NO753195L - - Google Patents

Description

Lungeventilasjonsapparat

Foreliggende oppfinnelse angår et håndmanøvrert lungeventilasjonsapparat med en selvekspanderende ballong av den ty-pe som har et innløp, i den ene endevegg og ut utløp i den andre endevegg og som periodisk sammenpresses og avlastes for innfø-ring av behandlingsgass i en pasients lunger.

Slike lungeventilasjonssystemer kan i prinsippet være av to forskjellige typer, nemlig dels åpne og dels lukkede systemer. I de åpne systemer anvender man som trykkilde vanligvis

en selvekspanderende ventilasjonsballong i egentlig forstand, dvs. en ballong som etter sammentrykking automatisk gjenopptar sin normale form takket være sin egenelastisitet. Den selvekspanderende ballong er utstyrt med et innløp med en enveis innsugningsvent.il og et utløp med en treveis åndningsventil. Utløpet på åndningsventilen er tilsluttet pasientens lunger ved h-jelp av en åndningsmaske eller lignende. Ved sammentrykking av ballongen stenges innsugningsventilen og gassen i ballongen drives gjennom åndningsventilen og via åndningsmasken inn i pasientens luftveier. Når ballongen slippes fri etter utført innblåsihg, fylles den med ny gass gjennom innsugningsventilen under pasientens utåndning, hvoretter en ny innblåsing kan skje.

Lukke lungeventilasjonssystemer består i prinsippet av et lukket kretsløp gjennom hvilket åndningsgassen ledes i en gitt retning ved hjelp av egnede enveis ventiler. Også i dette tilfelle anvendes en sammentrykkbar ventilasjonsballong for å utføre innblåsingen, men ballongen er herved i det minste ikke helt selvekspanderende, men den kan fylles etter sammentrykking med en ny gass takket være trykkforholdene i systemet, som for-synes med ny åndningsgass fra en gasskilde som kontinuerlig er tilsluttet systemet.

I disse og lignende lungeventilasjonssystemer er det nødvendig å beskytte pasientens lunger mot for høyt ventila-sjonstrykk, samtidig som man må påse at lungene kan tilføres tilstrekkelig gassmengde under alle betingelser. I kjente systemer beskyttes lungene vanligvis ved at man i systemet an-ordner en overtrykksventil som åpner ved en på forhånd valgt trykkverdi, hvorved gass strømmer ut fra systemet og dermed reduserer trykket i dette.

En vesentlig ulempe med slike systemer er at gass avgår fra systemet når overtrykksventilen åpnes, hvilket kan med-føre at den gjenværende gassmengde ikke er tilstrekkelig for å fylle pasientens behov.• Dette forhold er av særlig stor betydning når pasienten har forhøyet luftveismotstand før alveolene, ettersom trykkfallet over luftveismotstanden kan medføre at trykket i systemet overstiger overtrykkventilens åpningstrykk innen alveolene er fyllt tilstrekkelig med gassj der foreligger således stor risiko for underventilasjon av pasienten.

En annen.ulempe med disse kjente systemer med overtrykksventil er at behandlingsgass. avgår til omgivelsene, hvilket delvis medfører større forbruk av behandlingsgass"og dels krever anordninger for eliminering av den utstrømmende, eventu-elt skadelige behandlingsgass.

Problemet med volumtap på grunn av at behandlingsgass avgår til omgivelsene.gjennom overtrykksventilen, har spesielt stor betydning når man anvender en selvekspanderende ventilar-sjonsballong for lungeventilasjon, ettersom slike ballonger kjennetegnes ved at bare et begrenset maksimalt slagvolum står til rådighet, hvilket innebærer at volumtapet ikke kan kompen-seres ved ubegrenset økning av slagvolumet. Ettersom slike selvekspanderende ventilasjonsballonger dessuten har enkel konstruksjon, kan man ikke på enkel måte måle hvor stor del av det totale slagvolum som pasientens lunger faktisk har mottatt sam-menlignet med hvor mye som er tapt til omgivelsene. Bedømmel-sen av hvor stort volum pasientens lunger har mottatt, må derfor skje etter en subjektiv bedømmelse, som det kreves lang erfa-ring å gjøre med noenlunde god nøyaktighet.

