NO144317B - Lungeventilasjonsapparatur. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et håndmanøvrert lungeventilasjonsapparat som innbefatter en selvekspanderende ballong med et innløp i den ene endevegg og et utløp i den andre endevegg.

Ved periodisk manuell sammentrykning og frigivelse av ballongen

kan innåndingsgass tilføres en pasients lunger.

Slike lungeventilasjonssystemer kan prinsipielt være av to forskjellige typer, nemlig dels åpne og dels lukkede system. I

de åpne systemer anvender man som trykkilde vanligvis en såkalt selvekspanderende ventillasjonsballong, det vil si en ballong som etter sammentrykning automatisk gjenopptar sin normale form takket være sin egen elastisitet. Den selvekspanderende ballong er utstyrt med et innløp med en enveis-innsugningsventil og et utløp i forbindelse med en treveis-åndingsventil. Utløpet på åndingsventilen er tilsluttet til pasientens lunger via en pustemaske eller lignende. Ved sammentrykning av ballongen stenges innsugningsven-tilen og gassen i ballongen drives gjennom åndingsventilen og via pustemasken inn i pasientens luftveier. Når ballongen slippes fri etter innblåsningsfasen, fylles den med ny gass gjennom innsugnings-ventilen under pasientens utånding. Deretter kan en ny innblåsning finne sted.

Lukkede lungeventilasjonssystemer består i prinsipp av et lukket kretsløp gjennom hvilket åndingsgass flyter i en gitt retning ved hjelp av egnede engangsventiler. Selv i dette tilfelle anvender man en sammentrykkbar ventilasjonsballong for å utføre innblåsing, men ballongen behøver herved ikke å være helt selvekspanderende. Den kan være anordnet til å fylles etter sammen-trykk med ny gass i en viss utstrekning takket være trykkforholdet i systemet som mates med ny åndingsgass fra en gasskilde som konti-nuerlig er tilkoblet til systemet.

I disse og lignende lungeventilasjonssystemer er det nødven-dig å beskytte pasientens lunger mot for høye ventilasjonstrykk, samtidig som man må passe på at lungene kan tilføres tilstrekke-lige gassmengder under alle betingelser. I kjente systemer be-skyttes lungene vanligvis ved en overtrykksventil, anordnet til å åpne ved en på forhånd valgt trykkverdi for utslipping av gass fra systemet og derved minskning av trykket deri.

En vesentlig ulempe med slike systemer er åt gass avgår fra systemet når overtrykksventilen åpnes, hvilket kan medføre at den gjenværende gassmengden ikke er tilstrekkelig for å fylle pasientens behov. Dette forhold er av særskilt stor betydning når pasienten har forhøyet luftveismotstand før alveolarene,da trykkfallet over luftveismotstanden kan medføre at trykket i systemet overstiger overtrykksventilens åpningstrykk innen alveolarene fylles tilstrekkelig med gass. Det foreligger således stor risiko for utilstrekkelig tilførsel av åndingsluft til pasienten.

En annen ulempe med disse kjente systemer.med overtrykksventil er at behandlingsgass avgår til omgivelsene, hvilket dels medfører sløseri med behandlingsgass og dels krever anordninger for elimeniering av den utstrømmende, eventuelt skadelige behand-1ingsgass.

Problemet med volumtap på grunn av at behandlingsgass avgår til omgivelsene gjennom overtrykksventilen har særlig stor betydning når man anvender en selvekspanderende ventilasjonsballong for lungeventilasjon, da slike ballonger kjennetegnes ved at bare et begrenset maksimalt flatevolum er tilgjengelig, hvilket innebærer at volumtap ikke kan kompenseres ved ubegrenset økning av slagvolumet.. Da slike selvekspanderende ventilasjonsballonger dessuten har en enkel konstruksjon, kan man ikke på enkel måte måle hvor stor del av det totale pumpevolum som pasientens lunger faktisk har mottatt sammenlignet med det volum av gassen som tapes til omgivelsene. En bedømmelse av hvor stort volum pasientens lunger har mottatt må derfor skje subjektivt hvilket det. kreves ' lang erfaring for å gjøre med noenlunde god nøyaktighet-. '

Et mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et forbedret hånd-manøvrert lungeventilasjonsapparat utstyrt med en ventilasjonsan-ordning som beskytter lungene mot skadelige overtrykk,samtidig som ingen behandlingsgass går tapt til omgivelsene og pasientens lunger fylles med et gassvolum som bare bestemmes av pasientens lunge/thorax/karakteristika og ved på forhånd valgte regulerings-trykk, men som■er. uavhengig av■luftveismotstanden.

