter er dannet av pilarlignende utspring som strekker seg oppad fra et plan definert av fundamentets motorstøtteflater (6), tilnærmelses-vis befinner seg i et plan som strekker seg langsmed midt-linjen for kvernens aksel.

2. Fundament ifølge krav 1, karakterisert ved at de fremre støtter (2) befinner seg inntil skivekvernens kvernhus og mellom seg danner en til kvernhusets form tilsvarende fordypning (5) for kvernhuset.

3. Fundament ifølge krav 1, karakterisert ved at de fremre støtter (12) er avstivet i fundamentets lengderetning ved at de undre partier av utspringene (2) er forsynt med kileformede deler som fremviser hellende flater (3) .

4. Fundament ifølge hvilke som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at utspringene som virker som bakre støtter (4) for kvernens stamme, er ettergivelige i fundamentets lengderetning.

5. Fundament ifølge hvilke som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at fundamentet (1) er fremstilt i ett betongstykke hvis undre parti fremviser hulrom (7) i hvilke det kan føres inn et strømmende medium for utjevning av temperaturforskjeller.