Oppfinnelsen har til formål å overflødiggjøre disse ulemper og tilveiebringe en ventilasjons.anordning for lungeven-tilas jonssystemer, hvilken sikrer at lungene ikke utsettes for skadelig overtrykk samtidig som ingen behandlingsgass går tapt til omgivelsene og pasientens lunger fylles med et gassvolum som bare bestemmes av pasientens lunge/thorax-karakteristika og det på forhånd valgte reguleringstrykk, men som er uavhengig av luftveismotstanden.

Oppfinnelsen angår følgelig et håndmanøvrert apparat for tilførsel av gass til en pasients lunger med en etter sammentrykking selvekspanderende ballong, hvilket apparat er kjenneteg-net ved at en trykkreguleringsventil med reguleringsorganer som stenger forbindelsen mellom ballongen og pasienten når trykket på pasientsiden overstiger omgivelsestrykket med en på forhånd valgt verdi samt- igjen åpner denne forbindelse når det angitte trykk igjen understiger den på forhånd valgte verdi eller når ballongens sammentrykking er opphørt etter at en gasstilførsels-fase er sluttført, er innsatt som innbygningsdel i ballongens ene endevegg.

I en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsesgjen-standen har trykkreguleringsventilen et ventilhus som består av en innløpsdel og. en utløpsdel, hvorved innløpsdelen er vendt mot

ballongens utløp og er i forbindelse med denne ved i det minste en gjennomstrømningsåpning, mens utløpsdelen som er anordnet til å tilsluttes til pasientens luftveier, ved i det minste én åpning i ventilhuset kommuniserer med innløpsdelen., hvorved nevnte reguleringsorgan er slik anordnet i innløpsdelen at de under innvirkning av trykkforholdene i ventilens innløps- og utløps-deler tilslu-ter eller åpner nevnte gjennomstrømningsåpning.

Apparatet ifølge oppfinnelsen fungerer på følgende

måte når den innkobles i forbindelse med pasientens luftveier: Når ballongen trykkes sammen for innblåsing av gass i pasienten, strømmer behandlingsgassen gjennom den normalt åpne trykkreguleringsventil inn i pasientens lunger. Det på: forhånd valgte stengningstrykk for ventilen oppnås normalt ikke når innblåsingen utføres korrekt og ingen unormal luftveismotstand opp-trer. Hvis noen av disse forutsetninger ikke foreligger kan trykket momentant overskride stengningsverdien, hvorved ventilen

stenges slik at ingen ytterligere gass kan passere gjennom ventilen. Hvis det dannede overtrykk bare er forårsaket av altfor hurtig innblåsing hhv. av unormalt stor motstand i pasientens

luftveier vil trykket nedstrøms ventilen synke alt ettersom behandlingsgassen trenger videre inn i luftveiene, og etter en kort stund understiger det ventilens stengningstrykk, hvilket innebærer at ventilen igjen åpnes og en ytterligere mengde behandlingsgass kan strømme gjennom ventilen og videre til lungene. Hvis trykket igjen overstiger stengningstrykket, gjentas samme forløp helt til lungene er fyllt med den mengde behandlingsgass som medfører at trykket nedstrøms vehtilåpningen antar en likevektstilstand lik ventilens stengningstrykk. Ventilasjonsballongen kan ikke trykkes mere sammen av apparatøren som derved vet at stengningstrykket når råder overalt i pasientens .lungealveoler og derfor avbryter innblåsingen og slipper ballongen, hvorved det drivende trykk på systemet opphører. Dette medfører at ventilen åpnes, hvorved trykket i ventilhuset faller bg tillater pasienten å ånde ut, mens ballongen ekspanderer og suger inn ny behandlingsgass. Etterat pasientens utåndingsfase er avsluttet, utføres en ny innblåsing etc.

Ettersom ventilen stenges momentant ved for kraftig utført innblåsing i forhold til luftveismotstanden, vil operatø-ren legge merke til disse avbrudd i gasstilførselen ved at ballongen temporært ikke kan komprimeres ytterligere, og han kan med ledning derav anpasse innblåsingsforløpet til luftveismotstanden hos den spesielle pasient. Det kan for dette formål også være hensiktsmessig å utnytte særskilte indikeringsorganer som markerer når ventilen er stengt, slik at operatøren med ledning av denne indikering kan tilpasse takten på sammentrykkingen av ballongen til betingelsene hos den.aktuelle pasient.