Et annet mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et forbedret håndmanøvrert lungeventilasjonsapparat som sikrer at det normale arbeids trykk på behandlingsgassen (luft) kan være bare noe lavere enn sikkerhetsavstengningstrykket, hvorved man sikrer at dette arbeidstrykk bare utsettes for minimale.forandringer når luft tilføres eller ikke tilføres fra ventilasjonsanordningen til pasienten.

Et ytterligere mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et forbedret håndmanøvrert lungeventilasjonsapparat i hvilket ventilanordningen på en enkel og økonomisk måte sikrer at luft kan flyte tilbake fra ventilasjonsanordningen til ballongen når trykket i sistnevnte syner under det som råder i ventilasjonsanordningen.

Oppfinnelsen angår følgelig et håndmanøvrerbart apparat for tilførsel 'av gass til en pasients lunger fra en efter sammentrykning selvekspanderende ballong via en treveis-åndningsventil, hvorved en mellom ballongens utløp og treveis-venti-lens innløp innebygget trykkreguleringsventil har et ventilhus med et deri, gjennom en bevegelig skillevegg, avgrenset kammer med et til ballongens utløp tilsluttet innløp, og et utløp i forbindelse med treveis-ventilens innløp, hvilken skillevegg, som på den fra kammeret vendte side er utsatt for atmosfæretrykk, er koblet til et ventilstengningselement som på ventilhusets mot ballongens utløp, vendte side er bevegelig mellom stillinger i hvilke trykkreguleringsventilens innløp er åpent henholdsvis stengt mot ballongens utløp, hvorved skilleveggen er slik forspent i retning for det dertil koblede ventilstengningselements åpningsstilling at forbindelsen mellom ballongens utløp og treveis-ventilens innløp stenges når trykket på den mot kammeret vendte side om skilleveggen overstiger omgivelsestrykket med en på forhånd bestemt verdi, og åpnes når nevnte trykk igjen synker under den på forhånd bestemte verdi eller når ballongens sammentrykning opphører efter slutten av en gasstilførselsfase, hvilket apparat er kjennetegnet ved at ventilstengningselementet er en myk, lett deformerbar elastisk, i upåvirket tilstand, hovedsakelig plan ventilskive som inntar føl-gende stillinger avhengig av trykket i kammeret samt i ballongen: A) En åpen stilling hvor ventilskiven ligger på avstand fra ven-tilsetet for"bibeholdelse av fri forbindelse mellom ballongen

og kammeret,

B) En berøringsstilling i hvilken ventilskiven er i berøring med ventilsetét uten å deformeres, C) En stengt stilling i hvilken ventilskiven er deformert og fastholdt'mot ventilsetét, hvorved stilling A) inntas når trykket i kammeret er mindre enn den på forhånd bestemte verdi, stilling B) inntas når trykket i kammeret og i ballongen er lik den på forhånd bestemte verdi, og stilling C) inntas når trykket i kammeret overstiger den på forhånd bestemte verdi med en ganske liten verdi eller når trykket i kammeret er lik den på forhånd bestemte verdi, mens trykket i ballongen er større enn denne.

Stengningstrykket for ventilen skal velges på slik måte at pasienten, ikke utsettes for skadelege overtrykk. Stengnihgs-strykket kan variere for forskjellige pasientkategorier (voksne, barn, etc). I praksis vil stengningstrykket vanligvis oppgå til 30 - 40 cm H20 (overtrykk).

Ved utformning av ventilen er det viktig å unngå vesentlig strømningsmotstand hos ventilen i dennes åpnings tilstand for at pasienten skal kunne puste spontant fra systemet uten utilbør-lig anstrengelse.

Fig. 1 og 2 er skjematiske sidesnitt som viser en kjent utførelsesform av en <y>entilanordning i åpen- henholdsvis lukket stilling

rig. 3 er et skjematisk sidesnitt i seksjon av samme utførelsesform i forminsket.skala og i forbindelse med en selvekspanderende ballong og en pustemaske.

Fig. 4 9 er forstørrede sidesnitt i seksjon av ventilskiven som. utgjør det karakteristiske trekk ved oppfinnelsen, og som vises i forskjellige driftsstillinger.

■Fig. 1 og 2- viser en sikkerhetsventilahordning i'åpen henholdsvis stengt stilling, hvilken anordning eir anordnet på den.i fig. 3 viste måte og- som kombineres med■en selvekspanderende ballong 15. og en pustemaske- 1:8 -som leder til en pasients "' luftveier. Ballongen 15 er festet til ventilanordningens inn-løpsside, mens pustemasken 18 er festet til dens utløpsside.

Sikkerhetsventilanordningen innbefatter et ventilhus 1•

som innbefatter et innløpskammer 1' med én eller flere innløps-åpninger 2 og med én eller flere utløpsåpninger 3. Huset 1 begrenser også et ringformet samlingskammer 4 som er i forbindelse med innløpskammeret 1' gjennom utløpsåpningene 3. Samlingskam-meret 4 står via en tilslutningsstuss 5 i forbindelse med en åndingsventil 17, som i sin tur leder til pasientens luftveier.

Innløpsåpningene 2 står som senere beskrevet i forbindelse med

t

den selvekspanderende ballongs 15 indre.

Ventilhuset 1 innbefatter dessuten et tilstøtende kammer 6 som via en åpning 7 er i forbindelse med det omgivende atmosfæretrykk.

En lufttett skillevegg 8 skiller kamrene 1' og 6 fra hverandre. Siilleveggen 8 er bevegelig under innvirkning av trykkforskjellen mellom kamrene 1' og 6 i retning mot eller bort fra innåndingene 2. En slik bevegelighet kan oppnåes på mange forskjellige kjente måter. I den viste utførelsesform består skilleveggen 8 av en stiv sentralplate 8' med et omgivende elastisk, fortrinnsvis bølgeformet parti 9, som sikrer denne trykk-avhengige forflytningsbarhet hos skilleveggen 8.

Bevegelig ventilelement, eksempelvis en ventilskive 10

i en stilling i oppstrømsretningen av innløpsåpningene 2 og i samvirkning med disse, er forbundet med en ventilstang 11 for åpning eller tilslutning av åpningene avhengig av de rådende trykkbetingelser i systemet (som angitt senere). Denne ventilstang strekker seg fra ventilskiven 10 gjennom en lavfriksjons-styring 12, innløpskammer 1', skilleveggens 8 sentrale plate 8'

og kammeret 6 hvor omgivelsestrykket er rådende. Ventilstangens frie ende oppebæres glidbart i en bøssing 13 i ytterveggen for

kammerets 6 yttervegg og slutter i en del 11" som skyter ut fra bøssingen 13, og som er tilgjengelig for håndpåvirkning. Ventil-stan<g>en 11 er forsynt med'en anslagshylse 11' som i ventilskivens 10 helt åpne stilling ligger an mot styringens 12 innervegg og dermed'begrenser ventilstangens 11 slaglengde. Den sentrale plate 8' er tettende festet til ventilstangen 11, slik at sistnevnte sammen med ventilskiven 10 forskyves sammen med den sentrale plate 8', mens skilleveggens 8 elastiske del 9 deformeres.

i£n trykkfjær 14 er anordnet i kammeret 6 rundt ventilstangen 11.

Fjærens 14 ene ende ligger an mot bøssingen 13, mens 'fjærens 14

annen ende er i inngrep med den sentrale plate 8'. Følgelig vil fjæren 14 som er innbygget i forspent tilstand hele tiden forsø-ke å føre ventilen 10 til dens åpne stilling.