Som det fremgår av det ovenfor anførte skal ventilens stengningstrykk velges på en slik måte at pasienten ikke utsettes for skadelige overtrykk. Stengningstrykket kan variere for ulike pasientkategorier (voksne, barn etc), men det er for voksne pasienter vanligsvis av størrelsesordenen 30 - 40 cm H20 (overtrykk). Stengningsmskanismen er hensiktsmessig utformet på en slik måte at ventilen begynner å stenges først når overtrykket nærmer seg stengetrykket, f.eks. ved ca. 25 cm H20 når stengningstrykket er ca. 30 cm. 1^0.

Ved utformingen av ventilen ifølge oppfinnelsen er 'det viktig å påse at den i åpen stilling ikke utøver noen vesent- li.g strømningsmotstand, da pasienten også skal kunne ånde spontant i systemet uten anstrengelse.

Etter som det i visse nødsitua-s joner, f .eks. ved ner-vegasskader er viktigere at pasienten tilføres tilstrekkelig mengde behandlingsgass enn at trykket holdes ved et uskadelig nivå, kan det også være hensiktsmessig å utstyre ventilen med en anordning med hjelp av hvilken den kan fastholdes i åpen tilstand. En slik anordning kan også være av verdi for å unngå driftstoff hvis stengningsmekanismen skulle gå istykker og ventilen derved stenges ved for lavt trykk. I slike tilfeller kan operatøren sette anordningen i funksjon og fortsette behandlingen

uten avbrudd, hvoved innblåsingstrykket får vurderes gjennom ballongens sammentrykningsmotstand.

Ifølge en foretrukket utførelsesform innbefatter ventilanordningen ifølge oppfinnelsen en bevegelig membran hvis ene side påvirkes av trykket nedstrøms ventilåpningen, mens dens andre side påvirkes av omgivelsestrykket, hvorved membranen er forbundet med ventilasjonsstengningselementet ved hjelp av en tapp eller lignende. Ved denne utførelsesform vil et overtrykk i systemet forskyve membranen mot omgivelsestrykksiden, hvorved ventilstengningselementet fra den normalt åpne tilstand føres mot en stengningsstilling som oppnås når membranen forflyttes så meget som tilsvarer det på forhånd valgte overtrykk. For at ventilen ikke skal begynne å stenges før overtrykket nærmer seg den på forhånd valgte verdi, er det hensiktsmessig å la membranen påvirkes av en anordning som motvirker overtrykket initialt, slik at membranen og dermed ventillegemet begynner å forflyttes mot stengningsstillingen først når overtrykket nærmer seg den på forhånd valgte verdi. Denne tilbakeføringsanordning kan f.eks. utgjøres av en trykkfjær, som er plassert mellom membranen og et anslag på membranens omgivelsestrykkside. Når ventillegemet befinner seg i stengt stilling påvirkes det også av trykkforskjellen mellom dens begge sider, dvs. mellom det drivende trykk i systemet på oppstrømssiden og trykket i ventilhuset på nedstrømssiden. I stengt stilling bestemmes således

den kraft som utøves på ventilstengningselementet delvis av trykkraften hos tilbakeøfringselementet og trykkforskjellen

over membranen, og dels av trykkforskjellen over selve ventil-stengingselementet. Hvis det drivende trykk i lungeventila-

sjonssystemet er større enn trykket i ventilhuset, medfører denne trykkforskjell at en ytterligere kraft holder ventillegemet i stengt stilling. Hvis derimot det drivende trykk i lunge-ventilas jonssystemet blir mindre enn trykket i ventilhuset, hvilket er tilfelle når f.eks. en selvekspanderende ballong-frislippes etter fullendt innblåsingsfase, vil trykkforskjellen løfte ventillegemet fra dets sete, hvorigjennom det skjer en av-lastning i ventilhuset til en verdi lavere enn stengningstrykket. På grunn derav vil ventillegemet bevege seg til den åpne stilling under innvirkning av trykkraften fra tilbakeføringsan-ordningen.