Av fig. 3 fremgår det også at ballongen 15 på en i og for-seg kjent' måte er utstyrt med en enveis innsugningsventi1 16

i den ene endevegg, mens ventilanordningen ifølge oppfinnelsen er innbygget i ballongens 15 utiøpsåpning' 26. Nippelen 5 ér tilkoblet en konvensjonell treveis-åndingsventi1 17 som i sin tur er i forbindélse med en pasients luftveier eksempelvis gjennom pustemasken 18.

Den relativt stive ventilskive' 10 ifølge fig. 1 og 2

erstattes ifølge den fordelaktige utførelsesform av ventilkon-struksjonen ifølge oppfinnelsen med' en lett eftergivende, myk,

elastisk ventilskive 20 bestående av gummi eller annet elasto-mermaterlale; Ventilskiven 20 fastholdes sentralt gjennom et fastholdningsmiddel. 21 <y>ed.ventilstangens 11 ende. Et med ven-■

tilski.ven 20 samvirkende ventilse.te dannes av en sirkulæropp- - høyning 22 på ytre overflate av den endevegg som danner en del av huset 1: Fig.' 4 - 9 viser forskjellige stillinger'for ventilskiven 20 i forhold til setet 22-.,under innvirkning .av forskjellige trykk- og driftsbe-tingelser i samsvar med etterfølgende beskrivelse.

For oppnåelse av ventilens beskrevne funksjon kan en ventilskive 20 og det dermed samvirkende sete. 22 eksempelvis ha følgen-de dimensjoner: hvis ventilsetets 22 diameter fra topp til topp oppgår til 13 mm/bør ventilskiven ha en ytterdiameter på ca. 15 mm. Silikongummi er et utmerket materiale for ventilskiven da dette materiales elastisitet forblir praktisk talt konstant innen drifts-temperaturområdet for denne type lungeventilasjonsapparatur. Med de ovenfor angitte dimensjoner bør ventilskivens 20 tykkelse oppgå til ca. 0,6 mm.

I den etterfølgende beskrivelse fastsettes driftsmåten for det ovenfor beskrevne lungeventilasjonsapparat.

Innen lungeventilasjonsapparatet tas i drift foreligger ikke noen trykkforskjell mellom kamrene 1' og 6, hvorfor fjæren 14 som presser ventilstangen 11 oppover ( til venstre i figurene), holder ventilskiven 10 (fig.1) eller ventilskiven 20 (fig. 4) fast i åpningsstilling.

Ved driftsstarten sammenpresses ballongen av betjeningspersonalet, hvorved enveis-innsugningventilen 16 stenges og luften presses inn i pasientens lunger gjennom de åpne åpningene 2, inn-løpskammeret 1', utløpsåpningene 3, det ringformede kammer 4 , treveis-åndingsventilen 17 og pustemasken 18. Under denne drifts-fase er trykket i innløpskammeret 1' større enn trykket i kammeret 6 der omgivelsestrykket råder, men under den normale innåndingsfasen er den på forhånd innstilte spenningen på fjæren 14 større enn den i motsatt retning virkende trykkforskjell slik at ventilskiven 10 holdes i åpen stilling.

Når innåndingsfasen ved normal drift opphører og utåndings-fasen starter, avbryter treveis-åndingsventilen 17 forbindelsen 19 mellom pustemasken 18 og ballongen 15, og åpner istedet forbindelsen mellom pustemasken 18 og atmosfæren. Samtidig slipper betjeningspersonalet den selvekspanderende ballong 15, hvorved enveis-innsugningsventilen 16 åpnes og ballongen 15 fylles med luft for gjennomføring av etterfølgende kompresjons - (innåndings-) fase.

Sikkerhetsventilanordhingen sikrer at det trykk for hvilket pasientens respirasjonsorganeir utsettes for under den understøtte-de ånding begrenses til en på forhånd bestemt verdi. Dette til-veiebringes ved at en stengning av ventilen 10 fremkalles når trykket' i innløpskammeret 1<1> oppnår en på forhånd bestemt maksimal verdi, eller med andre ord når trykkforskjellen mellom innløps-kammeret 1<1> og omgivelsestrykkammeret 6 er sterk nok til å overvinne kraften av fjæren 14 som åpner ventilen.' Generelt har det vist seg at det maksimale sikkerhetstrykk for voksne pasienter ligger ved. 30-40 cm H20. Dette maksimale sikkerhetsttrykk beteg-nes i det etterfølgende som "tilslutningstrykk".

Generelt finnes tre årsaker som sammen eller i.kombinasjon kan være ansvarlige for at ventilanordningen oppnår tilslutningstrykket. En alt for kraftig sammentrykkning av ballongen 15, en unormalt kraftig tilstand i pasientens luftveier, og et høyt trykk i pasientens alveolarer.

Når ovenfor angitte trykkforskjeller i kamrene 1<1> og 6 overvinner fjærens 14 kraft, drages ventilskiven 10 mot setet gjennom ventilstangen 11 når skilleveggen 8 beveger seg mot høyre under innvirkning av det faktum at trykkforskjellen overvinner fjærens 14 kraft.

Hos den forholdsvis stive ventilskive 10 tilveiebringer en begynnelsesberøring mellom ventilskiven 10 og dets sete rundt åp-ingene 2 ikke en umiddelbar fullstendig tilslutning av åpningene 2 da den kraft med hvilken ventilskiven 10 da presses mot setet ennu ikke tilveiebringer en tilstrekkelig tettende tilslutning mellom" ballongen 15 (som holder på å presse sammen) og ventilkammeret 1'. På grunn av dette vil • trykkluft,. riktignok på kraftig gjenstrupt måte,: fortsatt flyte fra ballongen 15 inn i innløpskammeret 1', hvorved trykkforskjellen ytterligere økes, hvilket, innebærer dels en økning av det trykk for hvilket pasientens lunger utsettes,

og dels en økning av det tilslutningstrykk. som ventilen,., 10 utsettes for. Bare etter en tilkommende økning av trykket i innløps-kammeret 1' slutter ventilen 10 i tilstrekkelig grad for helt å sperre gjennomstrømningen av luft fra ballongen 15 slik at ikke noen tilkommende trykkøkning finner sted i innløpskammeret 1'.

Herved følger at fjæren 14 bør innstilles på en slik måte at den ovennevnte tilkommende trykkøkning i innløpskammeret 1' på grunn av den innledningsvis ufullstendige tilslutningseffekten hos ventilen 10 tas med i betraktning ved bestemmelse av en tilslutnings-(avstengnings-)trykkets størrelse.

Dette betyr at fjæren 14 må begynne å gi etter i betydelig grad innen det maksimale sikkerhetstrykk (tilslutningstrykket) på 30-40 cm H20 oppnås i innløpskammeret 1'. Det praktiske resultat er at det normale driftstrykket (normalt innåndingstrykk) må være betydelig lavere enn et fortsatt sikkert driftstrykk. Den omsten-dighet innebærer en unødig begrensning av den oppnåelige' maksimale innblåsningsgrad og innebærer følgelig at lungeventilasjonsappatu-rens driftsmuligheter er unødig innskrenkede.

Med hensyn til det foregående er det ønskelig å drive lunge-ventilas jonsapparaturen med normale innblåsningstrykk som ligger nær tilslutningstrykket. Dette resultat oppnås ved at den forholdsvis stive ventilasjonsskiven 10 erstattes med en forholdsvis elastisk bøyelig ventilasjonsskive 20 ifølge figur 4-9.

Under normal drift antar ventilskiven 20 en stilling ifølge figur 4, som svarer til den stilling for ventilasjonsskiven 10 som er vist i figur 1.

Fjæren 14 er slik innstilt at ventilen 20 starter sin til-slutningbevegelse (det vil si at ventilstangen begynner sin bevegelse mot høyre) ved et slikt trykk i innløpskammeret 1' som bare er noe lavere enn tilslutningstrykket. Under innvirkning av ventilstangens 11 forskyvning mot høyre kommer ventilskiven 20 i be-røring med setet 22 på den i figur 5 viste måte.