Den tapp som forbinder memb ranen- med ventilstengningselementet kan med fordel strekke seg gjennom membranen og, stikke ut fra selve ventilhuset med den ende som ikke er forbundet med ventilstengningselementet, hvorved den tjenestegjør som indikerings- og åpenholde^organ. Ettersom den utskytende tappende beveger seg utad når ventilen stenges, kan operatøren ved å observere tappendens bevegelser avgjøre om ventilen er stengt eller åpen og derved om innblåsingen utføres på mest egnet måte samt å tilpasse sine forholdsregler deretter. Hvis det i en nødsituasjon kreves at innblåsing skal kunne skjer også ved større overtrykk enn det innstilte maksimumtrykk, kan operatøren også sette trykkbegrensingen ut av funksjon ved å trykke inn den utskytende tappende og dermed•fastholde ventilen i åpen tilstand.

En spesiell utførelsesform av ventilånordningen skal

beskrives nærmere i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger i hvilke fig. 1 og 2 viser skjematiske snitt gjennom en ventilanordning for anvendelse i et lungeventi-las jonsapparat ifølge oppfinnelsen i åpen hhv. stengt stilling,

fig. 3 viser skjematisk i. snitt en selvekspanderende lungeventilasjonsballong med innebygget ventilanordning av den generelle type ifølge fig. 1 og 2,

fig. 4 er et lengdesnitt av utløpsendeveggdelen av en selvekspanderende ballong med deri innebygget trykkbegrensningsventil av spesiell konstruksjon, og

fig. 5 viser likeledes i lengdesnitt samme endevegg-del av ballongen som på fig. 4 samt ventilens begge deler tatt fra hverandre.

Den skjematisk på fig. 1 og 2 i åpen henholdsvis stengt tilstand viste ventilanordning som er' beregnet til å forbindes delvis med en ballong 15 ved innsetinng i en åpning i ballongens ene endevegg på utløpssiden., dels med en anordning slik som en åndningsmaske 18 eller lignende som leder tilpasi-entens luftveier, innbefatter et ventilhus 1 innesluttende et første kammer 1' med en eller flere inriløpsåpninger 2 og med en eller flere utløpsåpninger 3. Utløpsåpningene 3 munner ut. i en sirkulært samlingskammer 4 som med en tilsluthingsstuss 5 er beregnet til via åndningsmasken 18 å tilsluttes til pasientens luftveier. Innløpsåpningen eller innløpsåpningene 3 er på egnet måte i forbindelse med den selvekspanderende ballong,-eksempelvis ballongen 15 på fig. 3 på allerede beskrevet måte. Ventilhuset 1 inneslutter videre et andre kammer 6 som via en åpning 7 står i forbindelse med omgivelsene, hvorfor omgivelses-trykk alltid råder i kammeret 6. En lufttett skillevegg 8 skil-ler kamrene 1<1>og 6 fra hverandre slik at ingen gass kan strømme mellom disse. Skilleveggen 8 er slik utformet at den avhengig av trykkforskjellen mellom kamrene 1<1>og 6 kan flyttes i retning mot hhv. fra innløpsåpningen .2. Denne bevegelighet kan oppnås på mange forskjellige, for fagmannen åpenbare måter. I den viste utførelsesform består skilleveggen av en stiv sentral plate 81 med et omgivende elastisk, fortrinnsvis foldeformet' parti 9, som sikrer denne trykkavhengige flyttbarhet hos skilleveggen 8. En ventiltallerken 10 plasert oppstrøms innløpsåpnin-gen 2, som samvirker med innløpsåpningen 2 for å stenge hhv. åpne denne avhengig av trykkforholdene i systemet, er forbundet med en ventilstang 11 som fra ventiltallerkenen 10 løper gjennom en styring 12 (med så lav friksjon som mulig), det første kammer 1', skilleveggens sentrale plate ,8' og det andre kammer 6, og den er endelig glidbart lagre't i en gjennomføring 13 i kammerets 6 yttervegg, fra hvilken ventilstangens 11 ytterende skyter ut. Ventilstanden 11 er forsynt med et anslag 11' som i hvilestilling ligger an mot styreanordningen 12 og dermed begrenser ventilstangens slaglengde. Platen 8' er derved fastgjort ved ventilstangen 11 under tetning slik at ventilstangen 11, og dermed ! ventiltallerkenen 10, forskyves sammen med skilleveggens plate 8' under tøyning av det elastiske parti 9. Gjennomføringen 13 tjener også som anslag for en trykkfjær 14 som er anordnet om- kring stangen 11 i kammeret 6 og som også ligger an mot skilleveggen 8 ved dens stive plate 8 1 .