Trykket i innløpskammeret 1<1> som setter igang ventilens 20 forflytning mot setet 22 må. økes bare i liten utstrekning for at ventilstillingen ifølge figur 5 skal oppnås, så fremt at fjæren 14 er en myk fjær med kraftig forspenning. På grunn avventil-skivens 20 egenskap til lett å tilpasse sin form, kreves bare en meget liten trykkøkning i innløpskammeret 1 '. for at ventilskiven fra den første berøringsstilling ifølge figur 5 skal komme til den helt lukkede stilling ifølge figur 6 (fullstendig tetnings-virkning hos ventilskiven 20).

Erfaring har vist at en ventilskive 10 (figur 1 og 2 ), som'' fullstendig tetter ved 30 cm H20 skulle behøve å komme i begynnel-sesberøring med setet ved et trykk i kammeret 1 V oppgående til 25 cm E^ O eller mindre. I sammenlikning dermed kan ventilskiven 20 (figur 4-9) lett innstilles for en begynnelsesberøring i et så sent trinn som ved 29,5 cm H2<D for fremdeles å tilveiebringe en fullstendig tilslutning ved 30 cm H20.

Da en typisk ventilering vil medføre en trykkøkning i alveolarene på ca. 15 cm H20 finnes det i første tilfelle bare 10 cm H20 tilgjengelig for å overvinne strømningsmotstanden ved slutten av ventilasjonscyclusen, mens det i sistnevnte tilfelle er 14,5 cm H20 tilgjengelig, det vil si 45 % mer.

Således vil lungeventilasjonsapparatet arbeide med betydelig større virkningsgrad enn ved anvendelse av den forholdsvis stive ventilasjonsskive 10, da det normale arbeidstrykk- innen sikre grenser kan føres nærmere avstengningstrykket enn ved anvendelse av ventilskiven 10. Hver ytterligere økning av gassens drivtrykk, det vil si en tilkommende forsert sammentrykning av ballongen 15 øker trykkforskjellen mellom begge sidene hos den allerede tett tilsluttende ventilskiven 20, hvilket innebærer en økning av den kraft med hvilken ventilskiven 20 presses mot sitt sete 22. Effekten av denne kraftøkning vises i figur 7 som illustrerer at stillingen for stangen 11 ikke er blitt forandret i forhold til stillingen ifølge figur 6. Derimot har ventilskiven 20 blitt i høy grad deformert.

Hvis det overtrykk som bevirket en stengning av sikkerhetsventilanordningen hadde samband med et alt for kraftig innblåsningstrykk på ballongen 15 eller berodde på en unormal kraftig motstand i pasientens luftveier, ville trykket i nedstrømsretning av ventilanordningen synke så snart gassen (luften) hadde trengt lenger inn i luftveiene, og etter en kort tid ville trykket i inn-løpskammeret 1 ligge nedenfor ventilanordningens tilslutningstrykk. På grunn av dette kan fjæren 14 overvinne den minskede trykkforskjell mellom innløpskammeret 1' og omgivelsestrykkammer 6, og følgen blir at ventilstangen 11 igjen beveger seg mot venstre og inntar den i figur 1 eller 4 viste stilling. Når trykket i pasientens lungealveolar er likt med tilslutningtrykket, kan trykket i innløpskammeret 1' ikke minskes ved tilførsel av mere luft gjen-om stussen 5 i pasientens lunger. I den nedenfor angitte forklar-ing beskrives midler for avlastning av trykket fra innløpskamme-ret 1 ' ..

Når sikkerhetsventilen stenger opphører ballongen 15 å gi etter for betjeningspersonalets manuelle trykk, hvori gjennom betjeningspersonalet gjøres oppmerksom på at tilslutningstrykket er blitt oppnådd. Hvis han deretter slipper ballongen, ombyttes trykkforskjellen mellom ballongen 15 og innløpskammeret 1' hvilket betyr at trykket i innløpskammeret 1' er større enn det trykk som råder i ballongen 15. Denne trykkforskjell tilveiebringer ikke en åpningsbevegelse (bevegelse mot venstre) hos ventilstangen 11.