På fig. 3 vises skjematisk en selvekspanderende venti-las jonsballong 15 utstyrt med en ventilanordning ifølge oppfinnelsen. Ballongen 15 er derved på kjent måte utstyrt med en enveis innsugningsventil 16 for behandlingsgass, mens ventilanordningen ifølge oppfinnelsen er plasert i ventilasjonsballon- v gens utløpsåpning 26. Ventilasjonsanordningens tilslutnings-stuss 5 er koblet til en- egnet treveis åndningsventil 17 som står i forbindelse med pasientens luftveier, eksempelvis over den skjematisk antydede åndningsmaske 18.

Det håndmanøvrerte apparat for tilførsel av gass til en pasients lunger med en etter sammentrykning selvekspanderende ballong med trykkbegrens.ningsventil fungerer på følgende måte: Når ingen trykkforskjell råder mellom kamrene 1' og 6 inntar skilleveggen 8, 8', 9 den på fig. 1 viste stilling, i h-vilken fjæren 14 trykker ventilstangens 11 anslag 11<*>mot sty-ringen 12, og ventiltallerkenen 10 befinner seg i åpen stilling. Når behandlingsgass ved sammentrykking av ballongen 15 blåses inn gjennom innløpsåpningen 2, passerer gassen gjennom kammeret 1', utl.øpsåpningene 3, samlekammeret 4<p>g utløpsledningen 5 samt videre til pasienten. Når et overtrykk oppstår i kammeret

.1' i forhold til omgivelsestrykket i kammeret 6, påvirkes skilleveggen 8, 8.', 9 av en trykkraft som prøver å forskyve den i retning mot kammeret 6. Denne kraft motvirkes imidlertid av den forspente trykkfjær 14. Etter hvert som overtrykket i kammeret stiger, øker kraften på skilleveggen 8, 8' , 9, suksessivt. Når denne trykkraft overstiger den motvirkende forspenningskraft fra fjæren 14, begynner skilleveggen 8, 8', 9 - og dermed også den dermed forbundne ventilstang 11 og ventiltallerkenen 10 -

å forflyttes mot stengestillingen, for at hår overtrykket har nådd opp til den på forhånd valgt verdi som tilsvarer det høye-ste overtrykk som man ønsker å utsette pasienten for, ha nådd

så langt i retning mot kammeret 6 at ventiltallerkenen 10 kom-mer til å ligge an mot ventilsetet og dermed stenger innløps-åpningen 2. Denne stilling er vist på fig. 2.

Hvis årsaken til'at stengningsovertrykket er oppnådd i kammeret 1' er at dette trykk nå råder overalt i pasientens

. lungealveoler, vil trykket i kammeret 1' forbli konstant og inn-løpsåpningen 2 forbli stengt. Operatøren observerer dette.dels ved at ventilasjonsballongen 15 ikke kan sammentrykkes mer, og dels ved at v.entilstangens 11 utskytende ende står tilbake i sin ytterstilling. Operatøren vet da at innblåsningsfasen er avsluttet, dvs. at stengningstrykket råder overalt i lunge-alveolene og frislipper ballongen. Derved faller det drivende trykk under trykket i kammeret 1', og denne trykkforskjell med-fører at ventiltallerkenen 10 tvinges til å innta åpen stilling. På grunn av den angitte trykkforskjell strømmer herved gass fra kammeret 1' ut gjennom innløpsåpningene 2, hvorved trykket i

kammeret 1' faller under stengningstrykket. Dette innebærer i

sin tur at ventiltallerkenen 10 beveger seg ytterligere fra den.°stengte stilling under innvirkning av kraften fra tilbakeførings-fjæren 14. Når trykket i det med pasienten kommuniserende kammer 1' derved faller, utåndes pasienten mens ballongen fylles med ny behandlingsgass, enten ved selvekspansjon (fig. 3) eller i det.minste^delyis ved pasientens utåndning (ikke vist) .

Hvis derimot årsaken til at stengningsovertrykket er blitt oppnådd i kammeret 1', er at innblåsirtgen, dvs. sammen-trykningen av ventilasjonsballongen, utføres for hurtig eller at pasienten har for høy luftveismotstand, synker trykker i kammeret 1' alt ettersom behandlingsgassen trenger videre inn i pasientens luftveier. Denne trykkminskning innebærer at ventilen igjen åpnes og behandlingsgass på nytt tilføres gjennom inn-løpsåpningen 2. Av de angitte årsaker kan ventilen igjen stenges og åpnes et stort antall ganger, men til slutt vil pasienten ha tilført så meget behandlingsgass at trykket i kammeret 1' forblir konstant med stengningstrykket, hvilket konstateres av operatøren på den ovenfor angitte måte. Innblåsingsfasen er nå avsluttet og ventilasjonsballongen frislippes for å la pasienten utånde og for påfylling av ny behandlingsgass.

Hvis operatøren i en nødsituasjon, f.eks. ved nerve-gasskader skulle ville blåse inn behandlingsgass i pasienten til tross for at det innstilte stengningstrykk overskrides, kan man på enkel måte blokkere ventilen i åpen stilling ved å med den ene hånd trykke inn den utskytende ende av ventilstangen 11, hvorigjennom ventilen blokkeres i åpen stilling. Samme frenr-gangsmåte kan anvendes hvis ventilen på grunn av en feil skulle stenges ved'et åpenbart for lavt trykk (f.eks. på grunn av brudd på fjæren 14). I dette tilfelle kan behandlingen fortset-tes uten avbrudd ved blokkering av ventilen i åpen stilling på den angitte måte, hvorved operatøren får bedømme innblåsingstrykket med utgangspunkt fra ventilasjonsballongens motstand mot sammentrykning.

Etter som man vil ha så lav- strømningsmotstand som mulig gjennom ventilanordningen ifølge oppfinnelsen, skal stengningen av ventilen, dvs. ventiltallerkenens bevegelse mot sitt sete, fortrinnsvis påbegynnes først når overtrykke't i kammeret 1 nærmer seg stengningstrykket. Denne effekt som kan oppnås på mange forskjellige måter, sikres i den viste utførelsesform av trykkfjæren 14 som i hvilestilling er forspent mot skilleveggen 8, 8' , 9. med en kraft som er noe mindre enn den kraft som virker på skilleveggen 8, 8', 9 ved stengningstrykket. Dette kan f.eks. oppnås med en relativt myk fjær med relativt stor forspenning.

En viktig side ved oppfinnelsen illustreres på fig. 4 og 5. Det er nødvendig at et instrument av den her angitte type skal kunne taes fra hverandre lett og uten anvendelse av verktøy og at det er lett å rengjøre etter anvendelse. Utførelsesformen av en trykkbegrensningsventil slik den vises på fig. 4 og 5 delvis sammensatt, delvis tatt fra hverandre, oppfyller på til-fredsstillende måte disse krav.

Denne særskilte utførelsesform overensstemmer i stor utstrekning med den skjematisk på fig. 1 og 2 viste utførelses-form, hvorfor samme henvisningsbetegnelser er blitt anvendt på fig. 4 og 5 som på fig. 1 og 2.

Av fig. 4 og 5 fremgår det at trykkbegrensningsventi-len er oppdelt i to bestanddeler, nemlig en innløpsdel 20 og en utløpsdel 21. Disse to deler er i hovedsaken tettende forenet ved en inngrepsforbindeise hos hvilken en. flens 22 på utløps-ventildelen er innsatt i et tilsvarende med et spor.utstyrt kant-,parti 23 på innløpsventildeleh 20, hvorved det gjensidige inngrep mellom de to ventildeler 20 og 21 er forsterket ved midt imot hverandre beliggende utskytende kanter, eksempelvis den utovervendte kant 24 på utløpsdelens 21 flens 22 og den innover-vendte kant 25 på sporet 23 i den ytre begrensende vegg i inn-løpsveggen 20. For fagmannen vil det være klart at forbindelsen mellom ventildelene 20 og 21 også kan være utført på annen måte, f.eks. i form av indre og ytre gjenger på innbyrdes mot-' stående overflater på de to ventildeler.