En slik bevegelse igangsettes bare ifall trykket i innløpskammeret 1' synker i. forhold til trykket i omgivelsestrykkammer 6. Hensikts-messig har imidlertid ventilskiven 20 blitt utført méd en slik elastisitet at den reagerer umiddelbart når trykkforskjellen mellom ventilskivens 20 to sider ombyttes, det vil si når trykket i innløpskammeret 1' blir større enn trykket i ballongen 15 på grunn av at det utenfra manuelt utøvde, trykk mot ballongen har opphørt. Under innvirkning av en slik ombytning av trykkforskjellen løfter ventilskiven 20 seg fra sitt sete 22 bare på grunn av sin elastisitet, det vil si uten at ventilstangen 11 beveger seg mot venstre' En slik bevegelse mot venstre kan ved dette tidspunkt være umulig etter som trykkforskjellen mellom innløpskanalen 1 '. og omgivelsestrykkammer 6 ennu ikke er forandret.

En avbøyning av ventilskiven 20 under innvirkning av et høy-ere trykk i innløpskammeret 1' enn i ballongen 15 illustreres i figur 8. Når dette inntreffer vil luft på grunn av den ombyttede trykkforskjell flyte tilbake fra.innløpskammeret 1' gjennom åpningene 2 i ballongen 15, hvilket medfører et trykkfall i innløpska-meret 1<1>. Her igjennom minsker i sin tur trykkforskjellen mellom innløpskammeret I<1> og omgivelsestrykkammer 6, slik at åpningsfjæ-ren 14 settes i stand til å forflytte ved ventilstangen mot venstre, hvorved ventilen antar den i figur 4 viste åpningsstilling.

Ved at trykket i innløpskammeret 1-' umiddelbart kan synke ved utnyttelse av ventilskivens 20 elastisitet når den manuelle sammentrykning av ballongen 15 opphører, kan ventilen åpnes raskt uavhengig av pasientens åndinsgprosess. Det er av særlig betydning å sikre en fornyet åpning av sikkerhetsventilen gjennom tilveie-bringelse av et trykkfall i innløpskammeret 1' uavhengig av pasientens åndingsvirksomhet, ifall lungeventilasjonsapparaturet an-vendes hos pasienter som er i ferd med å gjenvinne sin egen ånd-ingsevne, men fortsatt krever en viss hjelp. Slike pasienter skulle av egen kraft kunne frembringe et slikt trykk i innløps-kammeret 1<1> som er større enn det dannede innåndingstrykket ved sammentrykning av ballongen. I et slikt tilfelle skulle trykket i kammeret 1' holde fjæren 14 i.likevekt hvis trykket i ballongen 15 minskes, om ikke det finnes mulighet for å avlaste trykket i retning bakover (fra kammeret 1' inn i ballongen 15) på ovenfor beskrevne måte i forbindelse med figur 8.

Ytterligere en fordel med den elastiske ventilskiven 20 i sammenligning med den forholdsvis stive ventilskiven 10 kan ob-serveres i figur 9. Det fremgår der at selv med en ikke helt ak-siell styring av ventilstangen 11 erholdes en god tetning mellom ventilskiven 20 og dens sete 22 på grunn av skivens 20 bøyelighet som gir assymmetrisk deformering. Dette innebærer blandt annet en mere økonomisk konstruksjon da i det minste i dette henseende ikke noen snevre grenser behøver å holdes.

I nødstilfeller (eksempelvis nervegass-skader) kan betjeningspersonalet anse det nødvendig å presse inn behandlingsgass i

pasientens lunger selv under trykk som overstiger tilslutningtrykket; I slike situasjoner er det viktig å tilføre pasienten en tilstrekkelig mengde behandlingsgass enn å observere sikkerhetstrykk-grenser. For oppnåelse av en slik funksjon av lungeventilerings-apparaturet ifølge oppfinnelsen kan betjeningspersonalet sette ventilens tilslutningsmekanisme ut av funksjon ved for hånden å presse inn den utskytende fri enden 11'<1> på ventilstangen 11 inn-over å derved holde ventilen tvangsmessig åpen. Denne mekanisme som setter ventilen ut av virksomhet kan også være verdifull ved en ventilfeil (eksempelvis et brudd på fjæren 14) som ellers ville stenge ventilen ved et åpenbart for lavt trykk. Den utskytende enden 11'' på ventilstangen 11 utgjør dessuten en synlig indiker-ing av sikkerhetsventilens momentane stilling og utvekslingen av pasientens åndingsfunksjon.