Som det.fremgår av fig. 5, bæres alle bevegelige deler 1 ventilmekanismen av innløpsdelen 20. Såsnart delene er blitt samt sammen, eksempelvis -ved innsetning i hverandre, sammen-skruing eller på annen måte, er ventilkamrene og. ventilmekanismen klare til å anvendes, hvorved ventilskaftets 11 frie ende midt imot ventilskiven 10 strekker seg utover gjennom bøssingen 13.

Skilleveggen 8 består i den her viste spesielle utfø-relsesform av en gummiskive 8' med et omgivende elastisk parti forsynt med en fold, og en sentral del, som er fast' innspent mellom skiveformede elementer 8" og 8'". Gummiskivens 8' for-tykkede ytterkant danner en pakning som i ventildelenes 20 og 21 sammensetningsstilling avgrenser kammeret 1' like overfor kammeret 6, slik som tydelig vist på fig. 1.

Den sammensatte trykkbegrensningsventil 20, 21, er innebygget i utløpsåpningen 26 i ballongens 15 endevegg ved inn-skruing av en yttergjenge 27 på ventildelen 21 i en innergjenge 28 i et forholdsvis stivt kantparti 29, som i tetningstilfelle omgir utløpsåpningen 26. Naturligvis er. den største diameter på den sirkulære innløpsdel 20 mindre enn den frie åpning innen innergjengen 28 som begrenser utløpsåpningen 26 i ballongens 15 endevegg.

En ytterligere viktig fordel som oppnås med konstruk-sjonen ifølge fig. 1 og 2 kan vel være at ikke noen del befinner seg under spenning når ventildelene 20 og 21 er tatt fra hverandre. Såfremt ventilkonstruksjonen består av plastmateri-ale som er vanlig på dette område, skulle enhver spenning som. gjenstår i de deler som er tatt fra hverandre, under sterilise-ringen medføre risiko for permanent deformering av disse deler. Ved en rengjøringsbehandling av de fra hverandre tatte deler 20 og 21 tilhørende den ifølge fig. 1 og 2 beskrevne trykkbegrens-

ningsventil foreligger det ikke noen slik risiko.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til den ovenfor spesielt beskrevne utførelsesform, men mange variasjoner og modifikasjoner er tenkelige innen oppfinnelsens ramme. Det er eksempelvis ikke nødvendig at de organer som regulerer stengningen og åpningén av ventilen avhengig av trykkforskjellen mellom det første kammer 1' og omgivelsene, er utformet på.den spesielle viste måte, da ethvert annet trykkavfølings-reguleringsorgan, som fyller den angitte funksjon, kan anvendes. Videre er det eksempelvis ikke nødvendig at ventilkonstruksjonen har et særskilt andre kammer 6, men skilleveggen 8, 8', 9 kan også direkte stå. i forbindelse med.omgivelsene. Den spesielt Viste- detaljutforming av skilleveggen kan selvsagt også varieres på mange forskjellige måter.

Claims (13)

1. Håndmanøvrert apparat for tilførsel av gass til en pasients lunger med en etter sammentrykking selvekspanderende ballong, karakterisert ved at en trykkreguleringsventil (1 - 14) med reguleringsorganer .(8, 9, 10, 11, 14) som stenger forbindelsen mellom ballongen (15) og pasi3enten når trykket på pasientsiden overstiger omgivelsestrykket med en på forhånd valgt verdi samt igjen åpner denne forbindelse når angitte trykk igjen understiger den på forhånd valgte verdi eller når ballongens sammentrykning opphører, etter at en gasstilfør-selsfase er avsluttet, er innsatt som en innbygningsdel i ballongens (15) ene endevegg.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkreguleringsventilen har et ventilhus (1) som består av en innløpsdel (20) og en utløpsdel (21), hvorved innløpsdelen er vendt mot ballongens (15) utløp (26) og er i forbindelse dermed ved i det minste en gjennomstrømningsåpning (2) mens utløpsdelen, som- er anordnet til å tilsluttes til pasientens luftveier, gjennom i det minste en åpning (3) i ventilhusets indre kommuniserer med innløpsdelen, hvorved angitte reguleringsorganer (8, 9, 10, 11, 14) er slik anordnet i innløpsdelen at de under innvirkning av trykkforholdehe i ventilens innløps- og utløpsdeler tilslutter eller åpner nevnte gjennomstrømningsåpning (2).