Claims (6)

1. Håndmanøvrerbart apparat for tilførsel av gass til en pasients lunger fra en efter sammen trykning selvekspanderende ballong via en treveis-åndningsventil, hvorved en mellom ballongens utløp og treveis-ventilens innløp innebygget trykkreguleringsventil har et ventilhus med et deri, gjennom en bevegelig skillevegg, avgrenset kammer med et til ballongens utløp tilsluttet innløp, og et utløp i forbindelse med treveis-ventilens inn-løp, hvilken skillevegg, som på den fra kammeret vendte side er utsatt for atmosfæretrykk, er koblet til et ventilstengningselement som på ventilhusets mot ballongens utløp, vendte side er bevegelig mellom stillinger i hvilke trykkreguleringsventilens innløp er åpent henholdsvis stengt mot ballongens utløp, hvorved skilleveggen er slik forspent i retning for det dertil koblede ventilstengningselements åpningsstilling at forbindelsen mellom ballongens utløp og treveis-ventilens innløp stenges når trykket på den mot kammeret vendte side om skilleveggen overstiger omgivelsestrykket med en på forhånd bestemt verdi, og åpnes når nevnte trykk igjen synker under den på forhånd bestemte verdi ' eller når ballongens sammentrykning opphører efter slutten av en gasstilførselsfase, karakterisert ved at ventilstengningselementet (20) er en myk, lett deformerbar elastisk, i upåvirket tilstand hovedsakelig plan ventilskive som inntar føl-gende stillinger avhengig av trykket i kammeret (1') samt i ballongen (15) :A) En åpen stilling hvor ventilskiven ligger på avstand fra ventilsetét (22) for bibeholdelse av fri forbindelse mellom ballongen (15) og kammeret (1<*>) (fig. 4), B) En berøringsstilling i hvilken ventilskiven er i berøring med ventilsetét uten å deformeres (fig. 5),C) En stengt stilling i hvilken ventilskiven er deformert og fastholdt mot ventilsetét (22) (fig. 6 og 7), hvorved stilling A) inntas når trykket i kammeret (1') er mindre enn den på forhånd bestemte verdi, stilling B) inntas når trykket i kammeret (l<1>) og i ballongen (15) er lik den på forhånd bestemte verdi, og stilling C) inntas når trykket i kammeret (l<1>) overstiger den på forhånd bestemte verdi med en ganske liten verdi (fig. 6) eller når trykket , i kammeret (1') er lik den på forhånd bestemte verdi, mens trykket i ballongen (15) er større enn denne (fig. 7) .

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilskiven (20) er asymmetrisk deformerbar for å anta til-slutningsstillingen når ventilstangen (11) inntar en stilling i hvilken vinkelen mellom ventilstangens lengdedimensjon og retnin-gen for forskyvningen i lengderetningen avviker fra null.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilsetét utgjøres av en opphøyning (22) med lukket forløp.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilstangen er utstyrt med et anslag (11') som begrenser ventilstangens slaglengde i åpningsretningen.

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved et tilkommende håndmanøvrerbart, med skilleveggen (8) forbundet organ (11") anordnet til å gjøre skilleveggen uvirksom for bibeholdelse av ventilskiven (20) i åpningsstilling uavhengig av trykket i innløpskammeret, hvilket organ (11") utgjøres av ventilstangens fra huset på avstand fra ventilinnløpet utskytende ende-parti, som er manuelt tilgjengelig for håndmanøvrering for fast-holdelse av ventilskiven (20) i åpningsstillingen uavhengig av trykket i innløpskammeret.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at en fjær (14) er anordnet i huset for å føre ventilstangen (11) i nevnte åpningsretning, fortrinnsvis en myk trykkfjær som er i inngrep med den bevegelige skilleveggs (8) annen overflate.