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at innløpsdelen og utløpsdelen er forsynt med organer ved hjelp av hvilke disse deler i.sin helhet kan forbindes med hverandre eller frigjø res fra hverandre.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at ballongen (15) har en utløpsåpning (26) i den ene ' endevegg, at den vegg som begrenser denne utløpsåpning såvelsom den ytterligere omkretsvegg av ventilhusets utløpsdel ér forsynt med for gjensidig inngrep anordnede organer, hvilke gir en tettende' innbygning av trykkreguleringsventil i sin helhet i ballongens (15). utløpsåpning (26) henholdsvis ventilens uttagning fra denne åpning., mens omkretsen av ventilens innløpsdel befinner seg i hovedsakelig tettende inngrep med konsentriske deler av ventilens utløpsdel, og innløpsdelen ligger innen ballongens (15) utløps-åpning (26) .

5. Apparat ifølge krav 1/karakterisert ved at reguleringsorganet er anordnet til å påbegynne stengningen av gjennomstrømningsåpningen (2) først når forskjellen mellom trykket nedstrøms åpningen og omgivelsestrykket nærmer seg den på forhånd valgte verdi.

6. Apparat ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved organ (11) , ved hjelp av hvilke ventilen kan holdes i åpen stilling uavhengig av trykket nedstrøms gjennomstrømningsåpningen (2).

7. Apparat ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at reguleringsorganene innbefatter dels en i ventilhuset anordnet bevegelig skillevegg (8, 8', 9), hvis ene side påvirkes av trykket nedstrøms gjennom-strømningsåpningen (2) mens dens andre side påvirkes av omgivelsestrykket, og dels et til skilleveggen .(8, 8', 9) koblet ventilstengningselement (10), hvorved skilleveggen (8, 8', 9) er forskyvbar i ventilhuset avhengig av trykkforskjellen mellom disse begge sider på en slik måte at det til skilleveggen koble-de ventilstengningselement (10) tilslutter gjennomstrømningsåp-ningen (2) når angitte trykkforskjell oppgår til den på forhånd valgte verdi, men åpner denne når trykkforskjellen understiger den på forhånd valgte verdi eller når det drivende trykk fra systemets trykkilde opphører etter fullendt innblåsingsfase.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at skilleveggen (8, 8', 9) deler opp ventilhuset (1) i to kamre (l <1> , 6) av hvilke det ene (1') står i forbindelse med såvel gjennomstrømningsåpningen (2) som' forbindelsesåpningen (3*) mellom ventildelene (20, 21), mens den andre (6) står i forbindelse 'med omgivelsene, hvorved ventilstengningselementet (10) er for bundet med skilleveggen (8, 8', 9) via en ventilstang (11).

9. Apparat ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at en trykkfjær (14) som motvirker skilleveggens (8, 8', 9) forflytning mot ventilens stengestilling.ligger an mot skilleveggen (8, 8', 9) på dens omgivelsestrykkside.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at trykkfjæren (14) er forspent mot skilleveggen (8, 8', 9).

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at ventilstangen (11) er forsynt med et anslag (11') som begrenser ventilstangens slaglengde i retning mot gjennomstrøm-ningsåpningen (2).

12. Apparat ifølge hvilket som.helst av kravene 7-11, karakterisert ved at skilleveggen innbefatter en stiv sentral plate (8') og et elastisk parti (9)som omgir platen.

13. Apparat ifølge hvilke som helst av kravene 7-12, karakterisert ved at det tverrsnittsareal av skilleveggen (8, 8', 9) som påvirkes av trykket i det første kammer (1\) og omgivelsestrykket er større énn det tverrsnittsareal av ventilstengningselementet (10) som når ventilen er stengt, påvirkes av trykket i det første kammer (l <1> ) og trykket opp-strøms ventilstengningselementet.